Peter Erasmus Kristian Kålund, 1844-1919 Arne Magnussen - Brevveksling med Torfæus (Þormóður Torfason)

ARNE MAGNUSSON

BREVVEKSLING

MED

TORFÆUS (ÞORMÓDUR TORFASON)

PÅ CARLSBERGFONDETS BEKOSTNING

UDGIVET AF

KR. KÅLUND

GYLDENDALSKE BOGHANDEL

NORDISK FORLAG

KØBENHAVN
1916
KRISTIANIA

s. IITRYKT HOS J. JØRGENSEN & Co. (IVAR JANTZEN)

s. IIIINDHOLD.

Side

Fortale V-XXXII

Brevveksling 1—421

Torfæus til Arne Magnusson: 1688 12.11. s. 1, 1689 23.2. s. 4,
29.3. s. 5, 20.4. s. 10, 19.6. s. 15, 1690 6.3. s. 22, 28.3. s. 27,
10.6. s. 39, 10.7. s. 43, 17.7. s. 46, 22.7. s. 52, 4.8. s. 52, 2.10.
s. 74, 3.10. s. 88, 13.10. s. 92, 21.10. s. 98, 23.10. s. 100, 26.11.
s. 103, 13.12. s. 107, 1691 11.1. s. 113, 28.1. s. 114, 6.3. s. 119,
28.3. s. 120, 20.4. s. 135, 29.4. s. 137, 14.6. s. 143, 1.8. s. 145,
21.8. s. 146, 1692 8.10. s. 154, 24.11. s. 157, 27.12. s. 158,
1693 4.4. s. 164, 4.8. s. 170, 2.11. s. 172, 17.11. s. 173, 1696
13.2. s. 190, 1697 1.3. s. 195, 28.9. s. 199, 1698 29.7. s. 228,
17.9. s. 240, 24.9. s. 241, 15.10. s. 242, 11.12. s. 250, 1699
14.1. s. 251, 10.2. s. 259, 3.3. s. 260, 18.3. s. 263, 5.4. s. 265,
21.6. s. 266, 12.7. s. 269, 23.9. s. 273, 2.10. s. 278, 16.10. s. 280,
7.11. s. 284, 9.11. s. 285, 28.11. s. 288, 15.12. s. 290, 1700
15.1. s. 296, 3.3. s. 299, 17.3. s. 301, 3.4. s. 301. 24.4. s. 308,
3.11. s. 319, 22.11. s. 321, 30.11. s. 325, 1701 14.1. s. 333,
5.3. s. 333, 22.3. s. 335, 4.6. s. 348, 7.6. s. 348, 3.10. s. 351,
3.12. s. 355, 16.12. s. 359, 1702 11.2. s. 364, 24.2. s. 372, 10.3.
s. 372, 28.4. s. 373, 1703 16.4. s. 374, 24.8. s. 379, 11.9. s. 386,
1704 25.3. s. 386, 1705 5.10. s. 392. 20.10. s. 398, 1706 16.3.
s. 399, 1714 5.4.—15.5. s. 402, 1715 1.11. s. 403, 1717 23.2.
s. 405, 28.8. s. 406, 13.11. s. 407, 1718 26.7. s. 408.

Anna Hansdatter Tormods til Arne Magnusson: 1714 15.5. s. 411,
1715 22.1. s. 412, 28.11. s. 412, 1717 14.10. s. 413, 1718 20.6
s. 414, 1719 3.3. (O. J. Sund) s. 414, 4.8. s. 416, 30.9. s. 417,
1720 3.2. s. 418, 7.8. s, 418, 11.9. s. 419, 1721 11.10. s. 420,
1722 4.12. s. 420.

Arne Magnusson til Torfæus: 1689 4.4. s. 6, 5.5. s. 13, 21.12.
s. 16, 1690 8.1. s. 17, 25.1. s. 21, 8.3. s. 25, 3.4. s. 29, 22.4.
s. 35, 12.6. s. 41, 6.8. s. 56, 4.9. s. 62, 10.9. s. 68, 25.9. s. 73,
27.12. s. 110, 1691 4.4. s. 134, 9.5. s. 141, 25.7. s. 144, 169
23.1. s. 150, 1693 23.6. s. 167, 16.9. s. 170, 1694 28.7. s. 178,
17.10. s. 181, 1695 2.3. s. 184, 27.4. s. 185, 29.6. s. 188, 1697
6.2. s. 191, 27.2. s. 192, 3.4. s. 197, 9.10. s. 199, 30.10. s. 201,
6.11. s. 203, 11.12. s. 204. 1698 15.1. s. 206, 22.1. s. 207, 26.2.

s. IVs. 209, 19.3. s. 211, 9.4. s. 214, 4.6. s. 218, 10.7. s. 221, 16.7.
s. 226, 6.8. s. 235, 3.9. s. 238. 29.10. s. 243, 19.11. s. 248,
1699 4.2. s. 258, 18.2. s. 260, 11.3. s. 261. 26.8. s. 210, 9.9.
s. 271, 26.9. s. 273, 28.10. s. 281, 18.11. s. 286, 9.12. s. 288,
23.12. s. 293, 1700 13.1. s. 294, 3.4. s. 302, 10.4. s. 306, 2.10.
s. 308, 9.10. s. 315, 31.12. s. 332, 1701 5.3. s. 334, 2.4. s. 337,
23.4. s. 338, 23.5. s. 340, 24.9. s. 350, 19.11. s. 353, 1702 14.1.
s. 361, 1704 25 —26.9. s. 389, 1712 13.-18.10. s. 401, 1716
22.8. s. 404.

Arne Magnusson til Anna Hansdatter Tormods: 1713 10.10.
s. 409.

Navneregister 403 _47

TILLÆG TIL TRYKFEJL OG RETTELSER.

S. 7 24 Postinnm læs Postinum, 11 30 Þar — ϸar, 42 30 eckcrt — eckert, 20932 lån — løn, 2522 Meursins — Meursius, 25919 tilføj Ásg. Jónssons hånd. 27444 læs penningum, 29036 boggave — gave, 37831 varde — Varde (ɔ; Edvard), 40417 pengesum — pengesum, 433 b Jónsson, Ásgeir: iilføj 1072, 17011, 438 b Ogr læs Ogn. — Ang. den s. 165 nævnte slobroks-proces, se Syn og Segn 1913, s. 213 16. Den s. 248 som død anførte Gram kan muligvis være den Hans Gram (broder eller slægtning til Torfæus’ svoger præsident Gram?), som T. i et brev af 27.3. 1690 til biskop T. Thorlaksson omtaler som en da 68årig særling.

s. VFORTALE.

Den her udgivne brevveksling omfatter 90 breve fra TORFӔUS til Arne Magnusson og 70 breve fra ARNE MAGNUSSON til TORFӔUS. Desuden er hertil føjet 1 brev fra ARNE MAGNUSSON til Torfæus’ hustru ARNE MAGNUSSON Gammel og 13 breve fra ANNA HANSDATTER til ARNE MAGNUSSON, så at samlingen i det hele omfatter 174 breve.

Brevene fra TORFӔUS er for største delen hentede fra Torfæus’ kopibøger AM. 282—285 a, folio, alle indførte af Torfæus’ islandske skriver ÁSGEIR JóNSSON med undtagelse af 66 og 103, som er egenhændig indførte af Torfæus, og 151, som er skrevet med en særlig hånd; i kopibogen AM. 285 a, folio er tillige indfæstet T.s brev 134 i original (hvoraf i kopibogen et uddrag forekommer). Dog har næppe alle disse nåt deres bestemmelsessted. Desuden foreligger originale breve fra T. i AM. 453-454, folio og 1057, 4to (145-148, 150, 152, 154, 155, 157—160), af disse er tillige 145—148 og 150 indførte i kopibøgerne, det sidste med særlig hånd, de andre af Ásgeir Jónsson, I nævnte kopibøger er det væsenligste af T.s brevveksling med A. M. bevaret, dog ses nogle af de afsendte breve ikke at være indførte eller kun i udtog, og fra T.s Københavns-ophold 1694—95, hvor ingen kopibog førtes, mangler brevene til A. M. i udlandet, ligeledes mangler brevene fra T. til A. M. i vinteren 1697—98, da T. ikke havde nogen sekretær.

Af ARNE MAGNUSSONS breve til TORFӔUS er nogle gåede tabt ved den besværlige og uregelmæssige postgang, andre er efter aftale tilintetgjorte, men som regel er brevene blevne opbevarede af T., og disse (alle egenhændige bortset fra 153 b og kopien 156) er med T.s litterære efterladenskaber arvede af A. M. I sidste halvdel af 18. årh var de dog i en årrække bortkomne fra den Arnamagnæanske samling, men bragtes igen til veje af den til legatet knyttede lærde Islænder JÓN ÓLAFSSON fra Svefneyjar (Hypnonesius), som det fremgår af den AM.ske kommissions forhandlings-protokol for 30. nov. 1786, ifølge hvilken studiosus John Olafsen præsenterede »en Samling af Arnæs. VIMagnæi originale og egenhændige Breve til Thormod Torfæus, som en god Ven havde tilskikket ham fra Island, og som han nu offererer det Magnæanske Legatum«, hvorefter kommissionen 8. dec. tilskrev ham: »Den af Hr. Olavsen udviiste Velvillighed imod det Magnæiske Legatum, i at overgive til samme den Samling af dets Stifters originale Breve, som De haver faaet tilsendte fra en Ven i Island, erkiender Commissionen med des større Velbehag, som det er at formode, at disse Breve have virkelig engang hørt til dette Legatum, men ere i den fremfarne Tiid blevne det fravendte«. Straks efter benyttedes brevene af et af kommissionens medlemmer konferensråd J. Erichsen i det til hans »Jon Loptsøns Encomiast« (Kbh. 1787) knyttede uddrag i dansk oversættelse af T.s og A. M.s brevveksling om den nordiske tidsregning. Ikke desmindre forsvandt dog brevene snart atter og kom med den Kallske samling til det kgL. bibliotek, hvor de en tid opbevaredes, indtil de nu er optagne i den Arnamagnæanske samling som Accessoria 8.

Brevet fra ARNE MAGNUSSON til ANNA HANSDATTER er bevaret i skriver-kopi i AM. 454, folio. Anna Hansdatters breve (og det i hendes navn af O. J. Sund skrevne 167) er af A. M. indlagte i AM. 453—454, folio, med andre pengesager angående skrivelser; kun nr. 170, som omhandler T.s efterladte håndskrifter, er indfæstet i katalogen over disse, AM. 435 b, 4to.

TORFӔUS nåede ikke ud over en barbarisk ortografi, næsten uden skilletegn eller med en forvirret brug af sådanne, egenskaber, som til dels overgik i sgeir Jönssons afskrivning, hvor han tillige anvendte sit fra oldskrifterne hentede system af forkortelser. Ved gengivelse af Ásgeir Jónssons afskrifter er interpunktion og brug af store bogstaver normaliseret. Endvidere er i—j i forlyd samt u—v normaliseret, ellers bibeholdes i og gengives således, selv hvor det har en under linjen gående form. Præpositionen »til« skriver A. J. efter T.s eksempel »thil«, men den forkortede form er opløst »til«. Ved opløsning anvendes formerne »firir«, »eigi«, »—ir«. De ved afstump- ning forkortede ord, særlig egennavne, er uden stræng konsekvens enten bibeholdt forkortede eller udfyldte; det afkortede er sat i skarpe klammer, særlig hvor stavningen kunde være tvivlsom. — I T.s egenhændige breve, hvor grænsen mellem store og små bogstaver for en stor del er ubestemmelig, normaliseres i så tilfælde; u—v bibeholdes, men i, som hyppig går under linjen, gengives altid T. skrev, navnlig i sine senere år, en uskøn og sværlæselig skrift; særlig er e og i ofte vanskelige at skelne fra hinanden. Hvor T. undtagelsesvis ved ä, ö betegner vokallængden, gengives disse tegn á, ó. Interpunktionen normaliseres.

s. VIIARNE MAGNUSSONS egenhændige breve udmærker sig både ved skrift og retskrivning. Også interpunktionen er i det hele god; nogen usikkerhed forekommer dog i anvendelsen af stort eller lille bogstav efter punktum og komma, i sådanne tilfælde er normaliseret og ligeledes undertiden tegnsætningen ændret. Ellers er aftrykket bogstavret; de hist og her forekommende forkortelser (z = og, etc.) er opløste, vokaltegnet o er gengivet ö, de lange vokaler ,ä, ö, ï er gengivne á,ó,í, Dativ sing, af pron. hann skrives af A. M. (og T.) sædvanlig »hönum«, men hvor ordet er forkortet, opløses »honum«.

Anna Hansdatters breve, som viser mangel på alle ortografiske forudsætninger, er aftrykte bogstavret, dog med normaliseret interpunktion; nogle af de forekommende besynderligheder skyldes vistnok påvirkning af talesproget.

Fælles for Torfæus, Ásg. Jónsson og Anna Hansdatter er en sammenslyngning af langt s med efterfølgende [c]h til et tilsyneladende sh; denne forbindelse er hos de to første gengivet sch, hos sidste sh.

I registeret betegner [—] udgiverens oplysninger, (—) sideformer af det pågældende navn; i citattallene betegner (—) indirekte omtale.

A. M. bruger som segl sædvanlig et sammenslynget AM, i de ældre breve (til 1691) dog et mindre signet med bogstaverne A—M foroven, S—S forneden, disse sidste på hver sin side af et skjold med en symbolsk figur, hvorover et hjærte. — T. benytter i brevene til A. M. et segl med sammenslynget TT; et signet med sit »våben« en bjørn bestiller han gennem A. M., men har dog allerede tidligere i breve til Bartholin m. fl. anvendt et signet med en stående bjørn i skjoldet og over hjælmen. Dette våben var af Kristian I. tilstået den islandske høvedsmand Björn Þorleifsson, med hvem T. var i slægt.

Da brevvekslingen mellem A. M. og T., med undtagelse af nogle få betydningsløse breve fra T.s sidste år, er ført på islandsk, er som indledning til hvert brev givet et referat så udførligt, at brevets hovedindhold deraf vil kunne ses. Ligeledes er, hvor det ansås for nødvendigt, oplysende anmærkninger tilføjet under teksten eller i forbindelse med indledningen.

Ang. brevenes udførligste partier, de historisk-kronologiske drøftelser, henvises til Thormod Torfesens Brev-Vexling, vedføjet Jon Loptsøns Encomiast, Kbh. 1787, hvor disse er oversatte på dansk af J. Erichsen.

TORMOD TORVASON (Þormóður Torfason) eller TORFӔUS, under hvilken latinisering af fadernavnet han optræder som forfatter, ogs. VIIIsom han anvender i latinske skrivelser, fødtes 1636 i det sydlige Island som søn af en driftig ejendomsbesidder, senere sysselmand Torfi Erlendsson, der ved sin død 1665 efterlod sig en betydelig formue, men var lidet afholdt og havde ord for hovmod og egennytte. T. tog efter 2 års ophold ved Københavns universitet teologisk eksamen 1657. Efter en vinters ophold på Island agtede han sig Påny til Danmark, som han dog først efter adskillige besværligheder nåede i forsomren 1659. I juli måned ankom T. fra Jylland til København, og trods krigen med Sverrig og Københavns belejring lykkedes det mærkelig nok T., som havde gode talsmænd, i foråret 1660 at opnå en forholdsvis vellønnet stilling med bolig på slottet som oversætter af norske kongesagaer og anden islandsk oldlitteratur fra det kgL. biblioteks håndskrifter, for hvis gengivelse i et mere almen-forståeligt sprog Frederik III. interesserede sig. T. — som oversatte på dansk — fortæller til opmuntring for A. M. (s. 945), at den bekendte professor V. Lange rådede ham til at begære 300 rdl. salarium, hvad han straks fik, da han bad om det. T. kom herved i umiddelbar berøring med kongen, som viste ham yndest og på hans forbøn skred ind til fordel for hans fader og broder, som på forskellig måde var komne i konflikt med loven. Dog synes T. på andre steder at have vakt anstød, og det har næppe været med hans gode vilje, at han 1664 befordredes til kammererer i Stavanger stift, en stilling han indehavde til 1667 under bestandig strid med dem han stod i embedsforhold til 1 Her giftede han sig med en velstående, to gange tidligere gift enke, Anne Hansdatter, med hvem han fik gården Stangeland på Karmøen, hvor han derefter havde bolig; 1667 opnåede han afsked fra sit embede og udnævnelse til antikvar, således at han kunde genoptage sin oversætter-virksomhed og påbegynde oldskrifternes bearbejdelse, men da kongen døde 1670, blev hans bestalling ikke fornyet, og T.s forhold i de nærmest følgendes. IXår umuliggjorde forsøg på ny ansættelse. På tilbagerejsen fra et besøg på Island 1671 i arve-anliggender, hvor han efter et skibbrud i Jylland måtte anløbe Samsø, begik han nemlig i overilelse eller nødværge et manddrab under natlige optøjer af berusede rejsefæller, for hvilket han ved underretten dømtes fra livet, men som han dog nåede at sone med en bøde og offenligt skriftemål, hvorefter han 1673 vendte hjem til Stangeland, hvor han levede som privatmand til 1682, væsenlig beskæftiget med gårdens drift og sine midlers forvaltning 1

I nævnte år 1682 indgav T. under el ophold i København ansøgning om at blive norsk historiograf med 600 rdl. årlig løn, med forpligtelse til på latin at skrive det norske riges historie, hvilken opgave allerede i hans bestalling 1667 var antydet. Dette bevilgedes —s. Xvistnok ikke mindst under hensyn til det i Sverrig på patriotisk baggrund ivrig drevne studium af nordisk oldlitteratur; og ved sin afrejse kunde T. medtage de offenlige bibliotekers vigtigste oldnordiske håndskrifter til brug i hjemmet (for så vidt de ikke allerede siden 1664 havde berot hos ham!), hvorhos befaling udgik til de norske kapitler om at udlevere ham dokumenter og oldskrifter. Herefter arbejdede T. på sin Norges historie, af hvilken en prøve i udkast allerede nævnes 1685. Dog var hans stilling bestandig usikker, og kun med vanskelighed fik han sin løn udbetalt. Allerede 1685 truedes han af en reduktion, 1688 måtte han rejse til København for at få lønningens udbetaling ordnet, 1694 fastsattes nye, ugunstigere vilkår. Efter tronskiftet 1699 får T. først efter meget besvær sin bestalling stadfæstet 1701. De til T. fra det kgl. bibliotek udlånte skindbøger, om hvis tilbagesendelse der i årevis havde været forhandlet, blev endelig afleverede, da Frederik IV. besøgte Stangeland under sin Norgesrejse 1704 1.

Under et besøg i København 1706 blev T. alvorlig syg (ramt af et slag-tilfælde?) og mistede sin hukommelse; vinteren 1706—7 tilbragte han i Greve præstegård (c. 3 mil fra København) og bedredes legemlig, men hukommelsen forblev svag; den følgende vinter boede han i København, og først om somren 1708 rejste han tilbage til Stangeland, hvor han, der siden 1695 havde været enkemand, det følgende år ægtede sin husholderske Anna Hansdatter Gammel, med hvem han under tiltagende alderdoms-svækkelse levede til sin død 31. januar 1719. Begge ægteskaber var barnløse 2.

T., hvis ungdom falder før enevældens tid, tilhører fuldstændig 17. århundrede og er noget af en Kristian IV.-type. Han var en høj, kraftig mand, uforfærdet og ivrig i hvad han foretog sig; videnskabsmand kan han næppe kaldes, lige så lidt som han havde foretaget dybere gående studier; adskilligt i hans karakter minder om faderen, og hans optræden er præget af tidens sæd. Han var gæstfri og rundhåndet, og kunde lejlighedsvis drikke sig en god rus, var stærkt optagets. XIaf sin formues frugtbargørelse, interesseret for praktiske anliggender og i høj grad rethaverisk overfor alle, som han kom i forretnings-forhold til. Hans oprigtighed, som han roses for, antog ofte ret stødende former, og en vis naiv selviskhed lod ham stille store fordringer til dem han stod i forbindelse med. Hans kritik var lidet udviklet, og han delte tidens overtro; varsler og drømme havde betydning for ham, så vel som horoskop-beregning til bestemmelse af skæbnen. Herom vil et og andet til nærmere oplysning blive meddelt i det følgende. Et smukt træk i hans karakter var hans taknemlighed overfor velgørere, som undertiden giver sig et næsten barnligt udtryk, og hans hjælpsomhed.

I alle henseender en modsætning til T. var Arne Magnusson, som er en fuldblods repræsentant for det 18. århundredes fremspirende rationalisme og korrekte byråkrati, forbeholden og selvbevidst, hvis ævner var af udpræget kritisk natur og forbundet med stor videnskabelig grundighed. A. M., som er født i et islandsk embedshjem 1663, studerede i København fra 1683, tog teologisk attestats 1685, men knyttedes som amanuensis til den kgl. antikvar, professor Th. Bartholin og kastede sig med iver over studiet af nordisk oldlitteratur; han har en betydelig andel i B.s 1689 udgivne latinske værk om nordboernes dødsforagt og var fra sin tidligste ungdom en ivrig bog- og håndskriftsamler. På B.s vegne opsporede og afskrev han middelalderlige dokumenter til dennes påtænkte danske og norske kirkehistorie og besøgte med dette formål for øje bl. a. Norge 1689. Efter B.s død 1690 fik han en beskytter i oversekretær Moth, boede nogle år på Borchs kollegium og besøgte de følgende to år (1694—96) tyske universiteter og biblioteker. A. M., som 1694 var bleven professor designatus, udnævntes 1697 til sekretær ved gehejmearkivet, men foreløbig uden løn, hvilken han først nåede ved bestalling 1700, hvortil følgende år kom fast ansættelse som professor i filosofi og danske antikviteter. Fra sin embedsvirksomhed bortreves dog A. M. allerede 1702, da han på særdeles gunstige vilkår og med stor myndighed sendtes som kgl. kommissær til Island, hvor han med vicelagmand P. Vidalin som medhjælper skulde udarbejde en jordebog, undersøge handelsforholdene samt afhjælpe misligheder i administration og rettergang m. v. Denne islandske landkommission trak ud fra år til år og blev en skuffelse så vel for A. M. som for regeringen; 1712, da riget på ny var indviklet i krig, ophævedes kommissionen; A. M., som i øvrigt før ordrens modtagelse, af hensyn til nogle veds. XIIkommissionsarbejdet bevirkede processer, var afrejst fra Island, nødtes til at overvintre i Norge og tilbragte tiden hos T. på Stangeland. Ved sin ankomst til København overtog han igen sine to embeder, men jordebogspapirerne var på grund af ufreden bleven tilbage på Island; først 1720 ankom materialet til København, og endnu ved A. M.s død var det ikke bragt i den af rentekamret krævede orden. For A. M. var Københavns brand 1728 et hårdt slag, da hans hjem forstyrredes og hans enestående bibliotek af trykte bøger brændte. Derimod reddedes det væsenligste af den uvurderlige samling af hovedsagelig nordiske håndskrifter, og denne med en dertil knyttet kapital tilfaldt ifølge testament universitetet, da A. M., som 1709 havde ægtet en velstående enke, 1730 døde barnløs. A. M.s egne optegnelser gik ved branden delvis til grunde, men han var lidet produktiv, og de af ham planlagte arbejder nåede ikke til gennemførelse. Som vidnesbyrd om hans kritiske sans og indtrængende forståelse af oldlitteraturen foreligger hovedsagelig hans lejlighedsvise udtalelser samt de teksterne vedlagte seddel-notitser og metodiske anvisninger til kildeskrifternes afskrivning, som indtil da havde været aldeles dilettantisk, ligesom også den iver og omsigt, hvormed han indsamlede selv de uanseligste rester af middelalderlige skindbøger og breve, vidner om hans forståelse af originalernes eller de ældste kilders betydning 1.

T.s og A. M.s bekendtskab stammer fra 1688, da T. i månederne september-oktober opholdt sig i København, om end T. tidligere, bl. a. gennem Bartholin, har vidst besked med A. M.s virksomhed, og under dette ophold sluttede de venskab og aftalte brevveksling, som ikke alene tørte til en gensidig udveksling af kilde-materiale og drøftelse af allehånde tvivlsmål i den nordiske oldhistorie, men også til at A. M. forberedte T.s skrifter til trykning og benyttedes af T. til kommissioner af den mest forskellige art. Dette bekendtskab blev for T. af største betydning, dels på grund af hans afsides opholdssted, udelukket som han var fra al videnskabelig eller litterær påvirkning, dels ved manglende forudsætninger i forskellig henseende, som således kunde afhjælpes. Tidligere havde T. ikke haft nogen sagkyndig at rådføre sig med, og hans henvendelser til formentlig indsigtsfulde mænd på den nordiske oldlitteraturs område kundes. XIIIifølge sagens natur ikke føre til noget resultat. Pä Island korresponderede han med en for sin lærdom anset præst Torfi Jónsson (til dennes død 1689), som dog den gang var gammel og ikke tiltroede sig ævne til at besvare T.s forespørgsler, og med biskoppen i Skalholt Þórður Þorláksson, som var T.s gode ven, men uden historisk interesse, skønt forholdene medførte, at han fra bogtrykkeriet dersteds udgav nogle islandske oldskrifter 1. Med professor Th. Bartholin brevvekslede han fra 1685 og mødte her en mand med sund dømmekraft og videnskabelig uddannelse, men B.s særlige studium var middelalderlig kirkehistorie, og han kunde derfor kun i almindelighed advare T. imod at skænke fabler for megen tiltro. I A. M. traf derimod T. en mand, som havde hele oldlitteraturen på rede hånd og forstod kritisk at vurdere den, og som tillige gennem sine egne og Bartholins samlinger havde den bedste adgang til kildeskrifterne. Allerede de første breve mellem T. og A. M. indeholder adskillige gensidige anmodninger om udveksling af oldlitteratur i afskrift og lign., men navnlig efter A. M.s besøg hos T. i efteråret 1689 tiltager brevvekslingen, og året 1690 optages af en række til dels meget udførlige breve, som hovedsagelig behandler de ældste norske kongers kronologi (særlig Harald hårfager — Olav den hellige), hvorimod brevene fra det følgende års 1. halvdel er mere kortfattede og brevvekslingen derefter endogså helt ophører på grund af en mellem T. og A. M. opstået misstemning, og først for alvor genoptages efter T.s hjemkomst fra et Københavns-besøg i somren 1692. Brevene fra dette og det følgende år er dog hverken så talrige eller udførlige som den foregående tids, og større videnskabelige undersøgelser forekommer ikke. Derefter følger årene 1694—96 næsten uden breve, idet A. M. under sit 2-årige ophold i udlandet kun var en sparsom korrespondent og T., som tilbragte største delen af 1694 — 95 i København, i den tid ikke førte nogen dagbog. Efter A. M.s tilbagekomst fra udenlandsrejsen forløb kun c.1/2 år, inden T. atter i somren 1697 aflagde et besøg i København, og de i denne tid vekslede breve indeholder forholdsvis lidet af videnskabelig betydning. Efter T.s hjemkomst, da brevvekslingen igen tager fart, bliver brevenes indhold mere blandet, og A. M.s udførligste kritiske redegørelser er ikke bevarede. I somren 1701 medfører T.s Københavns-ophold også en afbrydelse i korrespondancen, og med A. M.s afrejse til Island 1702 er den i alt væsenligt afsluttet.

Først og fremmest blev A. M. T.s tilsynsmand og medhjælper ved udgivelsen af dennes skrifter. Ved siden af hovedværket, dens. XIVmange gange omarbejdede Historia Norvegica, som T. stadig syslede med, havde han fattet den plan i særskilte mindre skrifter at behandle Norges bilande: Orknøerne (Orcades), Færøerne, Grønland, Vinland. Ved sin afrejse fra Stangeland 1689 havde A. M. medtaget manuskript til Orcades og den lille Færøernes historie for at indlevere det til censur hos justitsråd V. Worm og havde tillige lovet at revidere og komplettere dette, ligesom at have tilsyn med trykningen, og allerede under sit påfølgende ophold i Bergen begyndte han gennemlæsningen af manuskriptet. Efter tilbagekomsten til København indleveredes manuskriptet til censur, men under sagens langsomme forløb blev der rigelig tid til menings-udveksling om kronologi og andre æmner arbejdet vedrørende, og Orcades modtog talrige forbedringer og tillæg. T., som af naturen var rastløs og utålmodig, begyndte snart at tænke på papir-indkøb til trykningen, og overvejede til hvem han skulde dedicere bogen. Imidlertid forhaledes bestandig censuren, manuskriptet henlå ulæst hos Worm i over 2 år, blev derefter overgivet til prof. Vinding, og først 1693 gaves approbation. En anden hindring var dog endnu at rydde af vejen, inden trykningen kunde begynde, nemlig opsøgelse i regeringsarkiverne af Kristian I.s pantebrev for Orknøerne og Hjaltland samt tilladelse til at indføre dette og de øvrige dokumenter angående indløsnings-forsøgene som værkets 3. bog. Lige forunderlig er T.s politiske naivitet, som lod ham tro, at fremkomsten af et sådant værk vilde være af afgørende betydning for indløsningen (og hans beretning om dens sikkert forvæntede gennemførelse på Ulfeldts tid), og regeringskontorernes ængstelse for sådanne aktstykkers offenliggørelse, hvis urimelighed også A. M. indså (nr. 59), og først 1696 blev disses trykning fuldtud tilladt. Inden denne tid var A. M.s andel i udgivelsen stanset og ophørte væsenlig med hans rejse til Tyskland i foråret 1694; men indtil da spillede Orcades en stor rolle i T.s og A. M.s indbyrdes brevveksling.

Foruden den videnskabelige menings-udveksling har T.s breve idelige anmodninger om at påskynde censuren, fremskaffe pantebrevet, indføre tillæg og ændringer, forberede trykningen etc. T., som ikke var nogen kritisk natur, var heller ikke overfor andre nogen stræng kritiker, og det passer godt hermed, at blandt hans mange planer i væntetiden faldt også den ham ind at sende Orcades til forskellige (i virkeligheden inkompetente) mænd på Island til bedømmelse (nr. 31), hvad dog ikke blev til virkelighed. Under A. M.s ophold i udlandet (hvor A. M. nr. 60 oplyser om trykkeri-forhold og priser i Tyskland) var trykningen af Orcades endelig påbegyndt, idet daværende arkivskriver, senere (1698) kgl. bogtrykker og titulær assessor J. Lauerentsen [navnet staves højst forskellig], havde overtaget sammen meds. XVT, at bekoste oplaget og selv befordre bogen til trykning, med tilhørende korrekturlæsning m, v. Bogen udkom i begyndelsen af året 1697, kort efter A. M.s hjemkomst, men skæmmet af slemme trykfejl, da L. vel var en mand med nogen litterær interesse, men uden virkelig sagkundskab. For den følgende tid bliver den manglende trykfejlsliste og forretningsforholdet til L. i anledning af Orcadesoplaget en stadig kilde til klage for T. Han syntes, at hans ære krævede en berigtigelse af trykfejlene og nedsendte til A. M. en Errataliste, men har næppe været anlagt for et sådant arbejde, i al fald erklærede A. M. den for ubrugelig og fik selv aldrig tid til at gennemgå Orcades for at give en fuldstændig liste, ligesom også L. stadig vægrede sig ved flere udgifter i anledning af dette arbejde. Således trak tiden ud lige til A. M.s Islandsrejse, og først som et tillæg til Erichsens biografi af T. (s. 196—98) er de vigtigste trykfejl anførte, som det angives efter en med Asgeir Jonssons hånd skreven liste. Prisen på Orcades (som udgør i folio 228 ss.) var efter T.s opgivelse nr. 88 4 &, men solgtes trods det ringe beløb næsten ikke, og på T.s klager herover svarer A. M. karakteristisk nok nr. 93, at når de i Sverrig udkomne islandske sagaer kunde sælges dyrt, men Orcades trods prisbilligheden ingen afsætning havde, beroede det på, at i Sverrig interesserede alle sig for litterære æmner og særlig for deres eget folk, her interesserede man sig for intet og mindst af alt for det nationale. L., som havde haft udgift ved forsendelsen af eksemplarer til forskellige byer i udlandet, var utilbøjelig til at aflevere den T. tilkommende del af oplaget. Også denne afvikling trak ud til efter A. M.s Islandsrejse, og T.s klager fortsættes, så længe brevvekslingen med A. M. holdes ved lige. Sv. Dahls meddelelser om Torfæus og hans bogtrykkere oplyser om dette mellemværendes afslutning, at T. under sit ophold i København 1706 ved tre udsendinge lod afkræve hos L. bl. a. de ham tilkommende eksemplarer af Orcades, i hvilken anledning L. minder om, at han i sin tid fra arkivet fremskaffede de vigtige indløsnings-dokumenter, hvortil T. giver et spydigt gensvar 1. Færøernes historie, Commentatio hist. de rebus gestis Færeyensium, var allerede udgivet under T.s ophold i København 1695.

Efter at T. havde i det væsenlige udarbejdet Orcadesmanuskriptet, og samtidig med at han arbejdede videre på sin Historia Norvegica, optog han efter A. M.s tilskyndelse til omarbejdelse det hidtil i manuskript henliggende ungdomsarbejde (fra 1664) Seriess. XVIdynastarum et regum Daniæ, hvori hans påvisning af, at efter islandske kilder var Skjold og ikke Dan (som Saxo hævdede) de danske kongers stamfader, havde vakt kongens og indflydelsesrige mænds opmærksomhed. Dette æmne interesserede åbenbart A. M., og en ytring herom i et brev fra 1690 (nr. 17) sammenholdt med T.s svar nr. 19 opfattes vel rettest som en antydning af, at A. M. kunde have lyst til at overtage dette arbejde, dersom T. ikke selv vilde føre det videre, hvorom denne dog foreløbig ikke vilde udtale sig. Under T.s ophold i København 1692 har A. M. tilskyndet ham til at tage fat på arbejdet, hvad T. gør med nogen betænkelighed, da skriftet kræver vidtløftig omarbejdelse og vil være vanskeligt at få trykt. T. anmoder i det følgende år A. M. om kilde-materiale til Series (Amlóða saga) men i øvrigt berøres Series ikke i deres bevarede brevveksling før A. M.s tilbagekomst fra udlandet. Derimod beretter T. i et brev til sin medudgiver af Orcades J. Lauerentsen 1696 (13/2), at han ivrig arbejder på Series, men at arbejdet er vanskeligt, navnlig en indledende undersøgelse om de nordiske kilders værdi. Ved sin Københavns-rejse 1697 kunde T. medtage manuskriptet og fik under sit ophold her bogen censureret. A. M. får det hverv at skaffe fortil Series, hvad der efter en del besvær lykkes, og påtager sig at besørge trykningen — mod som vederlag at få udsigten til at arve T.s bibliotek, som dog kun indeholdt få gamle håndskrifter. A. M.s arbejde blev i virkeligheden overmåde omfattende, først et kritisk gennemsyn al manuskriptet med mange ændringer og stadige bestræbelser for at trænge de fabelagtige beretninger tilbage, dernæst fornyede overvejelser under trykningen, der medførte kassation af rentrykte blade med efterfølgende omtryk, og tilsidst udskydning af en del af det oprindelig medtagne, bl. a for endelig at nå til en afslutning, som af mange grunde trak i langdrag. Efter at have gennemlæst den hovedsagelig ny-tilkomne 1. bog fremsender A. M. sine dubia og animadversiones, roser i det hele værket, men fremhæver manuskriptets ukorrekte skrivning og interpunktion, hvad der giver meget arbejde. T. beder gentagne gange A. M. ændre og berigtige hvad han finder nødvendigt, og takker ham for hans samvittighedsfulde og dygtige arbejde. Stadig vænter T. i de følgende år værkets nære afslutning, og stadig skuffes han. Snart er papirmangel i vejen, snart den politiske tilstand, snart A. M.s egne forhold. Efterhånden som arkene blev færdige, tilsendtes de T., og A. M. lod ved lejlighed medfølge en udførlig motivering af de gjorte forandriuger, som han gentagne gange indstændig beder T. gennemlæse, for at han kan lorstå det følgende. Ubegribelig nok synes det at have kostet T. stor overvindelse at sætte sig ind i denne fremstilling. Først erklærers. XVIIhan at ville opsætte det, dernæst at han ikke ret har læst bemærkningerne, men heller ikke mener at behøve det, da A. M. vistnok har rammet det rette; tilsidst må A. M. stille i udsigt at gennemgå fremstillingen med T., når han kommer til København. Ikke des mindre kritiserede T. de gjorte forandringer og nedsendte forskellige forslag til ændringer. T. kunde have haft god brug for Series til fremlægning under de vanskeligheder, der rejste sig for udbetalingen af hans lønning; men i længselen efter afslutning blandede der sig ængstelse for den modtagelse bogen vilde få, da oppositionen mod Saxo efter sigende på sine steder havde vakt mishag. Således hengik tiden til ind i året 1702. Et og andet af det for Series bestemte var bleven henvist til Historia Norvegica, T. havde modstræbende fundet sig i, at Rolv krakes historie udskiltes fra Series som en særskilt bog, og ligeledes (dog efter hans cgen opfattelse ikke ubetinget) givet sit minde til, at Series endte med Gorm den gamle, istedenfor som oprindelig med Svend Estridsen, således at også dette parti skulde udkomme særskilt. Derhos havde han til vedføjelse nedsendt nogle tillægs-bemærkninger. Fortale (hvori A. M.s andel i arbejdet skulde omtales) og register forudsatte T., at A. M. udarbejdede — det første med den motivering, at A. M. nu kendte bogen bedre end T. Imidlertid sendtes A. M. uformodenlig i kgl. tjæneste til Island 1702, og Series udkom først efter hans afrejse. Følgen var, at fortalen indskrænkedes til en kort, af T. 1697 skreven redegørelse, hvori A. M. blot havde indført en bemærkning om, at værket nu ikke endte med Magnus gode (Svend Estridsen), men med Gorm den gamle, og at bogen udkom uden register. De følgende år var A. M. optaget af ganske andre sager, men når lejlighed gaves, beklagede T. sig over den ved A. M.s uformodede bortrejse foranledigede forvirring og bad ham tilholde forlæggeren at udgive det 1703 nedsendte register samt nogle yderligere noter til Series. Dette var forlæggeren dog lidet villig til, da Series vel rostes, men ikke havde nogen afsætning, og da både forlægger og bogtrykker erklærede at have lidt store tab ved A. M.s idelige kassationer. Først 1777, da Suhm udgav Torfæana (T.s latinske breve) fulgte hermed det af T. nedsendte register (Index) og Notæ posteriores. I Suhms fortale optoges tillige J. Erichsens udførlige latinske redegørelse for Series’ tilblivelse, om hvilken R. Nyerup, som afsluttede J. Erichsens ufuldendte biografi af T., oplyser, at den til optagelse i biografien var oversat på dansk, »men da de Læsere af Minerva, som ikke overslaae Artikelen om Torfesen, ligesaa gierne kan læse det paa Latin i Torfæana, henvises de dertil« — en nu ikke ganske tidssvarende bemærkning!

II

Arne Magnusson II, 1.

s. XVIIISamtidig med at A. M. havde så stor andel i den endelige redaktion af Orcades og Series, var han også T.s rådgiver eller medarbejder ved dennes hovedværk Historia rerum Norvegicarum, og de kronologiske redegørelser, som indeholdes i deres brevveksling, gælder som oftest alle tre værker. Da A. M.s forbindelse med T. begynder, var denne med sit arbejde nåt til tiden omkring år 1000, og under sit ophold i København 1688 forelagde han sit medbragte manuskript for sine velyndere og indhentede bl. a. Bartholins råd ang. stoffets behandling, men i de nærmest følgende år findes i A. M.s og T.s brevveksling kun en enkelt direkte omtale af værket, og først i oktober 1697, efter at A. M. og T. havde tilbragt somren sammen i København, nævner A. M. i et brev, at T. vil have vinteren optaget af at gennemgå sin Ante-Monarchica Norvegica, d. v. s. arbejdets forud for Harald hårfager liggende del, hvor sagnhistorien gjorde store kronologiske vanskeligheder, og hvor både Bartholin og A. M. bestræbte sig for at få T. til så meget som muligt at udelade fablerne. Derefter begynder en hyppigere meningsudveksling om forskellige enkeltheder. T. havde efterladt hos A. M. et parti af arbejdet, som 1699 tilbagesendtes, og samme år udtaler T. det håb, at Historia Norvegica næste år må kunne komme under censur. I anledning af en truende lønnings-reduktion behandles den forestående udgivelse oftere i brevene 1700 og begyndelsen af 1701. A. M. forudsætter, at Hist. Norv. er så vidt færdig, at delene år efter år kan nedsendes, T. redigerer ivrig, men frygter for, at arbejdet vil trække ud. T. vil helst henskyde tvivlsomme forhistoriske spørgsmål til A. M.s afgørelse, og A. M. giver nr. 132 i anledning af den for delenes udgivelse påtænkte rækkefølge en vurdering af værket, hvoraf ses, at han tillægger afsnittet Harald hårfåger—1263 den største betydning, mener, at det forudgående tidsrum ved sine mange tvivlsmål vil virke trættende, at sidste del 1263 — 1388 ved sit spredte og ufuldstændige kildemateriale egner sig mere til behandling af A. M. end T. Efter at T. ved et ophold i København 1701 havde opnåt tålelige lønnings-vilkår, genoptages arbejdet og menings-udvekslingen ang. Hist. Norv. Det ses nr. 143, at A. M. har påtaget sig at besørge 1. del trykt og at skaffe en bogtrykker, men ved A. M.s uformodede bortrejse 1702 gik alt i stå. A. M.s breve til T. med meddelelse om afrejsen kendes ikke, men den norskfødte mag. J. RASCH, som i de nærmest følgende år blev T.s kommissionær i København, beretter i et brev af 10/6 1702 til T., at A. M. »er i Kongelig tieniste sent som Commissarius til Island, hvor hand meente at forblive l½ aar. Denne forretning kom ham meget hastig paa, saa han hafde neppe tid at føre alle sine sager til endschab. Dend siste nat førs. XIXhand reysede, sad hand gansche over at nedpache sine bøger og sager, og obligerede hand mig da at komme til sig om morgenen klochen halv femb; da giorde han endelig afscheed med flere, og om sider med mig, som hand holt for Eders ven, og derfore betroede mig alle Eders sager, som hand opschrev paa et støche papier: (1) leverede hand mig Grønlandz historie in qvarto, og Eirici Blodox og andris historie in folio at levere Vinding til approbation med tiden, som ieg ogsaa har leveret Vinding, og talde hand med mig i Høyeste ret i dag, og sagde sig at vilde sende mig et brev til Eder, som ieg venter før ieg dette slutter, (2) Fich ieg en pache Manuscripta af Arnas forseiglet at sende Eder med aller første leilighed ... (6) leverede hand mig mange salutationer til Eder og excusationer, at hand ei før hafde haft tid at schrive Eder til om dend forefaldene Reyse, og ieg kand i Gudz sandhed melde, hand hafde nu snart ei tid at svare saa occuperit var hand«. I sin svarskrivelse (1/2)beklager T. sig bittert over den herved forårsagede forvirring, og af andre breve 1 ses, at det var vanskeligt at få Hist. Norv. udgivet. I sit svar til A. M. nr. 145 berører T. også forlægger-vanskelighederne, og klager over, at det fra A. M. tilbagesendte manuskript er så gennemrettet, at han ikke kan forstå det — han vil lade alt vænte til A. M.s tilbagekomst. En påtænkt rejse af T. til København 1704 blev ikke til noget; 1705 (nr. 151) kunde han nedsende til censur den endnu en gang kritisk reviderede 1. del af Hist. Norv. (på en tid hvor A. M. opholdt sig i Kbh.), og 1706 begav T. sig selv til København, formodenlig for at få udgivelsen tillige med flere andre forhold ordnet. Endnu de sidste dage af august ses T. at være rask 2, men kort efter må han være blevet ramt af den svaghed, der for resten af livet sløvede hans åndsævner. Under T.s ophold i Danmark 1706—8 trådte den for videnskabelig forskning så uegennyttig interesserede professor CHR. REITZER til og påtog sig udgivelsen, som kostede ham 1500 rdl. I et brev til A. M. af 15/5 1708 siger R.: »Ellers maa publicum takke mig for at hans Historia Norvegica kommer ud. Fire à fem Alphabeter ere allerede trykte; og ihvorvel den bliver hen imod 24 Alphabeter stor, saa mener jeg dog, at den førstkommende Paaske skal nesten være færdig« 3. I et brev af 11/6 1710 må han dog oplyse, at af T,s historie »de tre første dele formedelst bogtrykkerens forsømmelse og umægtighed endnu ikkun ere færdige; dog at man inden faa tider kand vente sig den fierde, som ved Magisters. XXGram og Thorlef er tillige med Prolegomenis allerede bragt i den stand, at den kand trykkes. Og Gud give, at jeg hafde tort skikke min Herre bemelte prolegomena for at igiennemsee dem«. Den første af de to her nævnte mænd må være den bekendte historiker Hans Gram, om hvis forbindelse med T. man ellers ikke hører noget; den sidste var en landsmand af T. ÞORLEIFUR HALLDÓRSSON hvis ævner og hurtige nemme meget roses. Som ung student havde han på nedrejsen fra Island overvintret hos T. 1703—4, som havde brugt ham som sekretær, og i de følgende år knyttedes han til udgivelsen af T.s værker 1. I et brev til A. M. 4/8 1710 fortæller .Þ H., at T. befinder sig vel og er bleven gift med sin tidligere husholderske, men at det går meget langsomt med at få hans bog færdig; nu er først begyndt på IV. del, som helt har måttet renskrives på ny; dog fastholder justitsråd Reitzer, at hele værket skal være færdigt før påske, hvad sandsynligvis også vil ske, hvorledes det end går med fortalen, som det er forgæves at vænte fra T., hvorfor det også så ofte er ønsket, at A. M. var her tilstede for at hjælpe noget på sagen. Imidlertid er det blevet overdraget Þ. H. at udkaste den, så godt han kan, skønt han selv ser det er dårligt arbejde, men derved er intet at gøre. Th. Bartholin har senere gennemset den, »sed revidit tantum« 2. Da værket udkom 1711, angiver Reitzer i dedikationen til kongen, at han efter T.s anmodning har påtaget sig udgivelsen af hele værket og fuldførelsen af IV. (sidste) bind, som på grund af forfatterens alder ikke var helt udarbejdet; fortalen fremtræder som T.s arbejde. I en anbefaling for Þ. H. af 4/12 1710 3 fremhæver R., at Þ.H. har korrigeret T.s hele Hist. Norv. og »da Thormodur ikkun havde giort et udkast af Verkets fierde Deel, har han ført den i stiil og gandske fuldfærdiget den, tilligemed Prolegomenis eller en vidtløftig lærd fortale til det gandske Verk« (er 31 folio-sider). Som belønning for arbejdet skaffede R., ved hvis bord Þ H. i flere år havde spist, ham magistergraden, og kort efter blev han rektor på Holar (efter forgæves at have ansøgt om bispestolen samme steds). Besynderligt er det, at T. først ved et brev fra A. M. 1713 erfarer, at Hist. Norv. er færdig (se nr. 154), og først, som det synes, i årene 1717—18 gennem A. M. får nogle eksemplarer tilsendt.

