Sparre, Jep Thordsen BREV TIL: Gyldenstierne, Mogens FRA: Sparre, Jep Thordsen (1547-09-09)

Stockholm, 9. September 1547.
Jep Tordsen [Sparre] til Mogens Gyldenstjerne.

Under Henvisning til sit forrige Brev klager han atter over den Forfølgelse, han har været Genstand for, og beder Mogens Gyldenstjerne henvende sig til Kongen for at skaffe ham sit Gods og Kongens Venskab igen samt det Brev, der blev aftvunget ham i Lund. Han har et Brev fra Kongen af Sverig til Anbefaling for sig. Han er kun taget til Sverig af Hensyn til det Gods, han havde der, men man havde vel hellere set ham tage tii Ko'lding og lade sig mere trygle fra, som de gjorde for 3 Aar siden, men han har dog hjulpet Kongen til Land og Rige og sat sin Hals i Vægtskaalen for Kongen. Han beder ham om et Laan paa 300 Dir. mod Pant i sit bedste Gods i Skaane.

Gvdz.

Mjn ganske wenlig oc kerllig helssen alttyd ttill ffooren skreffvett mett woor herre etc. Kjere her Maaenss Gjllen stjern, ssvaager oc ssynerllige gode wen, thaker jeg etter ganske gerne ffoor altt gott, ssom y meg alttyd vdj mange maade gortt oc bevjst haffver, hvilket jeg allttyd ganske gerne ffoorskjlle vil mett hvess ssom vdj mjn rjnge magtt eller fformvwe vere kan etc. Kjere her Maaenss, ssom etter wel ffoortenker, ad jeg nv ssjst skreff etter ttill mett etterss ttyener Laak om dene store ffoorffølnjng oc skade, ssom kongelig magestatt aff Danmark oc naagre fflere der aff rjgett har ffoorfvltt meg vdjl) oc der ttill mett ttagen meg mett vellige ffraa der nere j Skaane ffoor vden al skellig oorssage vden hvad ssom de ville lege ffoolk till; men doog ved hvor erllig man vel, ad jeg haffver sslig ffoorffølnjng jnttet nøtt anett ad en mjne egne goss oc penjnge2), ssom de oc nv har brjngett meg ffraa haane y dene store skade nv ttvene resser, ssjden jeg er kommen her jng y Ssverjge, ervskjlligs. 144 vdj komen, ssaa jeg nv ike mere har mellom hener eller ad ffoorttere, vden hvad ssom jeg nyder ttill Gvd oc ffremede wener. Kjere her Maaenss, ssaa bad jeg etter ssame ttyd gerne vdj mjn skrjffvelse, ad y vjlle haffve ffoorhanlett mett kongelig magestatt oc beden hanss naade gerne, ad jeg maatte kome ttill mitt goss jgen oc ffangett hanss naadess venskab, aam jeg vor ffoorfførd ffoor hanom, oc ieg maatte ffaa dett breff jgen, de ttvnge meg aff j Lvn 3), thj jeg eller jngen ttrøste ad leffve der j rjgett efftter sslige breffve eller ssligtt hannel, ssom man ffjner hverken y laaven eller y ressessen; ssaa ffik jeg jngen ssvar env ffraa etter jgen, hvor efftter jeg meg rette kvne. Kjere her Maaenss, ssaa er env mjn kerllig bøn ttill etter, ad y vjlle dett ffoorhanle mett hanss naade, ad jeg maatte kome ttill mitt jgen oc maatte ffaa hanss naadis venskab oc ffaa dett breff jgen, de ttvnge meg aff y Lvn. Jeg haffver oc en ffoorskrifftt aff kongelig magestatt her aff Ssverig ttill hanss naade, ad jeg maatte kome ttill mitt jgen, ssom de ssaa skenelige haffver meg ffraa ttagen4). Jeg kan ike haffue mitt ffoorbroott, ffoor jeg vor her jng y Ssverig dragen om mitt goos, arff oc ege, ssom jeg har ligende her y lanett, ssom jeg har her hanlett ttill bage jgen, ssom de Svenske oc har gortt y Danmarck; men jeg kan ffoorstaaett: hade jeg dragett ttill Kaalljng oc ladett ttrøglett meg mere aff en altt dett, jeg hade, oc gaaett der ffoor en pjber ffoor hvor manss videvner, ljge ssom meg skede j Lvn, eller ladett lagtt hoffvedett ffoor rompen5) ffoor jngen ssag eller brøde, daa hade dett verett vel bestillett efftter deress menjng; men Gvd almegttigste vjl doog ike ssaa haffvett, oc vere laaffvet oc ttakett ttill ewig ttid, dett kan doog bliffve bere, en ssome deress menjng var. Daa de kvne meg ike mere sselve ffoorffølle, der en partt oc de ffoornam, ad jeg ike vjlle ljdett aff dom, oc dom ffoorttrød, meg ljde vel, ssaa brjngett de meg hanss naade paa henner, ads. 145 de kvne skille meg aff mett goss oc al mjn velffartt, ssom de oc gore iii aar ffoorleden oc kome meg ttill Kaalljng oc ttill Fflenssboorg oc tterett der offver xiiii hvnrett daller 6) efftter jnttett, ffoor sslegtt oc anett mer hade jeg ike løst ad drage der heden. Ike hade jeg heller naagett aff hanss naade ad drage ffoor vden mitt egett; jeg hade oc nook ladett ttillffooren ttill baade pantt oc penjnge, en doog ad jeg Ijden ttak har derffoor oc hol pen hanss naade ttill lan oc ttill rjge7) oc ssatt mjn halss ffvl ttitt y vegtskaallen ffoor kongelig magestatt. Kjere her Maaenss, hvad er meg jgen skett vden sslig ffoor ffølnjng ffoor Gudz oc mitt egett, oc derttill mett steff nett en hob bøner oc boorer paa meg oc hvor den skalk y lanett vor, ad de skvlle robe oc skrjge meg vd aaffver, oc maatte giffve dom penjnge ttill ad klage paa meg; ssligge deress ttalle galtt, men mjn ttalle, breff eller ssegel vor ike mer hørd en jen hun, mine bøner velle lige ttagen oc vaalfførd aff mitt goss, oc mjne ffred løsse karle, ssom hade staalen mjrtt(!) ffaalk, hvad ffoorrederj eller ttiverj de gortt haffde, ttoge de jng y ffoorssvar8), ssaa jeg maatte hverken ffaa rett eller skel aff dom, anett en drjstett dom ttill ad lege mjne gaare oc goss øde, oc de ttoge penjngen aff dom. Kjere her Maanss, hvad løst kvne jeg haffue ttill ad bliffve j dett lan, ssom jngen laaff, rett eller skel meg maatte verffaress.9)

