Sparre, Jep Thordsen BREV TIL: Gyldenstierne, Mogens FRA: Sparre, Jep Thordsen (1559-08-24)

Lybæk, [ca. 24. August 1559] 1).
Jep Tordsen Sparre til Mogens Gyldenstjerne.

Han beder ham tale sin Sag hos Kongen.

Kjere her Maaenss Gyllenstern, ssvaager oc ssynerlige gode wen, j ffoorstaar wel mjn menjng j dette anett breffve; jeg ssaaett gerne gaatt, aam naagen wjlle haffvett aff mig, men de, ssom haffwer ttagen meg mjne gaare oc goss ffraa der j lanett oc anett altt mitt, hvad ssom jeg der hade, mig oc mjne ssalige elleren 2) ssaa ffoorffvltt haffve en ttjd efftter en anen oc haffve haalen mig nv j ssaa mange aar aff lanitt ffraa mitt egett, mig ttill sslig skade oc ffoorderffve, dette sselskab ssaae ike gerne hoss kongelig magestatt, ad jeg der kome, ad de skvlle bettalle mig mitt jgen, dett de haffve mig ffraa ttagen oc mjne gaare oc goss wederlege jgen, ssom de mig oc ffraa ttagen haffver. Kongelig magestatt wed der jnttet vdaff, hvor de mett mig aamgangen haffver, anerledess en ssom de ssjger hanom ffoor mett en hob med løgen, ljge ssom de gore mett hanss here ffader ssalliger oc ssaa s. 641oc ffjkffakett hanom oc faar, ttill de gore mig sslig en skade. Hvad skade nv kon. mast, der epaa, ad hanss naade rettett mig mjn erlidene skade aap jgen, ssom jeg dog haffver ffang vdj hanss here ffaderss ttjd, oc haffer daag holpen hanss ssallige here ffader ttill lan oc ttill rjge epaa myn egen penjnge, ssom jeg env mister, oc mjne panttett ffoorlenjnger oc ffraattagen. Naar ssom kongelig magestatt dett wiste, ssaa wed jeg wel, hanss naade bettenckett mig mjn erlidene skade jgen, ssom jeg ssaa vnskyllig ttill komen er, oc wed oc wel, ad jeg waare kon. magestatt ssaa nøttig der j rjgett ad ttjene ssom anre herer eller pottendaatter her vden rjgett ad ttjene, derssom altt gameltt hader maatte were afflegtt oc ffoordragen, ad j wjlle ttale kon. magestatt ttill epaa mjne wegne oc gjffve hanss naade dene mjn menjng ttill kjende. Oc j wjlle wel gøre oc ttage Haalger Rossenkarnss(!), Ttag Aattssen 1) eller, hvem j wjlle, mett etter oc lade mig wide ett skrifftligtt anttvortt jgen mett dene mjn ttjener, ssaa ad jeg wed ad rette meg efftter. Mig her ssaa ffraa mitt ad haalle oc mig mett ad ffoorttere, dett er mig ike gelegen, oc naagre rjnge aarss pennjnge, ssom jeg haffver aff en here, dett kan meg ike heller megett hjelpe. Jeg maa ssøge en here, der kan mig vnerhaalle, aam dett ssig rett skike vil. Kjere her Maaenss, j hviss maade jeg kan ware etter jgen ttill wilge eller ttjenest vti, skvlle j alttjd beffjnde mig ganske willig ttill ad gøre. Her mett wil jeg haffve etter Gvd almegttigste beffallendis, oc beder jeg etter gerne, ad j wille grysse mjn kyere ffaarbroder daatter, etterss hostrv ffrv Ane, mett mange gode netter epaa mjne wegne. Dattom Løbek.

Jakop Sparre.

Kjere her Maaenss, dene Stenbok mett de ii koner oc anre mere ssligtt løst sselskab, ssom jnttet haffwer anett s. 642ad gøre en drage jng oc vd j Danmark oc ttill Kjøbenhaffn oc ttill Ssegebjere oc fføre der en hop mett løgen heden, ad de kvne ffange penjnge, ssom alle man wed aff ad ssjge her ttill Løbek, ssom dene ffoorderffvede Høneberger, oc gore de benutter(?) ssaa lenge, ad jngen god man der aff Danmark eller deress børn toorff drage ssiker her j ttjjsk naassjon, oc ike ttørss jeg heler sselff vere bekjend, ad jeg er en dansk, hvor jeg rjder. Ssligtt brjnger de de ttill vege, dett skarnss ffolk, oc de danske j krjg; men de sse ttill, hvor dett gaar dom sselff en dag. Dette warner jeg etter j en god menjng, aam j haffver noogre etterss ssøner her vde.

41

(Imellem Underskriften og Efterskriften staar Mogens Gyldenstjernes Paaskrift:)

Alt clage pa tenom, hans gods haffue.