II*

I årene efter A. M.s afrejse til Island havde også efterhånden de øvrige af T. forberedte arbejder set lyset. År 1705 udkom Historia Hrolfi Krakii, som T. ugærne havde set A. M. udskille fra Series, nu en lille oktav, oprindelig, da A. M. år 1700 (nr. 120)s. XXIforelagde en prøve, bestemt til at udgå i kvart. Samme år kom Historia Vinlandiæ antiqvæ og næste år (1706) den anseligere, med adskillige kort udstyrede Gronlandia antiqva, som T. havde haft i arbejde lige siden 1692, og hvortil bl. a. også interesse for det gamle Grønlands genopdagelse havde tilskyndet ham (bægge i 8vo) 1. Endelig år 1707 fulgte (i 4to) Trifolium historicum, den »dissertatio« om kongerne Gorm den gamle, Harald blåtand og Svend tveskæg, som T. havde ønsket skulde afslutte Series, men som A. M. havde udskilt derfra, og som forlæggeren af Series havde forpligtet sig til at udgive, men længe søgte at unddrage sig fra; her havde navnlig forskellige kronologisk-historiske problemer fra Harald blåtands regeringstid optaget T.

Næst efter de med trykningen af T.s skrifter forbundne forhandlinger var vel nok ordningen af udbetalingen af T.s løn den vigtigste forretning i København. Allerede i sit første brev til A. M. hentyder T. til, at han kunde ønske at skifte bestilling, d. v. s. opnå et fastlønnet embede, så at han herigennem kunde have sit sikre underhold og dog fortsætte sit litterære arbejde, medens hans lønning nu idelig var truet, eller hvis udbetaling trak i langdrag — en ordning, som han i den følgende tid gentagne gange bringer på bane. Disse vanskeligheder fortsattes og kommer gentagne gange til omtale i brevvekslingen, dog falder den nye ordning af lønningen under A. M.s ophold i Tyskland 1694, og først ved tronskiftet 1699, da T. truedes med reduktion, må A. M. for alvor antage sig hans sag, og brevvekslingen desangående er i den nærmest følgende tid meget omstændelig. Trods A. M.s gode forbindelser og idelige forestillinger blev alle hans anstrængelser frugtesløse, og han må i foråret 1701 meddele, at rentekamret af økonomiske hensyn ikke har villet fremme sagen, men at han dog har nåt så meget, at man nu véd, hvem T. er og hvad han arbejder på, medens dette forud var myndighederne ubekendt. Da T. derpå personlig indfandt sig i København, fik han sin bestalling stadfæstet med bibeholdelse af den tidligere lønning.

Ved siden af ovennævnte anliggender medførte T.s afsides opholdssted i forbindelse med hans sindsbeskaffenhed og livsførelse et utal af forretninger i København, som han uden mange betænkeligheder gav A. M. at besørge. Dels af naturlig hjælpsomhed, dels vel også for at gøre sine rede penge frugtbringende var T. meget villig til at give lån, men stod strængt på sin ret overfor skyldnerne, og i brevvekslingen møder atter og atter sådanne upålidelige låntageress. XXIInavne. Endvidere havde T. penge at inddrive på Island og havde som oftest en eller anden retstrætte eller vilde træffe juridiske dispositioner, hvortil myndighedernes bistand ønskedes. Hertil kom allehånde lejlighedsvise kommissioner og fremstilling af private kontroverser.

T.s udprægede taknemlighedsfølelse ytrede sig både overfor kongerne, som havde skænket ham hans stilling, og de mænd — Luxdorph, Meier, Moth —, som støttede ham, når hans embede under statens dårlige finanser og den almindelige mangel på interesse for hans studium og kundskab om hans arbejder var truet. Overfor en af disse, den tysk-dannede rentekammer-deputerede R. Meier, gav han sin erkendtlighed udtryk på en måde, der vakte A. M.s største mishag; han lod nemlig ved Asgeir Jonsson tage afskrift af en del vigtige kongesagaer og anden nordisk oldlitteratur, som han forærede Meier eller pro forma hans søn, skønt sandsynligvis ingen af dem har enten forstået sproget eller haft nogen interesse for disse æmner, og A. M. fremhæver nu (se nr. 77 og 101), at han nødig ser sådanne kildeskrifter spredes blandt ukyndige eller ved senere salg gå ud af landet (til Sverrig); og, som han havde forudsagt, købte han dem da også efter M.s død for egen regning, for at hindre dette.

Om A. M.’s samler-interesse og iver for i sit studium at gå til selve kilderne afgiver brevvekslingen mange vidnesbyrd, deriblandt også oplysninger om, hvorledes han fik rådighed over de middelalderlige skindbreve fra Stavanger domkapitel, som efter hans død ved forsømmelighed under boets behandling er forblevne i den Arnamagnæanske stiftelses besiddelse. Disse breve havde T. mod revers fået udleveret i årene 1683—84 i egenskab af norsk historiograf til brug ved sit arbejde. Det ses, at T. senere har udlånt dem til Bartholin (for dennes kirkehistorie), men ved A. M.’s besøg hos T. 1689 var de dêr, og 1697 beder han (som havde påtaget sig at afslutte Bartholins arbejde) T. tage dem med til København, dersom de endnu er hos ham, så han kan gennemse dem under T.s ophold her. Dette skete ikke (hvorimod T. synes at have medført afskrifter af dem), og det følgende år bebuder A. M. en ordre fra oversekretær Moth angående disse; denne ordre — om brevenes nedsendelse til brug for A. M., som senere skal tilbagesende dem —, skrevet af A. M., men underskreven af Moth, afsendtes også, hvorefter brevene ankom og A. M. udgav revers for 277 gamle pergament-breve (nr. 85, er dog antedateret, da A. M. foreløbig ikke kunde overkomme at gennemgå brevene, sml. nr. 93 og 109). Snart begyndte vedkommende biskop at kræve brevene tilbage (se nr. 106), men foreløbig tilbød A. M. fra brevene at skaffe de oplysninger, som biskoppen til brug ved ens. XXIIIretssag ønskede. Ejendommelig for T.s opfarende hidsighed er, at da han er bleven misfornøjet med biskoppen i anledning af dennes stilling til T.s edsaflæggelse ved tronskiftet 1699, beder han A. M. vise ham så lidt hensyn som muligt med hensyn til Stavanger-brevene (nr. 113), hvad dog ikke fik nogen virkning, og A. M. anerkender biskoppens ret til at afkræve ham brevene (nr. 121); T. derimod mener, at brevene ikke skulde sendes til biskoppen, men til T. selv, som i sin tid havde udgivet revers for dem (nr. 124). A. M. mente at kunne konstatere, at T. ikke havde sendt ham alle brevene og bad ham eftersøge de manglende (nr. 132). Endnu 1706 kræver T. sig brevene tilsendt (nr. 152); disse havde imidlertid A. M. taget med sig til Island, og i de følgende år modtager han adskillige forgæves reklamationer fra de pågældende biskopper, som det ses af de herom bevarede breve.

Ved siden af de udførlige kronologisk-historiske undersøgelser og de mange forretnings-anliggender indtager privatmeddelelser en forholdsvis knap plads i brevvekslingen. Dette var dog mindre T.s skyld end A. M.s. T. tørstede efter nyheder, men fik kun i ringe grad sin trang tilfredsstillet. Også i A. M.s personlige forhold var han levende interesseret og bringer mange forslag på bane, om hvorledes A. M. skal sikre sin fremtid ved at søge et eller andet godt embede, gøre et rigt parti o. s. v. Angående giftermål var A. M. utilgængelig, ønskede ikke at påtage sig curam posteritatis og mente, at »få ting er bedre end ro« (fάtt sé kyrru betra, se nr. 140 og 149). For A. M. var selvfølgelig den lange væntetid, inden han nåede en fastlønnet stilling, pinlig, og enkelte gange giver han sit mismod luft, værst var det dog, at de mange tilfældige arbejder han i årenes løb måtte påtage sig, næsten helt drog ham bort fra litterær produktion, og de i hans breve antydede foretagender (udgivelsen af Bartholins kirkehistorie, en bog som 1689 ff. år er under arbejde [utvivlsomt en udgave af Are frodes Islændingebog] m. m.) blev til intet; også i denne henseende var T. ivrig med forespørgsler og forslag. Under drøftelsen af A. M.s fremtids-udsigter nævnes gentagne gange muligheden af at gå til Sverrig, hvor man med begejstring dyrkede den nordiske oldlitteratur, der opfattedes som »götisk«, og hvor i en årrække ved det 1666 oprettede antikvitetskollegium (fra 1692 antkv.-arkiv) Islændere indkaldtes til hjælp ved de islandske sagaers fortolkning og udgivelse. Samtidig satte dog det spændte politiske forhold mellem Danmark og Sverrig sit ydre præg på denne virksomhed, og den herskende uvilje mod svenskerne kommer da også gentagne gange til orde i brevene. A. M. har åbenbart temlig tidlig fået indflydelse på de islandske sagerss. XXIVbehandling i regeringskontorerne, så at hans udsendelse til Island også herigennem forklares; og gennem sine forbindelser på Island har han tidlig fået en stærk uvilje mod de dér rådende krese, så at han under ingen omstændighed vilde modtage nogen ansættelse dêr i landet. T. bevarede hele livet interessen for sin fødeø, men havde ingen indsigt i forholdene, og de forslag til ændret administration, som han gentagne gange fremsætter, er ganske fantastiske. A. M. havde en stærkt udviklet selvfølelse, som flere gange kommer til orde, så vel overfor T. som ved andre lejligheder, og det er ejendommeligt, at også Moth, som A. M. senere blev så nøje knyttet til, fra først af virkede frastødende på ham, og overfor etatsråd Meier bevarede han bestandig en vistnok noget ubegrundet uvilje. A. M. var, overfor hvad fremtiden kunde bringe, tvivler eller pessimist, T. en uforbederlig optimist. De to mænds breve, indbyrdes højst forskellige, har også betydning som vidnesbyrd om tidens islandske brevstil. For A. M. indeholder brevene en art oprejsning Hans hidtil kendte korte optegnelser er nemlig holdte i et så besynderligt blandingssprog, at man kunde tvivle på, al han beherskede sit modersmål. Brevene er i modsætning hertil skrevne i et i det hele rent og godt sprog, selvfølgelig dog med en del af bekvemmeligheds-hensyn brugte fremmedord. T.s sprog er derimod dårligt og øjensynlig påvirket af hans lange fraværelse fra hjemlandet; hans stil desuden tung og uklar og ofte tillige afjasket. Glimtvis dukker dog en viss humor frem, og ejendommslig for bægge er den særlig islandske tilbøjelighed til at bruge omskrivende benævnelser eller øgenavne for personer og forhold, navnlig i sådan omtale, hvor man ønsker at udtrykke sig forbeholdent. Også islandske ordsprog forekommer lejlighedsvis hos bægge. Selve de historisk-kronologiske undersøgelser har nu kun interesse ved at vise arbejdsmåden; de hovedsagelige resultater m. h. t. de norske kongers regeringstid, som T. kom til, har J. Erichsen sammenstillet i en efterskrift til sit uddrag af brevvekslingen s. 124 ff.

Vakte A. M.s breve ofte T.s utålmodighed ved hvad de ikke sagde eller der ikke blev gjort, har det næppe kunnet undgås, at T.s breve både ved form og indhold til tider har virket trættende på A. M. For T. lå enhver tanke om, at han ved sine idelige anmodninger i egne anliggender kunde falde til besvær, fjærnt, og det virker næsten vemodigt ved brevvekslingens slutning at se T. gentage sig i forretnings-enkeltheder, og A. M., som under de givne forhold ikke kunde beskæftige sig med disse, ikke besvare hans breve. I virkeligheden nærede dog A. M. vedblivende interesse for T.s anliggender,s. XXVsåledes som det også viser sig ved hans efterfølgende arbejde for at sikre T. og senere hans enke lønningens udbetaling. Der haves ligeledes udtalelser af A. M., som viser hans påskønnelse af T.s Historia Norvegica, ligesom det kun var uforudsete omstændigheder, som hindrede ham i at lægge sidste hånd på værket i henseende til tilsyn med udgivelsen af T.s arbejder, en opgave, som han sikkert væsenlig af interesse for sagen havde påtaget sig.

At A. M. dog havde et skarpt blik for T.s svagheder som kritisk forsker og videnskabsmand, fremgår af nogle egenhændige optegnelser i hans i AM. 219, 8vo indeholdte samlinger til T.s lævned:

Þormodur hafde eingen sierleg correspondence til Islandz á hans fyrstu translatoris árum. Mag. Bryniolfi hefr hann tilskrifad 1663 og 64 um vored, sidan alldri ad eg true.

Eg finn og eingen correspondentz fra honum til Island[z] fra 1664, er hann kom til Noregs, og til 1671, Þá hann kom til Islandz.

Sidan hefur hann eingum um antiqvitet tilskrifad, Þad eg funded gieti, Þangad til hann vard Historiographus 1682.

Epter ϸá tid skrifadi hann opt til Sr. Torfa i Bæ og Meistara Þordar, um antiqvitet; til annarra ecki, Þad eg vite, edur fundid gete.

In summâ: hann var ordinn ókunnugur á Islande, og næsta hirdulaus i ad safna documentis adan, var og ecki vandur ad um Exemplarium bonitatem.

[Ad describendas membranas Þarum aptus erat, skrifadi allt álika og Islendskan skrifast nu, instar vulgarium librariorum. Nec satis Þeritus erat philologiæ et Grammaticæ veterum Islandorum. Eddam et Carmina vetera legerat qvidem, sed seposito acri satis criterio; neqve iis vertendis satis idoneus erat.

In usum historicum libros Islandorum accurate legit, et magno cum judicio, imò omnium suorum antecessorum maximo.

Membranas, præterqvam ex Bibliotheca Regia et Academic, nullas unqvam versaverat, nec eas acri satis cum judicio, priusqvam adultå ætate, qvæ ad istas res judiciosé tractandas nimis sera est.

Habitabat etiam loco imÞortuno, remotus ὰ societate literaiorum,

Islandorum historiam literariam non satis benè calluit.

Hine est, qvod in authoribus citandis paulo sit obscurior, imò, si vera dicenda, ferè confususα. (α inde etiam est, qvod fabulas, recentius scriptas, antiqvas esse credidit.

Accessit amor Þatriæ, qvi eum monumenta Islandica, si aliqvo modo stare Þossent, rejicere vetuit.

ὰ Credulitate etiam absolvi penitus non potest.)

Uti vir erat maximæ probitatis, ita veritatis amantissimus, ut religioni duceret, scientem aliqvid in historiâ mentiri 1

s. XXVIBidrag til en karakteristik af T. giver A. M. også på nogle optegnelser i AM. 285 b, folio, henhørende til en af ham påtænkt udgave af den latinske brevveksling mellem T. og historikeren O. Sperling, hvoraf et oktav-ark foreligger i rentryk. Her sammenlignes de to mænd på følgende måde:

Torfæus elogia et laudes non usqveqvaqve interdum meritas aliis attribuere consvevit, qvod eo excusari poterit qvodam modo, qvod neminem offendere voluerit. Sperlingius de suâ eruditione non malè sentiebat, Torfæus de suâ modestissimè, imò se ipsum aliis æqviparare vix in animum induxit, hine nimia aliorum observantia in rebus literariis. Uterqve doctus, uterqve rerum vetustarum studiosus, uterqve senex. Sperlingius in rebus exteris et vario eruditionis genere longe plura legit, Torfæus res Septentrionis longe melius calluit. Torfæus lingvæ Islandicæ veteris peritus erat, Sperlingius pauca talia legere potuit, videri tamen voluit ista intelligere. Torfæus veteribus libris Septentrionis abundabat, Sperlingius ne unicum qvidem habuit 1.

T. havde til valgsprog δεί ὲν ευφημία άπoϑαvείv, og dette fulgte han efter ævne, hans skribentvirksomhed bundede for en stor del i troskab mod en af kongen tildelt opgave, og forskellige ytringer af ham vidner om, at han var villig til alle opofrelser, for at hans arbejde ikke skulde gøre ham skam. At hans Norges historie virkelig påskønnedes og afhjalp et savn, vidner bl. a. Holberg om i sin epistel CLXXI, hvor han dømmer om værket, at vel findes deri mange ting, som ikke interesserer og derfor burde være udeladte, ligesom også mange mirakler og jærtegn, som T.s lettroenhed har ladet ham medtage: Men ikke desmindre er krøniken en af de anseligste og prægtigstes. XXVIIhistorier, som nogensinde er kommen for lyset, den fortjæner med rette navn af et 30års værk og et arbejde, der udfordrede mere end 1 mands kræfter. Som grundet på utallige manuskripter, som til dels går tilbage til øjenvidner, er skriftet i højeste måde et originalskrift, og da kilderne er på det gamle nordiske sprog, kunde ingen uden T. forfærdige det, så det er en lykke, at autor nåede så høj en alder.

Gentagne gange har været hentydet til TORFӔUS’ overtro og mangel på ævne til at skelne mellem historie og fabel; i sine breve nævner han forskellige drømmevarsler han har haft, det er ham en tilfredsstillelse (nr. 141), at statholder Gabel har kunnet bestyrke ham i troen på troldfolk, og i fortalen til Historia Hrolfi Krakii fører han i virkeligheden et forsvar for troen på alver og lignende overnaturlige væsner. Nogle af de andensteds foreliggende eksempler på sådanne forestillingers magt over hans sind er så ejendommelige, at de fortjæner at fremdrages. Således er i kopibogen AM. 282, fol. med Asg. Jonssons hånd indført et brev af11/12 1688 fra T. til hans svigerinde Abigael Hansdatter, hvor T. begynder med en deltagende udtalelse i anledning af hendes mand, præsident Grams død samt beklagelse over, at han stadig lider af efterveerne efter stærk svir under sit seneste købstads-ophold, og derefter fortsætter:

Dett er mig iche veder fares siden it aar for sal. Susanne døde, att jeg haffver fornommet nogen ham, for end nu i natt, dog saa jeg intet, menß der gich en fra døren saa sacht thil mine føder, og tog i klæderne offvin til. Jeg spurte om dend villdi opp i sengen til mig, schule vere velkommen, gich saa putzlundiß frem for sengen op ad; jeg spurte, hvar hand villde hen, lod saa tende lias; strax det var bort i gien, legger dend sig paa puden huß mig, og fører sig vel op at andsichtit mitt, och iche viste jeg beder, end jeg kienti detz and paa min mund. Jeg bad dend velkomin, dyrede temmelig tog, gich saa bort. Jeg mener det er min systers ham, for du muffveligens hafver att-raa att tale med mig. Saa gich min ham i din stufve dend tid jeg var paa Samßøe.

Lige så karakteristisk er en egenhændig optegnelse af T. (i AM. 219, 8vo) om en drøm, hvori en af hans forfædre åbenbarer sig for ham. T., som på mødrene side nedstammede fra en af Islands stormænd Torve i Klove (d. c. 1500), var åbenbart meget stolt af dette slægtskab. Han drømte nu, at han på Island mødtes med Torve, som modtog ham venlig og i forblommede ord antydede hans skæbne. Optegnelsen lyder:

Anno 1668 nottena fyrer Þann 9xb. dreimde mig, att ieg være fyrer nordan a Kalldalande hia einum storum hoffdingia, enn iegs. XXVIIIman hann eehe; sá haffde þrætu vid annann, huorn ieg och iche helldur man. Þar kom inn madur mikill vexte. breidur i andlite. och sagde thil pess, sem ieg var hia, att hand villde forlika pa; hinn sagde hann villde þad giarnan, enn þad kinne nu eche att verda. Þeir geingu so vt. Þa sagde saa, sem fyreer(!) vard: la ad schyllde ieg haffa giört att lata hann raada. Ieg spurde huor hann være, hann sagde pad være Torffue i Kloffua och att pad være hans vande att setia sig so nidur hia folche. Ieg giech thil Torffua och sagde hönum ieg være eirn vnge hans, hann tok mier vel och sagde mier eitt och annad och ieg saa nochud gamalt. Mier potti hann sidar sitia a bech och ieg hia hönum vtar fra, ieg spurde hann att forlögum minum, hann hlo och sagde Conficieris sale infantis. Ieg spurde huad pad være, hand hló och sagde par schyllde ieg hatfua pad, och meinte hand heffde sagt mier pad i myrku male. Sidan var ieg leinge hia hönum och att kiet och bröd och smiör med hönum.

Fra T.s tidligere arbejdsår findes i hans brevveksling de besynderligste udtalelser ang. oldtidshistorien og dens kilder. Den fantastiske svenske oldforsker O. Rudbeck, som Bartholin og A. M. tog bestemt afstand fra, synes T. oprindelig at have følt sig tiltalt af. Således skriver han til præsten Torfi Jónsson 29/3 87:‘Rudbeccius og jeg har aldrig korresponderet, og dog har vi bægge brugt samme methodus, før jeg så hans skrift, at konferere stamtavler fra Adam til Odin og derefter med Christi stamtavle, som er perfekt i alle måder, og deraf kan bedst hines defekt ses’. Og endnu i et brev til samme af 25/3 89 (anført i Erichsens uddrag s. 117) er han tilbøjelig til med Rudbeck at henlægge Islands bebyggelse til år 414 og anfører den fabelagtige Bård Snefjældsas’ saga som bevis herfor. — I et brev til Bartholin 21/7 1690 (AM. 283, fol.) siger T.:

Det er iche alt fabeler, som de uden lands och særdelis i dette delicat seculo holder for fabeler. Hvem schulle nu troe om Esculapio, en orm som bleiff indført i Rom, och selff drog aff schibet, eller om Matrem Deorum, som var kun en steen. Dend samme dieffvel, som spøgede i saadan maade for dem, dend spøgede paa sin maade for dem, som her var. Dog schal jeg følge hans goede raadføring, och amputere alt som siunis at haffve speciecm fabulæ, mens saa bliffver opus iche stort. Menß paa det jeg iche om sonst schulle haffve laborerit det hid indthil er schriffvet, och det andet, at jeg holder een stor deel iche for fabuler, som andre holder, och der offver er historia icke complet om saadan ude luchis, haffver [jeg] bethencht at føre alt saadan udi en anden part . . .

Sml. Erichsens biografi s. 213.

ARNE MAGNUSSON,, som var så kortfattet i sin brevveksling ud over det rent faktiske, synes at have yndet mundtlig samtale (sml.s. XXIXnr. 139, hvor T. opfordrer ham til at forsage tehuse) og ved sådanne lejligheder at have været underholdende og tilbøjelig til at meddele af sin store kundskabsfylde. En sådan mundtlig tankeudveksling skylder vi den eneste udførlige efterretning om A. M. under hans udenlandsrejse, nemlig de af den svenske lærde O. CELSIUS (nogle år yngre end A. M.) under hans flerårige udenlandsrejse gjorte optegnelser om hans samvær med A. M. i Leipzig (se det i Danske Smlr. 2. R. IV, s. 255—58 givne uddrag). C. gjorde A. M.s bekendtskab 22. april 1696 på det Akademiske bibliotek og havde derefter daglig omgang med ham, så længe C. var i Leipzig. Den professor, som var bibliotekar, tillod dem hver dag at gå på biblioteket, hvad enten han var der eller ej, nøglen hentede de hos ham, og de gennemgik nu daglig manuskripterne og de trykte bøger. A. M. forærede C. nogle eksemplarer af sin nylig udgivne Chronica Sialandiæ, og de diskuterede meget om de svenske lærde, særlig O. Rudbeck. A. M. mente, at R.s Atlantica ikke stod på faste fødder, og at han havde citeret loca auctorum galt. De islandske sagaer var ikke at bygge på, og troværdigheden tog ned gennem tiden mere og mere af. Af de svenske forfattere er nogle pålidelige mænd, andre går altfor vidt i de svenske sager; de Svenskere, som oversætter islandske sagaer, prostituerer sig, og også de derværende Islændere, som til dels er ulærde folk, der ikke forstår at udgive gamle håndskrifter. Verelius danner til dels en hæderlig undtagelse og kritiserer med rette Lyschander og Worm. A. M. viste ham et islandsk saga-fragment ang. nordisk historie, som han tænkte på at udgive med latinsk oversættelse, havde Trojomanna saga hos sig og havde i København alle islandske sagaer. En latinsk oversættelse af biskop Jons saga vilde han sende til Antwerpen til brug for Acta sanctorum. På universitetsbiblioteket i København havde han konfereret et Ælnothusmanuskript med Meursii utgave og vil ved lejlighed vise dens fejl. Han vil lade udgå en Grammatica islandica lingvæ antiquæ og er daglig beskæftiget med at samle til Historia Danorum ecclesiastica, som han vil fortsætte efter Bartholin, og efter B.s plan skal intet anføres, som ikke bevises af sande og gode dokumenter.

Fra en noget tidligere tid foreligger et dansk vidnesbyrd, som viser A. M. på lignende måde meddelsom og klart dømmende. I de uddrag af dr. P. DEICHMAN(N)S dagbog, som er trykte i Suhms Nye Samlinger III, s. 105 ff., har forfatteren (læge i Odense) optegnet, at han år 1691 havde en temlig lang konference med en lærd Islænder ved navn Arnas Magnæus, som skal fortsætte Rartholins Hist. eccl. Dan. Først diskuteredes Islændernes trolddom (magia), som A. M. beskrev og forkastede som urimelig, dernæst de gamle nordiskes. XXXmonumenter, hvorunder Worms tekster og brug af runebogstaver fordømtes og »dansk« som oldsprogets rette navn hævdedes overfor Svenskerne; endelig erklærede A. M. fortællingerne om Moskø-strømmen for en fabel og fremsatte den formodning, at ophøret af sejladsen til Grønland efter 1389 skyldtes forandrede isforhold.

Allerede 1686 får den unge A. M. hædrende omtale i et brev fra præsten Torfi Jónsson til T. D. 5. aug. skriver han: í alþingis reisu minni var i tjaldi minu amanuensis D. Bartholini Árni Magnússon ór Dölum, studiosus, ættingi minn, juvenis pro festo ingeniosissimus neque forsitan contemnendæ eruditionis . . Hann var i tjaldi mínu heila nótt á aljingi og varð mér að honum góð skemtun.

At nævne de mangfoldige tilfælde, hvor T. i sin brevveksling berømmer A. M.s lærdom og ævner, vilde føre for vidt. Mærkes kan, at han i et brev til biskop. Thorlaksson 27/3 1690 (og igen 1691) erklærer, at han anser A. M. for den bedste antikvar siden Snorre Sturlason, om ikke bedre end både Snorre og Sæmund frode.

Til slutning ligger det nær med nogle ord at mindes SGEIR JÓNSSON, den mand, ved hvis hånd de fleste af T.s breve og så mange vigtige håndskrifter er bevarede for efterverdenen. Efter at T. i årene 1683—86 havde haft en islandsk skriver Árni Hákonarson, derefter 2 norske og endelig havde gjort et mislykket forsøg med en af hans søster Ása hidsendt fostersøn Eyjólfur Björnsson (se T.s brev til søsteren 27/3 1689 i AM. 282, fol.), må A. M. under T.s ophold i København 1688 have anbefalet ham Asgeir, som 19. novb. 1686 var bleven immatrikuleret ved universitetet, og han ledsagede da T. til Stangeland og blev hos ham, med en enkelt afbrydelse, til 1704. T. var halvonkel til Asg., idet denne var en søn af Jón Jónsson på Hjalli, gift med Guðrún Ásgeirsdatter, som var en datter af T.s faster Anna Erlendsdatter 1. T. var vel tilfreds med Asg., men med sin sædvanlige hjælpsomhed begyndte han snart at tænke på at skaffe ham en fast stilling (sml. s. 34, n. 2), og allerede 1690 — 91 bringes denne sag på bane mellem T. og A. M. Asgeir kunde ønske at blive vice-landskriver på Island, men få lov til fremdeles at være hos T. (nr. 31), og T. mener, at han kunde passe til stiftskriver i Norge (nr. 44);s. XXXIA. M. tror, at der ingen udsigter er for Asg. på Island (nr. 14), og må yderligere have udtalt sig om Asg.s forhold dér, da T. (nr. 40) undrer sig over, at Asg. kan være hadet af mange på Island. Denne uvilje finder muligvis sin forklaring i, at Asg., som T.s kopibog oplyser, var beskyldt for lejermål på Island, hvad T. på hans vegne afviser med at vedkommende var et løst kvindfolk (se nærmere brevet til J. J. og til amtmand Muller 27/3 90). År 1696, efter at den islandske translatør ved antikvitets-arkivet i Stockholm Guðmundur Ólafsson var død, tænkte Asg. for alvor på at skifte stilling. Den svenske legations-sekretær Utterklo havde bedet T. give sig anvisning på en dygtig Islænder og tilbød 200 rdl. specie i løn, T. nævnte (som den efter A. M. bedste) Asg. og forlangte på hans vegne 300 rdl. og bestallingsbrev, da han ikke så nogen vej for ham her (nr. 61). Asg. er formodenlig i denne anledning rejst med T. 1697 til København, hvor han blev tilbage og tilbragte den følgende vinter (nr. 67, 68, 70, 73, 74, 78); han modtog en opfordring fra Svenskerne til at komme straks og de tilbød 250 rdl. sølvmønt, men Asg. forlangte 300 rdl. og kgl. bestalling; endnu 26/2 98 tror A. M., at Asg. går til Svenskerne, men 19/3 har han bestemt at vende tilbage til T., dersom han ikke inden 3 uger hører fra Svenskerne, og da intet bud kom, rejste han. Derefter begyndte T. igen at tænke på embede for Asg. (nr. 77, 79); A. M. hjælper til efter ævne (nr. 99, 112); 2. okt. 1700 erklærer A. M., at han nu har anledning til at skrive til Svenskerne om Asg., og det vil han gøre, men får intet svar, og forholdene var en tid vanskelige for Asg., da T. i de for ham selv besværlige tider synes at have tænkt på at inddrage hans løn (nr. 131), dog blev alt ved det gamle. Endelig fik T. under kongens besøg 1704 løfte om hans befordring. Asg. må derefter være afrejst til Køben- .havn og her have tilbragt vinteren 1704—5. Han havde her tillige forretninger at udføre for T., som ærgrer sig over, at han aldrig har turdet tale med oversekretæren (nr. 150). D. 10. marts 1705 fik Asg. Jonsson bestalling som sorenskriver i Heggen og Frøland og boede på gården Askim, men døde allerede 27. juni 1707 barnløs. Han var gift med Birgitte Nilsdatter Brunov, som efter hans død ægtede J. J. Louman (Laumann), klokker i Trøgstad 1. Asg.s personlighed træder kun svagt frem; snarest gør han et stilfærdigt og forsagt indtryk. Også han tager varsel af drømme (nr. 86), og T. kalder ham lejlighedsvis, ligesom A. M., en stor hemmelighedskræmmers. XXXII(nr. 136). Hans håndskrift er en smuk, noget stiv halvfraktur, udstyret med talrige interlinearforkortelser og andre abbreviaturer, hvorved hans afskrifter gør et bestikkende indtryk af diplomatisk nøjagtighed, men som hos ham kun er et ganske konventionelt syslem uden hensyn til originalens ortografi 1.

København, februar 1916.

Kr. Kålund.

s. 1

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 12. november 1688. Torfæi brevbog AM. 282, fol., bl. 195—97. Ásgeir Jónssons hånd.

T. håber efter aftale fortsat venskab og retter forskellige anmodninger til A. M.: 1 α— at bede T.s svigerinde, kaptajn Michel Thuniss. (Tønnesens) hustru, om at spørge efter nogle i T.s logi glemte sager, og kapitajnen om at indkræve en gældspost; 2. at tale med renteskriveren om en mulig forsendelse af deres korrespondance gennem rentekamret; 3. at berette forefaldende nyheder; 4—5. sender hilsner til forskellige landsmænd, særlig Jón Eggertsson, hvis forhold berøres, og udtaler sin tilfredshed med Asg. Jonsson, hvem A. M. synes at have anbefalet; nævner af islandske håndskrifter hos sig et eksemplar af íslendingabók, en matematisk membran, hvortil A. M. skal have noget tilsvarende, og giver et citat af þórðar saga hreðu. — Brevet er skrevet umiddelbart efter T.s hjemkomst fra et kortere besøg i København til sin gård Stangeland på Karmøen i Stavanger stift i Norge.

Thill M. Arna Magnussonar, aff 12. 9br. 8.

Monsieur Arne minn Magnusson, fornemme gode ven!

Til alt minagere papir setiast oil complement til sidu, eina- sta att thacha firer goda conversation og bidia vinschapur mætte effter umtale continuerast. Her efTtir kemur qvabb ocli bænastadir, first ad vilier bestilla zedilkorn þetta thil min kiæra svagers capitain Michel Thuniss. og heilsa honum, minne systur hans kiærustu, öllum þeirra bornum i hæsta mata, enn eff jeg eche þori ad leggia schedilinn inn i þetta convert 1, þa er þeim þetta att segia, att hon villde effter sia, hvort undirbuxur minar af buchschinne, fodradar, splindurnyar, eru eche ordnar effter i hennar huse; eru þær eche par, j)a at lata spyria effter þeim i lossamentenu; non datur tertium, þvi til skips komu þær eche; (3. nattpotlur minn aff tini er effter i lossmentinu, ma þar fordrast. þad folk ma med godre samvischu hallda öllu thil schila, þvi þar er einginn, sem eche hefer feingid godann betaling og fullann, spyried Jon Eggertsson 2, si placet; y. fimm af minums. 2bestu thorklædum saknar kona min, enn stulkann hia capitain Michel saknade eche fleira enn eins. Villdud lata fru capitains þad vita, enn eche giora mehr þar um. Litill tannkambur er og efftir ordinn, eche verdur umtals; þad stærra, sem saknadist thil forna, niote sa er nam, so sem hann nam; betur heffdi verid gefid godum vin vid þoch, þo uni jeg þvi sem er; δ. ad capitain Michel vilie firer utan alla dilation indfordra þa 30 rixd. hia Brochenhuss, sem þer eigid ad hafa thil brefsins, resten hefur hann sialfur; þad þoler ongva dilation, þvi mann veit eche sinar lifstundir, enn þesse ny laug eru mer schadleg, eff jeg eche næ hinu, og þad med allra fyrsta, hvar thil jeg bid ydur at giora ydar besta 1. Jeg mundi vel sialfur schrifa Brochenhus thill, eff jeg vissi þvi vel att fyrir koma, hvort helldur er, bid idur honum kiærlega att heilsa, og hann endelega villde lata mig vita sitt thilstand, þvi jeg lengis serdeliss at spyria gott fra honum, og hefur illa ro firir. Er hann i Fin, þa villde capitain Michel schrifa honum thill og þier lika svo, ef þetta er eche clarerat, sem hann þo um fa daga lofadi att giöra klart. Jeg hefdi og giernen breff fra honum i ampmandz Paavisch 2 convert; hann var nott hia mer a þessum dogum, og þar druchu vid hans schal. 2. at tala vid renteries schrifara Hans Sofrenssen Bendtzon och Jacob Sofrenssen. þann fyrra hefi jeg bedit att leggia breff ydar uti sitt convert til min og þad continuerlega, enn sa seirne red mer, þegar jeg schrifade renteries schriforum thil, at schrifa titil utan uppa thil cammer collegium, enn jeg er hræddur brefvit verdi indleverat þangat, og muni illa fara; villdud informera ydur um þad hia ödrum þeirra och lata mig vita, þa kann jeg mart att schrifa. 3. þer villdud schrifa mer almællt tidinde, og i bland annars um bischup Jon; þordur schilldi flittugt uppvarta hia Mot och Luxdorf, och stinga þienurunum nochud i hnefa, so hann kome betur i tal, þeir munu ömkast yfir honum og hans systkinum 3. Umm sider 4. at Jon Eggertss. maatte flittig saluteris, og handt vilde lade Jon farver vide, atts. 3jeg nu schriftlig haffver paa ny recomendered hans sag thill Worm og thachet hans gode löffte thil ham, at hand for min schyld ville giore sitt beste for ham; derhosz haffver jeg refereret, att bedre var att lade ham bekomme dend lidin flech end hand schulle komme thil Svendschin, som udi Bahuslehn och ved Gottenborg thilbiuder ham herlige privilegier; dette haffver hand self berettet mig, och kand der for staa der vid 1. 5. Att helsa öllum minum landzmonnum, serdeliss Jone Eggertss., och hand siae, hvort hand vid Jacob Sofrenssen eche kand koma fri brefin thill min, og veri fiolmæliss madur, þar næst Arngrime 2, og hann eigi vili lata ser leingiast effter schrifvi til biskup Kingo, hann schal med tid fa þad, annad schal jeg og, lofve gud, schrifa til professor Bircherod; Mons. Ditlef 3 mætti Jon Eggertsson ogsaa heilsa og lata mig vita, hvort su bestilling geingur a, sem hand sagdi hann fengi thill nytt aar, jeg vil giarnann schiffta bestillingu vid þa, og hana kann jeg forstaa. Asgeir lætur ydur flittig heilsa; litid er er ennu tilreint, enn ef hann vesnar eche, þa hafvi þer vel radid og meritens þoch 4. Schedæ Ara prests froda fundum vid her och confererudum þad þrychta, og er eche eitt ord, sem munar; þvi þarf þad eche framm at senda. Umm sumarauka finnum vid echert, og liofum þo uppflett þvi mathematischa pergmente, sem her er; Asgeir seigir þer hafid þad sama med sömu hendi (sem hann meinar) schrifad, utann i ydar seu ættartölunnar, langfedga tal og þad sem a þrimur paginis er, enn her er defectus og vantar þad þar i. Eitthvad fellur mer nu ur minne, sem eg ætladi att schrifa um og consulera ydur um; þad mundi jeg i nott, nu er þat gleimt. þad ma eche gleimast at befala ydur godum gudi med öllum farsældar oschum og forblif.

Arne Magnusson. II, 1.

P. S. þann 4. kom jeg heim med holdnu, gude loff. Sogu af þordi hrædu lofudud þer mer, enn örkenn, sem þer attud att hafa, er her su seinasta; a seinustu örkinne eru þessar seinustu linur: »Enn þat ræd eg þer, att þu heitir þvi eina þordi, att þus. 4efnir vel, þviad litid mun honum firir þichia at lata einhvorn til jardar hniga, ef hann«. Nu heffst ny örk med þessum ordum: »rys vid«, og þar vill begyndast.

1*

s. 4

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 23. februar 5 1689. AM. 282, fol., bl. 213 — 14. Ásg. Jónssons hånd.

T. beklager ikke have fået svar på sit brev af 12, nov., men postforsendelsen har været i stor uorden. Minder om de tidligere kommissioner og anmoder om A. M.s bistand til at inddrive nogle udestående fordringer. Beder A. M. medtage sine antikviteter, dersom han besøger ham, og ønsker en afskrift af Laxdæla saga. A. M.s »principal« (prof. Bartholin) skal ikke denne gang hilses, da T. selv vil tilskrive ham. Sender hilsner til landsmænd. Bestiller en afskrift af Frostaþingslög.

Thil Arna Magnussonar, af samme dato [23/2 1689].

Monsieur Arne Magnuss. salut.!