Kjere her Maanss, ssaa er nv mjn kerlig bøn ttill etter, ad y vjlle gøre her vdj, ljge ssom mjn gode oc store ttro er ttill etter, oc ffoorhanle meg dette ttill dett beste, ad jeg kan ffaa mitt jgen; dett vil jeg alttyd ganske gerne jgen mett etter ffoorskjlle, oc vdj alle de maade jeg ved etter ttill villige eller ttjeneste vere kan, vil jeg alttyd gerne gørre. Her mett etter Gvd almegttigste be ffallendis, oc beder jeg etter gerne, ad y ville vel gøre oc helsse etterss kiere hvstrv, mjn ffarbroderdaatter, frv Ane, mett mange ttvssen gode natter paa mjne vegne.Aff Staakholm ffredagen nest efftter vor ffrowe dag aar mdxlvii.

10

s. 146Jep Thorssen.

Kjere her Maaenss, vjlle y haffve velgortt oc bøden meg ett enkett ssvar ttillbage mett dene mjn ttjener, ssaa ad jeg viste, hvor efftter jeg meg rette skvlle, oc derssom y velie lene meg iii hvnrett daller paa naagett aff mitt beste goss j Skaane 10), daa vil jeg ffaa etter y pantt, tty jeg har gjffven her store penjnge vd oc env skal gjffve, thy jeg komer ike aff lanett ffør, oc ieg ved der j[n]gen raad till dett, jgen staar.

(Paa et løst indlagt Blad: Seglet, Udskriften og Mogens Gyldenstjernes Paaskrift:)

Erlig oc velbyrdig man oc strenge rider her Maawenss Gyllenstjern, høvissman paa Draffvissholm, mjn kjere ssvaager oc ssjnerlig gode wen, kerligen ttill skreff.

Scryffuet i Stockholm 47.

Om ten skade, k. mt. met flere hanom guordt haffue for hans gods oc $$# At hand matte fange syt gods igen. K. af Suerig har scryffuet for hanom. Fange tet breff, i Lund er giffuet. Matte far af ryget, for her er ingen lou eller ret. Skulle ells far tyl Kallyng oc ladet trugl sel(!) fler $$# af. Teret 1400 daler ten regsse, eller miiste hodet, er hans tack, for hand hialp k. mt. tyl ryget.

(Mogens Gyldenstjernes Randbemœrkninger:)

1) Skade, k. oc flere guort haffuer. 2) For hans gods oc $$# 3) At fange k. mt. wenskab oc gods igen oc tet breff, dy tunge hanom af i Lund. 4) En forskryft af k Suerig, motte fange syt igen. 5) Draget tyl Kolljng oc lat trøglet meg mer af, eller lagt hodet for rompen. 6) 1400 da. 7) H. n. hiolpet tyl land oc ryge. 8) Tage tiwue oc forredre i forsuar etc. 9) Jnge lou, ret eller skel motte wederfaris. 10) At lone hanum $$# pa syt gods.