Hans Frederik Emil Thorvald Marquard, 1873-1950 Uddrag fra BREV TIL: Gyldenstierne, Mogens FRA: Sparre, Jep Thordsen (1547-04-08)

Venllig oc kerlig hilssen alttyd ttill ffooren ssentt mett woor herre etc. Kjere her Maaenss, ssvaager oc ssyner lige gode wen, ssom y skrjffve meg ttill, ad etter ttøkiss mjn modgang jlle vere, hvilkitt jeg ttaker etter ganske gerne ffoor oc wil ttet alttyd gerne jgen mett mett(!) etter ffoorskjlle. Kjere her Maaenss, ssaa maa jeg dette her wisselig ssyge, ad dette har werett mitt aar y jaar mett ffoorffølnjng oc aavervaal ffoor jntett vden ffoor mjne egne goss oc penjnge skjl, ssom dom Gvd ffoor lade, de der dette haffver meg vdj bragtt mett deress hemellig ffvn, løgen oc digttellsser, paa dett ad de kvne brjngett meg y skade, ffoor jeg hade naagett der y lanett, ssom jeg ttror visselige, ad Gvd almegttigste vil ike haffve ssligtt hoss doonen(!) vstraffett, vden de ttenker ett anett ssjn der ttill. De haffve meg ike nook ffoorfvltt y disse aar ttillfooren, baade ttagett meg mjne len oc penjnge ffraa, ttagett mjnne bøner aff mitt goss oc ssatt jng paa deress oc ttagett ssølff oc penjnge aff dom oc forssvarett dom mett waal oc magtt oc lagtt mitt goss føde dermett. De haffve ike en foorssamljng gortt paa meg, men vell ssaa mange oc ligett y morsty foor megl),s. 135 bringgett ssaa kongelig magestatt paa hener ttill mett, hvor mange de oc haffve giffvett gaffver oc kjøfftt ttill ad klaffve paa meg, var ssentt aap ad regne, en hop mett ttyvwe oc forreder, ssom haffde ttagett mitt goss oc penjnge meg ffraa, ssom jeg haff ffoorffvltt efftter laaven, sslige deress ttale skvlle gaa ffoor sseg, men mjn ttalle galtt jnttet etc. Kjere her Maaenss, hvor de meg oc ffoor ffvlde y Lvn, nv hanss naade war der, y god ttro oc laave, ssom ieg kom djd, oc efftter breff oc skrjffvelsser, efftter ressess oc anett; maatte sseg Gvd almegttigste sseg(!) over ffoorbarme, hvor meg bleff der hanlett oc imod gortt, oc ffoorffvltt ffoolk ttill døde ffoor mjn skjl oc lode rage, reke oc streke, groffve mjn ffattig dreng aap aff joren aam natte ttyde2), ssom bleff død aff pe stelensse, dett vjlle de haffve vdlagtt ad skvlle bleven sslagen jhjel, eller mentte naagett anett skvlle ligett der j steden. Hvor meg oc mjne ttyener bleff hanlett ved Kaassebjere, oc hvad aavervaal meg der skede, ved hvor erllig man, thessljgest y Lvn nøde oc ttvang meg der ett breffve vdaff imod ressessen oc al laaff oc rett; nv oover altt haffver de anamett mitt goss oc al mjn løssøre, ffoor jeg er her jng y rjgett dragen ttill kongelig magestattz stor megttig her aff Ssverryge om naagett goss 3), ssom jeg haffver her y rjgett. Ssaa staar ike ssame mjn løssøre y dett breffve, de ttvonge meg aff, vden mitt jore goss, oc dett kvne jeg ike heller ffoor brjde, ffoor jeg vor her y rjgett dragen, tty dett staar der ike vdj, ad jeg maa jvff ttyene eller vere, hvor jeg vil; oc ssame mjn løssøre, de haffve meg ffraattagen, skal løbe mer en ved v eller vj ttvssen daller4) ffoor vden mitt jore goss, der ttill mett haffve de ladett ffoorhvgett alle mjne skoffve oc kjer sslett ffoorderffvett. Oc haffver Knvd Perssen latt fføre aff mjn gaar oc ttill ssjn altt, derpaa vor; men han laavett meg ike ssaa y Lvn, den hemellig ffogss; men hanss hemelig menjng oc ffleres. 136 deress ffoorstod jeg ffast bere, en de dett mentte etc. Kjere her Maaenss, er dette her kristelig eller skellige ssaa hanllett oc ssaa ad aaverffalle oc ttage ffraa naagen ffattig ridermanssman oc ssaa ad ffoorffølle ffaalk ffoor mitt goss oc penjnge oc ffoor vden ssag eller brøde, dett ssetter jeg jng ttill Gvd oc hvor erllig man; men jeg kan ffoorstaaett, ad dette skal vere mjn løn ffoor mjn lange ttyenest oc store vdlagde penjnge oc holpett hanss naade ttill lan oc rjge ad vjne oc verett skoden, sslagen oc stongen ffoor hanss naadess skjll ffoor hanss ffyener. Kjere her Maanss, ssaa beder jeg etter ganske gerne, ad y ville gjffve hanss naade mjn brøst oc klaffve ttill kjende ydermer, en jeg nv ssaa kaarttelig skrjffve kan, ssaa hanss kongelig magestatt ike vjlle ssaa ttill stede, ad mitt skvlle meg ssaa vellig ffraa ttagess, oc y vjlle ffoorhanle mett hanss naade, ad mitt maatte kome ttillstede jgen5), oc y vjlle aname ssame mitt goss paa mjne vegne. Daag vil jeg ike, ad y naage penjnge skvlle lege vd der ffore anett en en(!) y vjlle lade anamett meg ttill dett beste ttill ttroer hene, oc ladet Laak eller en anen, hvilken etter ttøkess, redett der vdaaver. Haffve de anre naagett vd lagtt, ffoor de vjlle ssaa regere mett mjtt goss, der haffve de ike beffalnjng aff meg epaa, oc jngen ssag ved jeg meg heller ad skvlle gjffve penjnge ffoor, oc ssener jeg etter mitt magttz breff der epaa ad aname ssame mitt goss paa mjne vegne, oc ttrenger meg daa ttill penjnge, ssaa lener jeg dom heller aff etter der paa en aff naagen anen, oc y vjlle vel gøre oc bestillett, ssaa ad de maatte fføre den løssøre ttill mjn gaar jgen, den de haffve meg ffraa ttagen. Kjere her Maaenss, gørrei nv her vdj, lige ssom mjn gode ttro er ttill etter; jeg vilttet alttyd ganske gerne jgen ffoorskjlle, oc vdj alle de maade, jeg ved etter ttill vilge eller ttyenest vere kan, vil jeg alttyd gerne gøre. Her mett vil jeg haffve etter Gvd almegttigste befallendis, oc beder jeg etter gerne,s. 137 ad y ville velgøre oc grøsse etterss kjere hvstrv, mjn ffarbroder daatter, ffrv Ane, mett mange gode natter paa mjne vegne. Aff Staakholm lange ffredag aar mdlxvii. 1))