þann 12. novemb. schrifadi jeg ydur til med posten udi eders principals convert 1; má endiliga vera komid til schila, enn echert svar er þar uppa fylgt. Hefi eg echi feingid bref fra neinum i Kopenhafn; hvort eingen hefr schrifad, ellegar posten er burt, sem her er nu stor perturbation, . veit eg eche, enn þvi jeg vænti þetta muni koma thil schila, læt eg ydur þetta vita. Villde og giarnan vita, fyrst hvornin ydur lydur, so og hvorninn þeirri forretningu (sål.), sem fyrer mig hafvit, þridia jeg veit eche, hvörninn jeg á ad venda mer um þa prætension jeg hefve uppa erfingia Marchusar 2, þvi documenten eru hia ydur, enn eru her echi extraheradur(!), verdur þo ad talast uppa i aar, enn mig vill daga uppi. Veit eche helldur, hvert fengit haffvit peningana til kongsbrefsins hia capitain Michel; Brochenhuus var þar uppa shilldugur 30 rixdale, resten hafdi capitain Michel. Eff uppkomit hingat og nær villdut lata mig vita, tvila eche att takid med ydur þau monumenta antiqvitatis, sem þer hafvid, enn Laxdælu villda eg giarnan hafva uppschrifada; latid mig og vita, hvort til Vorm er leverat þad jeg hefi schrifad, ellegar, ef þad er annarstadar. Um þad, sem efFter vard i minu gofuga logemente, bad jeg ydur allt lata fru capit. Michels Thuniss. spyriast effter; ef mer med schipum afftr schrifit, þa leverit is. 5capitains huus brefvet; siaed til verdi med fyrstu ferdum. Heilsit echiessu sinne ydar principal, wi eg þvil eigi hann vite jeg hafi schrifad ydur til, fyrr enn eg schrifa hanom til. Lat mig og vita, hvat vitt hans opus og ydar sialfs er komit. Heilsid ollum godum vinum, og i bland Jone Eggertss., þorkelssonum 1 ogJone Gyslasine 2, og finned eitthvad gott rad umm, hvorninn krefia schal erfingia Marchusar; 600 rixd. er fyrsta prætension, og þo eikst hon af odrum documentis, af cessante lucro, af damno emergente sem juridici segia; þad visar bref um þa silld, sem her ‘var tekinn þann tima 3. Frostaþingslogbok villde eg og giarnan hafa vel utschrifat; borga schal jeg schrifftarlaunenn, enn ef þer komid, munud þer taka þetta upp med ydur, og eff meira fæst. Hier med heim hæsta gudi befalader.

Hans beredvilligste.

s. 5

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 29. marts 1689. AM. 282, fol., bl. 231 — 32. Ásg. Jónssons hånd.

T. beklager, at to breve er ubesvarede, beder (til ekspedition af et dokument) A. M. udlægge 30 rdr., som Brochenhus har forsömt at betale, og omtaler vanskeligheden ved at få en veksel afsendt.

Thil Arna Magnussonar, af samme dato [ 29/31689].

Præstantissime Domine!

Tvisvar sinnum hefe jeg ydur thilschrifad, sidan schyldum, fyrst þann 12. 9br. forlidit aar med postinum, sem jeg aff capitains Michels shriffvi fornem, att feinget haffvit, þat seirna 23. febr. innan i capitains Michels convert sendt med et schibrum fra Bergen; echert svar uppa nochurt þeirra framkomit. þat heffvi jeg mercht aff capitains Michels breffvi, att þeir 30 rixdaler, sem Brochenhus atte att levera, mundi hafa sleigid feil; var illa giort och oforschuldat, helst effter þvi hann vissi, hvar til þeir attu att brukast, og bad hann segia mer til vissu, eff hann tviladi uppa att kunna borga þa, þvi þa vildi jeg heldur deputera þa i Copenhafn; enn a honum var einginn bilbaugr. Restens. 6hefr capitain Michel, sem thil breffsins þarff. Oc sem jeg eingin rad heffvi her att fa vexsel giort nidur, þvi her kann eingen giora þad, þa verd eg att bidia ydur att leggia peningana ut firir mig, schulu þeir her utan dvalar til reidu verda, eff hingat komid, enn eff eche komid, schal eg þa sia þau raad jeg kann, att þer faid peningana, og þar um schrifa jeg nu til Her landcommiss. Hiort, att hann vilie giora mer vexsel, enn þat tefst þo leinge, fyrr enn jeg nu fæ svar fra honum, och, ef hann lofar Þat at giora, innan þeir komast thil hans. Jeg schrifadi Jone Eggertss. til her um d. 12. martii med postinum i renterie schriffvers Hans Soffrenss. Bendtzöns convert og bad hann halda an hia ydur þessa begiering. Eff þer leverit breff med schipum, mætte leverast til capitain Michel, og jeg mætti vita hvors um þa expedition er att vænta, og hvad um ydar ankomst er att vænta, samt hvad annat kann falla; qvartadi og i fyrra brefi um, att jeg eigi kunne att anleggia mina prætension i sal. Marchus B[iarna] s[onar] bu, þvi documentinn eru hia ydur, bad ydur um goda radforing. Nu eche mehr utan befala ydur þeim hæsta, och forbliff Hans Hederligheds thienstberedvilligste alltid. Jon Eggerss., Arngrim, Mons. Ditlev Fosch maatte saluteris. Adieu

s. 6

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 4. april 1689. Access. 8. Egenhændigt. Rødt laksegl. På bagsiden har T. noteret: »Skrifiuet 4. Aprilis 1689. Bekommet 4. Maii«. I marginen har han skrevet adskillige af de navne A. M. ønsker oplysning om.

A. M. har modtaget to breve fra T. (af » 29/11 og 24/2« o: 24/11 og 23/2!) og ser af det sidste, at et brev fra ham ikke er nåt T., lian har derfor skrevet på ny sidste lördag (ͻ: 30/3— haves ikke!) og skriver nu atter, idet han gentager hovedindholdet af det tidligere brev. T.s glemte töj kan ikke skaffes til veje og om debitoren Brockenhus intet oplyses. En af T. indgiven supplik må omredigeres. Giver råd i arvetvisten efter Markus Bjarnason, men kan ingen udlæg gøre. Vænter at besøge T. til efteråret og skal da medbringe meget af vigtighed for T.s værk, samt afskrift af pórðar saga hreðu og Laxdæla saga; ligeledes vil han anstrænge sig for at få Frostaþingsbók afskrevet. Til gengæld beder han T. lade sin amanuensis afskrive en del af Flateyjarbók. Bartholins bog er snart færdig, A. M.s egen endnu ikke begyndt, da han må rette nogle steder deri efter et manuskript fra T., som han nu beder sig tilsendt, det nemlig, som er tilsendt T. fra Island, men selve originalen, ikke kopi deraf, endvidere ønsker han fortællingen om Einar Sokkason. Beder T. passe vel på, at den afdøde præst G. Miltzovs håndskrifter ikke adspredes, og vil gærne købe deraf, hvad T. ikke selv begærer, særlig Alexanders saga og Örvar-Odds saga; sådanne antikviteter bør omhyggelig opspores, så meget mere som Svenskerne til foråret vil lade sligt samle i Norge. Bebuder ufred mellem Danmark og Sverig i anledning af den holstenske hertug. Udbeder sig en af Sigvats visers. 7og rådspörger T. om en række saga-personer og lokaliteter, mest vedrørende Island, Grönland, Vinland. Meddeler af nyheder, at af to herværende Islændere den ene er bleven soldat, den anden påtænker det, og at nogle mener, at der skal udskrives soldater fra Island.

Höitærede fornemme fautor!

Uppa hans bref af Datis 29. Novembris og 24. Februarii, medtekinn af mier 16. Januarii oc 25. Martii, svarade eg hönum a Laugardaginn var, med postinum, oc franqveradi eg til Postmester i Stavanger, þar eg af hans sidsta brefe fornam mitt firra skrif til hans innani Renteskrifver Bentzens Converte 1 ei ad vera framkomid. Nu skrifa eg uppa nitt med skipe, som til Bergen (ad eg meina) reiser, og iterera eg so mikid sem eg man ur hinu minu brefe. ad töi, sem effter hefur ordit, stendur alldrei til ad fást igien, þar sa oreputerlege lidur i hans logemente eckert vill þar vid kannast; stulkan er firir löngu i burtu, sem hann upvartade, og giefur þad skulldina þar uppa, hvad þo ei mun satt vera. Brockenhus reiste strax hiedan med obetuludum peningunum, meinast (þo þad einginn vist viti) ad vera i Fyn, hvar þar, kann Capitain Michel ne eg ei ad uppspyria, so þad synist ei sie uppa þa peninga snarlega ad biggia, enn um sialfa forretninguna, sem eg hans vegna hafde, fer allra omindarlegast, þo eg ei mier kent geti. Eg effter hans ordre leverade supplicqven til Söffren] Vestersenþ 2, oc þa eg strax effter villde heira ad um þetta, sagdist hann alltsaman med Postinnm burtsent hafa, so hun forandrast kinne, þvi ei feingist Confirmation effter henne so leidis stiladre; meinar hann, ad Contracten og Supplicquen mune nu loksens Monsr. Þormode i hönd komin vera, þo sökum postsins origtugheita hingadtil uppehalldist hafi. Eg hefe ei getad hier vid giört edur hann þetta firr vita latit, þvi eg skrifade skömmu effter i Bentzons Converte, enn sidan hefur ei gilldt um ad skrifa. Um þa prætension, sem Monsr. hefur uppa Marcusar Biarnasonar erfmgia, veit eg eigi hvad i Islandi muni giörast. Hun er speciosa, enn hann veit, hvörsu riettviser þeir eru a stundum. Þiker mier ovist, ad hun nockud i lag komist firr en firir hædsta retti; vill þad kosta een haaben peninga alltsaman, adur ute sie, og hvör veit, hvada undersleb þeir kunna ad giöra i buenu, so ecke neitt se til. Nu liggia sum Islandsför hier til hvitasunnu; sinest hönum þa ei sa eini vegur ad sækia Kongl. Missive til Amptmansins, ad hann einnhvern tilsetie sökina effter landslögum ad utfæra? betta ef hönum þienanlegts. 8þiker edur og hvörnin hann vill þessu haga lata, lætur hann mig med allra firsta vita, þvi ei er langt respit firer hende, oc lætur hann þa sinu b'refe filgia Concept af Supplicqven, sem hann vill inngefa lata, sem og avisar, hvar peningar til alls þessa takazt skulu, þar eg sialfur sökum efnaþrota ei þat giöra kann; enn hvad angaar um þetta ad upvarta, skal min skillda vera. Frostaþingsbok, sem hann umskrifar, skal eg tilsia, ad med eitthvat slag utskrifada fae, þott þad sie bagt nu hier, sem og hvad annat hönum til nytsemi vera kann i hans verke, sem mier hefur sidan mart magni momenti firir augu borid ; skal eg allt med mier taka, þa kiem, hvad þo ei i sumar verdur, eg veit ei hvört i haust, hvad mier þo likast þikir, enn einhvern tima er vist ad þad skier; villde hann þa i midlertid vera so godur og lata sinn amanuensem efFter hendinni uppskrifa ur Flateiarbok f)at sticke, sem er fra þvi tiltekur Söguþattur Halfdanar Svarta, sem biriast strax effter Ol. sögu Tryggvasonar, og til Sverris sögu, nempe Sögu Halfdanar svarta, Olafs Helga og Orkneyinga, item Sögu Magnusar Hakonarsonar gamla, allt fra þvi Hakonar eloqvio, sem allra seinast stendur i sögu hans. þetta omak skal hann ei næst guds hialp fortryda, þvi eg skal þo, þa kiem (absit jactantia), færandi hendi koma, um eitt oc annad soddan. Hann giorir vel og svarar mier uppa þetta med tid. Mins herra bok verdur ferdug meina eg i mot Ste. Hans dag, enn min er ei ennu biriud, þar eg ei giet nockur loca i henni leidrett, firr enn Mstum fra hönum fæ, hvad eg nu umbid ad mier med firsta sendist, þad sama scilicet, sem hönum fra Islandi sendt er, enn ei Copie þar al; eg skal þad ospiallad afftur senda 1. þattinn af Einari Sockasini villde eg mikid giarnan med sömu ferdum fa, ef mögulegt er. þordar Hredu saga oc Laxdæla, ef eg giet, skulu adur eg kem utskrifaz. þaug Documenta, sem Sal. Mag. Geert Millzov 2 hefur effter sig latid, tvila eg ei uppa, at hann iferkemst, enn þike hönum þaug sier ei stoda, villde eg giarna med peningum kaupa, Alexandri Magni sögu, Ørvaroddz edur hvad annad, og villde hann tilsia, ad documentin ei burtkiæmi; skillde eg h[önu]m peninga afftur erleggia firir þad hann sialfr þar af ei girnist. Væri og þvi betur sem effter soddan antiqvitetums. 9smasmuglegar spyrst yrde, þar Sviar ætla nu i vor i Noreg ad senda til ad lata soddan samansafna; i midlertid þiker her ei oliklegt, ad þeir og Danir muni oddsennu heyia, adur langt lide, kiemur þat til ad (!) Jarlinum i Hollsetulandi. Hann giörir vel og lætur mig til gamans fa þa visu Sigvatz 1, sem þetta stendur i, so sem mig minner hann segde, klus petrusa. Nu fellur mier inn ad Consulera hann um hvada Patrekr fæddi upp Aurlyg, eg giet engan fundid, sem med tidenni accorderar, enn sist allra er þad S. Patricius; Eysisla, sem umgetur i Olafs sögu helga og annarstadar, er þad eigi Oselia? Ecke helldur accorderar ölldungis um Turgesium Norvegum, ad þad sie þorgils Harallz harfagra son, þar Engelsker vilia hann komid hafi i Irland 815, enn Kiarval Irakong finn eg ei neinstadar, mun þad nockud vera Conqvovarus, sem rikti i Irlandi fra 819 til 832 inclusive? Brians bardaga hallda vorar antiqvitates skied hafa 1006, enn Irsker 1014. Satiri og Satiris muli, sem vorar membranæ so kalla, mun vera þat promontorium, sem liggur vestur af Skotlandi a milli þeirra Eia Yla oc A[rran] oc heitir nu The Mul off Cayntyr. Enn Myrkiartan, sem um gietur i sögu Magnuss berfætz, mun vera Murchertus Hiberniæ Rex, qvi regnavit anno 1094, 1119 et intermediis. Hann giörir vel og avikur i breli sinu, hvad hann helldur vera Eiriksfiord, Eiriksei, Markland, Vinland, Irland hid mikla og Gunnbiarnarsker. Nu eru þessar þær sierlegustu frietter vor a medal Islendinga, ad Jon Gislason er ordinn gemeen Soldat, og Jon Thorkelson meinast ad vilia gefa sig under kriegen 2, sumir meina, ad Soldatar eigi ad utskrifast af Islandi i ár, eg veit ei hvad um þad er. Kannske Jon þorkelsson verde med i þvi negotio. Eg man nu eckert fleira skrifverdugt, utan ad oska svars med firsta og ad endingu forsichra hann uppa, ad eg er hönum framveigis þienustubuinn til þess eg giet. Framar öllu þessu er eg hann oc alla hans Eilifum gude til allrar umönnunar trulega befalandi.

Hans skyldigste tienere
Arne Magnussen.

Kiøbenhafn d. 4. Aprilis Anno 1689.

Udskrift:
Welædle oc Welbyrdig Thormod Torfvesen
Kongl. Majest. Historiographo tienstligen.

A Stangeland i Karmsund.

s. 10

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 20. april 1689. AM. 282, fol., bl. 237—40. Ásg. Jónssons hånd.

Besvarer A. M.s brev af 30/3 (som ikke haves, men i indhold har stemt med 4/4) og fraråder at frankere brevene, da de så lettest går fejl. Beklager den under forsendelsen bortkomne kontrakt og supplik; har også vanskelighed ved at få sin lønning udbetalt. Gert Miltzovs litterære efterladenskaber er det kke let at få fat i; i anledning af Alexanders saga og Örvar-Odds saga fremhæver T. de uhistoriske sagaers betydning for grammatik og ordbog; mag. Walterus opfatter han som forfatter både til Alexanders saga og Hrolv krakes saga. Sit eksemplar af íslendingabók er T. villig til at overlade A. M., og til at låne ham Björn på Skardså’s annaler. Påtænker at få nedsat en voldgiftsret i anledning af sine islandske krav. Beder A. M. i hemmelighed og på islandsk at berette nyheder. Skulde der blive krig, frygter han for overfald af Svenskerne og har derfor nu de færreste af kongens bøger hos sig.

Thil Arna Magnussonar aff 30. april 1689.

Monsieur!

Effter störste forlengsel och adschillige gissinger (endog Asgeir mig altid paa hans redelige gemytt og god affection haffver forsichret, jeg heller minst haffver paatvifflet) haffver jeg d. 25. hujus först bekommet hans angenemme aff d. 30. martii, och dett franqverit thill Stavanger, hvilchet hand kunde haffve ladt bliffve, for franqverede breifve slaaer mest feil, endog dett slumpedis nu saa hen; jeg vil i sin tid med guds hielp forschylde hans omkostning. Dette ehr dett förste jeg haffver faaet fra hannem, menss dett forrige i renterieschriffvers Seign. Bentzes convert er her iche andkommet. Jeg haffver ichun it schriffvelse fra ham bekommet, aff dato d. 12. januarii, och þar innan i breff fra Jone Eggertss.; badum þeim er svarat þann 12. martii og Jons lagt innan i hans convert, fleire heffi jeg och eche fenget fra Jone. Fra Seign. Soffren Vestessyni heffi jeg eche eitt ord fengit, enn efftir þvi att mer liggur stor macht uppa att fa contractina i gien, bid jeg ydur honum kærliga att heilsa och bædi hann och ydur att driffa uppa hia þeim norscha postmestara, att hia ollum postum mætti inqvirerast um breffvit, och þad mætti thil schila koma; þad var alldri min gissing, att þat schyldi med poste sendast; enn supplicationa kunne þer efftir hans anledning sialffir att forandra, þvi jeg hefdi nægst med ydar giorning. þetta liggr macht uppa. Jeg haffde consuleret Her obersecreterer Moth och justitz raad Worm her om, och radlogdu þeir mer þad badir. So ero morg min breff farinn a þessu åre mer til stors schada; enn jþegar Soffren schriffars. 11um breffit, neffndi hann eche, hvad þar var innlagt. Jeg heffdi ætlad þetta mundi vera lengi sidan giort, sidan þer haffvit fornommet, att breffvit eche er kommet thil schila; dag och datum veit hann vel sialfur. Jeg schriffadi nu þann 29. martii bædi thil ydar och capitain Michel och aderesseradi Islandz breff thil hans, att levera þau öll thil Ørar bacha kaupmans; enn þau fara ei aff fyrr enn nu i dag med þessum schipum, enn her er nu stormur, och ovist hvort nochur koma her i hoffnina i kvold, edur jeg kunne fa bat ut firir eitt aff þeim att koma þessu firir. I þvi seinasta bad jeg ydur att leggia ut firir mig þa 30 rixd., resten er hia capitain Michel, enn jeg fornem annad er fyrst fornöden, nemblig att faa documenten thil bacha; þegar þad er sched, mun jeg fa einhvor rad til peninganna. Jeg fech eche svar fra landcommiss. 1 uppa vexsel, þvi hann i þessa tid hvorke kann retta sig efftir oberrentemesters ordre eda nochru odru, enn hefdi tekid þad med, sem efftir hefdi stadit aff forrige aars lönum hia mer, hefde jeg eche ordit fyrre enn hann. Effter þvi einhvorn tima erut hingat væntandi, þa er vel, att þer takit þau document med ydur, sem jeg villde haffa uppschrifud, enn þad manuscriptum þer bidit efftir hia mer til att forferdiga ydar bok med schal giarnan verda til reidu, þegar jeg fæ att vita, hvat þad er, enn sidan jeg einginn ydar breff hefvi fengit, och her geffvi þer þvi eche naffn, þa veit jeg eche hvad þad ehr. Umm documenta hia erffmgium sall. mag. Gertz er eche audfeingid, þo nochud væri, þar eru born effter, enn hann sagdiz einginn haffa. Alexandri och Ørvar Odds sogu, sem hann lanadi mer, sagdist hann haffa lanat aff odrum, Aurvar Oddz saga er her a pappir i kongsins bok, och heffi jeg þar af innfært i mina bok meira enn fornöden giorist, mun þvi amputera þar aff nochut; Alexandri saga er miog ycht med dæmum aff bibliu fra Adam, och þadan fra sem Alexander haffdi att ad lata allt saman affrissa uppa likkistu drottningar Darii. Mag. Walterus, sem bædi hana och Hrolfs sogu kraka hefur componerat, heffur mest kunnat i bibliunne, och þvi heffur hann fært ur henne mest þar inn, eche kemur hun i morgum lutum iffer eins med Curtium. Soddan sogur och þidrechs a Bern och Vilhialms siods och Karla Magnus, Sigurdar þogla, Nicholas leikara och þvi likar, eff eche thil historiu, þa eru þær þo allars. 12omissanlegar thil þess gamla mals skilnings, grammaticæ och dictionarn utverchning; ætti þvi einginn leppur att tynast. Jeg trui eche þad MS., sem þer begerid af mer, seu Scedæ Ara prestz froda; jeg schrifadi ydur til i fyrsta breffvi, att vid Asgeir hoffum confererat þær vid þad, sem bach i Landnamu er þryct, och munar öngvu ordi, enn [eff] þad eru þær, kunne þer þær giarnan fá, och jeg vil þær alldrig afftr hafa, þvi þær er(!) alteins þrychtar; bid þo efftir ydar svari. Asgeir lætr ydur heilsa flittugt, hann heffur eche schrifad um annala Biorns a Schardz á thil Islandz, þvi hann vænti ydar hingat, enn jeg heffi eitt exemplar aff þeim, þo Biorn se eche author, och kann þad fast, þa hingat komid. þátt aff Einari Sochasyne kann hann fa, þa jeg fæ att vita, hvat MS. hann begierar, och kann sendast til samans. Umm prætension med Marchusar erffingia dagar mig upp i ar. Jeg heffi schriffad amptmand (jeg meina hann se og cancelliraad) Mullur um att erindre Hans Vilhelmss. umm þad, och Bartholino att recommendera, och Hans Villumss. sialfum 1, och vil senda att are copie aff ollum documentunum, sem jeg hefe, och setia til gods folks uppa badar sidur; vil jeg taka tvo upa mina, þeir tvo uppa sina sidu; þo verda þad at vera danschir menn, sem þat schilia. Vilie þeir eche þad, þa verd jeg att sækia Hans Mayt. efftir ydar raadum, enn i aar stendur allt vid sama. Echi minnist jeg nu annat alt schrifa; þad verd jeg fyrst och seinast att erindra, att um Seign. Sofrin Vestissen mætti alvarlega inqvireraz, þvi jeg veit eche neina uppreisning þar uppa att få, ef eche afftur fæ þau documenta; var undarleg resolution att senda soddan med post i þeirri tid, sem hann gech so oschelliga; jeg kunne eche att buast vid soddan. I læminge og kaldalenschum ordum schriffvit þer mer til, hvad nytt fellr och hvort oroa er von vegna jallsins. Her er þa miög hætt, þar jeg er, och fæstar aft jofurs kverum eru nu hia mer, f)vi jeg er hræddur um herbergi vor, eff oroast aff Inglingum 2. Heilsid capitain Michel och hans kiærustu och bornum. Jeg heffvi schrifat honum thil, lika Jone Eggertss., enn eche heffvi jeg heldur fengid þau breff, sem þid med fvrsta poste lofudud att schriffa;s. 13lika haffvi þer gleimt þvi jeg schrifadi ydur thil i fyrra höst att lata Jon Eggertzson vita, att jeg schrifadi Worm thil um Jon Jonsson farvara i Aalborg, enn Jon lieffur schrifat mer til och veit eche neitt aff þvi; vildut þer lesa breffvit och lata Jon Eggertzson vita þad, at hann kinne att schriffa hanom til um þad. Jeg heyri, sr. Lofftur 1 heffur verid þar i vetur, þvi kunne Jon haffva sagt honum þad. Her med þeim goda gudi befaladir. Forbliff Eders plichtvilligste venn og thienner alltid.

P. S. Med schipum at schrifa sem kinne aderesserast thil capitain Michel Tunessen. Einginn tidindi heffvi jeg um Broclienhus. I Copenhafn er nu einn prestur, sem a att koma hingat thil kallsins och verda minn soknar prestur; med honum kunna allir hlutir schrifast. Fru capitains veit vel, hvad hand heitir og nær hann reisir.

s. 13

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 5. maj 1689. Access. 8. Egenhændigt. Rødt laksegl. På bagsiden har T. noteret: »Ao 89 aff 5 Maii bekommit d. 31. med Her Hendrich Rosenkilds kone fra Arna Magnussyne«.

Har skrevet tre breve til T. uden at få svar, alle til besvarelse af T.s to breve nov. 87 og febr. 89, af hvis hovedindhold han også nu gentager.

Mikilsvirdande fautor!

Eg er nu ordinn næsta þvi þreittur ad skrifa til Noregs, lief eg hönum einusinne tilskrifad innani Renteskrifver Hans Bentzens Convert, annadsinn franqverat til Postmester i Stavanger, þridia bref med skipe sent til Bergen; þetta er þad fiorda bref, sem eg skrifa so eckert svar uppa min feingid liefe, ma þad vera diupur pyttur, sem öll bref hiedan i söckva, ef eckert nockurntima uppflitur. I minum öllum sedlum hefur eitt efne vered, sc. svarad uppa hans tvö agiæt bref af Datis 29. Novembr. 88 og 22. Februarii 89, sem eg firir löngu medtekid hefe. Nu ma þetta ennu sömu meiningu inne hallda. þad töi, sem efftervard, stendur eckert til ad fa i gien, þvi sa kieltringslidur i logementenu vill eckert þar vid kannast og stöck upp a nef sier, þa þess var gieted. Supplicqven og Contracten, sem eg effter ordre Söfren Vestersen leverade, er uppaptur til Noregs send med postinum firer löngu sidan, þar ei fieckst Confirmation effter Supplicatiunnes. 14soleidis stiladre. Hafde Monsr. Vestersen þetta burtsendt, adur enn eg afvisse, giet og ei annad ætlad enn þad mune nu til skila komid; af Brochenhus sier einge madur vedur ne reik. Hann reiste strax til Fyn (ad meinast) og betalade ecke peningana, ecke mun uppa þa ad ætla i þetta sinn, sierdeilis þar hvörke Capitain Tunessen ne eg hann uppspurt gieta. Um þad Islendska Marcusardont hef eg eckert gietad vidgiört, er og omögulegt hiedanaf i ar ad utretta, þar timenn er of naumur, enn eg true, ad madur kunne ad fa uppreisning i sökinne, ef hun of gömul er, hvad eg ei athugad hefe, þott þad til ars uppehalldist; þar um hef eg ei stunder i þetta sinn sökum otelianlegra Islandsbrefa vidara ad skrifa, einkum þar vita þikest, ad einhvör af minum brefum mune til skila komin. Hvad ef sidar fornem ei ad vera, skal eg þar um vidara aliræra, þvi timenn er þo ofnaumur i ar. Thomas Bartholins bok meina eg ferdug verde um Ste. Hans dags tid, enn min er ölldungis ecke biriud, og ma liggia oferdug þar til MSted fra Hönum fæ, hvad mier til stors baga upplialldist hefur. Eg hefe beded um þetta Manuscript Ara froda i hvöriu minu brefe, enn eg kann eckert at prætendera, þar eingin brefinn eru til skila komin. Eckert gagn hefe eg af Hans Bentzon um min bref; þegar hann skrifar, veit eg ecke, enn þegar eg villde skrifa, kemur h[önu]m ecke til passa, þvi þeir hafa og mikid ad giöra. Nu skal eg þo i sumar reina, hvört þad er fatum, ad eingin bref firerkomist, skal eg med hvörre ferd skrifa. Schedas Ara froda bid eg hann med allra firsta mier senda. Eg giæte og giarnan med sömu ferd hafft þattinn af Einare Sockasine Grænlendska. Mag. Geert Miltzov, sem nu heirest her daudur ad vera, mun effter sig lated hafa ein og önnur antiqvitet. Tvila eg ei uppa, ad Monsr. til sier ifer þaug ad komast, enn hirdte hann ecke um soddan, villde eg giarna firer hans utretting keipta fa Alexandri Magni Sögu, Örvarodds S., Compositionem inter Regem Magnum et Jonam Archiepiscopum, edur og hvad annad sem af þesshattar dontum hia hönum finna var; munde eg Monsr. peningana affturgiefa þa uppkiem til Noregs; være og þvi betur, sem smasmuglegar yrde efftersied um antiqv[it]et i Norege vid vine og kunningia in variis locis, þar Sviar i rade hafa þangad einnhvörn ad senda, sem þessu samansafne, ef nockud til være. Nu verdur eigi af minne Noregs reisu firr enn i liaust, kannske ei firr enn ad vore, þvi Hann gietur nærre, minum herra þiker mikid ad missas. 15mig so leinge hann kann med nockuru mote; enn vist er þad, ad eg hans vegna þangad uppreise, nær sem verdur; skal Monsr. þormodur ei uppa tvila, ad ei skal hier vera þad blad, sem ad res Norvegicas absolutè necessarium er, ad hann ei fa skule, til lans, ef ei verdur ödru vis, þvi hier er so illt ad fa skrifara, þeir kunna ei ad lesa, allra sidst riett ad skrifa, enn vilia lata sier resolut betala. Nu i midlertid eg ei uppkiem, villde hann ecke vera so godur og lata sinn amanuensem skrifa ut ur Flateiarboc, þad sem eg veit ad eg kiem til ad skrifa, þa uppsendur verd, nemlig fra þvi sleppur Olafssaga Tryggvasonar og til Sverris sögu, er þat Sagann af Haldane Svarta og Olafssaga Helga med sinum þattum, item þad sem filger effter Hakonar sögu gamla, ef nockut er, allt fra hans dauda, og þvi encomio sem um hann er allra seinast i sögunne. Ef þetta være buid þa uppkem, giætum eg og Hans amanuensis allt fort erfidad firir Hann alla þa stund eg þar dvel eda mesta alla, firer utan þa tid sem þetta tæke burt ad Conferera. þetta lætur hann mig med brefe vita, hvört hönum sier haglegt þiker eda eigi. Oska og ad med allra firsta skie kunni. Eg minnest nu eckert fleira utan ad befala hann med öllum vardnade under guds eilifa protection og mig i midler tid hans godre affection flittigen recommendera 1.

Verande Hans beredvilligste
og skyldigste tiener
A. Magnussen.

Kiøbenhavn d. 5. Maii
Anno 1689.

Welædle oc Welbyrdig Thormod Torfvesen Kongl. Majest. Historiographo tienstligst

a Stangeland i Carmsund.

s. 15

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON (uddrag). [Stangeland] 19. juni 1689. AM. 282, fol., bl. 250-51. Ásg. Jónssons hånd.

T. synes ikke at kende de islandske sagaer, hvortil A. M. med sine spörgs- mål i brevet af 4/4 89 hentyder; vil opsætte al afskrivning, til A. M. ankommer. Sender nu íslendingabók og fortællingen om Einar Sokkason; kan ikke skaffe Alexanders saga og Örvar-Odds saga (disse to membraner befinder sig dog i den Arnamagnæanske samling, men ikke erhvervede umiddelbart fra G. Miltzows bo). Beder A. M. optegne alt angående Orknøernes historie.

s. 16Extract aff breiffve thil Arna Magnuss. aff same dato [ 19/61689].

Fyrst um þær islendschu sogur veit jeg echi aff, enn hef þeirra þo storligen fornöden for dend orcadische historie, sem jeg vil med þad fyrsta ferduga haffva. 2. Um Briansbardaga ad infalle in annum Christi 1016 teste Mariani Scoti exemplare. 3. Svar uppa at ei se stunder nochud at lata utschriffa, þar tid verde nog, nær hann kemur upp. 4. Sendast nu Schedæ Ara prestz og aff Einare Sochasine. 5. Svar uppa Alexandri och Aurvar Odds historiur, ad ei mune fast. 6. At schrifa villde þær observationes, sem vidkoma Orcadiscu historiu, serdeilis i chronologia och connexione historiæ og odrum observationibus.

s. 16

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Bergen 21. december 1689. Access. 8. Egenhændigt. Rodt laksegl. En påtegning af Torfæus (datoen gentaget og navnet på det ønskede sögubrot).

Takker for udvist gæstfrihed. Kom tirsdagen efter at være rejst fra T. ombord på et skib til Bergen. Den skipper, som bragte T. de engelske landkort, er druknet. I Bukken ligger en kaper, som vil gå med båd til Karmsund for at se til sin prise; T. mistænkes for at have deltaget i en plan om at angribe ham; den lybske skipper, som var ombord i prisen, er sluppen bort og befinder sig i Bergen. A. M. vil rejse herfra i talrigt selskab straks efter nytår; udbeder sig sagabrudstykket om Björn Hitdælakappe til låns til foråret. Ditlev Claussen ligger dødssyg af sten.

Wel Edle Seugnieur!

Næst audmiuku þacklæte margtiedra velgiörda og minnar þoknunar og þienustu einlægri lofan avisast honum, ad þridiudagen effter ad eg fra hans reiste komst eg uppa eitt Bergensskip, med hvöriu eg hingad fylgdist 1; hier passerar eckert nitt, utan ad Christoffer Jensson, sem hönum færde þær eingelsku landtöblur, er med tveimur ödrum skipherrum og einum batzmanni druknadur nordan firer Engesunde. Caperen liggur her ennu i Bucken og ætlar til batz til Carmsund med firsta godvidre, ad vita hvad prisinum hans lidur; talast hier misiafnt um þa uppatekt hann ad angripa, oc ætla sumer ei mune skadlaust afganga; nockrer gefa Seugnieur þar uti meire skulld, enns. 17ordsok er til, so sem hann skule þar uti formadur vered hafa Skipherran sa lybske, sem af prisinum tekin var, er sloppinn al Caparanum og er nu her i Bergen 1. Eg reise her fra strax effter nyt aar med nogum selskap. Mætte eg beida, hann villde mier i vor med skipum til lans unna Sögubroted af Birne Hitdælakappa, være mier stor þægd, og skillde aptr til baka ospiallad sendast. Ditlev Claussen liggur daudsiukur af steen 2. Nu er eckert vidara enn ad befala hann med hans dyd-Edle kieriste under guds vardveitslu med þöckum alls gods oc allrar velgeingne oskum.

Vostre treshumble Serviteur
Arne Magnussen.

Bergen d. 21. Decembr. A° 1689.

Hr. Christen Hegelund, hans kieriste og broder bid eg ved leilighed mættu saluterast 3. Adieus!

Welæde oc Welbiurdig Thormod Torfvesen,
Kongl. Majest. Historiographo tienstligst
A Stangeland i Carmsund.

s. 17

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Bergen 8.[-15.] januar 1690. Access. 8. Egenhændigt. Rødt laksegl. Med T.s påtegning: »Ao 90 aff 8. Januarii bekommit d. 3. Feb. fra Mons. Arendt Magnussøn, svarid d. 6. Martii med schipper Hans Lensmand boendis paa Christians Haffn i Kongins gade« samt en notits om Magnus-messe, svarende til den i T.s brev forekommende.

-Meddeler opskræmmende rygter om en stor reduktion, så at i Fyn og Jylland c. 200 bestillingsmænd skal være kasserede, at tolden i Norge skal bortforpagtes, Hans kgl. Højhed skal spise ved kongens bord, grevinde Moth og Hans Høj-Excellences indtægter nedsættes. Vil følges med amtmanden og borgmesteren til København. Har gennemlæst T.s medtagne udkast til Orknøernes historie på latin, kritiserer forskellige enkeltheder og lover sin bistand til arbejdets fremme. I et på grund af skibets forsinkede afgang tilføjet postscriptum kritiseres J. Hamus’ nys udkomne værk og gives en oplysning om Smalsarhorn og Bremanger (berigtiget i et senere brev). Better til T. forskellige litterære anmodninger (navnlig angående skjaldevers) og tilbyder sin hjælp ved alt forefaldende.

Arne Magnusson. II, 1.

2

s. 18Welædle Monsr. Thormod!

Glædeligt oc lycksaligt nyt aar, stærstu þöck oc þienustu firir allt agiætt oc gott, hier passerar eckert nytt nema illt, ganga svo miklar rokur fra Kaupenhafn um so stora reduction, ad i Fyn oc Jyllande skulu vera Casserader i mot 200 officianter 1, hvar af aller hier hristast oc skialfa, hrædandist ad þetta mune oc til annarra 2 na; romast, ad tollkisturnar hier i öllum Noregi skule nu forpagtast. Hans kongl. høihed, sem hingad til hefur halldet taffel firer sig sialfan, seigist nu firer minage skulld ad hafa flutt sinn duk og disk til hans Majest, bord; hvad um forminkun a Grevinde Mothis oc hans høi Exellentzis 3 indkomst hier romast, er ei langt um ad skrifa, sierdeilis þar þetta allt eru ennu ei nema lausar fretter, þo so ad amptmand Lindenow og Borgmeister Troiel reisa nu a föstudagenn bader heiman og meinast vilia ad Kiøbenhavn, oc filgest eg þar med. Min hosbond hefur firer nockru feinged assignation uppa landz-Commissarius Hiort, seiger hann nu til min, ad ei sie þar til ad taka hia sier ad so giördu, þetta er nu þad sierlegasta nytt. Sidan hefe eg skodad nockud i Orkneyinga sögu 4. Hann vill hallda, ad þær kallest af þeim sama (qvisqvis fuerit) sem Orkahaugr; skule þad vera, syndist nær, ad þær hete Orkeyiar, enn hvadnær eda ur hvörre tungu eru þær first so kalladar? Hann segir, sem vist er og satt, firer Juvenalis oc Claudiani tider. Ecke höfdu Saxones þad gamla mal obrialad, þa þeir bigdu Orkneyiar, i hvorvel Fridþiofssaga nefner Herraud, Angantyr etc., þad vitum vær til viss; þad eru Norsk kappanöfn oc ecke Saxonisk, so mier er lited um ad argumentera af henne i so viktugum hlut, ad lingva Gothica, ͻ: Norvego Svecico Danica, hafe þar so snemma vered; nær synest, ef hönum so þoknast, ad þad Orkneyia nafn mune ur lingva Pictonum edur Anglo Saxonum dregid vera, löngu adur enn Norsker feingu þar fot inne, og hafe so vor lingva komed þar inn smamsaman med piratis og aliis inqvilinis oc so utrymt þa gömlu Saxonicam, sem þar ad visu synist firre ad hafa vered. þigg svar hier uppa med tid, einkum ef nockud þar uti forandrast skyllde, hvörs eg þo ei afise, J)vi hvör hefur sina meining. Ranalsa synist iafnvel ads. 19kunna vera Ragnvaldzey sem Rinarsey. I Cap. 14 stendur, ad Ottar Svarte giete um Rögnvalld Brusason i qvæde sinu um Olaf Helga; hvörnin kann þad ad vera? Rögnvalldr var lited af barnsalldri, þa Olafr fiell; þeirri visu hefi eg ovart gleymt, sem hier allegerast ur tveimur Membranis, villde giarnan hana fa, ef fietta er soleidis, confererada ur þeim badum. Citerast oc Capite 18 qvæde um Hakon Palsson og Magnus Helga; sie þad nockud annad enn nafned, mun Asgeir tilsia, ad su visa correct uppskrifest, þar eg hana (ef er) ei helldr observerade. Hvad dotter Eiriks kongs Eygoda og moder Eiriks kongs Spaka hafe heitid, hefi eg hvergi funded hia vorum; þæge giarnan vita, hvadan þad Ragnhilldar nafn teked er. Bid oc mier meddeilist ennu uppa ny frekare argument, ad author Orkneyinga sögu sie rebus gestis coævus eda nærri; hann svarar vel so sem fyrre, þad kunne ad siast af ordatiltækenu um miracula Haralldz unga; regero, þau kunnu ad skie mö[r]gum arum effter, a dögum scilicet authoris; eins talar Olafssaga Tryggvasonar um miracula Ste. Sunnifu, og vidar finst soddan ordtak. Þetta læt eg nu fara til gamans ad fa hönum nockud ad þeinkia þat firsta qvelld; þad er og betra eg opponeri þetta ofdiarflega nu enn adrer ohöiflega, effter þad bokenn er þrykt. Jeg villde Asgeir være so behialplegur oc sende mier i vor correct utskrifada þa visu ur Noregs kongatale Sæmundar froda i Flateyiarbok, sem agerar um greptran Hakonar Adalsteinsfostra, eg hefe forskrifad þar i eitt ord oc veit ei, hvernig vera skal. Eg skrifade Monsr. til strax firer Jolenn og bad, ef hönum ad meinfangalausu skie kinne, hann villde lia mier i vor med firstu skipum sögubrot af Birne Hitdælakappa; þar eru i heil hop visur, sem eg þirffte correct ad uppskrifa, og gleimdist þo. I appendicem Orkneiasögu sie eg vantar hier og hvar, sem eg skal trulega completera, so og kann sumt ecke ad standast, sem eg sie teked er ur þeim parte, sem Wormius edur einhver annar hefur kastad afftanvid Norsku chr., exempli gr. um Consecrationem Gilberti Archidiaconi Hialtlandiæ, sem þar refererast til annum 1265, enn hann var allareidu biskup 1263, þa Hakon kongr for vestur um hafed, og var vid hans dauda i Orkneyium, hun er vida so su goda appendix 1. Sumstadar skil eg ei vel Orkneyia söguna, fyrrs. 20enn eg sie þa Islendsku; þar vantar i ord hier oc hvar synist mier, sem ockur badum man hafa ifersiest, kann oc ei allstadar ad koma til retta med nöfnin, þaug eru a sumum mönnum hier med tvennu mote, so sem Flettas oc Fletterus, mun vera Fletter i Islendskunne, sodan er vidar, sem eg best kann ad giöra analogiam ur, þa Islendskuna sie. Hann setur og Dungalsbæis, hvar firir ecke Dungalsbæi (ɔ: in loco)? a nominativo bæus (bær). Item hefur hann vida in Rekavika, Hlaupandisnesa etc.; þad eru nomina habitationum oc skyllde vel setiast in Genitivo, ef h[ɔnu]m so synist. Eg helld nu loksins uppe, forsickrande hann uppa, ad þad eg kann vid þessa Orkneyia sögu edur hvad annad hans gloriæ edur gagni ad velificera, skal eg uppa tru oc æru ei omittera. Verande so framveigis, næst allra heilla og velstandz arnan til hans oc hans Dydædle kieriste,

2*

Welædle Seugnieur
Hans ydmygste tiener
Arne Magnussen.

s. 20Bergen d. 8. Januarii Anno 1690.

P. S. Eg finn, ad Seugnieur hefur skrifad a laust blad afftan vid þa annala i 4to, sem eg feck hia honum, ad Haralldr harfagre sie fæddur a 8da are rikis Gorms Danakongs; eg villde mikid giarnan vita, hvadan þad er, þvi þad illustrerar æras bæde Haralldz og Gorms, þigg þar um eitt ord. Ionæ Rami scriptum 1 er nu þrikt i Christiania oc er hier til kaups, þad duger ecke riett mikit, gott være ad einhvörstadar irde minst med einu orde, hvadan þad er tekid, þad kinne ad skie i Orkneyia sögu, ef Seugnieur villde. Jeg tvifla ecki uppa, ad Mag. Niels skal senda hönum þad scriptum, annars sie eg þad er eins oc þad, sem hann til forna hefur. þad hann vill hafa forrettad þar nidri, sosem um zigneted edur annad soddan, þigg eg med brefsorde erindrist. Eg er ordinn handhafe ad Alexandri Magni sögu, sem Monsr. hefur til forna sied; þar i finn eg, ad Meistare Galterus hefur lifad skömmu effter Thomæ Cantvariensis passionem. Undarlega kiemur mier þad firer, ad hann skule hafa skrifad vitam Hrolfs Kraka, eingelskur madur sosem synist; i hvada male skyllde hann hana skrifad hafa? effter hvada documentis? til livörsþienastu? Ef þetta være satt, þas. 21er hann elldre edur iafn gamall Saxoni; hvör veit, nema hann hafe lifad i Danmörk og i saa maade skrifad þenna þvætting in gratiam Danorum effter firersaugn einhvörs Islendsks, alika oc Ailnothus hefur giört um Ste. Knut. Smalsarhorn er ecke a Brimangri, sem Oddur Munkur segir; þad er i Nordfirdi a eirnri ei, sem nu kallast Hornil, 1 milu fra Berlu, enn Brimangr liggur utbetur ad hafenu. Hann lætur mig vita, hvar Solundir (eiar) liggia, eg man ei, hvört þær eru nærre Þrandheimi edur ei. Þetta blad er upphallded til ftess 15. Januarii, a hvörium eg reise i Jesu nafni hedan fra Biörgvin ifir land. Adieus!

Hr. Christian Hegelund, hans kieriste oc broder beder ieg flittigen maatte saluteris med tacksigelse for sidste accommodament.

Welædle oc Welbiurdig Thormod Torfvesen
Kongl. Majest. Historiographo
tienstligst a Stangeland i Carmsund.

s. 21

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Rikeim i Lærdal 25. januar 1690. Access. 8. Egenhændigt. Rødt laksegl. En påtegning af Torfæus gentager datoen.

Er kun kommen langsomt frem, gennem Sogn og 1 mil op i Lærdalen; benytter lejligheden til at skrive, da der nu falder bud tilbage. Beder den i forrige brev givne forklaring om Bremanger rettet efter nu indhentet nærmere oplysning. I en efterskrift bedes for Asgeir Jonsson undskyldt, at A. M. ikke som lovet kan overlade ham sin sadel, som han selv har brug for.

Welædla Hr. fautor!

Skilldugu aludar þacklæte filger þienustusamleg heilsan. Eg skrifade honum til fra Bergen þann 15. Januarii, þa eg þadan reiste; hefur mier so seigt geingid, ad eg er nu first kominn Sognenn a enda oc eina milu uppÍ Löradalenn, ma þo ei annad enn lata hann þetta vita, þar bod til baka fellur. Fra Kaupenhafn er ennu eckert mtt med postinum, væntest þo eitt og annad med tÍd. Brimangr, sem eg firre hönum til um skrifade, er su sama ei sem Hornil, liggr utanfirer Nordfirde, þar um var eg til forna rangt under rettadur, og villde eg, ad þad eg hönum i minu firra brefe skrifade, utslettist, so þad aungvan villte; a mille þessara tveggia eiarparta Brimangurs og Hornil geingur aurmiott eid, sem þær badar samanteinger oc sem eina ei giører; meina eg öll eien hafe heited Brimangr til forna, þvi horneds. 22stendur a þeim eiarpartenum, sem nu kallast Hornil, Eckert annad tilfellur i þetta sinn enn ad befala hann med hans DydEdle kieriste under guds vernd oc protection. Jeg effter skyldigheed altid forblifver Hans

tienstærbødigste tiener
A. Magnussen.

Richum (Reikium) i Löradal d. 25. Januarii 1690.

Asgeir Jonsen bid eg vinsamlega saluterist. Jeg hafde til halfs lofad hönum södle minum, ef eg sialfr ei med þyrfte, hvad t eg nu ei enda kann, þar vegna torveilds vegar vida þarf, enn hier er ei gott til hnacka, bid Asgeir þad mier ei til brygdmala virda. Adieus!

Hans Kongl. Majest, til Danmark og Norge etc. Historiographo Welædle og Welbiurdig Thormod Torfvesen

tienstligst.

A Stangeland i Carmsund.

s. 22

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON (uddrag). [Stangeland] 6. marts 1690. AM. 283, fol., bl. 23—24. Ásgeir Jónssons hånd.

Sprog og fremstilling i dette uddrag lader en del tilbage at ønske. — Brevet har først indeholdt alt om kaperens optræden. Derefter besvares A. M.s kritik (8/1) af T.s Orcades, og J. Ramus’ Norvegia antiqva kritiseres (T. tænker på at imødegå bogen i Orcades). Lover A. M. et ekspl. af Orkneyinga saga m. v. Better forskellige forespørgsler og anmodninger til A. M.: om betydningen af Magnus-messe, om et ekspl. af Knytlinga saga, 1ste del af Magnúss saga Eyjajarls, årstal til norsk historie, varianter fra Olav Tryggvasons saga i Resens bibliotek, tilsendelse af biskop Arnes saga til afskrivning, pavebreve, bidrag til Magnus lagabøters historie. Ønsker at købe et ekspl. af Sturlunga saga, vil låne Frostatingsbog til afskrivning og »den kristenret I fik i Bergen«. Giver tillæg til teksten i Orcades.

Thil Arindt Magnuss. aff 6. martii.

Extract.

1° Um caperen och allt hvornen hann haffe her umgengist 1. 2° At Orkneyiar haffe eche naffn aff Orca, vi þær heita eigi Orkeyiar, svarast: latine haffa þær heitid Orcades, oc er þad næst Orca, och er þad gotisch ord, enn Anglo-Saxonica lingva er species lingvæ Goticæ, och kann Gotica lingva purior hafas. 23verit þar firir Anglo-Saxonum tid, þvi I[u]venalis lifdi firir þeirra tid, nefniliga sub Domitiano; var þa þetta gotischt ord purt þar, þa synist och lingva purior haffa verit þar och so. Enn um Pictonum lingvam veit jeg eche; mun eche Cambrica vera hennar reliqviæ? þo eff þer finnid annann raison, þigg jeg underretning. 3°. At Ranalsa meige och vera Rinarsey, stendur i ydar arbitrio. 4°. Ottar svarti heffer getid Rognvaldz jarls, þvi visan utvisar þad, och hann kunne þad vel at giora, þvi hann var þa sva stor, at hann flutte och salverade Harald Sigurdars. fra Stiklastodum. Visa hans mun ydur sendast med Orkneyia jarla sogu, sem er utschrifud, enn eigi heima; enn qvædi umm Hakon Palsson er allegerat tantum, och eche thil. 5°. Nafn Ragnhildar dottur Eirichs eygoda mun finnast i Orkneyia sogum, enn echert er heima. 6°. At author Orkneyia sogu hafi verid gestis coævus, hefi jeg eigi onnur argumenta enn þau allegerud eru, þad er echi articulus fidei, helldur min opinio. Ari prestur frodi var firir hans tid, och hefer hann mart schrifad i prosa lika um Danakonga, þvi verdur eigi þessi ofsnemma a timum til at schrifa. 7°. Dungalsbæi pro Dungalsbæis, Rekavikæ, Hlaupandisnesæ pro ablativo, samt correctio nominum set jeg thil ydar eginn dispensationem, sampt hvad per kunnid gagnlegt og betur ad sia, lika og at setia Orcadum derivationem betra, eff þer siaid, enn þo var petta nafn i usu fyrr enn hun (!) bleiff innfært i England a° Xti 449. 8°. Þat jeg hefi sclirifat a laust blad afftan vid annalana, at Har. harf. se fæddur a 8. ari Gorms, er ex hypothesi schrifat, þvi annalar hallda Gorm vera kominn thil regeringar a° 840 och Harald fæddan a° 848. 9°. Scriptum Jonæ Rami heffir Mag. Niels Smedt sendt mer; corruptissimum er þad och aff litilli experientia, och segia verd jeg þvi i moti, þo moderate, þvi madrinn heffir thil forna send mer þad i godre tru och bedit mig at consentera þad mætti mer þrychiast, þvi Vorm villde þad eigi utan min consentz thil s[t]edia aff godo fundamenti och raison, at antiqvitatin schylldi ei verda suspect, þar sitt seger hvor. Nu er jeg þo neiddur thil at detrahera h[önu]m, serdeilis par jeg heffve sagt h[önu]m þat væri oriett i minu breffvi. Þorri och Þor, Nori, Nor, Niordur, Vani, Niordur, Odin er h[önu]m sama, hann vedur krap etc. 10°. Um Galteri meining ydar, at hann mane haffa liffad i Danmorch och schriffad in gratiam Danorum effter einhvors islendschs firirsogn, picher mer eche olikligt; enn mun hann echi vera sa, sems. 24var Aparis 1? 11°. Eff Asgeir fær leiligheet at schrifa þa visu ur Noregs k[onun]ga tali Sæmundar froda, sem er um grefftran Hakonar Adalsteins fostra, sidan bækurnar eru burt, schulu þer þad fa, so vel sem Biorns Hitdælakappa sogu til lans, och Orkneyinga sogu geffins þo, sem sagt er 2. 12°. Jeg man nu eche, hvar Solmundar eyar 3 liggia, þo eru þær eche langt fra Nordfyrde. 13°. Hvad i Orkneyinga sogu þarf bota eda completeringa vid eda i appendice oc annala correction, committerast ydar fidei. Nu er svarad upa öll ydar schriffvelse, nu koma min effne.

1°. A° 1326 logtekid a Islandi at hallda Magnusmessu firir jol stendur i annalum, hvor var sa Magnus?

2°. At lata mig fa vel och correcta Knytlinga sogu, fyrsta part Magnus Eyia jarls sogu, alla anala, jeg meina arstal nær Har. harf. er fæddur och sidan effter historiunne; eigi kann jeg at finna annat enn Orkneyingar jatudu Orkneyium til S. Oluff i hans regerings 8tunda ari; jeg heffe oil ar anxié confererat, enn þad er þo i moti historiunnar sialfrar relationem, þvi hon er ser sialf i mot. Eff Olafs Tryggvasonar saga, sem er uppa bibliothechinu och præsident Resen atti, differferjar nochot med þeirri, sem er i Flateiarbok, jeg mætti fa þær differentias. Sogu Arna biskups hingat thil lands at Jon lata schrifa up, þvi hann schrifar correct 4. Alt þad sem þer faid, bædi pava breff til Noregs konga och annad, samt hvad um Magnus lagabæter kann at fast, þad med þad fyrsta þer kunnid mer tilsenda, enn jeg schal lata ydur fa þad bedit haffit um, þo þad kunni eigi at verda i sumar mer enn sagt vegna okyrrleika. Kunne Sturlunga saga at fast, villdi jeg giarnan kaupa. At lia mer Frosta þings bok thil utschrifftar, och Christenretten þer fengut i Bergen 5 al lata utschriffa.

s. 253°. Umm Bendzon renterieschriffara vide fol. 21 1.

4°. Signet bestille þer stort i odrum lited sem pienzignet (!) i odrum enda dalitid.

5°. I Orcadum historiam þetta at innfæra: In præfatione, ubi de Bujo atheo, post hæc verba: uberrima popularibus enarrandi materia omnibus certiora comitum liberi propinqviqve qvi Islandiam incoluerunt, de patribus suis majoribusqve et propinqvis afferre, suisqve posteris tradere poterant. Cap. 2. post hæ[c] verba: occupatasqve simul irtsulas sensim deseruisse nec tamen adeo propere si Tritliemio tides, qvi in compendio chronicorum ad annum ante Christum 268 teste Calvisio tradit Orcadum regem Secambris seu Francis, qvod filium generum repudiasset bellum intulisse.

Cap. 7. post hæc verba neptisqve Thuridis qvæ Kollo civi eximio nupsit, Einaris qvoqve de cespite filia Hlif qvæ nupsit Thorgeiri Eilifi filio Ketillis unimani unius primorum occupatorum nepoti eorum filius Skeggius Hialtii illius pater, qvi cum socero Gissure albo auspiciis secundum Deum Olafi Tr. Islandiam ad sacra Christiana perduxit, ut ex filia Thordise nepos Einar et ipse dictus.

Udi dett femte capitel, þar jeg tala um Þorsteins Rauds fodurbrædur, ætla jeg at innfæra Ionæ Rami galda genealogiam aff hans bok 8. cap. pag. 162, sem oil er galinn, och segia þar aff kunne þeir at dæma um alt opus. Þar kemur hann med Froda, Orm och Lofft, ætt Loffts Gaulverscha och allann þann galinnschap þar er, ef ydur þicher þar appositus locus.

s. 25

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 8. marts 1690. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Postpåtegninger »porto 20 ß.« »6 — 10.« En dato-påtegning af Torfæus.

Har ikke fået stunder til at skrive fra Kristiania; måtte to dage efter sin hjemkomst til Kbh. rejse til Lund i Skåne og har stadig meget travlt, sender derfor nu kun en kort, foreløbig meddelelse. Giver af nyheder bl. a. Jón Eggertssons død i Stockholm somren 1689, Luxdorphs afsættelse, Brockenhuus’ bortrejse til Tyskland i en arvesag, Moths stigende indflydelse.

Welædle Hr. fautor!

Næst skilldugasta þacklæte læt eg brefs upphafed vera ad bidia um forladelse, ad eg so leinge hef intermitterad hönums. 26ad tilskrifa, hvöriu ecke hefur ollad mitt hirduleise, helldur ein oc önnur ohæginde. Fra Christiania feck eg ei stunder ad skrifa; sidan, effter ad ieg heim kom, var eg ei utan 2 daga heima, reiste strax ifir ad Lund i Skaane, leverade þo adur oil hans bref, enn hef ennu ecke feinged stunder til neitt ad utrietta, hvörke firer mig ne adra, hef oc ecke oil min bref fra Iislande ennu feinged, þar eg kom first heim i giær. Bid hann þetta ei misvirde; eg hef alldrei staded so a skiæklum sem nu; læt þvi þetta bref alleinasta notificera hönum, ad eg er vel heim kominn. Sidar skal eg med firstu vissum ferdum bestilla allt hvad lofad hefe. Peder Rasmusson 1 hef eg ei getad vidtalad; Documenten hef eg leverat til Capitain Tønnesen. Ekke vill Jon Hakonarson kaupa Nordura 2, mun eg þar um tilskrifa Hakone. Biskup Jon 3 er hier, udrietter eckert, fer heim lika vís. Jon Eggertz son er andadur i sumar i Stockholm. Luxdorph 4 er afsettur sinu embætte, firer nockud kongsbref sem hann skal ad ovitanda iöfri hafa utganga lated, bihelldur þo sinum aurum og meinast ad verda skule Amtmadur einstæds i Noregi. Brockenhaus er reistur ad Saxen ad erfa. Ecke fæ eg neitt vidara af Søren Vestersön um Contractina, lofar hann þar um vidara at udforska. Moth hefur nu inspection ifer bæde Norskum og Dönskum Suplicatium, eru nu ei marger sem motstanda. Eg lofa nu bot oc betrun med allra firstu ferdum, þar öngvann tima nu hef friann, og bid þetta blad i mesta hasti hripad til besta takist, med hvöriu eg næst þienustu samligstu qvediusendingu til hans Dydædle kieriste oc heilsun til Asgeirs reversera mig til ad vera

Hans skyldigste tienere
Arne Magnussen.

Kiobenh. d. 8. Martii A° —90.

Minn herra lætr honum flittigt heilsa og lofar ad svara uppa hans bref med firsta, Adieus!

Hans Kongl. Majest, til Danmark oc Norge etc. Historiographo Welædle oc Velbiurdig Thormod Torfvesen tienstligst

A Stangeland i Carmsund.

Ombedis tienstligen Kongl. Majest. Postmester i Stavanger, dette bref med allerførste leilighed til eiermanden at befordre.

s. 27

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 28. marts 1690. AM. 283, fol., bl. 35 — 36. Äsg. Jönssons hånd.

Henviser til sit sidste brev af 6/3 og undrer sig over ikke at have hørt fra A. M. siden han var i Lærdal. Beklager Luxdorphs modgang. Søger A. M.s råd i de af forholdet til den franske kaper affødte forviklinger. T. har af kaperens lybske prises last modtaget forskellige varer, som senere viste sig at være ufortoldede, hvorfor T. leverede dem tilbage; mener desuden at have en fordring at gøre gældende (som det andensteds ses for deltagelse i prisens beslaglæggelse), beder A. M. fremme sagen. Nedsender nogle »poster« af Orknøernes historie (findes ikke) og forhører sig om køb af papir; flere andre forespørgsler. Giver som nyhed den lærde Borchs forlovelse.

Thil Arna Magnussonar aff 28. martii. Amicissime Domine!

Mitt seinasta var aff 6. huj us sent med einom schipher aff Christianshafn at nafne Hans Lensmand, thil capitain Michel Tonness.; vona se framkomet, þo var pad schrifad mille vonar och otta, þvi jeg visse eche, livort per vorud lifande eda daudur, eda hvad aff ydur var ordit, sidan per vorud i Læradal, hvar þo folch eche er vant at sochva sva diupt, at þeir schile ser eche sialfer afftur; eche heffi eg nu helldur aff ydar rammleik ordit viss um ydur, enn Seigr. Jacob Sofrenss. renteries shriffari shriffadi mer thil þann 22. febr., hvort breff jeg fech þann 20. martii, och berettar mer þar uti at haffa fengit mitt breff aff 14. 9br. med en goed ven och Islands studioso. Þar af slutta jeg, at þer seud frammkomner, og er mer þad stor gledi, enn at þer munud hvorche hafa schriffad mer thil fra Christiania eda Copenhafn sidan, færi jeg eche i mina truariatning; mun fara at vanda; ma och vera þer haffid echi aderesserat brefinn upa Stavanger, heldur schrifad Stangeland i Carmsund, sem eche er celebre, och þad ætlade Worm ochar bref munde haffa schadat. Nu lengis jeg mikid effter ydar breffum, þvi par af vænti jeg mer underretning um alla hluti. Heyri jeg nu mer oþech tidinde umm minn goda Luxsdorph, þo god forhaabning se gefinn, enn jeg villdi giarnann vita allar umstædur þar umm, og fyrst þau tidinde ad hann se restitueradur in integrum, hvar thil gud geffi luchu. Innlagt sendist ydur besiglat, enn copiur aff ollu her innani; þar vilde jeg þer fyrst considererit, hvort pericel mune under vera aff þeirri sok i vetur, sem styremadrinn gaff oss brennevin, vin, vinedich, pappir, enn þegar jeg visse hann og Knutur och amptmandens þienari eche hafde angeffid þad hers. 28nidri vid sioinn, þa þeir schrifudu forretninguna upp, sende jeg þann part jeg hafde med schilum feingid, afftur til kongsens bonda lens manz, sem þa forvarade alt pad, sem aff schipinu kom, bædi minn og annara part, i sinne hlodu, þar thil vice thollarar aff Stavanger komu och fundu þad þar, bædi papir och annad, och confisqverudu þad, færdu so thil Stavangur, nu meina jeg, jeg hafi her i echert orett gort, at taka vid þeim parte, sem mer firir stort omak var giefinn, uppa styrimansins reidara behag, ef þeim kinne at koma schipit til, och eff eche, þa kunne hans gaffve at stande sitt æventyr, enn thollen visse jeg echi betur enn bædi hann och amptmansins fullmechtigur munde angiefa. Enn þa Eschel Biering och visiterinn Nicolai Thilhoff toku her vid sioinn alt beschrifad i þeirra fronschu och lybschu nærverelse (hvar jeg var eche thil stede) och þa eche var tollurinn angefinn, villdi jeg echi neitt haffve med hans gafu, þvi þa var ordinn galli a giof Niardar, och sendi so til baka til kongsins bonda lensmand, enn eche var jeg schyldugur þad angiefa, sem jeg villde echi neitt hafa med och aller vissu, at i amptmandens fullmechtuga nærverelse var kommet af schipet. Þetta er nu allt saman her þagad og gengit firir by, enn alleinasta foregiffvet, at þetta se fundet hia lensmanninum, og kreffst tollur aff þvi, sem fundit var, litid brennevin, vin eche yffver þria þumla a þvi stæsta oxahofudi, og oseigiannlegur leki a ollum hinum, enn allt schal haffa nidurlekid i lensmansins hlodu; og satt er þad, eche fanst þar meira, hvor sem þiofurinn er, kannsche bædi minn Rasmus her og lensmansins Fader Eyes sonur och fleiri thil. Minn eid vil jeg gera, jeg hvorche aff þvi eda nochud aff þvi schipe enten directe eller odirecte hefi fengit 2 schillings verd; enn tracterad hefi jeg folch og giort umkostnad fyrir þa sok, þo þad reiknist echi, þvi þat er ordinaire. Nu schulum vid buast sva ved, ad allt þetta so beschaffad, sem jeg nu schrifa, komi up, þa schipherrann fær at heira þessar minar prætensioner, sem i Tor Möhlens breffve standa 1, þvi hann schal hafa sagt ni baller papir sieu burt af schipinu, och vilie hann þad angefa, þo hans Mat. sialfur take prisen och þeir lybschu fae echert af þvi (enn ellegar giefa þeir upa tholdbudinne aldrig neitt an, þegar þeir fa tollinn af þi þeir fundu).s. 29Siaed þer mer nu nochud pericel i þessari sok, sem mer þycher firir mig heil forsvarlig, þa þurfid þer echi at levera Tor Molen |>etta breff, och viliom vid þa þeigia och lata alla mina prætension falla, i hvad naudigur eg giore þat; enn siaid þer mer fært, bid eg ydur at tala vid hann sialfan och giora suplicatiu firir mig under minu nafne effter þvi sem hann seiger ydur, och ydur þychir liollt; vinnist þa nochud, mun hann fa sinn bethaling och þer nochud firir ydar omak, enn alt gange under minu nafne, och siae þer jeg prætendera echi litid; væri thil frids kinne verda langt meir, enn hann gleimer vel þvi eche, sem hann ser tækt er; lyka kunne þer, eff ydur synist, segia honum i truschab oli beschaffenhed, sem jeg hefi ydur schrifad och þer vitid thil forna, hvart hann ser nochut far þar uti, enn þad sest þo thil ydar betheinkingar och consideration. Eff schipid kemur nidur, sem ordre ere thil, och mer verdur nochud thillagt, þa siai þer thil, at þad komist thil capitain Michel; enn schal þo lossera her, vill ordre utvirchast thil amptmanden i Stavanger. Inn i breffinu liggur originallinn aff þessum copium; leverid þer breffid, so er vel, hviss eche, so haldi þer ollu hia ydur. Þetta er nu um þa sok. Nu er effter at erindra nochra posta ur Orkneyinga sogu, sem vida reviderast, enn þeir leggiast her innan i. Latid mig vita um biskup Jon og þa peninga jeg a hia honum; item um Nordur á, hvort selld er, och hvad stor vexsel þarff thil pappirs, och hvad sogunne lydur, hvorninn Moth tok þad upp, och eff sialfir toludut vid hann, hvad veldur at Vorm hefur lag[t] aff at svara mer, eda ef hann er reidur; jeg veit öngva orsok. Jeg heffe schriffad Jacob Soffrenss. til, at i hans convert mætti ydar til min leggiast, öll önnur med schipum och aderesserast til capitain Michels. Dottur Mag. Simon Hoff i Þrandheimi schal vera forlofud med þann lærda Borch 1, och er hann kominn til Þrandheims etc.

s. 29

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 3. april 1690. Acess. 8. Egenh. Segl bortrevet. Torfæi påtegninger »Nota dette breff vil leses. — A° 90 aff 3. April bekommit d. 1. Maii fra Mons. Arent Magnusson med kongens schib. Svared d. 10. Junii sendt thil Bergen med Hr. Christins folch thil Maren Claussdatter.«

Er gentagelse af et brev, som A. M. havde bestemt for et skib, som mod forvæntning viste sig at gå til Trondhjem, og besvarer T.s brevaf6/3. Luxdorphs. 30er taget til nåde, uden dog at blive oversekretær på ny. I Kristiania var A. M. på nedrejsen to dage og var fuldt optaget af at besøge folk, som havde haft bud efter ham. På den skånske rejse har han intet udrettet. Takker for brevet af 28/3. Afskrifterne af Knytlinga saga og Magmiss saga Eyjajarls er ikke færdige, da her ingen er, som kan skrive undtagen Jon þorkelsson, hvis tilstand under krigen er meget slet. Forskelligt vil A. M. selv excerpere for T. Giver tidsregningen for de norske konger Harald hårfager — Håkon Adelstensfostre — Harald gråfeld (trykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loptsöns Encomiast, Kbh. 1787, s. 37—40). Imødegår T.s forklaring af navnet Orknøer og beder ham indstændig fjerne fra sin Orknøernes historie det fra Fribðþöfs saga og Orvar-Odds saga optagne. Berører forskellige enkeltheder angående værket og dets trykning. Efter påske må A. M. rejse til Jylland. Beder om oplysning om Kerlingaland m. m. Dvæler ved sine personlige forhold: Her kan ingen leve af at studere antikviteter. Han kan blive vicelagmand på Island, men lønnen er liden, man måtte se at gøre et godt parti, og det er ikke værdt at binde sig dær. Det er betænkeligt at gå til Sverig. Han føler intet kald til at blive præst; herredsfogedbestillinger, som duer noget, kan ikke fås uden stor protektion — er halv desperat. Fra Island høres ikke andet end ondt; for Asgeir er dær neppe noget at opnå.

Welædle hr. fautor!

Eg hefe firer nockrum tima skrifad hönum til med postinum, hvad eg true nu mune til rietta komid. Sidan hafde eg skrifad bref oc ætlade ad senda, enn þegar til atte ad taka, gieck skiped til Þrandheims, sem þad atte med ad fara; lireinskrifa eg þvi þad nu uppaptur. Her er eckert nítt, Luxdorph afftur kominn i nad, misser þo hans obersecreterers bestilling, enn fær adra, eg veit ei hvöria. Um Jon Eggertson, sem daudur er i Stockholm, skrifade eg med postinum. Eg afsaka mig mikilega, ad ei skrifade fra Christiania. Eg stod þar á skiæklum ad uppvarta og besækia allt follt (!), sem bod hafde effter mier, enn var þar ei nema tvær nætur; eins þa heim kom, matte eg utan dvalar og oforvarandis ifir ad Skaane, enn afrekade þar eckert. Sidan, nemlig 28. Martii, medtok eg hans mier kiærkomna tilskrif, hvar af eg gladur fornem, ad hann er heill sloppinn ur þvi skadvænlega Cappara vapsi; öskande være þeir alldri affturkiæmi. Renteskrifver Peder Rasmussen seigist hafa skrifad hönum til med postinum firir nockru. Med næstu ferdum a hann fra mier ad vænta framan af Knytlingasögu og Magnuss Eia-Jarlssögu, sem ennu eru ei klárar, þvi hier er einginn, sem skrifa kann, nema Jon J)orkelsson, sem er i svar slett tilstand under krigen 1;s. 31resten, sem vera kann, verd eg sialfur med tid og leilighed ut ad skrifa, þar þad er hier og hvar innanum þriktar bækur, og sumt sem eg ennu ei sialfur a rata, og verd af ödrum underretning ad þiggia. Þad skal þo flittugt forrettast. Nu um æram Harallz Harfagra, er þar first Are frode, sem lioslega segir Editionis p. 4, ad Haralldr hafe daed einum eda tveimr vetrum effter þad Hrafn Hængsson var ordinn lögmadur, enn hann vard lögmadur930, so sem Are noglega siner og aller adrer samþickia. Nu segir Are pag. 2, ad Haralldr hafe daed attrædur; er hann þa effter meining Ara fæddur 851 edur 852, þad firra, nemlig 851, confirmerar sidste capituli i Magussögu, þad seirna, 852, Olafssaga Tr. s., sem segir, ad Ingolfr og Hiörleifr hafe fared til Iislands a 13da are rikis Harallz og þad hafe vered 2 vetrum effter Hafrsfiardar orrosto, Anno Xi. 874. Nu leggia Snorri og Olafssaga vid alldur Harallz 3 ar meir enn Are, hvar firer eg smida þessa chronologiam um Haralld: 852 er hann fæddur, 862 er Halfdan Svarte daudur (um vored minner mig Compendium sege) 1. Er þa Haralldur kominn til rikis um vored 862, fullra 10 ara, so sem Snorre og Olafssaga seigia, á þessu are og so effterkomanda 863 berst hann vid Haka Gandalfsson, Gudbrand etc., 864 bidur hann Gydu, þo Snorre setie ecke ared præcisé (compendium, ef eg riett minnist, seiger hann være þa 12 vetra). A þad sama ar innfellr orosta i Stioradal, Jarldomur Hrollaugs etc., 865 bardagi vid Solskiel, fall Hundþiofs etc., 866 fall Arnvidar oc Audbiarnar, 867 fall Haconar og Atla Jarla, 868 orosta Harallz vid Gauta, Vermaland unnid, þa vantar arstalid til 872, sem er Hafrsfiardar orosta, kiemur þad saman vid allt firrskrifad. Haralldr bardist 10 vetr til rikis i Nor. segir Snorri og Olafssaga, þad er fra 862 til 872; 902 var Haralldr fimtugur og giörde Eirik ifir-kong brædra sinna, 922 var hann 7-tugur, þa fæddist Hakon Adalst.-fostri, 932 var Haralldr 8-rædur og leiddi Eirik til sætis, 935 do Haralldr Harfagri effter Snorra og Olafssögu. Hvenær Hakon Adalsteinsfostri hafi komid i England, er ecke ölldungis vist. Adalsteinn Englakongr kom til rikis 924, a þvi sama are sinest hann ad hafa skickad Harallde sverdid, enn arenu seirna var Haukur sendr med Hacon. Arenu effter at Haralldur Harfagri var andadur, nemlig 936, kom Hacon til Noregs og var þa XV vetra, 937 rimde Eirikur landed. Sidans. 32rikte Hacon 26 ar effter Snorra sögn, er hann þa felldur 963. Þetta kiemur allt saman vid Noregs konunga tal Sæmundar froda, enn Are frode sinest ad hafa hallded Hakon firre sleginn, annadhvört 960 eda 961, kiemur þad saman vid bæde þad, ad Haralldr effter hans meining er daudur 932, og ad Haralldr Grafelldur hafe rikt 15 ar, so sem Snorre citerar ur Ara (sem þo er ei riett), ef hann skal vera sleginn 976, so sem eg helld. Aller segia, ad Haralldur Grafelldr hafe failed, þa Olafr Triggvason var 7 vetra; nu er hann ofeilbarlega fæddur 969 (þvi hvad Oddur Munkr sladrar um hans alldur, akta eg ad öngvu), er hann þa vetrgamall 970 og 7 vetra 976. Þessu samhliodar Landnama p. 175, sem seiger, ad þad mikla hallære hafe verid 80 arum effter fall Grafelldz oc þad hafi vered þann vetr, sem Isleifr biskup var vigdr, nemlig 1056. Item ad Grafelldur sie drepinn þad ar sem Brester og Beinir, segia allar Olafssögur, þar af illustrerast mikid annus cædis Haraldi. Sigurdr var 9 vetra, þa fader hans var drepinn, 12 vetra þa hann kom til Þorkels, 18 vetra þa hann for þadan, oc 27 vetra haustid firer Jomsvikinga bardaga. Er hans chronologia su vissasta þesse: 976 er i hann 9 vetra og misser födur sinn, 979 er hann 12 vetra og kemur til Þorkels þurafr., 985 er hann 18 vetra og fer fra Þorkeli til Hakonar Jarls, er þar 4 ar til 989, þa fer hann til Færeia, 990 fer hann til Noregs, og giörer Hakon J. um hans födur drap, 991 fer hann til Færeia og afftr til Noregs, 992 giptiz hann og fer ut til Færeia, 993 fer hann med skatta til Noregs og ut afftur til Færeia, 994 er hann 27 ara, fer þa til Noregs um haustid, veturinn effter koma Jomsvikingar i Noreg um midian vetur og beriast vid Hakon J., anno scilicet 995, sama ar og hann var drepinn. So rammar allt uppa þad, ad Haralldur sie drepinn 976, enn Chronologia, sem Monsr. hefur sett i hans Færoas, þarf sannlega ad umbreitast 1, enn res gestæ eru allt eins i þessum Olafssögum, sem hier eru, og Flateiarbok. So hefur þa Har. Grafelldur ecke rikt nema 13 ar effter riettre tölu. Sæmundr frode seger i hans Noregs konunga tale hann hafe rikt 9 ar, enn Hakon Jarl þrettan oc tuttuga, sc. fra drape Sigurdar Jarls. Reiknar hann þa Sigurd vera sleginn firr enn adrer og kannske Hakon Adalsteinsfostra. Hefur hann halldids. 33Haralld Graf, vera sleginn 972, oc Hakon Jarl, so sem rett er, 995, oc þar af mun Flateiarboc og adrer setia þann arafiölda i riki Hakonar Jarls, sem ei kan ad standast, þviad effter ödrum vorum antiqvitetum hefr Hakon allz vered iarl iust 30 ar. Eckert betra kann eg ad finna um Orkneyia Etymon, hellst þar eg ætle, ad þess origo mune ecke vera ad finna i voru mali, þvi lingva Gothica og Anglosaxonica hafa alldrei vered allt eins, enn eg helld Orkneyiar vera þad retta nafned, enn Orcades bagad af þeim latinsku, sem ecke hafa viliad hafa 2 Consonantes i einni Syllaba, oc i saa maade ecke kunna ad vera af orku; eg vil vera hönum um nockud gott skilldugur, ef han vill sletta ut eda proclamera firir fabulam þa leidu relationem ur Fridþiofssögu um Angantir og Herraud, sem og ur Örvaroddzsögu, þad spiller sannlega allre bokinne, sem þo er annars miked væn. Vær vitum vist, ad þad eru ei Anglo Saxonisk nöfn, helldur diktur Iislendskra, og þad a seinustu timum. Um papierenn læt eg bida til sidan, bokinn verdur, hvört sem er, ei buinn firr enn i vetur, þar eg nu effter paska reise ad Jyllande 1. Zigneted skal eg bestilla. Þrasnes, so sem þad i þvi gamla landcorte a pergament, sem eg um gat, stendur, er promontorium Celticum i Spanien strax vid þad nes, sem skipsfolk kallar Cabo d’Ortegal, enn hvört þad kemur saman vid Orkneiaögu ed ur ei, lief eg ei stunder ad sia effter, þar bokinn er allareidu hia Worm. Ottar svarte kvad sina drapu ad lifanda Olafi Helga; hvörninn kann þa i henni ad getast um slaged a Petlandsfirdi? Nafn Ragnhilldar Eiriksdottur tvila eg uppa, ad finnist i Orkn. sögu; mun þo einhvörsstadar vera. Einginn Magnusmessa er firer Jol, þad er rangt skrifad, enn 1326 var Magnusmessa Eyia-Jarls lögtekin a Islandi. Hvort Bentzon tekur ad sier þad dont um Brockenhuus, veit eg ei, firr enn uppa ni med hann þar um tala. Eg sa uppi hia Monsr. einhvörstadar citerad ur einhvörium þiskum, hvar Kerlingaland er; þæge giarnan avisun þar um; item hvör þad er, sem kallar Hacon kong, mann Margretar, Regem divinum. Einginn vill eiga Nordurá, þar var eirn, sem gat til vid mig, at Monsr. munde hafa sellt nockud þar i til Sr. Sigurdar a Stadarstad 2, þæge þar um vissu. Þads. 34eg seinast vid hann nefnde, hefe eg kastad fram vid min herre; ecke er ad nefna, ad nockur madur kunne hier framveigis vid antiqvitet ad lifa. Hann sialfur fær nu ecke sina peninga, og vid sliku munu adrer meiga buaz med tid. Þetta til underretningar; mig hriller vid ad rita vora ölld, sosem hun er, hvad skal nu adhafast, til Svia, eda hvad? Nu a annan bóg, Sigurdr lögmadr 1 skrifade mier til i firra, bídur mier ad vera vicelögmadr og sidan sinn successor. Þad kann eg ad fa, ef vil; þar eru vid 200 Rixdler ungefehr; einginn kann þar af ad lifa, nema siae til ad giöra got partie a Iislandi; hvar er þad, eda hvörs er vert ad binda sig þar nidur? Eg villde giarnan allstadar annarsstadar helldur lifa; til Svia ad fara er og vogunarlegt, þa kann madr ei afftr ad koma. Hvad skal mann hier uti giöra; allstadar er illt, hier ecki best. Giöre hann nu vel og skrife mier hier uti sina meining, þacka eg. Þo eg villde prestur vera hier i lande einhversstadar, helld eg ei vist, ad til þess kiæmist, firer utan þad ad eg er ennu þar til öngvan vegin Capable; vid Herredsfogedsbestilling edur adrar verdsligar, sem eg þo mest sinn tilhefe, er gandske eckert, enn þær skarre eru, fa öngver nema þeir, sem stora patrona hafa, sem mig bresta; standa og ecke helldur alltiafnt fast. Þetta skrifa eg sosem halfdesperat, og villde oska ad eg være 8-rædur. Fra Iislandi er ei annad ad heira enn allt illt, so þar hefur alldrei verra vered, oc kann eg ei sia, ad Asgeir mune þar til neins þess komast, sem hönum sie ad neinu gagni 2. Eg fæ ecki stunder hönum i þetta sinn til ad skrifa. Bernt Guthersen seigist eingin bref til hans hafa. Hattsilked skal Asgeire ecke sia feil, þa hans Iislands bref koma. Eg enda nu loksins þenna mikla þvætting, oskande Monsr. med sin kieriste allrar lucku oc heilla, oc bid, at su affection, sem eg hier til hef fornumed, meigi framveigis continuera, ieg þar a mot alltid beflitta mig uppa ad finnast

Arne Magnusson. II, 1.

3

Hans beredvilligste og skyldigste tiener
Arne Magnussen.

Kiøbenh. d. 3. Aprilis Anno —90.

P. S. Um alldur Harallz Grafellds giet eg eckert fundet, hvörke hvad gamall hann hafi verid , þa hann var sleginn, edurs. 35nær hann sie fæddur; Monsr. hefur sett i Orcadum historia ad hann sie fæddr 930.

Welædle oc Welbiurdig Thormod Torfvesen Kongl. Majest. Historiographo. tienstligst a Stangeland i Carmsund.

s. 35

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 22. april 1690. Access. 8. Egenh. R∅dt laksegl. Torfæi påtegning »A° 90 al 23 (!). April, bekommit 22. Junii«; hertil føjet med Ásg. Jonsons hånd »Vm Vexel upa 40 Rdl.«

Skal 4de påskedag rejse til Ribe, hvorfra han vænter at komme tilbage inden en måneds forløb. Har tidligere besvaret T.s brev af 6/3 undtagen angående Brockenhuus, om hvem nu nogle oplysninger gives. Er i øvrigt svar på T.s brev af »28. marts ell. 5. april« (sidste dato angår muligvis de indlagte »poster« om Orknøerne, som nu ikke haves). Har talt med kyndige mænd om kaperen, som alle fraråder at røre ved denne sag. Berører forskellige forretninger (utvivlsomt forberedelser til udgivelsen af Orknøernes historie); beklager Worms ligegyldighed, brevforsendelsens besværlighed, vanskelighederne ved at få udleveret det af T. begærede dokument. Giver forklaring på en del gloser fra oldlitteraturen (sandsynligvis de nedsendte »poster«): olfærr, Jötunheimar, hafit dauða, Niðaróss, gagl, hvirfingsdrykkjur, festur, at veizlu — at léni, hlýrbyrt, vöndr, málaspjót. Tilbagesender Edda m. m.; minder om sine egne anmodninger.

Velædle stedseærede hr. fautor!

Ad undanfelldum öllum Complementum sökum hastugrar reisu, sem nu á fiorda i Paskum gillda a ifir ad Ripum, af hvörri eg þo innan manadar affturkiem, læt eg hann vita, ad sidan skilldum hefe eg tvö hans tilskrif medtekid, þad firra af d. 6. Martii, hvar uppa eg ölldungis svarade þann 3. Aprilis firer utan þann Post um Brochenhus; var eg sidan hia Bentzon, svarade hann mier so um þad efne, ad hia Brochenhus være eingin hlutur ad henta, hvörke þad eina ne þad annad, hans iardagots hefur kongurinn tekid firer obetalada skatta 1; seiger hann, ad broderinn i Saxen hafe verid lika so ríkur og rædeligur sem þesse 2; eg giörde giarnan hier meira vid, ef giæte. Brochenhus er reistur eitthvad pocker i vold ud ad Tyekland, og veit einginn, hvar hann er. Annad hvad i þessu brefe var, svarade eg vitlöfftigt uppa og þottist nockud so leisa hendur mínar. Sidara hans bref var af dato 28. Martii edur 5. April, hvar uppa þetta i mesta flíter svarast verdur. Luxdorph meinast alldrei ad na afftur sinne bestilling. Moth hefur hans expeditioner,s. 36gietur hann þa nærre, hversu laust þad mune vera firer. Um Caperdonted at tala: Jörgen Thormöhlen leverade eg ecki brefid, legst þad hier innam afftur, hann hefur nog med sialfan sig, er og ferdbuenn til Noregs. Consulerade eg um þad Dont Secreterer Didrichsen 1, een mand af braff fornutft oc retsindighed; þotte hönum þad mesta orad og oriimelighed nockud ad prætendera firir þa arrestis tilhialp, sem þar uti giörd er, ecki helldur hættulaust, þar til halfrar vonar er, ad sa franske ambassadeur mune prisinn eignast, þa hingad kiemur. Helldur Didrichsen, ad ef þetta er riett giört skiped ad arrestera, þa være þad skillda hvörs mans, og kunne eingin hlutur firer med skilldu ad prætenderast, liellst þar iöfur vill ecki hafa med skiped ad giöra, so þad eignast annadhvört fransker eda lybsker, enn sie þad oriett giört, so sem margir meina, þa sie best ad hafa sig líted i liose þar um. Enn hvad bevisleg umkostning anvendt sie uppa Caperens folk sem i prisinum voru, kunne standa til betalings. Sama er um Capitainens truselsord; svarade hann mier, ad þeir skillde hafa hallded hönum fast i Noregi, efftir hann hafdi lated soddan a sier heira, enn Caution ad begera af prisinum for ut, adur enn nockud er adgiört, meinte hann ecke liete sig giöra. Þetta er nu hid kortasta ad beretta til baka; er helldur mitt rad aungvan hlut vid þetta ad hræra, hellst þar hitt er undan fared med þa brotnu last; geingur hier og svar rikte af, ad þar mune ei öll kurl til grafar koma af þvi skipe; sínest mier þa betra ad lata bída so enn kannskie selia sig i hættu og fortræd, ef eitthvad uppa koma kinne, og fa lited eda eckert. Nordurá er ecki selld, eg skrifa um þad til Iislands, meinast alldrei ad utganga, enn eg þore ei ringara ad selia enn min instrux inne helldur. Hvad mikinn papier parf, hef eg nu ei stunder ad utreikna; vexel uppa 40 Rixdle mun vera nærre sanne med þeim eg til forna liefe. Moth talade eg ecki sialfur vid, er hann ofstor til þess, allt hvad lidur, enn eg ofíftell; eg meina po hönum befalle pad ei illa. Hia Worm hef eg vered 100 sinnum um bokina, og er hann ei tiltekinn hana ad skoda; ecki er hann reidur, enn ölldungis hirdulaus, og þad velldur, ad hann ei skrifar; þarf Monsr. og ei stort sig þar firer ad bekymra, þar Luxdorph er affallinn. Sliker hafa nu nog med ad Conservera sig sialfa. Helldur mun eg lata blíva ad skrifa hönum tils. 37enn Jacob Söfrensen edur Bentzon þar um ad anmoda; þad veit einginn, nema sa þad reiner, hvad upvartning madur skal þar hafa; er þad vel uppa Monsr. vegna bæde hia þeim, Worm og hvörium ödrum, enn giöre eg þad firer adra nockurn tima hier effter, þa giöre eg sem enn geck. Enn ei vil eg firer peninga þeir afftur friette þetta, þo mig ei stort þar ad ríde, alleinasta eg læt hann vita, hvörninn þad hanger saman. Lika so offt hefe eg stagad vid Söfren Vestersen um documented; svarar hann mier alltid hinu sama, hann skule þar um utforska; nær kiemst eg hönum ecke. Þad er ecki þad einasta document, sem soleidis er um höndur failed, enn nockud þar um med process til tals ad hafa, er ganske om sonst, þad hafa adrer forsögt, og lender vid sama, enn være Copie til af Contractinne, kinne stande til betrunar. Aulfær mun vera Capable til drecka um mál med een karl, sem halldid var firer mikid manndomssticke i gamal daga, vide Noregs k[onun]ga sögur am Halldor Snorrason, sem Haralldr kongr alasade firer þad hann dricke lödurmannlega. Um Jötunheima kann eg ei i þetta sinn til ad svara, þar þad nafn ei finnst nema i lígesögum, so sem af Sturlaugi Starfs., Gaunguhr., Bosa, Þorst. Vik. s. og ödrum þvilikum; enn hafid dauda, so sem þad i þeirre töblu eg umgat, er mare Tartaricum, sem grensar Nordan ad Nova Zembla edur þeim landz ortum. Johannis Martini historia Norvegica 1, sem eg hafdi, er fra mier burtkomin; kunni eg hana upp ad spyria, skal hun sendast; i firra var hier eirn, sem villde selia eina firir 1 Rixdal; kann eg fa fat upp a hann, mun eg hana kaupa, þo dír sie; hun er ellers ecki ad fa. Nidaros er bigdur effter Olafs sögu Tryggvasonar 996, effter Snorra 997. Gagl mun vera giæsarunge (vær köllum amlodalegar kvensvipter gagl, er þad gaas uppa Dönsku) helldur enn einhvör skogarfugl, þo segir Völuspa »gol um hönum i gaglvidi«, enn hvad koma giæser vid skog, þad mun þo so vera, þvi hann 2 segir og grís firir gamallt svin. Hvirfings drickiur voru so, ad bordin voru tekinn i burtu, satu menn so a golfinu i halminum a riettum beinum i hvirfing (o: i hring) og drucku, vide Norex k[onun]ga sögur um Haralld og Einar Þambarskelvir, þa hann drap Griotgard. Festur sínest ad vera Caution, þadan er ad festa konungs dom a mali, festas. 38mal sitt þeim eda hinum, ɔ: stille Caution at hann skal effterkomme den eller dens dom, so hefur Erlingur giört, sett i pant gods edur vopn, ad Asbiörn skillde hallda konungs dom, alleinasta hann mætte bihallda lífi og limum. Suma ad veizlo enn suma ad leni, skil eg ei vel; veizla mun vera so sem benaading, þar madur tekur inn kongsins intrader frí og gielldur eckirt effter, enn len, þar madur gielldr vist qvantum effter, enn þetta skal eg sidar giör skoda. Hlyrbirþt skip er þad Hlyru hefur; þad ord hlyru er ei til a latinu, eru tvær þrihirndar, þo aflangar fialer, sem ganga af bordstoknum og a skack uppa stefned; er mikid brukanlegt a batum i Þrandheimi og a Nordmære, og kallast þar lyre. Vöndr er baculus, segl stafad med vende er þad, sem hefur mislita rönd eda aflangt strik, til marks, alika og nu kross i Dönskum flöium. Malaspiot veit eg ei glögt hvad er, kannskie mal sieu mark a spiotinu; i Vigaglums sögu stendur, ad blód var a malunum, effter þad hann hafde drepid Sigmund. Slesvik hvad sie, skal eg sidar effterleita, i þessari önn hefi eg aungvar stundir. Skallda hvad heite pag. 55, skrifar hann i sinum memorial. Eg skil ei, hvar þad a heima, giet þvi ei þar uppa svarad. Nu þikest eg hafa leist hendur mínar i þetta sinn. Þessu blade filger til baka Edda, sem eg brukad hefe, og þacka firer laned, item þad líted hans vegna i þessarre naumu tid utskrifad hefe, hier eru aungvir Islendskir, enn sialfur hef eg ei godar stunder. Undrar mig, hvar Orkneyingasaga, Biarnar Hitdæla kappa og visan, sem um bad ur Noregs konunga tale, blifva af; hier koma hvörn dag skip fra Noregi, og Andres Hegelund er kominn, med hvörium eg þessa vænt hefdi, enn sie eckert; þad mun þo koma sidan. Ef Asgeir hefdi stunder, beidde eg hann ga ad i þætte af Þorleifi Jarlaskald i Olafs sögu, hvört Þorleifur heiter Jarlaskalld eda Jarlsskalld, og þad vidar i þættinum enn i einum stad; einkum þar Sveirn kongur giefur hönum nafned; item i Norsku Chroniku Snorra Sturlusonar (impressum p. 348), þar so stendur i þeim Iislenska »Son Jons sterka var Erlendr Himalldi, fadir þeirra Eysteins Erkibiskups oc brædra hans. Haralldr k[onun]gr gafUlfi stallara lends mans rett oc XII marka veizlu oc um fram halft fylld i Þrandheimi. Sva segir Steinn Herdisarson i Ulfs flocki«. I þad exemplared, sem her er, vantar visuna, sem hier citerast; villdi giarnan hana fa, ef finna er i ödru hvöriu exemplarinu af Snorra Noregs- konungasögum, þvi gamla defecti, edur Flateyarboc, hvar um egs. 39bid Asgeir gaumgiæfelega effterskignast i öllum exemplörunum. Hvad i Orkneiinga sögu setiast skal, skal eg allt fullkomlega forrietta, adur enn þrikt verdur. Nu strax talade eg vid Capitain Tonnesen; segir hann, hier sie bisna romur um þad, sem af prísenum skule tekid vera, og mest orda astungid um Monsr. og Knut Andressön; þiker hönum olíklegt þad firir utan skada afgange, og helldur best þa í hliode til frids ad stilla, sem þar i eru nockurs otta verder, hvad mig amedal annars tilhvetur ecki neitt vid þetta dont a hræra. Enda nu hier med, oskande hönum med Dydædle kieriste allrar guds blessunar.

Kiöbenhafn tredie paaskedag 1690.

Vostre treshumble serviteur
Arne Magnussen.

Velædle oc Velbiurdig Thormod Torfvesen Kongl. Majest. Historiographo dette tienstligst a Stangeland.

s. 39

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 10. juni 1690. AM. 283, fol., bl. 53—54. Ásg. Jónssons hånd.

Klager over intet senere brev at have fået end af 3/4 og at det væsenlig kun indeholder kronologi og antikviteter. Udtaler sin mistro til A. M.s iver i udførelsen af hans forretninger, men må i øvrigt fatte sig i korthed. A. M. har ingen grund til at fortvivle; hans vilkår er i øjeblikket gode, og der kan snart tilbyde sig noget; en vicebiskop-stilling i Skalholt vilde ikke være at foragte, han har mere end hoved nok til at bestyre et bispedømme, og dette embede er mere uafhængigt end en lagmands-plads. Et godt præstekald på Sælland vilde også kunne nås. Om at gå til Sverig vil T. ikke udtale sig, men mener der kunde være udsigter i England. Tilbageviser en formodning om ikke at have fuld rådighed over Norðurå.

Thil Arna Magnuss. aff samme dato [10/6 1690]. Elschulege ven!

Þetta breff hripast aff desperation um hvar þer erud at finna, effter þvi jeg echert breiff heffe fenget fra ydur sidann d. 3. april, enn schriffade þo sidann thil och þar innann i thil commercraad Thor Mohlen och recommenderade alla þa sok i ydar provision; þad breff schriffar capitain Michel at haffa fenget ydur och schriffar mer svar uppa þad seinasta thil hans, med sama schipe och ydar och hans fyrsta breff fylgde med och pad aff 18. apr., enn fra ydur fæ eg hvorke svar ne þau documenta, sem þer lofudud mer, erud och i þvi breffve miogs. 40faorder um alla luti, utann chronologiam och antiqvitates, hvar uppa jeg kann ydr eche at svara, fyrr enn jeg fæ minar bækur afftur. Þ0 þacha jeg ydur illustration, enn eche þau famæle um allt hvad passerar, eche neffne þer Jon biscup eda hans utdrif, litid huxad um loford ydar at befordra þa fordring jeg hafde ydur umbedet. Þad gaf mer och suspicion thil ydar at schilnade, þegar þer einginn onnur document villdud taka med ydur, sem þer þo thil forna hofdud approberat at taka med: mogulegt verch var at lata stimpla handschrifftina, och þo hun alldri heffdi stimplud verid, þa kunne þad koma honum thil schada, enn mer echi, þvi eg var eche sialfur thil steds, þa hun var gefinn, helldur tok eirn kaupmadur sall. Anders Regelss. hana; her brast mer su tru thil ydar, enn onnur rad schyllde jeg hafa fenged, hefde jeg ydur eche truad. Echert breff hefi eg helldur fengit fra Bartholino, þad er helldur eche angelegit. Um alldur Haralldz grafeldar finnid ;þer i Egils sogu Schallagrimssonar, þvi hann var fæddur, þa Haralldur setti Eirich til rikis. Jeg læt nu soddann fara, þvi tiden er helldur einginn. þvi bodet sendist fra Augvaldsnesi strax efftir predichun thil Bergen, och svara uppa osch ydar at vilia vera attræder; verdid fyrst þrituger; off snemt er nu at desperera, och liffer vel vid goda condition, och þarff echi annad enn stunda upa occasion; hia konum och gomlum korlum schal mann vænta fiolmoda vilsens, enn echi hia ydur och ydar likum. Sama er mer i sinne sem fyrr; helldur er at vera vicebiskup i Schalholte enn vicelogmadur, alldri na 200 rixd. Schalholltz inkomst 300 jarder, ætla ec þar seu och 1200 qvielde, auk schola-jarder, sem sialfar hallda scholann; nu biscupstiunder. Meire heile er i ydar hofde, enn at þer eche schylldut kunna disponera þeim peningum, so þer hefdud bædi patrona och authorithat, enn vid logmansdæmi kunni þer at hafa fogeta a Bessastodum og annara þar gunst och authoritet, vid hitt at lata þa sækia ydur, enn þer eche þa. Vel kunnid þer och at fa gott prestakall i Sellande, och þar til promoverar Bartholinus ydur vel, enn lierads fogeda bestilling kemur echi thil tals. Um flutning thil Svia ræd jeg echert. England heffe jeg sagt ydur um thil forna, þo er nu i þessari tid echi at tala þar um; enda erud þer echi affgamlir oc haffid tid at læra þad mal och Anglo Saxonicam, och þegar ydar bok er ut genginn, þecher folcli ydur betur; kann so koma, þer kunnid at faae recommendation thil printz Jorgen; siden kann alldris. 41vitast, hvad af barninu kann at verda. Her hafi þer mina meining. Undarligt spursmal, hvort jeg mune hafa sellt nochut i Nordura thil sera Sigurdar; þvi schyllde jeg þa bidia ydur at selia þad och fa ydur bref och schiol þar um; hvorki hefi jeg honum ne odrum neitt þar uti gefid nje [skr. over edur] sellt, enn yferhond yfir anni hefi jeg fengid honum, meir eche. Nu bid eg ydur þad fyrsta at senda mer þau document, sem jeg hefi ydur umbedit, sampt almælt tidinde enn til lands, þar firir utan at lata mig vita hvad peninga þarf til pappirsins och hvorninn samanhenger med Orcades och Færeyiar etc.

s. 41

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 12. juni 1690. Access. 8. Egenh.

Er for to dage siden hjemkommen fra Jylland og benytter lejligheden til en skyndsom hilsen. Worm har endnu intet gjort ved Orcades, men det er bedst at sende penge til indkøb af papir. Omtaler Luxdorphs tilsidesættelse, Moths enerådighed i cancelliet siden Vibes død, Reventlows og Worms stillinger i højesteret; endvidere ankomsten af en hollandsk ambassadør. Undrer sig over i så lang tid ikke at have hørt fra T. Besvarer en forespørgsel i et brev fra T. (tabt) om et Slesvik i England. Vil gærne have anvisning på et godt sorenskriverembede i Norge eller en lignende for ham passende stilling, hvor der sidder en gammel mand i embedet, og på hvilket han kunde søge at nå ekspektans-brev. Tilbagesender Ìslendingabok; ønsker at låne T.s optegnelser om de gamle svenske konger, »skønt intet af mine sager bliver trykt før hen imod vinteren«. Med dedikation af bøger kan Moth nu ikke forbigås, han er fuld af selvfølelse, og det er farligt at pådrage sig hans uvilje.

Høifornemme stedse respecterede fautor!

Saasom eg fra Jutlande firer tveimur dögum heimkominn nu a þessarre sömu stundu fornem ferd hier a mille verda, ma eg ei undanfella hann ad upvarta, latande alleinasta hier med vitast, ad eg lifi an slisa og heilbrigdur. Eckert er vidara ennu giört vid hans Orcades, Worm hefr langsaman vana i sinum lestri 1 hier uti forsoma eg þo öngvan hlut; þigg i midlertid vexel, sem til papirsens þurfa kann, nidurskickest i tid, ad papirenn klar sie, þa bokinn er reviderud af censore, sem eg vona þo ei miög langt umlíde. Langdrægt sinest vilia verda um Luxdorphs promotion til nockurs, er eg hræddr um þad i lakasta lagi gangi; Moth rædur nu öllu i Cancellienu, sidan Vibe dó 2, hefur þo öngvan titel þar af, hvörke vicecancellers, vice-s. 42præsidentz edur nockurn annann, alleinasta commenderar so sem vicepræsident. Reventlov 1 skal hafa Inspection i hædsta rietti, þo firir utan Cancellers titel; Worm hefur Justitiarii functioner, nemlig ad concipera slutningar i hædsta rietti og underskrifa domana, heitir þo ei Justitiarius. Fra Hollandi er hier nílega kominn ambassadeur, ei veit eg hvad hann vill, kannskie eitt hvad um commercien; frietter man eg ei fleire i þessu flaustri. Mig undrar storum, ad i langa tíd eckert bref fæ fra hönum; ma vallda þver vindur, sem snarara ber skip ad Noregi enn fra, vænti med firsta eirnrar línu, og Orkneyingasögu. Eg hefi skrifad nockrum sinnum og svarad uppa allt þad i hans brefum stadid hefur firir utan um Slesvik i Englandi, sem eg meina sie Slefort, eirn stadur liggur á austanverdu Einglandi, vid a þa sem fellur ofan i þann fiörd, sem skier sig inn a mille þess lands, sem Yarmouth stendur a, og þess sem Lincolni er a; sie þad ei su Slesvik, mun hun alldri i Englandi finnast. Eg skrifade hönum til um eitt og annad, sem eg giarna villde fa svar uppa til umþeinkíngar; villde oska hann giæte visad mier a einhvöria condition þar uppi i Noregi, sem gamall madr sæti i og mier sambide, so sem Sorenskriveri, sem nockud digde edr þvilikt, ad eg vidleitast kinne þar firir exspectansbreve ad na, þvi til Islands fer eg naudugr, og hia Svium er vist lited ad forþiena. Ara froda Schedas sende eg nu til baka med tacksigelse for laanet. Nu fellr þar nockud firir mier ad tala um Svenska konga þa gömlu, nemlig Eirik Emundarson og hans Circumstantes. Nu sa eg hia hönum heil hop samanskrifad þar um, sem mier kinne heilnyttigt ad vera. Være þad ei ofmikil diörfung, munde eg þad sama til Ians begiera, sem hann þar um conciperad hefur, med lofordi þad ospiallad afftur ad senda. Væri og mer þvi þægra, sem firr feingi, þo verdr eckcrt þrikt af minu donti firr enn a moti vetri. Hans opus de dynastis Danorum ma hann, ef hann vill, testamentera mier, þad mun ei verda þrikt i þessarri ölid, þetta til gamans 2. Ecki mun nu þiena ad ganga Moth firer bi med dedication boka, hann er nu bisna mikill firer sier og ecki nu hægri vidfangs enn firrum, þa ilia vill, sat viro prudenti. Med mínu sidsta brefi sendi eg framan af Knytlingasögu, Magnuss Jarlssögu og Speculums. 43Saxoniæ 1. Eg vona nu hann öll min bref igiegnum lese og eckert undanfelle, þad svars þarf. Villde og noch fa eitt zedils ord fra Asgeiri, þo eg i so naumum tima hönum ei tilskrifad gieti. Lögbokinn, sem hönum lofade, skal med firsta uppkoma. Til beslutning oska eg hönum med Dydædle kieriste allra heilla og velferdar og forblif

Hans ydmygste tiener
Arne Magnussen.

Kiøbenhafn d. 12. Junii —90.

P. S. Zigneted skal forfærdiges oc opskickis med første. Disligeste Slangerups Norske Chrønike 2 det første ieg faar fat paa hendis eiermand, som endnu icke er hiemme. Min herre lader Monsr. Thormod helse meget flittig, Adieus!

s. 43

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 10. juli 1690. AM. 283, fol., bl. 61—63. Ásg. Jónssons hånd.

Skal rejse til Nerstrand for at stå fadder og må derfor være kortfattet, har heller ikke orden på sine bøger, som nylig er komne tilbage. Opregner alle fra A. M. modtagne breve siden 21/12 89 og takker for den troskab og oprigtighed, hvormed han har søgt oplysning i hans sag. Vil gærne vide Luxdorphs titel, da han vil bevare det gamle forhold til ham. Beder undskylde den hårde tiltale T. har brugt i anledning af A M.s utilbøjelighed til at beskæftige sig med biskop Jons gæld til T. Efter tilbagekomsten vil T. tage alle A. M.s breve for sig og besvare alle poster. Angående A. M.s personlige forhold anbefaler T. fremdeles at tænke på Skalholt bispestol, helst i forbindelse med et rigt parti, eller et godt præstekald i Sælland, som han muligvis kunde forene med en antikvar-stilling. Ønsker at vide, hvad A. M. har fået i Jylland, særlig hos den gamle genealog Peder; og hvorledes det går ved hove. Spørger efter islandske afskrivere og roser som gode skrivere Jon Gislason og Jon Thorkelsson.

Thil Arna Magnuss. aff sama dato [10/7 90]. Intime amice!

So sem jeg nu stend parat at reisa inn thil Nerstrand at standa fader thil vors fogeds barn och a at vera þar i qvelld, so kunne þer nærre geta jeg eche kunne svara uppa þa posta, sem consulerast um, serdelis þar jeg firir tveimur dogum let flytia bækurnar heim, och eru þær nu rugladar. Siö breff heffvi eg fengid fra ydur sidann hedann reistud, med þvi sem ors. 44Læradal var schrifad: 1. daterad Bergen 21. 10br. 89, 2. Richum i Löradal 25. jan. 90, 3. sem þo er elldra dat. Bergen 8. januarii 90, 4. Kiobenhafn 8. martii med posten, 5. 3. april bekommet 1. maii, svared 10. junii och sendt thil Bergen med Her Christians folch thil Marin Clausdalter, 6. 23. apr. bekommet 21. junii, þar hia bref fra Bartholin, 7. af 12. junii nu nyliga med Schedis Ara preslz hins froda. Þacha firir þessi oll, þo famalig se; serdeilis þacha jeg firir þann truschap och uprichtigheit med consultationes um minar prætensioner. Mons. Didrecliss. þeche jeg vel, oc er hann bædi forstandigur och upprichtugur; þeir eru nu komner her upp ambassiderens secrelerer, jeg veit eche neitt um hans prætension, sumer segia amptmadurinn eige at reisa nidur. Öngva sorg hefvi jeg um þad schip, þvi jeg giori minn eid, at jeg hefi þar eche schildings verd af fengit, hvorche direct eller odirect, skal og einginn frammkoma, sem þad kann bevisa, þvi hefi eg öngvann at stilla thil frids þar um. Um Luxdorph villde jeg þer villdud schriffa mer thil, och hvor hans titill nu er; jeg villde senda honum i haust, sem jeg er vanur; honum er jeg altid schyldugr at þiena, och þvi meir sem midur geingur, villde jeg rad væri sem vilie, enn jeg er hræddur at fella nidur obersecretera titel, hræddur och at setia, eff echi a at vera. Um Jons biskups schulld, hvad illa var syslat, schriffadi eg ydur til invectivam, enn þer munud hallda mer thil goda; eche scheytti jeg sva mikid um peningana sem um hans practicer med þa fordring hand giorde hia mer, sva sem eg væri honum schylldugur; gud ma vita, hvoriu audnar; fordrast munu þeir, nær þad scheer, och eche med hans storu respecti, eff rad verda. Nu er folchid komid, sem færir, þvi kan jeg eche upa neitt at svara nu, enn sva snart sem eg kem til baka, schal eg taka oll þessi breff firir mig och studera þar i, svara uppa alla posta og lata brefit ligia so ferdugt. Upa ydar anslag svaradi eg i seinasta breffvi, og er eg enn nu i somu meining, enn at þer girnist at vita, hvar her er einn gamall sorenschriffari, saa þer komid at fa expectans breff firir, veit jeg eche, schal þo spyria mig firir hia godum vinum, enn eche se eg þad betra enn biskups dom i Schalhollti eda gott presta kall i Sellande. So er Her Still; dottur hans eigit þer at taka med, enn hvad fai þer med henni, litid þo hann væri rikr, þvi eche gefur folch her bornum sinum eins och a Islande, enn hitt er vissari von, her mune einginn rikur vera. Enn kunne þer at fas. 45dotter sera Sæmundar sall. 1 och vice biskup i Schalhollte, þa veit eg ongu her at jafna vid þad, og echi þyche mer ennu ydar conditio vera so, at þer þurfid at standa effter sorenschrifvara platze, siaid helldur þer verdit her prestur vid eitt gott kall. Nu hefde jeg formoedat, siden Vorm verdur (þvi titillenn kemur vel sidan) justitiarius, at Bartholinus yrde historiographus och þer antiqvarius; eitt gott prestakall kinne at legiaz þar thil, saa þer hefdid inkomstina och helldut residerande capellan och þurffid þar firir echi at ordinerast; saa sparast kongsins utgifft, enn þer giorid þo meiri þienustu kongenum, enn þo þer værud prestur; þetta haffa bædi biskupar och lectores, þvi kunne þer och so echi fa þad. Þetta eru min anslog. Nu forundra jeg mig, at þer eche latid mig vita, hvad þer hafid fengit i Jullandi, och eff nochud sem mer þenar, þa assistere þer mig þar med. Sa gamle madur Peder, sem hefer þær morgu genealogias, mun hafa assisterad ydur; þær villde jeg giarnann hafa her 2. Inga kongs sogu lati þer vel utschriffa och aff Guttormi Bardar syne. Mykla þoch firir þann part af Knytlinga sogu, enn Magnuss jarls saga er aff litlu marki schriffud af spermalogo (sål.), vantar þo i þad besta; þar finne þer þo i Magnus messo firir jol logtekna a Islande, eins og annalarner segia. Jeg hefi conciperat þar ur, sva mikid mer synist, och sendizt þad sidan. Færeyinga sogu, sem jeg hefi schrifad 3 og sendist med ydur, veit jeg echi hvort þer hafid latid fylgia Orcadibus til revision; hun ætti og at reviderast. Hvorium dedicerast schal, tolum vid seirna um, þa so langt er komid. Sendast nu þeir 40 rdl., sem nefnid, enn jeg veit eche upa hvorn vexselit stilast, þad dirigerar Marin Clausdatter i Bergen, sall. Ditlevs syster. So fæ eg nu echi tima þennann gang meir at schrifa. Orkneyia saga och Hytdæla sendist med, bid hun afftur sendist och þad hia, sem uppa vantar. Hvorninn thil hofa gengur, hvad forandring, latid mig altjafnt vita; taled ennu vid Monsr. Bentzon och reinid thil, hvort hann alldri vill befordra ydar bref. Gnyed ennu a vid Soffren Vestess.; eche er her copie at fa af þvi brefve, enn mer horffer til schada. Latid mig vita, hvar islendscher aller eru, ur þvi þer segist öngvann fa thil at schriffa; þar var Jon Gislason mætur schriffari och Jons. 46Þorkelsson. Arngrim veit jeg echert um, þer munud hafa bestillt breff thil Bircherod. Hvor utdrif biskuþ Jon fech, villdi jeg vita etc.

Dette breff faaer iche at gaae med þosten, som dog vexselet maae folge; vexselen kommer for uden breiff.

Thomas Barth, at heilsa och þacha firir tilschrifit och gott loford; tvisvar hefi ek schrifat honum thil, sidan þer forud. Brochenhuus schal vera i Brirnen, spyriest þo um hann flittugt.

s. 46

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 17. juli 1690. AM. 283, fol., bl. 65—68. Ásg. Jónssons hånd.

Er dagen forud kommen hjem fra barsel, er tung i hovedet af vin efter tre dages svir og må nu i 8 dage þønitere. Gennemgår enkeltvis A. M.s breve fra 21/12 89 af og besvarer dem þunkt for þunkt, særlig de deri fremsatte kritiske bemærkninger til Orcades. Hvad angår anmodningen (af 3/4) om at fjærne det fra Friðþjófs saga og Orvar-Odds saga i Orcades oþtagne og betragte disse sagaer som fabler, vil T. betænke sig og først skrive til en þræst i Sogn og foresþørge sig, om nogen tradition knytter sig til skueþladsen for Friðþjófs saga, som ikke forekommer ham mistænkelig; Örvar-Odds saga støttes ved stedlig tradition. Nærer betænkelighed ved at henføre Jötunheimar og Risaland til fablernes verden. Beder A. M. þrivatim forfatte en traktat om, hvilke sagaer bør holdes for autentiske og hvilke forkastes. Desuden et og andet om tidligere berørte privatforhold og om Brockenhuus. Fremhæver, at Moth har ord for at være velvillig og ligefrem, endog mod sin tjæner Mr. Lerche.

Thil Arna Magnuss. aff 17. julii. Carissime amice!

Jeg kom nu i giær fra barsel, kunni þer nærri geta eigi muni mitt hofud rett standa, þvi eigi er vinid or hofde; i þria heila daga hellt eg þar ut, i atta vænti eg mer at pænitera. Nu svarast uppa ydar bref och fyrst uþa þad af 21. 10br., at brot af Byrne Hytdæla kappa sendist med; nu upa þad aff 8. januarii: «

fyrst um Orkneyia nafn, sem jeg hefi fyrr svarad, at leingi fyrri er þad nafn enn fra a° Xti 449, þa Anglosaxones fengo fyrst sitt nafn og komu i Eingland, enn blandada gotischa lingvam munu þeir hafa hafft, þo Romani hafi intercalerat vocalem, enn þo þær hafi heitit Orknaeyar, þad er genitivus þluralis af örk og contracté Örkeyar, og þar af Romanorum Orcades; hefdi hann af annari tungu betri etymologiam, væri betra ad disþutera. 2. Hvort Ranalsa er Rognvaldsey eda Rvnarsey, þa kann hann at setia badar meiningar, eff hann vill. 3. At Ottar svarte muni eigi hafa kunnad at qveda um slagid as. 47þetlandzfirde, siþan hann qvad sina draþo Sanct Olafi lifanda, er vist i þeirri draþo, enn hann kunni hafa gert adra, enn hvort er likligra, at Þorgeir Havardsson hafi verit i exþeditione med Rognvalldi Br[usa]syne, sem þo visa Þormodar Kolbr[unar]skalds vottar, verdur þad hafa verit, fyrr enn hann var 10 vetra og kom thil Sanct Olafs, þvi þeir hafa latid þa veniast vid unga og hafa nafn firir þad, so sem siast kann af Olufum Trygva og Haralldz sonum, og set eg þad þvi inn i Rognvalds sogu, sidan visann er thil, en þessa Ottars svarta visu finn jeg hvorgi jeg hafi citerad i coþie af þvi jeg hefi til baka eda i originalnum standa, enn þer vænist jeg hafi citerad II membranas. 4°. Um qvædi sem er gort um Hakon jarl og Magnus jarl, þa er þad citerad og lika i Magnus Eya jarls sogu, sem þer sendud mer, hvorgi innfært, 5. Nafn þeirrar Ragnhilldar jeg hefi þar innfært man jeg eigi, hvar jeg hefi tekid, jeg man jeg tviladi um þad och fann þad þo einhvors stadar. Nu finn jeg Ottars svarta visu af tveimur membranis och er sva citerud »Rognvaldur son Brusa var austr efftir med Olafi konge; hann var allra manna fridastur, harid mikid og gult sem silke, hann var snimma mikill og sterkur, manna var hann gerviligastur bædi firir vitz sakir og kurteisi; hann var lengi sidan med Olafi kongi. Þess getur Ottar svarti i draþo þeirri, er hann orti um Olaf kong: Gegn, eru þer at þegnum, þiodschioldunga godra halldit hæfft a velldi, Hialtlendingar kendir; engi varþ a jordu ognbradr, adur þer nadu, austur, þa er eyom vestan, Ynglingr, und sic þreyngvi.« Jeg hefi fylgt þeim, sem citerad hafa och schrifad soguna, enn efnid er þo honum eigi sva mikid til lofs, sem sa er soguna hefur gert helldur. 6°. Frekara argument um scriþtores historiæ Orcadensis och rerum gestarum synchronismum finn jeg eche, er echi helldur mikid angelegid; þeir meiga trua þvi sem vilia, jeg trui þvi. 7°. Visu ur K[onun]gatali seigist Asgeir hafa sent. 8°. Um Biorns Hitdælakaþþa sogu er svarad. 9°. Um at vanti hingad og þangad i Orcades, þar trui jeg ydur til efftir loffte, der findis heel haab udi Arild Hvitfeld editione in folio þaa 830, 874, 75, 880, 89, 890, 91, 908, 909, 910, der bisþen af Orknoe bleif fangen 912, 13, 14, 15, 1274, i dend anden tomo þ. 49, 486, 549, 686, 728, 735, 761, 772; nu vantar og þad ad indfæra, sem stendur i Hirdschra 14. caþ. Um Magnus Gilbertss. Orkneya jarl anno Xti 1267 a fiorda ari rikis Magnusar kongs (sem i editione Latina er forþrycht), hann þichir mer vera Magnuss. 48Gibbonss., þvi tidinn stemmer yffer eins, enn þa contract finn jeg hvorge, þer munud þo effterleita. 10°. Magnus Eya jarls messa firir jol, at vera logtekinn a Islande a° 1326, kann at siast af sogu Magnusar Eya jarls sem þer sendud mer. 11°. Ad nochud se corruþt, serdeilis þad sem ur Vorms Chronic, se tekid, e. g. um Gilbert archidiachon Hialtlandiæ, sem jeg hefi sett væri consecreradur a° 1265; jeg finn þad eigi i Vorm og veit eigi, hvadan jeg hefi þad tekid, enn annalarnir hafa þad rett; allt þetta remitterast ydar forsia. 12. Seigist sumstadar ei schilia Orkneyia sogu og nofninn; mun nu lagfærast, þar islendschann medsendist. 13. Nomina locorum propria ad setiast in genitivo, so sem habitationum Rekavika, Hlauþandis nesia; jeg finn vel i Bangio observationem VII 1 ad regulam oþþidorum nominum þroþriorum, þar talar hann um majorum locorum þroþriorum, so sem regionum og insularum, og seigir þau megi setiast in genitivo; enn finni þer þad licitum um habitationum nomina, þa er þad vel, enn Hlauþandis nes synist echi habitationis, helldur þromontorii nomen; þetta remitterast och ydur. 14. Ad jeg hafi schrifad a lausann þaþir Har[aldr] harfagri se fæddur a 8da ari rikis Gorms, hefur verit min eiginn gissing, efftir annalum, sem segia Gormur hafi komid til regeringa a° 840, och vulgar meining, at Har[aldr] se fæddur a° 848. 15°. Um Rami scriþtum ad minnast a i Orkneya sogu, þad hefi eg ydur sent. 16°. Um Ga[l]therum at hafa schrifad Hrolfs kraka sogu; kann vel vera effter ydar meining hann hafi verid i Danmorch, vid Saxonis tid hefur hann lifad, þvi þad synist sa sami, sem var aþaris in Synodo Lateranensi a° 1215, og helld jeg af ydar conjectur þar um, at hann mun hafa verid bedinn at schrifa hana og þad uþa latinu; i bibliunne hefur hann verit best lesinn, þvi dichtar hann sva mikid i Alex. Magni sogu um begraffvelsis þrocess hans drotningar, sem allt atti at vera tekid aff bibliunne. 17°. Um Smalsarhorn þacha jeg underretning. 18. Um Soleyiar 2 hvar liggia, hefi jeg eigi rettfundit, nema ligge firir Norfirde, vil þo erkyndige mig betur. Nu er svarad uþa alla þosta i þvi brefi. I brefi af 25. januarii er echert, nema underretning og revocatio erroris um Smalsarhorn. I þvi brefi af 8. martii lofar hann at erindra Sofren Vestess.; jegs. 49tek þad med þochum. Nu komum vid thil þess stora breffs af 3. aþr. Þar uþa er svarad þann 10. junii och sendt til Bergen med Her Christens folch 1; schal þo enn svara: 1°. At þer lofid at lata utschrifa þad jeg begera; þychist þer eigi fa islendscha til och lofid sialfir at schrifa, och þad þer finnid her och hvar innann um þrychtar bækur; þetta er allt velgiort, og kem eg snart til at þurfa allz med, enn serdelis af Inga Bardars. og Guttorme Sigurdars., Arna biskuþs sogu; þer munud og lata mig vita, hvad fengid hafid i Jullandi. 2. Um chronologias ydar Har[alds] harfagra og annara; þær þacha jeg, þar er god illustration, enn þær liggia nu, til jeg tek til at revidera, enn þad mun eche schee a þessum vetri, þvi jeg vil sia, hvad vidt jeg kann at koma framm, sidan hefi jeg kun eitt omakid, revidera allt, og er þad noch. 3°. Þer bidid mig at þroclammera Herþiofs sogu 2 og Örvar Odds firir fabuler och taka þad burt ur Orkneyia sogu, þvi þær sþilli sogunni; þar um vil eg betheinkia mig og fyrst schrifa til Mag. Iffuer þroffst i Sogn og erkyndige mig um loca, sem þar citerast, sva sem Baldurshaga og onnur platz, um þa tvo hauga Bela og Þorsteins, om einginn relation er hia posteritatum (!) um þetta; ellegar se eg eigi fabuleux udi Fridþiofs sogu, og þeirra born og barna born schrifast mikid um i Gotrekssogu, og Vikar kongr er Saxoni och þrioribus seculis notissimus, stemma og genealogiæ þessara allra; eins vid Nors afqvemi ofan fra, þo þeir ecki nefnist i hans ættartolu; enn þo Þorsteins Vikingssonar saga se full med fabulas, þa visast af ættartolunne, at hann hafi til verid; slikt hid sama er um Örvar Odd og Angantyr, þa nefner Saxo, og sa stori haugur a Samsey er monument; fabulas or þessu at burttaka ber mer, enn echi at segia þeir hafi echi til verid; bædi heitir jorden enn nu Berliod, til er Faxatiorn, og veit folchid af somu relationum, þvi er illt at neita ollu um þa, enn at amþutera alla lygi er jeg ferdugur, læt þo beroe, til svar fæ fra Sogne. 4°. At þrams [ɔ: Þrasnes] sie Caþe d’Ortegal; kemur echi yfer eins med kaassen i Orkneyinga sogu, þvi þetta liggur i Gallæcia, enn þeir komu þangad sidan, eigi kann heldur Nerbon vera i Gallia Narboninsi, her um bid eg ydur at hafa gott inseende. 5. Um Ottar svarta, 6°. Um Ragnhildar nafn, 7. Magnus Eyiaj[arls] messo; er nus. 50svarad. 8°. Kerlingaland; þad nafn seger Æneas Picolomineus 1 Carolum Martellum at hafa gefid þeirri þrovincia mellum Ligerim og Seqvanam, sem adur hel Gaudiana, enn Siffridus þresbiter 2 segir Francia heite uþa teutonisch sþrog Kerlingen og seger keisar Valentinianus, sem lifdi anno Xti. 419, hafe lofad þeim, sem ynne Alanos, immunitatem a tributis i tiu ar; sidan hafi Teutones delerat Alanos og kolludust sidan Franci, sem Carolus Martellus divideradi i tvo þarta og kalladi þann þart Franciam, sem Seqvana og Ligeris renna uti og Gaudiana het et incola[s] Francigenas, id est Francis genitos, et in teutonico idiomate Cerlingen, enn þann þart, sem Rhin rennur i, Franconiam incolasqve Francos; þetta hefi jeg innfært, þar jeg schrifa um Kerlingaland. 9°. Hvar þad se, at Hakon, madur Margretar, kallist rex divinus; sva schrifar Æneas þicol[omineus] um hann de statu Evroþæ sub imþeratore Friderico tertio caþ. 25: »In hac terra þatrum nostrorum memoria (agit de Dania) Voldimarus regnavit in Svecia, Magnus Aqvinus in Norvegia, qvem ferunt divinum fuisse hominem, miro provincialium hominum amore atqve obseqvio 3 cultum, huic conjux Margareta fuit Voldimari filia, ex qva natus Olafus patri succedens, brevi temþore vita functus regnum matri reliqvit.« 10. Um Nordura; at jeg hali adur sellt, er echert um; biodit sra. Sigurde a Stadarstad hana til kauþs, þad mun hann gefa firir hana, sem hun er sett firir. 11. Ad radfæra ydur um ydar eiginn dont; er sched i tvennum brefum. Fogeden her sagdi mer heradsfogederi væri nu god i Sellandi, þvi fleiri væri logd saman; hans fader var heradsfogedi; prestakoll væri þar eigi so god; echi visse hann schrifara platz her; schrifa schal eg thil Bergen um anslag uþþa þad eda annad, enn sagt hefi jeg mina meining. 12. Um hattsilche thil Asgeir; þar hefir hann beschein um. Nu er uti svar upa þad bref. Seqvitur af 23. ejusdem: 1°. Um Brochenhus; renterischriffari Bentzon schriffer mig thil en af de Gedder haffer indløst hans gaard; hand fich 900 rd. effter sin broder og nogle gamle gevehr, resten intet, holder and om thieniste i Bremen under Svendschen, saa gierne maatte agtis, hvor hand var, och jeg kunde faa det at vide. 2. Um þad jeg hafi ord af þrisinum; adur svarad. 3. Um Nordura; er svarad. 4. Vexsel sendist tils. 51pappiret. 5. At hann eigi hefur talad vid Moth, er under, efftir sem hann er so litilatur, at bædi lætur hann sinn þienara Monsr. Lerke schrifa honum til, og med sama þosta schrifar hann honum sialfum thil. Monsr. Lerchis bref hefi eg seed, og citerar hann þar uti sins herra svar etc. 6. Verid vel 100 gang hia Vorm; jeg þacha þar firir, bid, gangid sva lengi, þar til erud exþederader. 7°. Besvering at anmoda Benzon och Jacob Sofrinss. med bref med þostinum, um Sofrin Vestiss. um document; veit jeg þetta eru besveringar storar, einusinne at forsækia hia rentuschrifurum, tidum hia Sofrin. 8. Exþlicatiu nochra orda sem aulfær, gagl, hvirfings drychiur, hlirbirt, festur, malasþiot þacha jeg ydur, þad er allt gott, enn Jotunheima haldi þer ens fictum, og hvorgi nema i ligasogum, þa er Hervarar saga ein af þeim, sama ma og vera um Risaland, þo nefnir Landnama Dagstygg Risa kong i Ættslettuhamar 1 En schal su chimæra vera innfærd i Eddu af ongu tilhæfi? Giarnan sæi jeg þer villdud privatim giora einn litinn tractat um allar sogur, hvoriar schuli halldast firir authenticar edar þlane rejicerast, hvoriar sustenterast; þvi i þeim bestu sogum finnast margar fabulæ. Þann tractat her madur ad þræmittera historiunne, hvad madur schrifar, enn valla mun hann gorast i stuttu mali. 9. Johannis historia; jeg veit eigi, hvort þad er Norscha Chronica; hafa villda jeg, ef gagn væri i; enn gleimt hafi þer Svenone Aggonis og Ogygia Roderici o Flaherty 2, jeg hefi verid um ad fa hana, enn folch helldur her echi ord; þer munud þo sia, hvad þar ur þarff i Orcades ad setia. 10. Nær Nidaros var bygdur, komum vid yfir eins. 11. At echi schilied, hvad Schallda heitir; þad er seirne partur Eddu, och minnir mig echi betur enn þer segdud mer hon hefdi annad nafn enn Schallda. 12. Eddu og þad pacqvet med sendud och Sþeculum juris Saxonici hefi eg fengid, þacha aludlega, og er þar um schrifad i fyrra breiffve. 13. Um Þorleiff Jarlaschald, 14. Erlend Himalda; segist Asgeir hafa schrifad. 15. Lofad um Orkneyinga sogu at sia til; þacha jeg enn nu, so och 16. firir trutt advarsel um caþeren. Exþlicit hæc eþistola. Seqvitur 7ma ef ultima: 1. Þachast þar firir frettir, þo faar seu; 2. firir underretning um Slesvik i Englandi, sem obrygdanlega er Slesfort, þvi huns. 52liggur langt firir nordan Lundun, og nordur a hun at liggia; um svendschu konga sendi jeg enn echi, er þad efftir langfedgatale, þvi jeg hafdi þad þa echi, mun och þurfa corrigerast, sem allar þær genealogiarum chronologiæ; jeg ætladi jeg mundi meir hafa schrifad um þa enn þetta, enn eg finn þad echi; finni jeg þad, schulu þer fa þad; um Seriem historiæ minnar, ad testamentera ydur, vil jeg hvorchi lofa eda affsveria, deye jeg fyrr þad er eche illa bodit. Adieus.

Arne Magnusson. II, 1.

4

4*

s. 52

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 22. juli 1690. AM. 283, fol., bl. 72. Ásg. Jónssons hånd.

Anmælder den forestående afsendelse af en veksel þå 40 rdl., som þræsten C. Hegelund har lovet at exþedere.

Thil Arint af 22. julii. Carissime amice!

Aff 9. och 13. 1 hefi eg schrifad ydur thil och sendt thil Marin Clausdatter med Her Christen Hegelund, sem lofadi nu i dag at vexselenn uþa þa 40 rixd. schyllde giorast ferdig, enn hann reisti fyrst i giær, mun þad echi vera at vænta fyrr enn annann þridiudag; gud gæfi hann þa villdi hallda ord, hingad thil hefur hann forhindrast, enn vexselin hefdi firir longu verid nedsent, hefdi jeg iche reidt mig uþþa hann. Nu fellr echert at schriffa, þvi uþþa allt er svarad i hinum brefunum, Orchneya saga och Biorns Hytdæla kaþþa nedsendt, och veit nu eche annat utann bid hann villde giora þessum heidurligum manne, minum godum vin 2, access hoes sin þrinciþal med þad breff hann hefur thil hans etc.

Her segist, ad hans þrinciþal haffve offverdreigit secreterer þladzet 3 thil canceliforvalter Rassmus Rassmussen adieu.

s. 52

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 4. avgust 1690. AM. 283, fol., bl. 72-74. Ásg. Jónssons hånd.

Nævner igen den forestående nedsendelse af vekslen til þaþirkøb og oþlyser et og andet om Brockenhuus; dersom þengene fra ham fås, vil der være nok til Orcades og Færøerne. Imødegår A. M.s tidligere (3/4) fremsatte kritik af T.s kronologi i Orcades (trykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loþtsøns Encomiast, s. 40—43). Dette brev er skrevet i hastværk, da T. skals. 53rejse til kaþtajn Michel. Giver A. M. forskellige kommissioner. Nævner kildernes stridige oþgivelser om kong Anunds dødsår og kong Magnus’ regeringstiltrædelse. (Fremstillingen er dårlig, med adskillige fejlskrivninger og forblandinger.)

Thil Arna Magnuss. aff 4. augusti. Intime amice!

Effter so morg breff, sem jeg ydur thilschriffad, þa fellur nu echert effne at schrifa utann lata ydur vita, at jeg meina Her Christian Hegelund, sem nu er i Bergen, hafi i þorsdags næst forliden bestilt þeningana thil þaþþirsins med postinum, þo kann jeg eche segia þad thil vissu, þvi jeg heffi litinn haldinyrde hia honum ennu fundit; lenge sidan hefdi vexelen verid nidri, hefdi jeg echi reitt mig uþa hann, jeg vil ennu trua þad komi i tid. Brochenhuus er nu þar nidri och heffer schriffad mer thil þann 6. julii och loffar at clarera, þa hann fær sinar affaires, sem hann vænter med þad fyrsta; segist och schyldi nu hafa bethalad och hafft þeningana ferduga, enn vard at hialþa einom, sem var i leier vold. Þad er gott ad hialþa þeim neidstoddu, þo so madur gori odrom rett og borgi fyrst, þad madur er odrom schylldugur; þessu vil jeg trua, þa jeg þad se, och þacha þa jeg smacha, enn sa sem einu sinne heffer brugdit tru, honom er hætta at trua; þo eff þeir peningar fast, þa mun verda nog til Orcades og Færeya. Enn jeg heyri ydur echi neitt neffna þær, annat enn þer segid jeg verdi at ummbreita chronologia þar uti, þvi jeg hefi funderad hana uþa Haralds grafelds dont, sem jeg held ari fyrr enn þer, 975, af þvi fundamente at Olafur Tryggvason hafi verid 7 vetra, þa hann var sleginn, enn þad seti þer fyrir vist, at Olaffur se fæddur anno 969, þo flester eda allir annalar seti hans nativitat ari fyrri. Annad fundament er oaldar ar 80 vetrum effter, þa Isleifur biskuþ vigdist, a° 1056, enn þo ætla eg chronologis vorum gleþist um eitt ar; þridia argument Sigmundar Brestissonar saga, sem segir Sigmund vera 9 vetra, þa Haraldur grafeldur do, enn hann och Brester och Beinir dou a sama ari, enn aldur þeirra byggist uþa annum 76. Þar til svarast: þeir haffa, sem schriffad hafa soguna, sialfir smidad aldurinn effter þessari hyþothesi, enn daude Grafelds er echi funderadur efftir þeira aldre, þvi kann echert sierlegt argument þar aff at takast. Sama er um hallæris arid, þad er reiknad effter somu hyþothesi. Enn eff þer hefde halldit Harald dreþinn anno 75, þa hefdi þer sett 81, og eitts. 54milli vigslu biskuþs. Nu seger Ari þrestur i Olafs Tryggvasonar sogu, sem þar liosliga citerast, at Haraldur Grafeldur væri dreþinn XV arom effter dauda Hakonar Adalsteins fostra, 13 arom effter dauda 1 Sigurdar Hladajarls, þa hafdi Hakon jarl 13 ar regerad i Þrandheimi. Nu effter ydar hyþothesi, eff Hakon Adalsteinsfostri rikti 26 ar, effter Eirik ur blodox for or landi, sem þer haldid se sched 937, þa vill Hakon hafa daid a° 963. Þa leggid þer kun 13 ar, og smidid þau sialfir, til rikis Haralds aff anleding Sæmundar. Enn þar til svarast bædi a þosteriore og þriore. Þad er fundament allra vorra scriþtorum och lika Comþendii, sem jeg kalla Fagurschinnu, at a 13. ari fra dauda Haralds grafelds var Danmork kristnud, enn anno 988 vill þad hafa sched och eche seirna, þvi Adamus Bremensis segir hann 2 se daudur i erchibiskuþs Adaldags tid; enn hann 3 segir hann daudann V. cal. maii a° 988, fallerar þo i calculo, sem adrer hafa, och hlauþid galt effter þvi; aff sialfum Adamo kann demonstrerast, ad Adaldagur do anno 990, og þad haffa vorir annalar seqverad, og vill þo Adaldagur hafa daid a sama ari um vorid och Haraldur um haustid, sem af contextu vel observato kann at siast. Hvar fær hann 4 nu a einu ari tid ad lata christna Noreg og eida hana 5 og alt þad vesen, eff hann 6 a at hafa tekid christni a° 89 7. A þvi ari flnnum vid og, þo rangt se daterad, utgefid 8 af Ottone tertio biskuþs dominum i Danmork, Wild. 15. cald. aþril., anni effter Lindebrogi 9 988, Hvitfeld oc þontano 87; enn allir segia anno Otlonis lertii regnantis qvinto, enn þad verdur a° 989 10, þvi bædi Carion 11, Marianus Scotus 12, Sigebertus Gemlacensis 13 och Phrygio 14 segia hann kæmi til regieringar a° 84; nu kunne hann echi al gefa þrivilegia, fyrr enn stridid var yfir. So slanda þar nu 13 ar, fra dauda Haralds grafelds, och desinera in annum 88 ejusdem seculi ohræranleg. Nu komum vid til ad demonstrera þetta a þriore, þad er af nativitate Haraldi þulchricomi, og takid þer þar til fundamentis. 55loco Ara froda, sem seger Harald hafa daid einu eda tveimur arum (vir candidus vill echi setia firir vist þad hann echi veit) effter, at Hrafn Hængsson var logmadur anno 930. Concedo fundamentum, þvi jeg ætla hverki Snorri ne nochur annar muni hafa vitad þetta betr enn Ari. Her til leggid þer, effter hans meining, hann hafi lifad 80 ar, sublraherid so þau, og vill hann verda fæddur annad hvort a° 851 eda ari seirna. Þad fyrra confirmerid þer af Magus sog[u] seinasta caþitula, hun er nu marchlitil, og nu eche heima, þad seinna aff Olafs Tryggvasonar sogu og hennar bogu calculatione, sem segir Ingolfur 1 hafi farid til Islands a 13. ari rikis Harald[s], og þad hafi verid 2 arum effter Hafursfiardar orrosto, anno nimirum 874. Taki þer 13 ar þar aff, þa vill Haraldur hafa komid til regeringar a° 61, fæddur 51; nu leggia adrer 3 ar til aldurs Haralds, þar aff gorid þer chronologiam og latid nativitatem þenna standa, enn leggid þau ar thil hans effter hann var daudur, enn þa lifnadi hann alldri afftur, þvi er vissara; enn annum mortis hans hefir Ari nærri getid, og þad illustreraz aff logsogn Hraffns, ad hann do einum eda tveimur vetrum þar effter; enn ad logsogn Hrafns hafi uþtekiz anno 930, remonstrerar Ari echi odruvis enn þad hafi verid effter vig Jatmundar k[onun]gs 60 vetrum; enn hann heldur Jatmund dreþinn anno 870. Enn chronologis kemur echi saman um þad ar. Bromton 2 segir sumir haldi þad 866, adrir 870 12. cal. decembr. eda 20. novem.; Simon Dunelmensis 3 heldur þar med, enn setur þad hafi sched die dominica indictione 2; Chronologia Augustinensis 4 ind. 3; Polydorus Virgilius5 anno 871. Enn eff rett er effter sed, þa hefer þad sched 869, þvi þar kemur feria og dagur manadarins til saman. Nu set jeg þo þad fundament, ad Ari hafi reiknad fra anno 870 og Haraldur hafi daid 2 vetrum effter Hrafn logmann, og þar fra tekinn 83 ar, þa verdur effter Norschu Chronicu þeirri þrychtu, þeirri chronologia sem þar er ad calcem, Haraldur fæddur anno 849; enn adrir, sem halda hann daudann einum vetri effter logsogn Hrafns, setia 848. Enn jeg blif vid Langfedgatal, sem og er gamall, og held hann fæddann anno 50, komid til regeringar anno 60, do 933, berst vid Haka 61, Gudbrand 62, bidur þa Gidu og er 12 vetra effter Comþendio um jol a midiom vetri,s. 56þegar hann dregur yfir fiallid thil Þrandheims. Her hafid þer mina mening, þigg þo leidretting. Anno 872 stendur Hafursfiardar orrosta, enn um Ingolfs utkomu varieirast. Þeta er schrifad a glodum, þvi jeg vilde strax reisa til caþitain Michel 1, enn jeg hefftest af vind, oc nu er myrchur. Nu stend jeg uþ i lysning og giore mig ferdugan, driff uþþa caþitains Michels konu, at kreffia Brochenhuus, ef hann er echi burt. Þenchid sva um Færeyiar; heilsed Bartholino. Jeg veit echi, hvort þad bref muni vera sendt 21. julii bædi til ydar og hans, och schylde fara med Her Hendrich Rosenkilde i Stavanger 2, enn hann settiz afftr. Allt er sendt med brefum fra Bergen, Orkneyia saga og annad. Komid nu i hug sogu Inga Bardarsonar och Guthorms och hvad annat, sem finnid. Echi kemur Adamus Bremensis yfir eitt med Norschu Chronicu um dauda Onundar, sem Jacob het. Historia Archieþiscoþorum Bremensium segia (!) hann hafi daid anno 1051, enn Norscha Chronica segir hann veri daudur a° 1036, þa Magnus k[onung]r kom inn. Johannes Magnus seger hann do schamt effter Sancti Oluf. Disþut er og um annum, þa Magnus kom til rikis; þad var a sama ari, sem Knutr stori do, vorir setia idibus novembr., Knitlinga saga anno 1034, Dunelmensis feria qvarta anno 1035 pridie idus 9br., þad accorderar; vorir accordera och um idus um feriam qvartam a° 34. Enn jeg finn hann heffer confirmerad gaffu til ecclesiam Gantuariensem anno 36 og sialff geffid adra anno 35; enn hverki idus, ne þridie. Idus novembr. accorderar vid annum 36. Hvad schal her uti segia; jeg meina oriett se prentad i Dunelmense; mun eiga standa feria VI, sem stendur IV, og þad accorderar vid annum 36. Min kiærasta etc.

s. 56

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 6. avgust 1690. Access. 8. Egenh. Marginal-henvisninger med T.s hånd.

Har tilskrevet T. fast utallige breve uden at få svar og har nu ingen nyheder: Luxdorþh er i samme unåde, Moth så enevældig, at det er til liden glæde for somme; kan ikke skaffe dokumentet fra Vestersen og intet udrette angående Orcades hos Worm. Nævner nogle tidligere sendelser til T. af bøger og afskrifter. Derefter udførlig berigtigelse at den i brevet af 3/4 givne norske kronologi og redegørelse for denne þeriodes tidsregning (trykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loþtsøns Encomiast s. 47—53). Bringer sine tidligere anmodninger i erindring, beder om udskrift af et kongesaga-citat ogs. 57udfyldning af lakunen i Sæmundar Edda. Fra irske kilder er ingen oþlysning til saga-litteraturen at hente. Bartholin beder hilse, men er i disse dage uþasselig.

Seugnieur!

Eg veit nu snart ecki tal uþþa þaug bref eg hönum tilskrifad hefe, enn med stærstu forundran dag fra degi vænti effter brefum og fæ einginn, kann ei uþþgrunda, hvad þvi velldur. Nu læt eg þetta blad þo lest reka, oskande ad eitthvad svar ved leilighed fa kinne, sem og þad hans godvilie mier til forna heitid hefur, item resolution uþþa eitt og annad, sem eg i minum blödum hann um consulerad hefe. Hiedan er eckert friettnæmt ad skrifa, Luxdorph er i sama degradance, Moth er sem allvalldr, hvad so vítt naer, ad sumer ei ifir fagna. Öngvan hlut giet eg giört vid documented hia Vestersön, er og ordinn radalaus um Orcades hia Worm, þad varer so leinge; være gott hann sialfr Worm tilskrifade og beidde hann þar med ad hasta. Saxensþiegel og Magnuss Eyia Jarls sögu, item framanaf Knytlinga sögu sendte eg med minu sidsta brefe, enn þessu filger Jens Maartensens Chronic. Norveg., sem eg so illa conditionerad matte kauþa firer 1 Rixdler. Su Sigmundar Brestissonar og Haralldz Harfagra Chronologia, sem eg sidast i minu brefe skrifadi, er galin, sem eg nu sidan sied hefi, og er nu um Sigmund soleidis ad skrifa effter minne suþþutatione: hann er fæddr 967, 976 er hann 9 vetra, missir födur sins og selst Hrafni, 977 er hann 10 v[etra] gefinn laus af Hrafni, 979 12 vetra kemr til Þorkels þurrafrostz, 985 18 vetra fra Þorkeli til Hakonar J[arls], 986 berst hann vid Randve, 987 giörist hann hirdmadr Hakonar, Þorkell þurraf. færdr i svknu, Sigurdr heriar a Svia og berst vid Vandil, 988 vidureign Sigmundar og Haralldz Jarnhauss, 989 hefur Sigmundr 22 ar, fer til Færiea, dreþur Össur, 990 fer Sigmundr til Noregs, Þrandr verdr alftrreka, 991 Sigmundr til Færeia, fær eirn þridiung af födurbotum, fer til Nor., gifftiz Þnridi megin eckiu, med henni til Færeia um haustid; 992 fær Sigmundr annan 1/3 födurbota, fer til Nor. og afftr til Færeia; 993 fer Sigmundr til Noregs, er med Hakoni Jarli um vetrin og i Jomvikinga bardaga effter Jolin 994. Þad hefur alltid villt mig, ad eg hef refererad Jomsvikinga bardaga til initium anni 995, enn þad er galt, hann hefr vered circa initium anni 994, kann ekki feil ad sla. Þetta meina eg muni fast standa um Sigmund. Um Haralld harfagra er so mikil confusio,s. 58ad eg ei veit ad reida mig þar frammur. Þegar eg sie Noregs konunga tal Sæmundar froda, sem stendr i Flateiarbok, finn eg þar þessa chronologiam: Haralldr Harfagri verdr kongr 852, rikir 73 ar, deir 925, Eirikr blodöx rikir 2 ar effter födur sinn, landflæmist 927, Hakon godi 26 ar, fellr 953, Har. grafelldr 9 ar, fellr 962, Hakon J. 33 ar, dreþinn 995, 01. Tryggvason 5 ar, deir 1000. Þessum reikningi um Haralld filgir Comþendium Chronici Norv., sem hier er a academiesins bibliotheci 1, og þvilikt annad hia hönum þar uþþi, sem segia, ad fra dauda Harallz harfagra og til uþþhafs rikis Harallz Hardrada (sem þesse comþendia, med Sæmundi i firrnefndu Noregskonunga lali, referera til 1047) hafe lidit hundrad tolfrædt og 2 vetr. Sama Calculum seger og Theodricus ad Islenskir hafi kient sier um upphaf rikis Harallz Harfagra, og er þesse Theodrici reikningr: Haralldr harfagri verdr kongr 852, rikir 70 ar, deir 922; Eirikr Blodöx rikir 3 ar, fer ur landi 925; Hakon godi rikir 25 ar, deir 950, Haralldr grafelldr 12 ar, deir 962 (eins og Sæmundr segir), Hakon J. 30, deir 992, Olafr Tr[yggva]s[on] 5 ar, deir 997; Eirikr J. rikir 15 ar, fer ur landi 1012; Hakon Eiriksson rikir 2 ar, tekinn af Olafi Helga 1014; Olafr Helgi rikir 15 ar, deir effter reikningi Theodrici 1029. Enn þar firrnefnd Comþendia segia, ad Haralldr kongr og Otto keisari hafi barist a þrettanda ari rikis Hakonar J. (hvör bardagi efftir allra reikningi inciderat in annum 988), er ad skilia Haralldr grafelldr hafi daed 976, so sem og flestir setia, enn Hakon Adalsteins fostri er elfter þeirra reikningi dreþinn 953, þar þaug eins og allir adrir lata hann hafa regerad 26 ar, og Eirik Blodöxi 2 ar; vill þa Haralldr Grafelldr hafa rikt 23 ar, nema (hvad og truanlegra sinist) þessarra Comþendiorum Chronologia sie saman hriþsud af mörgum, og hafe sa comþilator ecke agtad, ad þær i sier sialfum være contrariæ, þvi hvörgi finnst, ad grafelldr hafi so leingi vid stiornina vered. Snorri Sturluson sinesl ad accordera med langfedgatali i þvi, ad Har. harfagri sie kominn til rikis 860, hafe rikt 73 ar, daed 933, Eirikr rikti 2 ar, hafi fared ur landi 935, Hakon Ad. fostri 26, daid 961, Grafelldr 15, daid 976; Hakoni sinest Snorri ad eigna 19 ar, so hann sie daudr sem vist er 995. Are frodi i þvi chronico Norvegico, sem hann hefrs. 59skrifad, hefr sett uþþhaf rikis Haralldz til 862, annos regni 70, dauda hans til 932; hafi hann nu reiknad Eiriki Blodöxi 2 ar eins og adrir og Hakoni 26, þa vill Hakon verda sleiginn 960 (hvöriu sinest ad hafa filgt sa galde Olafssögu skrifare, sem first lioslega reiknar Haralld vera kominn til rikis 862, hafa rikt 73 ar, et þer conseqvens daudan 935, Eirik hafa rikt 2 ar og Hakon 26, oc þer conseqvens daudan 963, oc seger þo sidan, ad Sigurdr Jarl hafi vered dreþinn 2 vetrum effter fall Hakonar, og þa hafi Hakon J. vered 25 ara, enn 58 þa hann var dreþinn 995, og hafi lidid 33 ar fra draþi Sigurdar til fallz Hakonar Jarls, so Sigurdr vill þa vera brendr 962. NB. Flateyiarboc segir, ad 13de vetr rikis Haralldz harfagra hafe vered annus X-i 864; þar hafa allar adrar Olafssögur 874, sem og riettara er og sialf Flateyiarboc audsiner, þar hun seger, ad nefndr annus X-i 864 hafe vered 4 vetrum effter fall S. Edmundi, sem þindist 870). Haralldi Grafelldi tileignar Are frodi 15 vetr, verdr hann þa effter firra reikningi sleiginn 975. Seqverar þa, ad Are hafe halldid Hakon J. hafa rikt 20 ar, þar hann ufeilbarlig er dreþinn 995 um haustid. I imsum flockum sinest ad hafa vaded sa, sem hefur giört þa chronologiu, sem stendr i þættinum af Halfdani Svarta i Flateyiarboc, hvör soddan er: Haralldr verdr kongr 862, riker 73 ar, deir 935. Eirikr rikir 1 ar (og þad annad, sem ofridr var a mille Hakonar og hans), fer ur landi 937, Hakon 26, deir 963, Haralldr Grafelldr 12 ar, deir 975, Hakon J. 20, deir 995. Enn þar Annalar vorer setia uþþhaf rikis Harallz til annum 858, er komid þar af, ad þeir hafa reiknad uþþad, fra anno 995, Hakoni Jarli 20 ar, Haralldi Grafelld 15, Hakoni 26, Eiriki 2, Haralldi harfagra 73. Enn þad kann ei hvörtveggia ad standast, þvi þeir, sem eigna Haralldi harfagra so mörg ar, minka þaug annadhvört a Haralldi Grafelld eda Hakoni Jarli. Allra galdastur er Oddr Munkr, hann seigir fra uþþhafi rikis Haralldz harfagra til annum 996 (sc. þa hann seger Olafr Tr. son hafi fared vest[r] um haf) hafe lidit 148 ar, vill þa Haralldr harfagri vera kominn til rikis 848. Haralld Grafelld seger Landnama, þag. 175, ad vera dreþinn 976, hvöriu Olafssaga Tr.s. samhliodar, þar hun seger Olafr Tr.s. hafe vered VII vetra, þa Haralldr var dreþinn (þar hefr Flateiarboc uden tvil corruþte VIII vetra), er hun þo ennu eirn gang sier sialfri contraria, þar hun effter firra calculo um upphaf rikis Harallz gefur ad skiliar (!), ad Hakon Adalsteinsfostri sie dreþinns. 60anno 963, og eignar þo Grafelld 15 ár, og ad sidustu seigir hann dreþinn 976. Hvad nu af öllu þessu utveliast eigi, læt eg hann so sem þann mest Caþable domara, sem eg þecke, ifir dæma, alleinasta set i riett, hvört ecke mune hættulaust ad ætla Haraldr harfagre sie fæddr 852, ordinn kongr 862, dainn 935, Eirikr landflæmdr 937, Hakon gode dreþinn 963, Haralldr grafelldr hafe rikt 12 ar, sie dreþinn 976, og Hakon Jarl hafi rikt 19 ar, dreþinn 995, þar arstaled um Islandz bigdena annars ruerar, sem so constanter setst i Olafssögu til 6ta oc 13da ara rikis Harallz kongs; enn hvad kongsins Comþendium seigir, ad Haralldr hafi giört votum um Harskurdinn og einvalldz utvegun 12 vetra gamall, sie eg nu er argasta lige, og su mikla oratio, sem þar stendr, er, ef mig riett til hennar minner, suþþosititia oc amþlificerud ur ordum Snorra Sturlusonar. Er þar firer, effter firr þosito fundamento, þesse chronologia riettari: 862 nþþhaf rikis Har., fall Haka, Gandalfs, Gudbrandz etc., qvonbon vid Gydu, sigradr Grytingr, orosta i Stioradal, Hrollaugr giördr Jarl, Haralldr i Þrandheimi um vetrinn, sem endadi annum 862 og biriadi 863; 863 bardagi vid Solskiel, fall Hunþiofs oc Nöckva, Haralldr i Þrandheimi um vetrinn effter 863—864; 864 fall Arnvidar og Audbiarnar konga, Haralldr i Þrandheimi um vetrinn 864, 865; 865 fall Haconar og Atla Jarla, Haralldr þvingadi Vikveria, for til Tunsbergs um vetrinn oc var þann allan a skiþum; 866 orosta Har. kongs vid gauta, underlagt Vermaland. Þa vantar Arstalid i Snorra oc Olafssögu innlil 872, sem eg helld sie Hafrsfiardar orrosto arid, sem Olafssaga setr, enn Snorri sinest ad vilia lata allt þetta hafa skied 2 arum firre enn sierhvad hier stendr, nemlig efftir hans fundamento um 860, sem firr skrifad er; enn Haralldr bardist ecke utan tiu ar til Noregs og liet skera har sitt effter Hafrsfiardar bardagann; þar af siest, ad votum Haralldz á ad refererast til þess sama ar[s] sem initium regni. Efftir þvi eg er nu fervens i þessum Chronologiskum þaunkum, set eg hier Arstalid ur Olafssögu helga til ad sþara omak: hann er fæddr 995, stie 12 vetra a herskiþ 1007, þlundradi Sviariki, tok gialld af Gotlandi; 1008 rænti hann Öesel, for til Englandz etc., unnin Lundun; 1009 brend Canterbyrgi, orosta i Nyiamodu; 1012 andadiz Adalradr, Olafr for or Englandi, bardagi i Hringsfirdi; 1013 komu Adalradz synir til Nordmandi, sendr Hrani til Englandz; 1014 kom Olafr Helgi med Adalradz sonum til Englandz, Olafr til Noregs, Hakons. 61Jarl tekinn; 1015 Nesia orrosta; 1016 Olafr til k[onung]s tekinn, umbelradi lög Hakonar goda, komu Sendemenn Svia til Noregs, sendi Olafr bod til Islandz um Christinrett, setti Christinrettinn i Noregi, dreþinn Eilifr gautski, sett Sarþsborg; 1017 draþ Hroa hins Skialga, fundr Olafs og Rognvalldz Jarls, Hiallti Skeggias. til Noregs, Biörn sendr til Sviþiodar, Blindadr Hrærekr, do Sigurdr Syr; 1018 Sætta umleitun Þorgnys vid Sviakong, kom Hrærekr til Islandz, Sigvatr til Gautlaudz oc kom afftur; 1019 Rögnvalldr og Astridr til Noregs, feck Olafr Astridar, Jarizleifr Ingegerdar, Aunundr Jacob til kfonungjs tekinn, Sætt Olafs Sænska og Ol. helga, Þorkell fostri kom til Noregs; 1020 blot i Þrandheimi, Þorkell fostri til Noregs effter draþ Einars Rangmunz; 1021 Þorflnnr oc Brusi til Noregs; 1022 do Olafr Sænski, sett Heidsævisþing; 1024 fæddr Magnus godi, Asmundr Grankelsson feck syslu, draþ Selsbana, Þorkell Nefiolfss. til Islandz um skatt, Gille af Færeium til Noregs, menn Ol. kongs til Færeia effter skatti; 1025 Steinn Skaþtason til Noregs, menn Olafs til Færeia effter skatti, sendimenn Knutz rika til Noregs, bod Olafs til Onundar Sviakongs, bod Knutz til Onundar; 1026 Þorir hundr og Karli til Biarmalandz, fundr Olafs og Onundar konga, dreþinn Þoralfr or Dimon, Gellir til Islandz; 1027 Karl Mærski til Færeia, hernadr Olafs Helga i Danmork, Gellir til Noregs; 1028 draþ Þoris Ölvissonar, Erlings Skialgss.; 1029 Olafr kongr or landi, Hakon J. til Englandz og do; 1030 Sveinn Alfifuson til Noregs, fall Olafs Helga. Þad eg hann i minum brefum um bedid hefi, itreka eg ei, þar fullviss er, ad hann þaug öll feingid hefur, sosem eg þaug med vissum ferdum skickad hefe; alleinasta vona eirngang svars uþþa þad alltsaman. Villde hann giöra so vel og lata Asgeir efftersia i Originibus Norvegicis, hvört sonur Attils, sonar sonar Halfdanar gamla, heitir Vifill eda Virfill. Item hvört Dagur fadir Gregorius hefur stifftad Gymseiar klaustr, ad efftersia i öllum exemþlaribus Chronicorum Norvegicorum, þad stendur i þeirri þriktu Norsku Kröniku þag. 470, enn finst ei i neinu exemþlari af þeim, sem hier er. Item ad eg utskrifadan fa kinne þann locum ur Utroqve Snorronis Exemþlari, sem so biriar um fall Harallz Grafelldz: »þa var liþit fra falli Hakonar konungs Aþalsteins fostra« etc. usqve ad »oc stucku ymsir or landi«. Item ef eg nockud rangt hefi hier innsett ur þeirri chronologia i þætti Halfdanar svarta, mier þad þa mætti avisast; a þessu tvennu liggr mier hid snarasta skie kann, sem og ás. 62Hans discursu de Regibus Svecorum, sem eg hann tilforna umbedid hefi, ef hans til lans kost a. Nockra underriettting um Chronologiam i Gunnlaugssögu Ormstungu þægi eg giarnan, eg get mier þar ei nidur komid. Ef nockud finnast kann i hans Sæmundar Eddu a þaþier, sem ecki er i Membrana, þar sem vantar i Brynhilldar qviþu, þæge eg giarnan mier med tid communiceradist; mier þikir so sem eg sied hafi þa lacunam med einhvöriu fillda i exemþlaribus chartaceis. Su Irskra konga Chronica, sem eg vid hann i firra nefnde, heiter Ogygia O Flaherty, er oss ad öngvu gagni og eckert þad um Irland skrifad finst. Þeir Irskir kongar, sem vorar sögur umgeta, finnast þar ei, munu þeir hafa vered piratæ edur og smakongar, þvi þad er vist, ad i Irlandi hefur vered polyarchia. Asgeiri ma ei forþocknast, ad eg ei hönum þetta sinn tilskrifa edur lögbokena sende, þar bodid fer so hraþarlega, hann skal þo fa hana, ef ecki firr, þa med Islandzbrefum sinum; eg villde hann villde þo hriþa mier til einhvörntima. Eg man nu eckert fleira, sem eg hier innsetia kunni firir utan ad salutera hans Dyd-Edle kieriste og recommendera mig framveigis hans margbevistre affection, reverserandi mig bar a mot til ad finnast Hans

tienstærbödigste
Arne Magnussen.

Hafn. d. 6. Augusti 1691).

Minn þatron lætr hann mikid flittugt salutera, hann er nockud illa til þassa i þessa daga Adieu!

s. 62

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 4. seþtember 1690. Access. 8. Egenh.

Har nylig modtaget 3 breve fra T. (vistnok brevene af 10/6, 10/7, 17/7) hvormedfulgte Orkneyia saga og Björn Hitdælakaþþes saga. A. M. ser deraf, at alle hans breve er komne T. i hænde »med undtagelse af det jeg skrev efter hjemkomsten fra Jylland, hvormed fulgte Slangeruþs Norske Chronicon« (må være skrevet kort efter br. af 12/6, da det dog vel næþþe kan være dette, som menes); vil nu i ret orden besvare disse breve. Gentager oþlysningerne om Luxdorþh og Moth. Kongen rejser snart til Holsten, efter sigende for at belejre Hamborg. Tilbageviser som forløbelse T.s sigtelse for ligegyldighed angående biskoþ Jons gældsforþligtelse og þåviser sagens sammenhæng. Forholdene þå Island er slette, landfoged Heideman værre end nogensinde, amtmanden uvirksom. Biskoþ Jon er død kort efter hjemkomsten, og efter sin død dømt i den mod ham anlagte sag, som dog vil blive aþþelleret til højesteret. Til Island går A. M. ikke for nogen þris, har þå ingen måde tabt modet. Worm er aldrig at træffe, er fra morgen til aften i sine højesterets-forretninger; A. M. har derfor endnu ikke købt þaþir til Orcades. Brevet i kancelliet kan heller ikke oþ-s. 63spørges. Når A. M. ikke omtaler de gamle dokumenter han finder her i landet, er det, fordi det kun er bisþe-statuter uden statshistorisk betydning og alene angående Danmark. þ. Dyrskøts samlinger er uden værdi. Med afskrivning går det dårlig, da Jon Thorkelsson er som mariner þå flåden med konvojerne og Jon Gislason har nok at gøre for sin kaþtajn. A. M. har meget travlt, da Bartholin haster så meget med I. tomus af Hist. eccl., som skal nå til år 1000. Færøernes historie ligger hos A. M. og behøver næþþe at censureres, dersom den skal følges med Orcades. Giver nogle oþlysninger om Arngrim (Vidalin) og Brockenhuus. Imødegår tolkningen af det tilsendte vers af Ottar svarte (som ikke angår Bagnvald Brusason) og gør nogle andre bemærkninger til Orcades. Moths oþtræden finder A. M. bestandig afvisende. Kritiserer de uhistoriske sagaer, fremhæver deres ringe alder og nævner som þaralleler forskellige moderne islandske æventyr. Om forholdet mellem Skalda og Edda »har jeg snakket noget i mit skrift, som nu en gang i vinter bliver trykt«. Fremhæver om sine egne velyndere, at de må være forsigtige, da de selv trænger til de stores þrotektion. Oþlyser T. om Ljósvetninga saga. Bartholin har været dødssyg, men er nu rask. C. Örnhielms Hist. eccl. Sveonum — ikke af stor betydning — er udkommet. Bartholins Hist. eccl. vil indeholde talrige diþlomer til oþlysning om Norges historie.

Welædle mikilsvirdandi fautor!

Fyrir nockrum dögum komu mier til handa hans 3 tilskrif samt medfilgiande Orkneiasögu og af Birne Hitdælakaþþa, hvar firer eg aludlega þacka. Fornem eg þar af, ad hann öll min bref feinged hefur, firir utan þad eg fra Jotlandi heimkominn skrifadi, hvöriu filgde Chronicon Norv. Slangeruþii. Svara eg nu ordine uþþa þesse bref. Hann asakar mig um, ad eg a friettum of sþarsamur sie, kann eg þad ei storum af mier ad bera, enn ordsökin er su, ad hier ber eckert friettnæmt vid, sidan Wibe do; Luxdorþh er i sama tilstande oc firrum, helldur ennu sinum Obersecr. title, enn Moth exþederar allt, sem exþederast a; varia víst, ad hann til sinnar firre bestillingar affturkomist. Vor kongur reiser nu innan skams til Holstein, ad leggiast firer Hamborg seiger almugafolk. Um M. Jons obligation og þeirrar forretningar afdrif veit eg ei riett, hvad eg skal seigia; sínest mier þad skrifad med flíter. Allt hvad eg lofadi þar uti, þikist eg giört hafa, nemlig ad informera Caþitain Michel i sökinni, so og ad lata stimþla obligatiuna; hefde eg vid leitast, ef Caþitain Michel hefde a sier lated heira hann þar vid vídara giöra villde, enn hann var, so sem mier heirdist, deigur i þvi, þa M. Jon skaut sier til contrareiknings, iafnvel þo eg hönum segde, ad þad være ecke nema undanbrögd; þotte hönum, sem og satt var, vísare umkostnadur enn efftertekia, enn ecki voru mier M. Jons peningar so sárer, ad ei ynte honum ad betalas. 64þad skilldugur var; enn sialfur ad taka sökena an uþþa hann, sagde eg strax i firstu, ad ei giöra villde; vona eg, þa þetta er ifirvegid, ad ecke stor sök, allra sidst otruskaþur, hia mier finnist. Skiþ eru nu nockur fra Islandi komin. Segia þaug þadan ecke nema þad þar nægst er, Illt og hardindi, Heideman 1 alldri vered verre enn nu, enn Amþtmadur hirer i horninu og horfer a oc seiger Ja. M. Jon do effter þad hann var nílega til Iislands kominn; einginn ennu tilnefndur ad vera biskuþ. Hans mal kom til doms i sumar a Alþinge, var dæmdur (þa daudur) i hen ved 2000 Rixdala mulct; mun aþþellerast til hædsta riettar. So seigia nu millereisendur fra Islandi, ad viss skal eg vera þess, ad eckert klockerie sie ad fa hier i Sælandi, þa i þanka tek þangad ad huxa; þar eru aller eins staddir; Biskuþ sunnanlandz sagdr i temmilegum skulldum vid Danska; kugun og oriette, sem þar geisar, sleþþi eg, þo kann eg alldrei nema vel ad uþþtaka hans goda radlagning; þad hann nefnir, er ei so feitt nu sem i hans tíd. Enn langt er fra mier ad desþerera ad helldur; þad eg skrifade um ein og önnur anslög, var mier og ei so miög fast giedgroed, enn hann vil eg i soddan efnum hellst consulera so sem þann, hvörs vitzmune og ærugied til min eg fornumed hefi. Biskuþ Jon gat til vid mig, ad nokud i Nordura munde tilheira Sr. Sigurdi; þeinkte eg, ad þad kannskie hefdi ur minni lided, enn so langt var fra mier ad ætla hann þar uti nockurn vexera villde, sem æra er fra odigd. Hans oþera meina eg sieu hia Moth. Eg hefi ei kunnad, sidan þau sidstu brief feck, ad finna Worm inne, hann er nu fra morgni til qvellds i sinum höieste rettis affaires. Eckert var giört vid Orcades ad censurera, adur enn rietturinn biriadist; er eg ordinn radalaus um þa hans leti, eg hefe þo nockud so nærri lagi stagad vid hann um þad, lofar hann alltiafnt ad giöra þad ferdugt, enn ennu eckert afordit. Skal eg nu af allri makt drifa þar uþþa, þegar rietturinn endast. Nenne eg og ecki firre papier ad kauþa; þo hefi eg þa 40 Rixdle þar til deþuterada medteked ved vexel fra Bergen; þaþier fæst alltiafnt keiþtur, so þad þarf ei ad hindra. Hia Söfren Vestersen fæ eg eckert annad svar enn tilforna, veit alldrei hvad þar er vid ad giöra; hann jammrar sig nock sialfur þar firer, enn þad er eingin lækning firer þa,s. 65sem mist hafa sitt; giet eg þo ei illvilie til geinged hafi, þad er og ecki helldur min skulld. Mörg brief eru uþþa sama mata ur Cancellienu imsum tilsend og eckert þvilik afdrif feingid, so eg vite; giefur þad mier mest þann þanka, ad forlagt mune vera, enn þeir seigia hart nei þar til. Ad eg alldrei skrifa um þaug document hier i landinu uþþleita, er su ordsök, ad þad er ei annad enn biskuþa statutur oþienanlegar ad historiam þoliticam, og þar firer utan ei nema Danmork angaaende. þeder Vildskötte 1 sa Jutske madur duger ecki mikid, og svei hans genealogiis. Inga sögu, Innocentii III bannsbref ifir Sverri kongi et si qvæ similia skal eg med allra firsta afskrifa lata, þa Jon Þorkelsson affturkiemur; hann er med marinerne þaa floden med Convoierne og kommer hiem til S. Michelsdag. Jon Gislason fær til einskis stundir, hefur meir enn nog ad giöra firir sinn Caþitain. Eg sialfur hefi ecki haft nilega meir ad giöra enn nu, þar minn patron hastar so mikid med sinn firsta Tomum af hist. Eccl.; hann a ad na til annum 1000 2. Adrer Iislendskir eru hier ecke, sem neitt lid er ad, nema gud sende einnhvörn russinn med skiþunum, hvöriu eg nu effter þrae. Þad, sem vantar i Biarnar sögu, er hvörge til, hana skal eg med lirsta til baka senda og zigneted, sem nu hefur 2 manude ongefer i srnfdum legid hia þeim besta meistara, enn ref i ad hallda ord uþþa tid. Færeyingasögu hefi eg ei fra mier leverad, þori vel ocensurerada ad lata þrickia, ef bak vid hina skal standa. Ecki finst þad i Svetonio, sem Calvisius 3 ur hönum citerar. Arngrimur er vid sitt rectorat i Mariebo i Lalandi, hefur bröd, og er þad vel. Um Brockenhus mun Caþitain Tonnesens kieriste skrifa, hann er nu hier i bínum heire eg, hann giefur ei annad enn lumþid beskein, hefur og eckert til besta. Visu Ottars þacka eg firer, eg hefi ecke Orcades hans ad sia kunni, qvo Caþite bun er allegerud, rfdur og ecke mikid ad henni, þar hun talar ecke meir um Rögnvalld Brusason enn um mig. Alleinasta seigir Ottar, ad Hialltlendingar sieu nu ordnir undirmenn Olafs Helga (ɔ: elfter þad hann kugadi Jarlana) og eingi Noregs konga hafi fine underokad eiar firer vestan haf. Enn þeir gódu menn, sem þessar og þvilikar visur hafa inni sögurnar sett, hafa ecki alliafnt skilid þær vel og haft sos. 66stundum röddena firer riett qvædi. Magnus Gilbertson (so skrifast hann i 3 Exemþlaribus Membraneis) verdur ad vera sa sami sem Gibbonsson. Enn um Gilbert biskuþ mun vera tekid ur Worms Norsku Chr. pag. 772 og datum ovarlega forskrifad. Ad Þrasnes komi ecki saman vid Orkneiasögu, er sönnu sannara, enn þar finn eg eckert annad um; er best ad standi, so sem hann þad hefur sett. Um nafn Ragnhilldar Eiriksdottur finn eg hvörgi, hefi þo flitlugl þar effter sokt; þad ma þo einhvörstadar standa, er og ei mikid angelegen. Hvad Mothis litilæti ahrærer, er mier nockuru kunnara, nu er þetta satt, ecke þienar minum likum langar rædur vid hann ad hallda, þo er allt vel ennu, enn eikst a smamsaman, þetta i læmingi. Eingin forsomun skal finnast hia mier um efftergöngu til Worms og annarra, hönum til þienustu, og alldrei nema med viliugu giede. Eg helld miög lited af Hrolfssögu Gautrekssonar, Bosasögu, Þorsteins Vikingssonar, Hervarar, Sturlaugs starfssama, et similibus. [Eigle einhendta, Fridþiofi, Halfdani Eysteinss., Hakoni Norræna, Sörla sterka, Örvar Oddi tilf. i marginen.] Kiemur mest til þess, ad eg finn hvörke þeirra nöfn nie res gestas, sem þær innehallda, hia neinum truverdugum citerud, sem þo um flestar adrar vorar sögur finnast kann; giefur mier þad þanka, ad þær mune skrifadar vera seculo decimo qvarto, hvad ef er, þa er audsien þeirra truverdugleiki, ad þeirra autores skilldu vita þad, sem Snorri, Ari frodi etc. alldrei höfdu heirt neitt um; er og dictio þesshattar, ad hun ei kann gömul ad vera. [Enn ad fama þeirra hafe vered i Saxonis og annarra gamalla tid, sínest mier ecki mikit gefa; slikar traditiones eru nogar á Islandi, um Gullbra, sem atti ad bua i Dalasislu, þa Unnur kom þar, Um Joru i Jorukleif og þvilikar, sem aller menn trua a Islandi, enn verdur bevisad af ödrum, ad þær eru osannar, enn vera kann þeir hafi til vered, þo helld eg genealogias galdar og res gestas diktadar, og þvi hefur Snorre og adrer gamier sleþt þessu, ad þeir hafa eckert vist þar um haft, enn hiner seirne hafa viliad skrifa nockud med, [so sem] sia ma af Flateyiarboc, sem full er med þvætting, traditiones falsas og mælge; ex. gr. Flateyiarboc hefur langa sögu um Þorleifs Jarlaskalldz ovinskaþ vid Hakon Jarl, citerar þar visur hans, sem hann skillde giöra Hakoni til sþottz. Þetta eru hinar mestu ligar, Þorleifur hefur vered skalld og client Hakonar, sem sia ma af Skalldatali bag i Snorra Sturlusine; Edda kallar hann i einum stad Jarlsskalld og citerar þessa visus. 67»Höfþum ver i þer Hakon, er at hiorrogi drogum (þu rauþt skogla skyia, skoþ) forrosto goþa«. Snorri og Olafssaga Tryggvas. kalla hann Raudfelldarson (fader Þorleifs het Asgeir Raudfelldur) og citera hans visu, hvar inne hann seger sig ecki vita under vidum himne fremra mann enn Hakon; so kann annad ad vera. Bartholinus var daudsiukur um nockurn tima, er nu friskur afftur; Worm er ordinn Estatzraad. Svenonem Aggonis keiþte eg nu samstundis firer & hann sendist hier med. Claudii Örnhielms Historia Ecclesiastica Sveonum 1 er nu nylega þrikt i Stockholm; eg hefi sied eitt exemþlar af henne, til lans, enn eingmn eru hier til kauþs; þad firsta þaug koma, skal eg hönum eitt senda. Ecke er þesse historia sierleg, mest skrifud til ad tuchera Danska. Mest öll documenta, sem þiena kunna til ad comþletera historiam Norvegicam, eg meina i þeim sidstu kongunum, munu finnast i Bartholini Hist. Eccl., þa utkiemur, og verdur hun firre þrikt, ef allt ad vilia geingur, enn Historia Norvegica hans kann ferdug ad verda, hvar firer kannskie ei orád være þa firstu [tvo] toma af henne ad revidera, ef kongurinn þa kinne fa i sinn ad lata nockud af henne þrickia effter hendinni, þvi vaxa mun hönum i augum ad lata þa heila Historiam Norv. þrickia i einu, þo verdur þad ecki riett mikid i Bartholini historiâ, sem þartil þienar! Adieu! Det i halvfede skarþe klammer indesluttede er tilføjet med henvisningstegn i marginen og på sidste side som et þostscriþtum.] Svenone hafdi eg ganske gleimt, hann er ei godur ad fa, skal þar um huxa. Skallda meina eg sie eirn þartur af Eddu, og heiti ecki 2 annad enn Edda, eg hefi drabbad nockud þar um i minu skrifi, sem mun verda þrikt einhvörntima i vetur 3. Þad hann kallsar um viceborgmeistaradæmi i Bergen lætur sig ecki giöra, ad eg true, og i alvöru ad svara, hvörki tiaer mier nie minum líkum i þessarri ölld ad huxa miög hatt, bara braud er þad madur skal sækia effter, hellst þar þeir mier best vilia eru sialfir undir annarra skioli og ecki þora, so sem hann nærre gietur, miög ad ifirhlauþa sina þromotores; hvad byskriverie eda nockud soddan er, kinne vera nockuru nær, enn margt kann insþerató til hagnadar ad falla, er þvi ecki storum þar um ad hugvelkiast. Þad Bartholinus Citerar um S. Olaf, sem bad Eyolf, son Gudmundar rika, ad dreþa Þorarinn ofsa, er tekid ur sögubrotis. 68sem menn ætla heiti Liosvetningasaga; legg eg hier innani þann þart ur sögunni, sem þar um agerar, sem eg þægi mier med hentugleikum afftursendist. Eg finn ecki nockurstadar Genealogiam Hagbardz sem heingdur var; þægi giarnan vissu þar um, ef nockur til er. Nu lofa eg bot og betrun um min flittugheit ad skrifa, hellst ef hia Rentuskrifurum vidhrifur fæ um brefabefordring. Asgeiri skal eg tilskrifa med sinum Islandsbrefum, eg er ordinn hans skulldamadur um bref. Eg ma nu loksins briota af tidar vegna, þar þ[etta] blad a ad reisa um 1/2 tima, og eg þetta bod so seint visse. Oska þvi ad endingu hönum, hans kieriste oc öllum elskud um allra heilla, lucku og velfarnanar, og stædse forblif

Arne Magnusson. II. 1.

5

5*

Vostre serviteur
Arne Magnussen.

Hafniæ d. 4. Seþtembr. 1690.

Eg verd nu allt stille heima i vetur.

s. 68

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. [København 10. seþ tember 1690.] Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Udateret, men Torfæus har tilføjet »A° 90 af 10 7b., bekommet d. 2. octobris, fra Monsr Arendt Magnusson, som kand sees af breffuet, der hann siger: Nu i morgen reiste kongen til Julland«.

Har nylig modtaget T.s brev af 4/8 og svarer i hast, da han nylig har skrevet og tiden er kort. Gentager oþlysninger om den modtagne veksel, forhalingen af Orcades og om Brockenhuus. Kongen reiste i morges til Jylland, ledsaget af Reventlow, Moth o. fl. Gyldenløve væntes tilbage fra Kristiania Fra Island berettes, at Bessestad-herrerne vil sammensmelte de to bisþedømmer og Heideman da forþagte indkomsten af det nordre. Derefter følger, i fortsættelse af det tidligere udviklede, en kronologisk redegørelse med Færeyinga saga som udgangsþunkt (trykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loþtsøns Encomiast s. 43 —47, men brevet urigtig henført til 6/8). A. M.s þatron (Bartholin) har af udenlandske kilder ladet sig overbevise om, at Otto I. har omvendt Harald blåtand 948, men A. M. kan nu ikke eftersé bevisstederne, da B. endnu ikke er helt rask, og han derfor ikke vil ulejlige ham mere end højst nødvendigt. Lover forskellige litterære tilsendelser og tilføjer nogle bemærkninger om Anund Jakobs kronologi.

Edle Höitærede fautor !

Nu samstundis medtok eg hans skrif af dato 4. Augusti, og so sem eg nu nílega hefe skrifad, svara eg i flíter, hellst þar ei hef tímafrest ad beþeinkia mig. Vexeled hef eg feingid, sosem adur skrifade, enn allit(!) er ennu oferdugt um Orcades, og er ei vid ad fast, firr enn hædste riettur er uti, þa skal ei Worms. 69neina ró hafa, firr enn eg einhvöria resolution fæ. Skule Færeyiar þrickiast þar med, þori eg nock ad lata þær þrickia ocensureradar, ef tίdenni so hagar, annars skal eg i godre tid þær og levera under censur, ef sier i lage þrickiast eiga. Ad Brockenhus hafe hialpad nockrum med peningum, brose eg ad; eg villde oska hann være sialfur hialpadur; þar um mun Capitain Tönnesens kiæriste hafa allareidu skrifad. Hier er ölldungis eckert nytt, kongurinn reiste i morgun til Jotlands, sumer seigia ad besià festningar, sumer firer Hamborg, hvad þo er ei vίst; Reventlov, Moth og adrer nockrer reistu med; Guldenlewe er i vente hingad nidur til baka fra Christiania sem heirist. Nu barst mier samstundis firir eiru, ad þeir Dönsku bessastada herrar vilia formá hier nidre, ad bæde biskupsdæminn (nu effter M. Jon daudan) leggist i eitt, og vill so Heideman forpagta þa nirdstu innkomstina af sudurbiskupe; þeir fa öngvan til þar i Islandi ad vera biskup, so læra menn nu þar uppi ad skeyta sier sialfum og sneida hia þeirra conversation. Nu kemr ad chronologia i Færeium. Hann refererar drap Brestis til annum 975; vel, eg seigi þvi ecki á moti, ad þad sie vel probabel, ad Haralldr grafelldr sie drepinn 975, og vist hefr Are so ætlad, þvi hann hefr halldit Hakon Adalst. f. drepinn 960, Sigurd J. 962; enn ad þad arstal komi ei saman vid Sögu Sigmundar Brestis s., stend eg uppa, og vantar i hana eitt ar, ef þessu skal fylgia, so sem af minum brefum til hans lioslega siast mun, og Olafssaga, sem alleinasta þessa sögu hefur, geingur uppa þa meining um 976, þo hun stundum vade i imsum flockum og filge hinu, samt er hun öll effter þessu fundamento conciperud; sama er um alldur Sigmundar, vera kann og ma hann sie ex hypothesi tilsettur, enn nær þike mier annad enn reingia hann allan, hellst þar annars vantar eitt ar i actus, enn Olafssaga er allvida sier sialfri motstædleg, hun giefr noglega til kiende, ad Hakon godi sie drepinn 963 (at forstaa effter sinum Calculo ofanad), og Grafelld seigir hun drepinn bædi 975 og 976, og seigir þo hann hafi rikt 15 ar; þetta stendr miög i rig, enn sa, sem hana hefr hripsad saman, gade ei ad, ad Are og Snorri, sem þessa 15 ara tid giefa Grafelldi, hafa ödruvis reiknad æram Haralldz, enn hann hefur tekid sitt ur hvöriu, og hangir eckert saman; hier um skrifade eg nimis prolixè firer skiemstu. Um Olafs Tr. sonar fæding kann madr eckert annad ad rada af Snorra, enn hann sie fæddr 969, og Olafssaga setur þad med fullum ordum, conferanturs. 70actus cujusqve anni et ætas apposita, og mun allt koma heim; hann er skirdr 994 effter hans alldri i Olafssögu, sc. 25 ara, hvöriu þeir Eingelsku samhlioda, enn Annalar þikia mier ei miög ad lida uppa, nema annad vissara filge, eru og afftur a mot adrir Annalar, iiqve antiqvissimi in biblioth. Resenii, sem hafa annum 969, og veil eg öngva apodeicticam objectionem, sem þvi kann ad hrinda. ÞO kann hun þar firir ad vera. Enn ecki er þad so mikid dispendium historiæ Norv., ad Haralldr Graf. sie drepinn 975, ad þad kunne ei riett standast, alleinasta mier þiker sa annus ei competera drapi Beinis og Br., nema eitt ar vante i vitam Sigmundar. Enn vilie madur filgia Chronologiæ Ara, þa verdr madr med þad sama annadhvört ad stitta alldr Haralldz Harfagra eda Grafelldar. Compendium sem hier er, hvöriu þad annad er uden tvifl samhlioda, segir, ad Danmork sie christnud a 13. ari rikis Hakonar, þad skil eg so: annus 976 er regni Haqvini primus, 977 2. et sic conseqventer, þvi eg helld storan mismuna, hvört eg seigi »þa 13 vetr voru lidner fra drape Graf.« eda »a 13. ari«; hier um hef eg nockur loca annarstadar observerat, sem oflaung eru hier inn ad setia. Kann og ei þetta firer allt ad gillda, hvört sem er, þar eg minnest ei hia nockrum ödrum þetta chronologiæ fundament sied hafa. Snorri og Olafssaga referera ad sönnu drap Grafelldz til 976, so sem af aratölu Olafs Tryggva s. augliost er, og Christni Danmarkar til 988, enn qvo anno Haqvini þad hafi vered þeigia þaug um, ad eg eckert tale um þad fundament um Christnibod i Danmörk, sem vorir eigna Ottoni tertio, hvör ed ecki vel kann bevisast sialfur ad hafa nockurntima heriad i Danmörk. Minn patron hefur af exteris anægianlega latid sig ifirtala, ad Otto I. hafe converterad Haralld anno 948, enn argumenta þar firir kiemst eg nu ei til ad efftersia, þar hann er ecki ennu riett friskr og eg i saa maade ei molestera hann meir enn minst giet. Og at Otto II. hafe heriad i Danmörk og brotid nidur Danavirki anno 974, er so vist af Schafnaburgensi 1 og Ditmaro 2, antiqvissimis scriptoribus, ad eg þore ei á huxa þar a moti, langt mindre tala. Og hefur Hakon þa vered hia Haralldi kongi og vared virkid, og er þad tilhæfid i þeim visum, sem Welleklas. 71hönum til lofs þar um hefur og af Snorra og ödrum refererast til annum 988. Vill pad vera a þeim arum, sem Ari segir, ad Hakon J. og Gunnhilldarss. hafi imsir stockid ur landi firer ödrum, so eg er ordinn riett ær i vitâ Hakonar Jarls og veit ei neitt, hvad horfa skal. þetta hefur og Flateiar Annall olfacerat, sem og hinn annar, þar peir setia Danmörk kristnada 949. Hvört madr skule filgia Snorra, sem eg helld med langfedgatali referera upphaf rikis Har. Harfagra til 860, edur og Ara og Olafssögu, sem innuera (861) 862, vil eg ei langordur um vera, po eg halide meir af reikningi Ara in principio regni Harallz, alleinasta syna, ad reikningr Snorra accorderar vel med anno 976. Haralldr riker 73 ar, daudur (effter reikninge Snorra ad eg helld) 933, Erikr 2 ar, giörir 935, Hakon 26, er 961, Haralldr Graf. 15, drepinn 976. Enn hvört Ari sie vissari i dauda Haralldz eda upphafi rikis, læt eg osagt vera. Um lögsögu Rafns kann ecki ur skordum ad færast fra anno 930, hvört sem madr vill reikna ofan ad eda nedan ad, enn Characterismo um drap Eadmundar, og annad þvilikt, er ecki alltiafnt ad trua; talia vide apud Theodricum um drap S. Olafs, þad ur Breviario Nidrosiensi er hia hönum uppteiknad, Wormii Monum. p. 507 um dauda Olafs kongs et sexcenta alia. Flester eingelsker, nemlig Dunelmensis, Vestmonasteriensis 1, Vigorniensis 2, Hoveden 3, Chronolog. Anglosax. 4 og Bromton ad halfu leiti referera d[r]ap Jatm. til 870, Polydorus hefur ongvann uppa sina sidu, so sem hann tidum giörir. Hafursfiardar orrosto, sem skiedi a 20. are Haralldz, eda þa Haralldr var tvitugur, hefur Snorri refererad lil 870, Olafssaga riett effter sinum reikningi, ofan ad, til 872, og mikid pikir mier firir þar fra ad ganga. Enn ad Haralldr hafi bedid Gydu tiu vetra (ͻ: anno regni primo), non 12, ut tradit Compendium, kann madur sia par af, ad hann bardist 10 vetr til rikis, ͻ: usqve ad annum 870 efftir Snorro, 72 Ol. s.; enn hann var tvitugur, pa honum var skorid hár, segir Snorri og adrer sampickia. Þad Compendium, so vitt eg sa þad an og eg af pessu, sem hier er a bibliothekinu, slutta kann, er ecke af miklu værdie, enn ad Snorri hefur stiged hærra upp um ærams. 72Haralldz enn Are, hefur ollad, ad hann hefur ei þotst kunna ad stitta alldr Grafelldz, enn fundid vίst þaug 3 ar vid æfi Haralldz Harf., sem Ari hafdi undanfellt; enn stitte madr hana og blife vid upphaf Ara og Olafssögu um 862, þa er allt buid, og stendr þa allt heima um Islandz för Ingolfs effter Olafs S. Sίnest og Snorri ecki miög accurat i Æfi Haralldz, þar hann segir Færeiar hafi fundist og bygst i þeim aga, pa Haralldr gieck til rikis, enn firste fundr Islands af Naddoddi kann ecki leingra ad setiast nidur enn til 860, enn fullvel stiga hærra upp, og voru pa Færeiar alkiendar. Ad Haralldr sie fæddr 848, setia Annalarnir, af þvi þeir lata hann hafa daid 931, effter ovissum reikninge Ara, enn vada pa i imsum calculis og lata hafa regerad 73; enn ad hann sie fæddr 849, finst hvörgi nema i Vorms Chroniku og er tekid ur Arngrimi supplemento Hist. Norv. MS. onytu, enn hann hefur þad sem fleira incertum venditerad pro certo, og pad effter þvi fundamento, ad Har. væri daudur 932, hefdi rikt 73. Um allt petta skrifadi eg mikla mælgi i einu minu brefi ei allz firir löngu, enn eg veit ei, hvört þad er þad hann mier uppa svarar edur ei. Capitain Tönnesens kiæriste hefur, sem eg hefi fornumid, flittugt anmodat Brockenhus, enn om sonst. Inga saga skal koma med firsta samt Innocentii Tertii Bannzbref ifir Sverri, og ef nockud soddan fleira firer falla kann. Onundar nafn og Emundar confundera so vorar historiur, nemlig Snorri og Knytlingasaga, Noregsk[onunga] s., Flateiarb., Ad. Bremensis, ad madr veit varla, hvad hvar standa a; firer utan Historiam Archiepiscoporum Br[emensium] segir Albertus Stadensis, ad Onundr Jacob hafi daid 1051. Magnus helld eg vera kominn til rikis 1035, enn Sæmundr frodi i liodum sinum sίnest ad vilia 1036. Knut lata vera dainn 1035 flester Engelsker, enn objectionem um gafuna i Dunelmensi solverar hann riett ad minne higgiu. Aller vorer bædi Knytlingasaga og adrir lata, sem hann sie daudr 1035, ad mier synist, Norvegiæ sc. anno septimo, hana eignadist hann 1028, Daniæ 27, 1008 do Sveinn kongr effter Olafssögu osickrum reikninge, Angliæ 24, ͻ: ab anno 1011, þad accorderar og med Olafssögu Helga. Nu er midnætti og bryt eg þvi af med allskins heilla og velferdar oskum til Hans, hans kiæriste, oc gandske huss i Jesu nafni.

Hans tienstærbødigste altid
Arne Magnussen.

s. 73Min patron lader hannem paa det flittigste salutere, Islandsbrævene, om nogen komme, skal ieg vel bestille ved leilighed, Adieu!

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historiqve du Roy
treshumblement
a Slangeland i Carmsund.

s. 73

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 25. september 1690. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Torfæi påtegning »A° 90 aff 25 7b. bekommit d. 12. octob. fra Mons. Arendt Magnusson«.

Efter at A. M. havde forseglet Islands-brevene (d. v. s. de for T. og Asg. Jónsson bestemte breve, som A. M. befordrer videre), er kaptajnens bud kommet tilbage og vænter, medens A. M. skriver disse linjer. Her intet nyt, kongen (»jöfur«) er endnu ikke hjemkommen; fra Island meddeles et og andet, og besked på kommissioner gives. Inge Bårdssøns saga bliver nu afskrevet. Et for Àsg. Jónsson bestemt ekspl. af Bjørn på Skardås annaler har A. M. tilladt sig at låne.

Höitærede Seugnieur!

Effter at ieg Islandzbrefinn forsiglad hafde, kίemr hier nu afftur Capitainens bod og bίdur, medan eg þessar faar linur uppkasta. Hier er eckert nitt, Jöfur ecki ennu heimkominn, ecki og helldr neitt nitt i hans ferd, pad menn afvita. Eckert sierlegt fra Islandi, annad enn Sr. Sigurdr á Stadarstad 1 liggr daudsiukr, Nordura vill Hakon a Vatzhorni ei eiga. Ecke neitt gott hef eg fra Islandi feinged i ar; Andres Beck 2 lofar ad skrifa honum til med firsta, meinar sier filgt hafa bref fra Hans Vilhelmsine 3, enn finnur pad ei, skal sίdar sendast, ef til er. Biarnarsaga sendist til baka med þacklæte firir láned. Æru og packer firir Orkneia s. Ingasaga Bardar s. er nu i skrifi, po ei buin, zignetid kostar 10 &. Annala Biörns a Skardza tok eg ur packa Asgeirs, sem hier med filger, hvad eg bid hann ei misvirda, einkum ad eg ei honum þetta sinn tilskrifad giet, par ei viss er, hvört petta skipherranum nær. Eg pore nu ei ad leingia,s. 74bid um forladelse og recommendera mig framveigis bans affection, enn hann med gandske huse gudz protection.

Hans tienstærbødigste
Arne Magnussen.

Hafniæ d. 25. 7bris —90.

Welædle oc Welbiurdig
Thormod Torfvesen Kongl. Majest. Historiographus
tienstærbødigst
A Stangeland i
Carmsund.

s. 74

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 2. oktober 1690 (med en efterskrift underskr. 3. oktb.). AM. 283, fol., bl. 77—85. Äsg. Jónssons hånd.

Takker for A. M.s brev af 6/8 Kritiserer forskellige angivelser i Jens Mortensens nu modtagne norske krønike, deriblandt antagelsen af »Kongshoyden« som stedet for Harald hårfagers grav. Går derefter over til en udførlig redegørelse for Harald hårfagers kronologi og giver hovedpunkterne af de følgende norske kongers regeringstid — trykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loptsøns Encomiast s. 71—88, med forbigåelse af indstrøede bemærkninger af mere personlig art, således en opfordring til A. M. om at forfatte et dictionarium antiqvitatum over forældede ord.

Thil Arna Magnussonar aff 2. octob.

Intime a mice!

Hans goda schriffvelse aff 6. augusti med Jens Mortens. Slangerups Norsche kronicu heffi jeg nu a pessum dogum medtekid och þacha þad omak, po eg siai echi mikid aff henne at læra. Þad vilda eg giarna vita, effter hveriu exemplari hon er utsett, og ef pad er til, pvi hon differerar i sumu, serdeilis er pad um Haralds harfagurs begraffvelse, sem hon seigir se sa store haugur nordann firir kirkiunne, sem enn nu kallast Kongshoyden, jeg meina par megi liggia Gutormr, sonur Eiriks blodoxar edur annar k[onung]r; hun selur og dauda Sancti Olufs til annum 1028, og adschilligt soddan. Vorm hefi jeg schriffad til og bedit hann vildi lata sinn son lesa Orcades i gegnum, þvi jeg veit hann hefur ongvar stundir. Jeg vona nu hvern dag brefa fra ydur, vexselen och Orkneyinga sogu og Biarnar Hytdæla kappa munud þer fengit hafa. Nu er at svara ydur fyrst uppa chronologiam, um epocham nativitatis regni et monarchiæ Haralds harfagurs, hvar um jeg i stæsta hast hripadis. 75nochud i brefvi capitains Michels. Enn um þetta gef eg pessa reglu. þad kann ecki hafast aff skribentanna reikning, þvi peir haffa echi neitt vitat par aff; probatur, pvi ongum kemur saman vid annann, odrum eigi vid sig sialfa; exempla Theodricus monachus setur uphaff rikis hans, sem þer schriffid, 852, enn ef per reiknid oll hans ar lil Sancti Olafs dauda, sem hann heldur annum 1029, þa verþa pad 175 ar; subtraherid pau, þau(!) verdur uphaff rikis Haralds 854. Sæmundr frodi hefir allra þessa konga aratolu i numero 180; subtraherid þer hann af fatali Sanct Olufs ari, sem er vist 1030 (jeg tek pad ar, pvi pad er ufeilbart), kemur Haraldr til regeringar 850, fædis 840. Compendium Chronicorum (sem jeg kalla Fagrschinnu) gengur pvi næst i peim 122 arum, sem pad seger lidid hafi fra dauda Haraldz harfagra til rikis Haraldz hardrada, sem byriadist a° 1046; subtrahend þau 122 aar her aff, vill Haraldur hafa daid 924; takid par hans 73 regerings aar, kemur hann til rikis 851, fædist 841. Oddr munchur med sin 148 ar fra uphafi rikis Haraldar thil & 996 1, sem hann vill Olafur Tryggvason reysti ut, giorer uphaff rikis Haralds annum 848, fædingar ar 838. Jeg vil halda Theodrico monacho til goda, po hann leti sig her uti informera aff islendschum och hrosar þeim firir þeirra speki, ur pvi þeir kendu honum echi, hvad sa kongr het, sem uppfæddi Hakon Adalsteins fostra i Englandi, sem hann kallar Hallstanum, eda neitt meir um pau umstandugheit, pvi hefdi hann sed efftir synchronismum hans, sem kom til regeringar a° 925 och hafdi Hakon hia ser, thil hann var 15 ar, og sendi hann til Noregs a odru ari effter sins fodurs dauda, pa hefdi hann vel set, at petta kunni eche at standast, enn Adalsteins fostra nafn og Saxonis testimonium, po eigi væri annad til, utvisa synchronismum. Þad eina argument subverlerar alla pessa kalla, qvantumvis magna nomina, sva er þad bevisat, at þessir hafa echert vitat um Haralds aldur. Nu kemur Ari prestur hinn frodi; honum kemur echi heldur saman vid sig sialfan. Hann segir i uphafi, at Island hafi bygst i pann tid, er Ivar, son Ragnars lodbrok, let drepa Edmund hinn helga kong, enn pad hafvi verit anno 870, pa er Haraldur hinn harfagri var 16 velra. Þa vildi Haraldur vera fæddur anno 854, kom til regeringar anno 864, og petta er um fyrsta ferd Ingolfs til Islandz, og þvi fylgir Landnama ogs. 76Arngrimr. Nu seger hann, i Hrafne logsogumanne, at hann hafi daid 60 arum effter pining hins heilaga Edmundar, þad er anno 930, enn Haraldur harfagri hafi daid einu eda tveimur arum par efftir, enn hafi rikt i 70 ar oc lifad 80. Ef per subtraherid þa aff 931 eda 932, þa vill uphafs ar regeringar Haralds verda annat hvort 862 eda 861, nativitatis 852 eda 851; so schilur hann a vid sig sialfann um tvo eda priu ar. Sa computator, sem stendur i Haralds harfagurs sogu i Flateyiarbok, setur aratolu fra uphafi rikis Haralds harfagra (jeg tek burt Halfdanar svarta ar) til enda rikis Olafs Tryggvasonar, annum sc. 1000, 137 ar; pau subtraherud fra þusund lata Harald hafa komid til regeringar anno 863, fæddan 853. Landnama cap. 6 seger anno secundo effter Hafursfiardar orrosto, sc. 13. imperii Haraldz; þa vill hann hafa komid til regeringar anno 861, setid kyrr fyrsta ar, ellegar (sem per vilit echi heyra, enn munud þo verda) debellerat finitimos reges, adur enn hann giordi votum, og reiknast sva pau tiu ar fra peim tima til Hafursfiardar orrosto anno 872; enn schal pad consenterast, verdur Haraldur grafeldur at vera drepinn anno 977. Nu er nog omak til at vera jafnær. Þer vilid nu af ollu pessu giora ydur sialfum computationem, alleinasta til at conservera traditionem um Islands bygd, at Ingolfur hafi besied pad a sietta ari rikis Haraldz, sem verdur efftir ydar calculo 868, och tek[it] til at byggia pad a prettanda ari rikis hans, enn pad vill verda effter ydar hypothesi (sem setid hann til kongs 862) annus 875 1, og pridi effter Hafursfiardar orrosto, enn eche annar, og þad er þad fyrsta incommodum; pat annat, at per gefid regering Hakonar jarls 19 ar, qvod caret authoritate, at jeg echi tali um annat, at jeg eche tali um pau 13 ar, sem Compendia segia hafi liþid fra dauda Har. grafeldz, til Otto kristnadi Danmörk, par sem Har[aldr] grafeldr schal vera drepinn anno 976, þvi þau verda pa 12. Þo dæmum vid badir eche so liett um peirra authoritatem i morgu. Sva concludera jeg, at efftir ongu þessu kunnum vær al fa vist ar, nær Haraldr er fæddur; gief par fyrir adra reglu: Haraldz vitæ regiminis el monarchiæ exordia verda at takast ex hypothesibus, hypotheses ut af stortidindum, sem sig hafa til dregit; pær tek jeg tvær um Islandz bygd, drap Edmundar og Hafursfiardar orrosto. Ari segir þa Ingolfur for fyrst til Islandz, þas. 77var Edmundr drepinn, þad kunne Ingolfur sialfur at vita oc vera komid fra honum, enn annum hefur hann gleimt; Ari hefur og eigi vitad meir af honum enn hann hefur lesid, og haldit hann annum 870, enn hvart sem þad er sa annus eda annar, pa stendur þad fast, at a þvi sama ari for Ingolfur fyrst thil Islands. Adrir schrifa hann 866; ef so væri, og hann væri imperii Haralds sietti, pa stædi Landnama sig, þvi siö ar þar effter væri 874, enn sidan þad er sched 20. 9br. die dominica, mun þad innfalla in annum 869, þvi þo Ingolfur hafi þa verid kominn til Islands um liaustit, þa spurdi hann þad, þegar hann kom afftur, at þad hafi sched, medann hann var a Islandi; þvi er þetta Ingolfs retta ar. Faum arum þar efftir, segir Ari, for Ingolfur at byggia Island; allir segia þat væri tveim arum effter Hafursfiardar orrosto, sio ar kunna eigi at reiknast fa. Til at vita Hafursfiardar orrosto tek eg þessa hypothesin: anno 869, þa Ingolfur for til Islandz, sagdi Ari Haraldur hefdi 16 vetra; Sæmundur honum synchronus og sva mikid meiri, at hann hefur censurerat um hans schrifft, leggur III ar bædi til hans lifs oc regeringar; þad kunni hann vel hafa utspurt; nu legg eg þau her til, þa hefir hann verit 19 vetra anno 869, þa vill hann verda fæddur anno 850, kom til regeringar 860. Nu segia bædi Chronicurnar og Flateyiar bok, at hann vann alt þad, sem deficeradi, fyrr enn hann bad Gidu, þad er med fullum ordum, og Compendium setur þad tveggia ara tid, og segir stad og dag, nær votum var giort a Hadalandi, þa hann var 12 ara gamall; nu er þad nog, og þo luckulegt tveggia ara verk at vinna þetta; þa schedi votum anno 863, og þa for hann yfir Dofra flail. Nu var hann X ar at vinna Noreg, þa stendur Hafursfiardar orrosta a° 872. Snorri segir har hans hafi echi verid klifft eda scliorit i tiu ar, þa Raugnvaldur schar þad; þar af sest, at fra þvi hann gerdi votum lidu X ar, þvi til forna schar hann þad. Eigla er alleina, sem segir hann hafi heitstreingt, þa hann tok arf effter fodur sinn, og hafi þa farid at strida uppa næstu konga og unnid Upplond, enn sa author hefur meint, þad hafi verid erfi heit, og veit eigi neitt um Gidu; enn hann ætla jeg at bidia at cedera Snorra og ollum þeim, sem confirmera hans sogn. Nu slær aldri feil, at islendschir hafa vitad, nær Ingolfur for at byggia Island efftir Hafursfiardar orrosto, at þat var tveim vetrum, a° 874; þessu er Snorri samþychr. So kann jeg echi betur at demonstrera epocham vitæ imperii et monarchiæ Haraldzs. 78eda Islandz byggingar enn af þessum fundamentum: 1°. At Ingolfur for til Islandz, þa Edmundr var drepinn; vissi þa alldr ara og rikis Haraldz. 2°. Vissi hvad lengi hann bardist til rikis. 3°. Hvad gamall hann vard, þo hann vissi eigi ara calculationem. 4°. Vissi nær hann for til Islandz effter Hafursfiardar bardaga. Nu er pessu i mot Landnama cap. 4, sem segir strax efftir fall Hersteins hafi Ingolfur og Hiorleifur forligt sig med pa fedga Atla jarl og Hastein og sidan buid schip og farid at leita Islands. I allri supputatione kemur ochur saman, þvi þer latid Harald hafa komid til regeringar anno 862, og þar fra reikni þer hans X ar; jeg læt hann hafa unnid Upplond fra a° 860 til 862 og reikna sva min X ar þar fra sva sem þer, enn ydur hefir yfirsiest pat, at per takid arinn, effter sem Chronicurnar telia pau, enn gefid eigi agt efftir, at þær gleima eins ars reikninge, enn segia þo badar, at hann hafi verit 4 vetur i Þrandheimi, fyrr enn hann dro i Vikina. Þa er annad hvort pau gesta i Þrandheimi, og til þess Hrollaugr giordist jarl, tveggia ara verk og eigi distingverad, ellegar Eigla og henni samhliodandi Flateyiar bok hafa rettara enn Chronicurnar, þvi þær segia, at þegar hann hafdi dispenserat Fyrda fylki, for hann til Sogns, og þadan til Þrandheims og sat þar um vetrinn; þad haust kom Þorolfur Kveldulffsson og Bardur haleischi til hans, oc par hofum vær pann fiorda vetur. So hefur hann pann fimta, sem hann var i Vikine, sem er annus 866, eche, sem per setid, fimti fall Atla jarls. Jeg hefi seqverat Chronicunnar, læt hann hafa farit or Fiordum i Vikina, enn reikna þo fiogur ar veru hans i Þrandh. og held fyrstu ars gesta vera odigererud og hefi deducerat pau i tvo ar, enn pad mun jeg corrigera effter Eiglu og Flateyiar bok, sem syna oss pad ar og pess gesta. Nu ef Atli jarl var drepinn 866 og Ingolfur for til Islandz at honum lifanda, þa vill pad eigi hafa sked a° 869, þa Edmundur var drepinn; enn væri Edmundur drepinn, sem Bromton seger margir haldi, 866, pa salveradist oll phænomena, sem astronomi segia. Enn þad verdur eigi, þvi 12. cal. decembr., sem er 20. 9br., er hann sleiginn die dominica, enn pad fellur inn a annum 869, þa er Dominicalis B. Vill þa Ingolfur hafa farid at finna Island premur arum effter dauda Atla jarls; pann nodum kann jeg echi at solvera, enn meina, at su præparatio til at leita landsins hafi varat i priu ar. Nu hafi per mina meining um Islandz bygd, læt mig giarnan leidretta, ef betri argument fæ, eda þers. 79nochur stadar kunnid at finna vissara ar um drap Edmundar. Ellegar hafi þer i sumum stodum errerat i calculatione authorum, sem þer citerit, þvi per segit Eirikr bloðox haffi effter Sæmundar calculo regerad tvo ar, enn hann reiknar honum fimm, so er visann »Tok Eirikur vid jofurs nafni blodox bratt, sem buendur vildu, var vigfimur vetur at lande Eirikur allz einn oc flora«, enn þad setur ongva tid. So er nu minn calculus:

Haraldur harfagri fæddur 850, kom til rikis 860, rikti 73 ar, do a° 933.

Eirikur blodox — x, — — — 933, — 3 ara parta, cessit 935.

Hakon Adalst. fostri — 919, — — — 934, — 26 [ar], — 960.

Har[ald]r grafeldur — 930 juxta Eiglam, 960, — 15 - , — 975.

Hakon jarl — 937, — — — 975, — 20 - , — 995.

Olafur Tryggvason — x, — — — 995, — 5 - , — 1000.

Enn nativitatis annus Olafs Tryggvasonar er mer miog suspectus, vegna þeirra storu bedritfta honum til leggiast a barns aldri, so vel sem aldr Gunnhildar k[onun]gamodur, þvi hun verdur at vera yfir attræd, þegar hun var sva chalux vid hann Rut, þvi echi satu Gunnhildar synir i K[onun]ga hellu, medann Tryggvi og Gudrioður lifdu; enn Eirikur blodox var med elstum barna Haraldz, sem einhvor stadar stendur, og tolf ara for hann at heria, og i einum þessum hernadi fech hann Gunnhildar. Jeg meina þo heldur, at Eirikr hafi verid med yngstum sonum hans; enn af Þorolfi Skallagrimss. kann madr at rada nochurt af um hans aldur. Lengi hafdi hann burtu verit, segir Eigla, adur hann kom afftur til Islandz, anno 915 schal neppe sla feil; enn þa hafdi hann verit med Eiriki k[onun]ge, þa hann fech Gunnhildar, og var hans stafnbui, og schedi þetta, þa hann var i hofe hia fodur sinum og settur yfir Fiordu og Hordaland, adur enn Har. skiffti riki med sonum sinum, þvi i þvi schitfti hlaut hann Halogaland, Nordmæri oc Raumsdal; þad schiffte hallda Chronicur se sched, þa hann var 50 ara, þad er a° 900. Schedi þetta fyrri, þa verdur Gunnh[ild]r hafa verit yfir 10 vetra þann tima. Jeg held Harald eigi hafa skifft riki med þeim, fyrr enn hann var sextugr, sem þetri Undalini Chronica heldur. Jens Mortenss. seger, þa hann var fertugr, Flateyiarbok siotugur, oc ætla ec Tryggva fyrri drepinn enn anno 969 oc Olaf fæddan og Gunnhildar syne fyrr residerat i K[onun]g[a]hellu, oc þad kortar alt aldur Gunnhildar og gefur aheyranleg læti hennar med Rut. Lika þiche mer oliklegt, at Olafur Tryggva son hafi verid meds. 80keisara Ottone, þa Danavirke var unnit, og visa Hallvardz, sem citerast þar til, bevisar echert; þad er sva otruannligt at schrifa soddan um Olaff a barnsaldri, þvi sægi eg giarnan þer fyndit einhver rad um hans aldr; og þetta hefur Oddi munch þott, þo hann komi illa fra sinne decision; enn þat er vist, at a Haraldz grafeldz arum er hann fæddur, enn aldri kristnadi hann Gardariki ne kong Valdimar, sem var skirdur anno 998, sem fech keisar Basilii systir og vard sialfur i skirninne kalladur Basilius. Soddann verd jeg at taka i burt, þad schemmir up alla historiam. Þad er rimiligt hann vildi lata hann Valdimar kristnast, enn vera sialfur heidinn! Heimschir munchar hafa logit mart up honum til frægdar, þadt liver sa er vildi 1. Vildut þer sia effter i Valdimari, Jarizleifi, Valdimari, Haraldi Rusiæ principum vitis og conferera vid vora, oc hvort born Jarisleifi hafa verit Valdimar, Visivald oc Holti hin prudi, og Haraldz dottir gifft hertuga Knud helga, ef þeir vita af þvi; Jarisleifur hefur verit princeps Norogardiæ; echi vilia lians brædra nofn koma yfir eins med Eymundar þatt. Þad nu her um. Þar þægi eg betri underretning, hvorninn þer siaid, at Jomsvikinga bardagi hafi stadid sub initium anni 994, þvi þad hefi eg hingat til echi observerat; þvi gef eg mig nu til at examinera Færeyinga þatt, oc finn eg þann mismun, at þer byggid uppa þad fundament aldur Sigmundar, at Haraldur grafeldur se drepinn a° 976, enn jeg fylgi þvi eigi. Vel stendur i Chronicunum, at fra þvi Eirikr k[onung]r rymdi landit at Hakon hafi rikt 26 ar, enn þeir reikna Eirike ichi meir enn tvo ar til regeringar, þar hann hefir regerat fyrst þat sem efftir var aff ari, þa fadir hans do, enn livat til ars þad var, veit eg eigi; þa regeradi hann nærri heilt ar efftir, þangat til Hakon kom um haustid og verdur tekinn til k[onung]s, þa hann kemur til Þrandheims, synist at vera sched firir jol, oc þad reikna jeg i hans aratolu; hafa þeir þa regerad badir i enda a anno 74 2 oc uppha[fi] a 75 3; fra endanum a þvi fiorda reikna eg hans tid, þa er hann drepinn anno 960, sem þer meinid Ari og sa galdi Olafs sogu skrifari haldi. Enn vegna keisara Ottonis tertii æram, þa Danmork var kristnud, oc 13 ar, sem Compendium segir, þori jeg echi at færa hans dauda lengur nidur, i hvor vel Isleifs biskups vigsla oc þad hallæris aranna intervallum, sem Ari talar um, er i moti. Efftir þessums. 81fundamentis, sem þer setid, at Haraldur grafeldur hafi daid 976 og Sigmundur 1 verit þa IX vetra, fari þer fort enn til annum 91, þa þer setid Sigmund hafa farit afftur til Færeyia og fengit einn þridiung i fodurbætur, farid til Noregs og gifftst Þuridi meginecki[u] og farid med henni til Færeyia um haustid. Þar confunderi þer II ar i eitt. Jeg set Sigmund hafa farit til Færeyia og fengit einn þridiung, og sama sumar med schattinn til Noregs og hafft brullup anno 990, oc var þar til um haustid anno 91 og drog til Færeyia, var þar til þess ars enda oc upphafs anno 92, þa hann um vorid helt þing i Þorshofn, oc þa kugadi hann þann annan þridiung af Þrandi og for þad sumar til Noregs og um haustid til Færeyia, var þar þad ar ut og uphaf a anno 93 og gaf Þrandi dilation med effterstoðunnar, for um sumarit til Noregs og var med Hakoni jarli, og seger þa Flateyiarbok efftir sinom galda reikning hann hafi þa verit 24 vetra; þa vill hann vera fæddur anno 979. Jeg set hann hafi verid 27 efftir minni hypothesi. Nu se eg echi, hvorninn þer kunnit at concludera, at Jomsvikinga bardagi hafi stadid sub initium anni 994, af þvi at echi skrifast um, hvad Sigmundr gerdi þad ar; þad kann sche echert at vera, og er þvi echi annotera. Næst er, hvert Þorir klacka og Biorn bretschi eiga eigi at segia Olafi Trygvasyne fra þvi slage, sem stod vetrinn fyrir þeir toludu vid hann, enn þat var anno 995. So meina ec Hallvardr (jeg nenni echi at fletta alt up) hals atti at hafa fengit um vetrinn, adur Augmundur dittur kom ut, hogg a halsin i Jomsvikinga bardaga, og Hallfredur hafi komid til Noregs haustid efftir; enn echi þarf at omaka sic her um, Flateyiar bok segir um vorid effter Jomsvikinga bardaga hafi Hakon jarl haldid þing og þa sent Þorir klacka og modurbrædur Olafs Tryggvasonar vestur um haf, þvi meina eg þad vera ofeilbarligt, at um vetrinn, adur Olafur kom til Noregs, stædi Jomsvikinga bardagi. Nu er svarad upa chronologia Færeyensem; vildi oscha þad kæmi oc undir revision, so þat mætti og so þrichiast. — Firir hans chronologiam firir Sanct Olafs sogu þacha jeg, nu fæ jeg eigi stundir at sia þar effter, enn sist kemur hun yfir eins med scriptoribus Anglicis, bædi um dauda Sveins, Aþalradz, Eiriks jarls; ef hann atti at drepa Ulfkel, þa vill hann hafa lifad anno 1016; seint kemur þa Sanct Oluf til Noregs, enn her um hefis. 82jeg nu echi tid at tala. Betra hofud ma sa hafa enn jeg, sem kemur aullu þvi til samans. Þad er alika og at consulera Saxonem og vora scribenta Snorra oc aþra. Þad þer bidied mig at effter sia, kann eg eigi enn nu, þvi kongsins bækr eru ecki heima, jeg mun þo snart lata heimta þær, þa schulud þer þad fa, enn jeg hefi her hvat jeg hefi upteiknat mer til effterretningar or Haraldz harfagurs sogu. Þess authoris calculum er 1 eigi sva sem þer schrifid hann, enn sem fylgir, þvi eigi gorir hann neina computationem, enn setur rett Halfdan svarti regeradi 22 ar, Har. harf. 73, Eirik blfodox] 1, Hakon Aþalsteinsfostri 26, Har. grafeldur 12, Hakon jarl efftir hann 20, enn hafdi radid 13 aþur, Olafur Tryggvason 5, Eirikr jarl 12, Sveirn og Hakon III, þad verdur effter minne computation (sem verdur at giorast nedan fra oc fra certa æra), ef þer reiknid fra anno 1000, rikis Har. harfagra begyndelse annus 863. Enn þar þer meinit, at su vulgar epocha Haraldz natalis uppa 848 eda 849 komi þar af, at þeir hafi reiknad nedan fra, kann vel sva vera, þo meina jeg hon komi af þvi einu eda tveimr arum effter dauda Hrafn[s] logmanz, sem Ari tvilar uþpa; þeir hafa vist þotst vita, at Haraldur vard eldri, enn logdu þau ar echi bak vid hans aldr, heldur fyrr, þvi eigi hefur hann at þeirra meining vilst sva mikid um annos dauda hans sem nativitatis. Likligt er og, at soddan herra daudi hafi verit kunnigri enn hans fædingar tid. Gunlaugs ormstungu saga er echi heldur heima, hennar chronologia er þo betri i sumu enn adrar, þvi þar kunni þer at sia, nær Brians bardagi stod nochurneyen. Eigi neitt finst i B[r]ynhildar liodum meir a pappir i minni Eddu enn odrum, þo er hon eigi heldur heima. Catalogum Sveciæ regum hefi jeg sent ydur, enn oconfereðan vid Langfedgatal, sem jeg þa ecki hafdi. Þad er oc vist, at oll min chronologia gengr til baka, siþan jeg hefi fengid Haraldz hilditannar saugu oc se þar med fullum bokstofum, at hann hefir ordit halfft annad hundrad ara gamall og Haraldur Gormsson regerat 80 ar, 30 med fodur sinom, sem er directe mot Flateyiar bok, enn soddan schilur mig 70 ar; kannsche jeg fai rad med þau. Haraldur Gormss. turberar echert, enn þo er sva su calculatio nidur sett, at jeg veit eche þrimur arum at kotra þar inn, nema aull brialist. Mer þichir best vid foreinum ochur i chronologia; jeg se ydur þetta hættulausts. 83at halda um Islandz nativitat oc sva Haraldz, efftir þvi þad byggist upa synchronismos martyrii Divi Edmundi teste Ara froda, oc bædi Snorri og Langfeðga tal 1 halda þad sama, þo þeir leggi þriu ar til. Jeg meina af þessu fundamento, enn þo þad tueradi ecki oll þarticularia, þa krefdist eigi af historico, serdeilis antiqvario; nog væri, þegar universalia subsistera. Þer vitid, hvat þad hefur kostat at consulera evangelistana i universalibus, koma þeir þo yfer eins; þar discurrerar Rudbeccius erudite um; enn nu kemur her ollu til samans bædi um Atla jarl og annad. Jeg se af Haralds hardrada gestis i Siciley, at hann hefur verit undir Georgio Maniace, sem sidan vildi verda keisari og varþ sleiginn; hann segist at hafa gort mikid i Siciley. Þar sem þer vildud elffter sia hans gesta, kynne madr at conferera um þessa stadi, sem mætti vera innteknir. Þar um ma hafa schrifad Georgius Cedrenus oc Johannes Curapalates, sem lifdu þann tima; Zonoras lifde sidan, ma eche hafa gleimt þvi, og Michael þsellus 2. Er under, ef Haraldur hefir giort so mikid, at þar schule eche stingast a. Vildut þer lata mig vita, hvat þessir authores græco-latini kosta. Sa Michael Catalactus, sem vorir nefna, er Michael Paphlago, enn Michael Calephates vard blindadur a° 1041, þa hann ætladi at setia drottning Zoe af, og þad vid tumultum þopuli. Hvor veit, utann Haraldur, hafi hann verit Aλό- [ͻ: Aρχa-] γατωρ Stratiotarum, seu eqvitum præfectus, eda þad jeg meina hærra, αxόλoυϑoς Barangorum, Væringia præfectus, drotningunne til þenustu hafi 3 gert uprören og blindat hann, enn siþan verid þar undir Constantino Monomacho, og komist i onad og stolit sig burt; þetta mun vera tilhæfid. Vildud þer lata mig vita einn godan authorem, sem hefur schrifad um statum imperatorum Constantinopolitanorum þeirra tima; þad er so jejunum at schrifa um þetta og vita echi neitt af historia illorum temporum og statu aulico og militari; um polota svarf, padreimis leiken og ordid midhæfi vildi hann erkynde sig. I Orkneyia sogu observera, at kossen til Capo de Ortegal, ef þad er Þra[s]nes, kann eche subsistera, sem hann þar stendur, og hvad verdur af Narbona? Firir alla luti bid eg hann vildi giora sinns. 84stærsta flid at na copiu af pantabrefinu, sem Orkneyiar oc Hialtland eru pontud, þvi þar liggr mest a. Þer latid mig vita, hvat þer hafid fengid i Jullande; biscupa catalogum i allra k[onun]ga tid þarf jeg, þvi Norscha Cronica er sva slett, at hun nefnir ongva siþan Sancti Olufs tid. Jeg veit þer hafid og fengit adalens ættartolur, norschra þarf jeg og med. Annat hefi jeg schrifad ydur i hinum brefum; latid mig vita, hvorninn biskup Jone ridur af og annat tilstand, sampt hvornin ydur fellur þau anslaug jeg gaf ydur; jeg veit echert betra her; lofid þer þar firir at gora Dictionarium antiqvitatum vocum obscuriorium, þar uti præjudicerid þer echi ydar principal, þvi han gorir þad þo ecki, enn þad er naudsynia verk, og ef þer giorid þad ecki, veit jeg ongvan, sem þat mune kunna at gera; mun eche heldur annar koma, sem fær þau tok a antiqvitatum, sem þer hafid, og þo fengi, mun þurfa tima og heilabrot. Svenonem Aggonis þeinke þer uppa. Væri Ogygia at fa, hefdi jeg hana giarna, enn þad undrar mig ongvir vorir kongar skulu koma þar lieim. Latid mig vita, i hvorium eingelschum historium þer hafid lesid um Brian kong, og þer hafid schrifad mer til forna um Comositum [o: Conqvouarum) og fleiri; veit eg þar hefir verit polyarchia, enn ad þetta hafi verit pyratarum reges, trui jeg echi; eigi var Kiarvall Ira kongur þad, þvi hann setti Eyvind austmann til landvarnar; þa hafdi hann land. Vita vilde jeg og, hia hvorium engelschum scriptore þer hafid set, a hvoriu ari Thorgesius var i Irlandi, þvi þer hafid schrifad mer til um þad til forna. Jeg undra mig, at nobilissimus episcopus Mag. Þordur, vir matematicus, schrifar i annotatis ad cap. VI Landn., at echi vardi um eins eda þriggia ara mun in genesi þatriæ inqvirenda, þvi eigi munu genethliaci vilia heyra þad, sem af horoscopo eiga at dæma um rikia, landa, stada og singulorum hominum fata, hvad marger hafa anvent stærsta flyd ad inqvirera um natalem Romæ; sama synist cujusqve patria at meritera. Þvi laudera jeg ydar industriam, at þer vilit eche superficialiter schrifa um, nær Island er bygt. Jeg hefi schrifad þar um i appendice vid Haralds harfagurs historiu, þar jeg monstrera colonias partium Islandiæ, fra hvorium platzum Noregs serhvoriar eru komnar, So mikid jeg kann sia; pvi pad heyrir pvi seculo til og er bædi islendschum oc norschum schylda at vita, og devincerar innbyrdis posterorum affection. Enn ar, nær Island bygdist, kunni jeg eigi solide at demonstrera, pvi jeg hafdi pa echi set Schedas Ara froda, sem alla uplysings. 85giora og visa, hvad fundament bædi hann hefer hafft og adrir, sem odruvis hafa senterat, sem med þessum appendice visast. Jeg tala eche um þær absurditates, sem fyrst eru visadar, vil tala um Ara, Snorra og Landnamu og Olafs sogu Trygvasonar schrifara nochud betur. Ari hefir schrifad, at anno 870 leitadi Ingolfur Islandz, sama ar Edmundur var drepinn; þa setur hann Harald at vera 16 vetra. Þeta er sa einn synchronismus, sem er fundament til Islands bygggingar ars; þa vill Haraldr vera fæddur a° 854. Nu skyldi hann effter hans mening lifa 80 ar, vill þa vera daudur anno 934 oc so sem hann schyldi anno 870 vera 16 vetra, vill og þad sama ar verda hans sietta regeringar ar; og ef hans 10 ar, sem hann schyldi vinna Noreg, schulu reiknast fra hans fyrsta regerings ari, vill Hafursfiardar bardage innfalla in annum 874; enn skulu tvo ar præmitterast, til votum var gert og hann var 12 vetra, vill hann hafa stadid anno 876, Island begynt at byggia 878. Nu hefur annar vitur madr, hvort þad er Snorri (sem þessu þo synist fylgia) edur annar, fundit verum annum passionis Edmundi, annum nimirum 869; latid passera, sem Ari schrifar, at Haraldr hefur þa verid 16 vetra (og þad til at elicera veritatem, þvi sama ar er Island af Ingolfi uppsott), þa vill Haraldur vera fæddur a° 853. Nu concederar hann Ara, at fra annum 853 hafve Haraldr lifad 80 ar, vill þa Haraldur hafa dait effter Ara calculo a° 933. Þad concederar hann og sva Ara; enn vegna þess hann hefer vitat Harald hafa ordinn 83 ara, og þad at Ari frodi tviladi upa, hvort Haraldur do einum eda tveimur vetrum effter Rafn lok logsogn, kunne hann eigi ad deprimera æram mortis lengra, þvi Ara kunni echi yfir þriu ar þar uti at hafa sleigit feil; þvi verda þau III ar setiaz framan a æfi hans oc exalterast sva mikid æra nativitatis, verdur sva Haraldur fæddur a° 850. Nu hefir hann vitad, og mer synist verid in confesso, at Haraldur var 10 ara, þa hann tok vid riki, var tvo ar at compescera tumultum finitimorum regum, 12 vetra, þa hann giordi votum, X ar at vinna Noreg; tvo ar þar effter byg[dist] Island. Þelta hefir Snorri oc Langfedga tals author seqverad, jeg og seqvera, nema þer visid mer annad betra eda nochur annarr, þa cedera jeg fortioribus rationibus haud invitus. Landnamu schrifar[i] og author Olafs Tryggvasonar sogu hafa gengit effter traðitionibus Ara: 1°. At Haraldur var 16 vetra, þa Ingolfur for at leita Islands; 2°. At Haraldur do einum vetri (þvi þad kom honums. 86best til passa) effter at Hrafn tok logsogn; þad er, hann do anno 931; vill þa Haraldur vera fæddur anno 851, kom til regeringa 861. Nu gengur hann 1 aldeilis fyrir by synchronismum Islands leilunar og draps Edmundar (sem þo er fundamentid), þvi þad kann hvorki koma saman vid annum 870 eda 869, oc lætur þad sietta regeringar Haraldz ar innfalla in annum 867, og setur at siounda ar þar effter hafve Ingolfur farid at byggia Island og þad hafi sched 2 arum effter Hafursfiardar orrosto. Vill þa lata þad fyrsta og annat ar Haralds hafa gengid i hlaupid, meþan hann færdi strid med finitimos, og i uphafi þess þriþia ars (sem Compendium magna ratione et authoritate aliorum segir) giort votum og strax farid yfir Dofrafiall. Þetta kemst alt heim og er artuglega firir komid, enn fundamentum er eche solidum sva sem þad fyrra. Nu kann jeg echi meir giora her vid, jeg hefi nochra daga brolid heilan um þetta og eigi gert annad, þvi þad er eigi at hlaupa til, enn þad var vel þer gafud mer anledning at þeinkia um þad, ellegar hefdi jeg latid þad lyda, þangat til jeg tek til, eff gud lofar, at revidera þad til forna hefi schrifad, þvi þetta verd jeg at hafa firir epocham monarchiæ Norvegicæ, sem mann ma endiliga vita. Þer citerid i ydar brefi Ara schrifft um norscha konga; þar um bid eg ydur meira at lata mig vita, hvort þad er til, þvi eitthvad hafid þer firir ydur; jeg vil setia her til rationem, sem sa schriffari Haralds harfagra historiu i Flateyiar bok ma hafa hafft, sem digererade retro, gefur fædingar ar 2 Haralds harfagra in annum 853, regerings 863; hann hefur hafft verum martyrii Divi Edmundi annum 869 til synchronismum fyrsta reisu Ingolfs, og setur efftir Ara hann hafi verid Haraldz ætatis 16, ar regeringar sietta, lætur Harald hafa lifad effter Ara sogn 80 ar, hefur sva Haraldur daid a° 933, setur so þau 3 ar, sem hann heffur verit eldri, eins og þar, til baka aldurs hans, so hann deie a° 936 3, enn þa verdur honum Hafursfiardar orrosta i þad minsta a° 873 4, Islands fundur tveimur arum seirna. Þessi 3 ar tekur hann af regeringar arum Haraldz grafeldz oc lætur þau verda 12. Hvad fundament hinir, Sæmundur oc þeir, hafa hafft, sem sva mikid exaltera Haraldz æram, þo þad se vanitas, þa væri þo gaman at vita þad, þvi upp a eitthvad hafa þeir bygt, enn þann laborem relinqvera jeg ydur. Her fylgir med enn nu þad, sem emenderasts. 87vill eda innfærast i Orcades; eru barbarismi og þvilikt, sem ma finnast heil hop, enn þad committera jeg alt ydar fidei. Þa papirinn kaupid, vitid þer jeg vildi hafa eitt eda tvo exemplaria regal papir, tvo eda þriu goþan papir; vanti þar nockora peninga til, ef þer erud vid midel, bid jeg ydur at legia þa ut; ef ydur sva synist, vil jeg schrifa ydar principal til og bidia hann þar um; þeir skulu sendast nidur med vexsel, þegar jeg veit þad. Lika sva lett synist af þessu at tuera þad, at Island se bygt a° 877 sem 874, þvi her kemur synchronismus Edmundi, expeditio Ingolfi saman, ætas Pulchricomi, bædi hans 16da ar og alldur 80 og þau 3 ar, sem adrir setia til ad framan 1, adrir til baka, her i setiast tvo ar firir votum, tiu til stridsins, tvo sidar.

6

6*

Um þetta er Arne Magnusson bedinn.

1°. Efftir hvoriu exemplari Jens Marteinss. Chronica er utsett. 2°. Um peninga, eff med þarf, til Orcades. 3°. Um Ara chronicu. 4°. Ad kaupa eitt eda tvo exempl. regal papir og tvo eda þriu godan papir. 5°. Hvad gudvefur og pell er. 6°. Hvorninn citerast schal or Bollando um Ansgarii breff. 7°. At efftersia i Valdimari, Jarizleifi, Valdimari, Haraldi Russiæ principum vitis og conferera vid vora, og hvort born Jarizleifs hafa verit 2 Valdimar, Visivald, Holti prudi, og Haraldz dottir gifft hertuga Knud helga. 8°. Umm Jomsvikinga bardaga underretning, at stadit hafi sub initium anni 994. 9°. At sia efftir Haraldi strenui gestis i Siciley. 10°. At lata vita, hvad kosta Georgius Cedrenus og Johannes Curapalates, Zonoras, Michael Psellus. 11°. Hvad polota svarf, padreimis leikur, midhæfvi er. 12°. At na copie af Orkneyia pantabreffvi. 13°. Lata vita, hvad hann hefir fengid i Jullandi. 14°. Um biskupa catalogum. 15°. Um adelens ættartolur. 15° (!) Svenonem Aggonis, og Ogygiam. 16°. Um Brian kong, i hvorium engelschum hann hefur um hann lesid. Item Conqvovarum. 16°(!) Hvad mosur er firir tre. Item husasnotru. Consuleradur um Þorstein Hallsson, Þrand a Upplondum, Hreidar heimscha, um Rafn frænda Sigvatz, um stulkuna, sem Magnus k[onung]r vildi liggia hia, Raudulf og Emund, alla þessa pælti i hverri veru honum synast þeir vera. Nu kemur mer i hug at setia effter Sæmundar froda tale ætatem Olafs Tryggvasonar, at hann se fæddur a° 963, serdeilis þar Oddur munchur upreiknars. 88oll hans ar, hvar hann hafi verit, og giorer hann 32 ar, þa hann vard kongur, þvi þetta er alt likligra vid hans bedriffter, enn at eitt barn kunne hafa gert þetta, og kann Tryggvi vera drepinn a odru ari rikis 1 Haralds grafelds. Væri og eigi olikligt Hakon Adalsteins fostri hafi eigi so lengi regerad, enn annat hvart verþa hans regeringar ar at kortast, eda þetta verdr a fyrstu Grafelds arum at vera sched. Villdud þer effter sia, hvad þa thesin kann at tuera. Mer kann varla at koma i hug, þer eda nochur annar rnunud disputera mitt fundament, at Ari segi Ingolfur hafi farid fyrst til Islandz a þvi ari þa Edmundr k[onung]r var drepinn, og þad aff þvi ordi »Island bygdist«, so sem þad eigi eigi at schiliast firir þat hann leitadi þad upp, þvi ef þer vilid schilia þad firir þann tima hann for at byggia þat, þa hefur hann farid at byggia þat firir Hafursfiardar orrosto; enn þat concederast eigi. Þvi veit eg eigi annad rettara enn þetta, oc liost er, at uppa þetta fundament hafa þeir bygt, sem firir annum 870, annum martyrii Edmundi, hafa bygt uppa 869. Nu eru kongsins bækur komnar heim, og sendist innlagt þetta bref, sendiz til Bergen; mig undrar ongann zedil med postinom hafa feingit, eda neirn kunnschab, hvort vexselen er kominn fram eda neitt annat, jeg veit min breff oil eru kominn til schila. Adieu.

3. 8br.

s. 88

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 3. oktober 1690. AM. 283, fol., bl. 87—89. Asg. Jónssons hånd.

Optages hovedsagelig af den kronologiske redegørelse, som er aftrykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loptsøns Encomiast s. 88 — 90, men indeholder tillige nogle gentagelser af det i brevet 2/10 forekommende og en videre udførelse af de i listen til A. M. (s. 87—88) opregnede anmodninger: Begynder med samme omtale af Jens Mortensens norske krønike som i forrige brev, men fortsætter her med den Enc. s. 88 aftrykte kritik; efter nogle gentagelser fra brevet 2/10 følger resten af det i Enc. meddelte, efterfulgt af andre gentagelser og de i udførligere fremstilling anførte forespørgsler.

Thil Arna Magnuss. aff 3. 8br. 1690.

Intime amice!

Ydar goda schrifvelse af 6. augusti med Jens Mortenss. Slangrups chronicu hefi jeg echi allz fyrir laungu medtekid, þacha þad omach, þo eg siae eche mikid af henni at læra, villdis. 89þo vita, ef nochud autographum hafid sied, af hvoriu hon er utsett, þvi hun differerar mikid i sumu, sva sem um begraffuelse Haraldz harfagra, sem hon segir i haugnum þeim stora firir nordan kirkiuna a Augvaldznesi, sem enn nu kallast Kongs hoyden, jeg meina þar muni liggia Guthormur, son Eiriks blodoxar, edur einhverr annar k[onung]r; hon setur dauda Sancti Olufs uppa annum 1028, Olafs kyrra in annum 1089, qvam velim tueri possit, vegna minnar conjecturam, at Magnus barfotur muni hafa komid til regeringar 1088, enn hun forsvarar þad eche, þvi hon setur Olafur kyrri hafi regerat 26 ar, enn standa þeir 1089 i nochrum autographo, þa gefur þad anleding at tvila um hans regeringar ar; hun setur dauda Sveins lika sem peder Clauss. Undalinus, in parenthesi, in annum 1195. Eche hefi jeg kunnat ad efftir sia þad, þvi kongsins bækur eigi heima, og hafa verid burtu sidann i vetur, enn eitthvad olitid tilhæfi er thil þess, at annalum vorum og Buchanano 1, sem hvorigir hafa set adra, ber saman upp a eitt ar, um blindun Þorfinz sonar Haraldar jarls Maddadarsonar, enn kann echi at koma yfir eins med vorri historiu. Vildud þer vel efftir sia Orcadum cap. 38 sub finem. Vorm hefi eg schriffad thil, og bedid hann vili lata sinn son yfir sia Orcadum historiam, þvi eg veit hann kemst eigi thil þess. Jeg hefi schrifad ydur nochrum sinnum til, og munu þer öll bref fengit hafa og vexelet med upa þa 40 rixdl., þa elleffu dichitoner 2 og tekid hia capitain Michel; þurffi þer þa i hast meira med, eff þer hafid echi sialfir rad, þa bidid Bartholinum at forstrechia mer þad; latid mig og straxs fa þad at vita, so schal vexselen echi lengi bida. Jeg heffvi effter set um ydar bref, um hypotheses ydar up a Islandz bygd; svaradi i hast, þar jeg var reisuferdugur til capitains Michels, þo jeg fyndi hann eigi. Jeg se af annotationum biskupsins M[ag.] Þordar, honum þychir eigi riþa a einu eda þrimur arum in genesi patriæ inqvirenda, sem er undur, at vir mathematicus schal sva dæma; genethliaci, sem af horoscopis dæma um fata, plaga soddan at inqvirera flittugt, margir med stærsta flid natalem Romæ. Jeg vildi oscha madr kynne finna dag og manud, enn Mag. Þordur er og biskup og þar firir theologus. Jeg sendi ydur þad jeg ætla at innfæra um natalems. 90Haraldz harfagra og natalem annum monarchiæ Norvegicæ, hvar uppa Islandz bygd funderaz. Þad mun echi vel upptakast, þvi þad er a moti receþta opinione og allra chronologorum calculo, og þar i bland þeim helsta Snorra Sturlus., sem jeg held oculatissimum verid hafa og venerera hann, enn eigi gengur mer her til singularitatis studium, vid receþtam oþinionem hefi eg hingad til stadid, og schal enn vera, ef þer eda nochur annar gefid mer betri raison enn jeg her syne, og þad bid jeg ydur med flid at effter sia og lata ydar principal sia þad. Synist honum þad kunne at standa, þa blif jeg vid þad, ef ydur synist sama; læt jeg þa Harald vera fæddan anno 853, verda 80 ar, sem Ari hefir sagt; þotti mer undarligt at corrigera hann þar i og villa sva alla historiuna, enn her kemur alt saman. Atli jarl hefir verid dreþinn strax effter Ingolfur for fyrst til Islandz, þad er anno 869 a setta ari rikis Haraldz, echi sem þer schrifid a fimta, þvi þer latid bædi strid i Þrandheimi og finitimorum bella vera a einu ari; remonstrerar þad 1; enn sidan hann kom i Þrandheim, reiknid þer 3 ar, til hann for i Vikina, þvi gesta eru echi odruvis distingverut, enn þo stendur med fullum ordum i badum exemþlaribus hann hafi verid fiora vetur i Þrandheimi, þegar hann kom i Vikina. Jeg hefi schrifad i Vita Haraldi, at fyrsta ars gesta i Þrandheimi munu vera tveggia ara gesta og þar eftir reiknad; enn bædi Flateyiarbok og Eigla segia, þegar hann for ur Fiordum, þa færi hann i Sogn, og þar fra thil Þrandheims og væri þar um vetrinn; þar hofom vær þann fiorda vetur, og þa hefur Þorolfur Kveldulfsson og Bardur haleyschi komid til hans, og hefur þad verid a° 868, enn þa kunna eche tvo ar at gerast or þvi fyrsta ari hann var i Þrandheimi. Her efftir ætla jeg mune digerera historiuna; standi nu þessi min remonstration um dauda Atla jarls og Hakonar Griotgardssonar, þa vill þad vera annar Hakon jarl Griotgardsson, sem Þorsteinn ogæfa og þeir adrir fludu firir til Islandz; enn se þad sa sami, þa hindrar þad echi neitt Ingolfs æram, þo þeir badir hafi lifad langt efftir Hafursfiardar orrosto, og Haraldur hafi þa gefit Hakone Sogn i forlening, og latid hann heimta hann sialfan af Atla jarli, þvi echi ma þad reikna, þo histeron proteron kome i historiunne, sem morgum verd[r], og heldur schyldi jeg vera i þeirri meiningu;s. 91enn annadhvort verður at vera, þvi immotum er þad, at Ingolfur er fyrstur landnams manna. Nu ef þer proberit þennann calculum, bid jeg ydur all af Orcadibus, sem þar af dependerast, mætli par efftir corrigerast. Þer hafid i ydar schrifi farid sumstadar villt, þvi i Sæmundar froda k[onun]ga tolu leggi þer Eiriki blodox 2 ar lil, hann segir 5, þo jeg vite hann aldrig hafi þann reikning gort; enn gaman væri at vita, hvad þeir kallar muno hafa hafft firir ser ad elevera um X ar æram Haraldi, jeg kann eche finna þad, litid liggur og a þvi, þo væri þad gaman. Sagt mattu þeir spekingar, sem Theodricus monachus hrosar, sva mikid 1 honum, ad k[onung]rinn i Englandi, sem Hakon var hia, heti Adalsteinn og echi Halstanus, so hefdi hann sialfur kunnad conferera hans tid. Þer citerid i ydar brefi Ara chronicu um norscha k[onun]ga; par um bid eg ydur meir lata mig vita, hvort þad er til, þvi eitthvad hafi þer firir ydur. Her fylgir enn med þad, sem emenderast a i Orcadibus; par eru margir barbarismi og solcecismi, enn þad committera jeg ydar fidei; þa papirinn kaupid, viti þer til forna, at jeg vildi hafa eitt eda tvo exemplaria upa regal papir, tvo eda þriu godan papir. Hvad gudvefur og pell er; peir svenschu hafa lagt þad ut i þeirri svenschu Olafs sogu, enn jeg hefi hana eche, veit og eche, hvad rett þad er; hvorninn jeg a at citera or Bollando, at Ansgarii breff, sem venditerast um Island og Gronland, se supposilitium, vildud per sialfir schrifa formalia. Þar sem þer vilid innfæra i ydar commentarium de Islandia af pauli Iovii Moscovia 2 principis Moscoviæ Basilii, legati Demetrii ad pontificem Clementem septimum, narrationem, qvam Iovio exposuit, qværenti, an apud Russos de Gothis populis fama per manus a majoribus tradita, vel ex literarum monumentis memoria superesset, þa svarar hann inter alia et Totilæ regis et Gothicæ gentis nomen apud eos clarum esse atqve illustre, authores autem expeditionis fuisse Gothos, qvi insulam Islandiam sive Scandinavian! incolerent, þad kann sva setiast, eff synist. Hvad þycher ydur liklegt, at Magnus gode giorde Þorstein Hallsson utlægann mest firir þad hann sigldi i oleifi til Dyflinnar; hvad hafdi Magnus med Dyflina; at hann galt eche landaura, var annat, enn þvi var hann þa fri is. 92Þrandheimi, þegar hann var utlægur, og var hann Magnus hræddur vid hann Indrida, son hans Einars? Annat um Þrand a Uplondum, sem let strikia þa, sem Haraldur sendi til hans i munkaklædum, var hvorgi tutum firir hann at vera nema i Grænlandi og Magnus sialfur varþ at fylgia honum til schips. Þa um Hreidar heimscha og Rafn, frænda Sigvatz, hvort ydur synist jeg schuli petta hafa, vil eg hafa ydar rad. Enn um draumstola drenginn, sem Haraldur gaf rad til at liggia i Magnus kongs sæng, og stulkuna sem Magnus vildi liggia hia og Sanct Oluf rendi march a briost hennar, mer pychir Snorri viturliga hafa gert at lata þetta uti. Enn um Eymund k[onun]g i Russlandi, og þau kostulig stratagemmata hann hefur hafft, sia kann jeg af nofnunum hann hefur til verid, enn eche schrifa jeg um hann, eche heldur um pann mikla artificem Raudolf, hann var meiri enn Sancti Oluf; mer potti yfir-syn peir trudu echi michlu heldur a hann enn Sanct Oluf etc.

3

s. 92

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 13. oktober 1690. AM. 283, fol., bl. 91—94. Àsg. Jónssons hånd.

Takker for 3 dagen forud modtagne breve (af 4/9, 10/9, 25/9) samt medfølgende tilsendelser; besvares i rækkefølge: Håber, at den afdøde biskop Jons søn þórður vil betale faderens gæld til T. Betvivler hensigtsmæssigheden af den påtænkte nedlæggelse af den ene islandske bispestol, vil helst have en i hver fjærding. Nævner eksempelvis nogle gode stillinger, som A. M. dristig bør søge; T. ved af egen erfaring, at den, som vover, vinder. Minder om forskellige kommissioner. Beder til brug ved sit forestående arbejde på den norske historie om A. M.s råd ang, behandlingen af de uhistoriske sagaer. Derefter følger en redegørelse for norsk kronologi trykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loptsøns Encomiast s. 90—92, hvortil slutter sig nogle spredte bemærkninger. I en efterskrift bedes A. M. virke for, at deres breve kan befordres gennem rentekamret; da vil ingen af dem spare pennen. Dersom man tilbyder A. M. bispestolen på Holar og han — hvad T. finder urimeligt — ikke vil modtage den, vil her være anledning til at forlange noget af det T. tidligere har bragt i forslag. Ironiserer over A. M.s store forbeholdenhed som brevskriver og meddeler ham i spøg forskellige nyheder fra København (Amalienborgs forestående opbyggelse under O. Rømers tilsyn og deraf følgende forhøjet pris på stempelpapir); angående Hamborg er vistnok noget i gærde, da de norske fæstninger sættes i stand m. v. pantebrevet for Shetlandsøerne og Orknøerne bedes opsøgt. T. har i sin tid hørt af folk, som var kendte i Ulfeldts hus, at han var så sikker på disses indløsning, at han havde udsét en guvernør; men kort efter »kom han selv i ulejlighed«. T. mener, at landene uden store udgifter vil kunne indløses. på en oprindelig løs seddel i AM. 283, fol., med overskrift »Svar vppa breff Arna«, har T., under 17 + 7 numre, optegnet hovedpunkterne i A. M.s 2 breve 4/9 og 10/9, hvorpå der skulde svares.

s. 93Thil Arna Magnuss. aff 13. 8br.

Carissime amice!

Firir þriu ydar breff i giær medtekid [!] Svenone Aggonis oc fragmentis or Liosvetninga sogu (vona mune fa þad mer þar aff er, enn [!] petta schal afftursendast, ma gud vita, eff kann sche firir foraared) pacha jeg aludlega, pvi mer kom þat allt vel. Fyrsta breff er aff 4. 7br., annad utan dato, enn aff þvi þad er skrifat þann morgin hans Maytt. reisti thil Jullandz, þa er þat af þeim 10. eiusdem, 3. er aff 25. eiusdem; jeg fecc oc zigneta stimpil, oc er þat stærsta oflitid og ofgrunt, þvi þat tekur eigi uppa oblatur, þat minsta offstort, þvi þad atte at vera i minsta mata, so sem stulku zignet; villdi þar firir med tid, at villdud bestilla mer on nur eins med mitt vaaben 1 i badum endum, enn jeg mun, spari gud, senda ydur stærd a badum. Nu svarast upa alla posta absqve prologo, og kann sa prologus pro tempore at piena, at eg finn mic ydur vegna upprictugheita obligeradann og vona verdi betur, sed ad rem.

1°. Jeg excusera ydur um utverkun med biskups schulld; per lofudud eigi þad at taka uppa ydur, jeg villde pad eigi helldur; þar i hafi þer schulld, þer redut mer thil at senda eigi hans documenta, hofdud þo tekid þau og logdud fra ydur, þegar þer ætludud at reisa; enn hefdi capitain Michel fengit þau, þa hefdi hann echi ordid sva hræddur; hann hefur schulld, jeg heffi sialfur ellefu dichitona [ͻ: ducatons] hia honum, sem ydur til bokarinnar a ad leverast, jeg vissa eigi helldur annad enn per hefdud fengid þa, þeim mætti hand vel hafa eventyrat, þer takid þa nu vel hia honum, nær vilied. Nu villde eg giarnann vita, hvart sonur biskupsins Mons. Þordur er i Copenhafn og hann vill bethala schulld fodur sins med rentu; vill hann eigi pad, læt eg giora anfordring i buinu, og vill umkostning borgazt; trui og eigi verdi stort revanje for hand i sinne groff; eigi kann jeg at liþa firir þad, ad þad er eigi stimplad, þvi eigi var eg i Kopenhafn þann tima hann annamede þad uppa minna vegna og borgadi alldri, mun eg og mega segia hann hafi refiast, sem þo echi er biskupligt. 2°. Anslag um eirn biskup, och hann forpachte innkomst til heidingia 2 kann passera, varir þo echi i þriggia konga tid, mann kann sagt sia uppa þat; jeg hefi verid i þancha, at fiorir biskupar giordist fornöden, sinn is. 94hvorium fiordunge, slaa tveimr stodum saman og giora biskups stol, þar ongvir eru adur. 3°. Mitt forrige anslag um vice borgmesterschap, þar þrir eru allir gamlir, helld jeg ennu vid. Læt alla biskupa þancha fara. Eigi ma manni blæda allt i augom; eins vard mer, þa Villum Lange radlagde mer at begera 300 rixdl. salarium, þa fech jeg þad strax jeg bad um þad 1. Þycher ydur þetta ofsvæsid, þa nefnid þer byschriffara, þad er hvorgi betra enn i Bergen þad Thomas Christensen hefur, betur enn borgmestaraschapur, hann er madur vid minn alldur aff storre formuffue, ein dottir hans er gifft, jeg ætla hann hafi fleiri; enn þad mun vera odada tal jeg fleipra nu, er þad omogulegt at insinuera sig hia einne af hans sialfs ættstulku og prætendera þa hvad madr vill? 4°. Sidan Nordura verdur eigi selld a Islande, mun eigi Straumfiardar kaupmadr eda næstu hafnar eda þeirra forpachtarar vilia kaupa? giorid ydar bezta. 5°. Þer segid papirinn kunne alljafnt at fast, jeg mente med betra kaupe fra Lybich. 6°. Ennu at anyia vid Sofren Vestesen; enginn excusation er þad at klaga sig, enn hvarki efftersia chartecher eller inqvirere ved posthuusene. 7°. Jeg pacha ydur, at þer latid mig vita, hvad document þer hafid fengid þar nidre og hia ped[er] Vilschiott; promiss a Inga sogu, Innocentii 3. bandzbreff, et si qvæ alia þacha jeg ydur; mer liggur nu a þessu. Enn hafid þer nochud fyrri a tidum, þarff jeg nu þess, þvi jeg ætla ad rembast vid i vetur fyrst at kasta ut þeim tomo til Sveris, þa at taka thil af uphafve, enn þar þarf jeg ydar radfæringar; mest er þad, at schulu, sem þer halldit, Hrolfs Gautrechssonar (þvi echi Hrolfs Kraka, Sigurdar Fafnisbana og Ragnar lodbroks), Bosa, Þorsteins Vikingssonar (et qvod plus um Hervarar, Örvaroddz, Halfdanar Eysteinssonar, Sorla sterka — Hakon norræni veit eg eigi, hverr er, vildud lata mig vita) sogur echi vera annad enn updictadar fabulæ seculo 14., þa verda eigi partarnir storer, þvi þær fyrstu og stærstu 3 bækur eru um þetta; so fer og oll sampt um Nor og Gor og allar þær genealogiæ pochur i valld, jeg kann þa schrifa þetta firir þær relationer, sem eg finn firir mer og hvor ma trua af sva mikid sem vill. Enn tractat þarf til at cassera þetta ex professo; enn þad verdur og sva schard i Saxone. Uti soddans. 95forsvara eg mig med Diodoro Siculo, sem hefur schrifad μυϑχɳν ία[τ]oρίαν sem hann sialfur kallar παλαiαν μυϑoλoγίαν, og kann bædi þeir partar og allt fabulosum, sem eg finn, setiast i eitt volumen firir sig; vilie þeir þa lata þryckia þad, kunna þeir þvi rada, enn jeg giori þar med reikningschap, at jeg hafi eigi verid otiosus, og verdur þa i fyrsta libro ellegar i præfatione at tala obiter um hvar þeir schrifaz, og visa þangad, ef nochur vill lesa þat; enn invicta argumenta vilia til, ad bevisa þetta se uppdictad a sydstu tidum; enn i chronologia þarf eg ydar hialpar. 8°. At eigi finnist uphaf a Biarnar Hytdælakappa sogu, er mikid; schal eigi Sturlunga saga fast firir eda upi þad, sem eg kreff hia sal. biskup Jone? Þenchid uppa Arna biskups sogu. 9. Um chronologiam i Færeynga sogu hefi jeg ydur thilschrifad mina fulla meining aff, sem jeg meina, 2. 8br., sendt thil Bergen og sendt med schipum; þar i er oli rok og fundament, sem jeg vil innfæra i mina bok um æram nativitatis imperii monarchiæ Haralds harfagra og Islandz bygdar, sem jeg villdi per vel considerer[i]d og synid ydar principal, þvi hann er antiqvarius regius, enn jeg vil eigi einn vera um ad ganga fra ollum scriptoribus, vil jeg hafa hans censur med. Fundamenta, sem þeir gomlu hafa gengid upa, eru tvo, ser sialf motstadlig; bædi hefir Ari seqverad, ob initium nomophilaciæ Hrafns logmans anno 930, og synchronismum fundar Islands fyrsta aff Ingolfi og drap H[eilags] Edmundar. Allr calculus peirra seirni, jeg tala echi um Theoðricum monachum, Sæmund frod[a] (þo jeg meina þad se honum assignerat), Compendium, Odd monachum eru bygd upa annathvart þetta; enn sumir hallda med Ara og lata Harald hafa regerad 70 ar, lifad 80, og þad synizt sannast; adrir leggia þriu ar thil og koma þeim eigi vel nidur; allir setia þau firir framan fæding hans, utan scriptor vitæ Haraldi i Flateyiarbok, hann setur þau efftir dauda hans. Jeg get nu eigi meira schriffad um þad, þvi þar er þad ex professo deciderat. 10°. At lata prenta Færeyinga bak vid Orcades veit eg eigi hvart kann passera vegna dedicationes, þvi jeg a fleirum varhent; þer radid mer at dedicera Orcades odruvis enn vid toludum um seinast; þar vil eg schrifa ydur um, þa sva langt er komid, lofi Herrann. 11. Ef up er logid um Þorleif j[arla] scald, þa eru og visurnar lognar; eru þær lognar, sva hofum ver ongva vissa historiu, oc hræddur er jeg um, at Sigvatz visa se þa og loginn, sem segir Sancti Oluf hafi regerad 15 ar, þvis. 96a° 1016 lifde Eirikur jarl i Englandi, a° 15 var hann i Noregi effter Nialu, þa Flosi kom fra Rom, og anno 14 ætla eg þa Rafn og Gunnlaugur Ormstunga sloguz; Adamus Bremensis segir hann regeradi 12 ar; hafi hann reiknad þad til hans daudadags, þa er hann kominn til regeringar anno 18, enn hafi hann reiknad til exilium, þa kom hann til regeringar a° 1016. Þar meina jeg at vilie hallda med, oc cassera vora amloda i chronologicis. 12. Scal Otto secundus hafa christnad Danmorch anno 974 og Hacon jarl þa att hafa verid med, þa stendz eigi þad, at hann hafi deficerat fra Haraldi Gormss[yni], brotid nidur kyrchiur, bodit heidne, og þad i Haralds grafeldz tid; enn allt þetta everterar Vitechindus 1 monachus, sem lifdi i Ottonis 2di tid oc samtida popponi, sem þa var biscupinn [!] clercur, pa hann giordi miraculum; og kom þad echi aff keisarans kristnebodi, helldur af tale, at Danir helldu christne ætte ad colerast, sed non solus, og þa giorde hann miracel i Haralds nærverelse; annum nefnir hann eigi; þa verdur Haraldur at vera christenn firir Ottonis tertii tid. Vitichindus er echi at refutera af vorum scriptoribus. Her um hefi eg schrifad ad insaniam usqve alt in speciem væri eigi pessi nodus, hann fann jeg seirna, enn þar vid ruinerast vorar traditiones. Olafur Trigvason friast fra þvi ervide vid Danavirche, og gefa præcepta um abstinentiam ab eqvina sialfur heidinn. 13. Magnus Gibbonsson stendur i badum annalibus, er þo same sem Gilbertzson; echi finn eg Ragnhilldar nafn. 15. Þra[s] nes verdur at standa sem er. 16. Genealogia Hagbardz er einginn. Min etc.

P. S. Þar sem renterischriffver Bendzon ella neirn hinna eigi vilia befordra breffin i converte 2, eigi hefi eg schrifad þeim thil um þad, þa villdud þer tala enten vid Monsr. Lerche eda helldur vid Mons. Johan Banner hia obersecreteranum; vid hann er eg kiendr, og heilsa honum fra mer, og bipia hann vilie taka vid brefinu yþar og bestilla i convert thil postmester Niels Kerulf eda amptmand paavisch; vilie og gefa mer anslag, hvorninn min thil ydar kunni bestillaz; jeg schal forschullda þad med discretion thil sumarid, lofi gud, vid hann. Gangi þad an, mun hvorgi ochar spara pennan, adieu!

s. 97Eff so kynne thil at bera (jeg er vel echi nærgætinn), ad sleigid verdi framm firir ydur at antaga Hola biskups dæmi og þad er ydur sva fiarlægt (po jeg ecki ennu schilie landschyllder og qviilde og biskups tiunder se eigi eins og i gamla daga, 300 jarder a Schalholt og 1200 qvieldi, veil jeg eche danschir taki neitt burt af þvi, þa er og dottir sera Sæmundar viss uppa þa condition, og echi hefer Holabiskup mikid med danscha a Bessastodum, og þa veit eg madr ma kunna umgangast folk), þa væri þar vid occasion at begiera eitthvad af þvi, sem jeg hefi giort forslag um, og kann þa Bartholinus riett vel tala; enn vilie hann eigi bemöda patronenn, kunni þer þa eigi lata hann tala vid mag sinn canceliraad Oluf Römmer, og tala sialfir med hann. Þagmælscher eru per, kannske hrædder þer monid tala aff ydur; eigi vikid þer eitt ord upa slotid, sem paa Amalie borg seal bygiast og arliga er deputerad thil 6 thonder gull, og Romer er inspectiur offver og fær i arlig laun 200 rixdl., och at stimplad papir er uppsett i hæsta mata til at na þar af aarliga thil byggingarinnar 1 a 2 thonder guldz; þetta nytt læt ec, yþr vita fra Kaupenhafn, þar þer erud. Enn um anslag upa Hainborg veit jeg eigi; nochud ma vera i gerd, sidan Hans Höi Excellence] er her upi og allar festingar reparerazt, og militien thilsagd at vere ferdig, nær sem thil segist. Motellen af signetanna storhed er þessi, enn mitt vaaben a badum endum, pegar tid fellur. Gleimid ei at salutera ydar principal upa þad flittugasta; hann vilie erindra Her obersecretera Moth, at upsækiast mætti pantabrefid Hetlandz og Orcadum. Mer var firir vist sagt i gameldaga, aff þeim voro kendir i Ulffelds huuse, at sva sicher var hann uppa peirra landa indlosning i Cromvels og Frid[erici] 3tii tid, at hann hafde allt deputerad eirn gouineur, sem schyllde vera þar yfir. Schommu par effter kom hann sialfur i oleigleg- heit 1. Mitt henseendi, hvar firir eg hefi schrifad þetta, er þar thil jeg ætla londinn kunne innleysast; jeg meina þad hlaupe echi yfir 13000 rixd., 60000 rindsch gylden 2. Asgeir lætur ydur heilsa. Vited þer nu nochud gott raad thil hans, þa latid mig vita. Jeg heyri systur dottir min Þordis se gifft og hafi fengid gamlann mann Gudmund Jasonsson Vest; hun veiddi up urs. 98þat þychva 1. Heilsid flittugt firir mig Monsr. Anders Bech; jeg hefi lofad at schrifa honum thil, mun sche innann hann fer thil Islandz, lofi gud.

Arne Magnusson. II, 1.

7

s. 98

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland 21. oktober 1690] AM. 283, fol., bl 97 — 98. Äsg. Jónssons hånd.

Fremtræder som efterskrift til et brev til A. M., som ikke er indført i kopibogen. Udfører videre den tidligere behandlede 9.—10. årh.s norske kronologi, støttet til hovedpunkter i Danmarks og Norges historie. Trykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loptsøns Encomiast s. 92—95.

Afftan vid breff Arna Magnuss. aff [samme mgl, ͻ: 21/10 1690] dato.

Hvar effter ætli per Ari so langa tid effter, og sidann Snorri, haffve reiknad gesta singulorum annorum Haraldz harfagra og subseqventium; af visum kunne hann echi ad hafa þad, illa af relationibus, annad enn þa sierlegustu synchronismos, sva sem um Islandz fund Ingolfs og drap Edmundar, sem eigi kunni at sla feil; enn hvad a hverio ari tvila jeg um at hafi aunnr fundament enn þeirra eigin gischingar, og so ætla eg mani vera um drap Haconar Griotgardzsonar och calculationein, sem er i Olafs sogu helga, so þar sem jeg þyrde at reingia visu, sem Sigvate schalde thil eignast um hvad lenge Olaffur regerade.

Nota qvæ addenda.

1 °. Jeg mætti fa þau argumenta at sia, sem Bartholinus heffir thil at bevisa Otto I. hafi converterad Danmork a° 948. Jeg hefi lesit heilhop par um og innfært i mina bok, enn jeg se eche annad enn hann hafi funderad biskupsdoma i Jullandi a þvi ari, sem thil forna var converterad af fodur hanz Henrico aucupe a° 928. Enn hvor vill reikna honum þad, þott framandi scriptor leggi honum þad til, bædi at hafa christnad alla Danmork og Julland, af þeirri ordsok, þar þeir segia i Albertz erchibiskups tid se Island christnad, þar Isleifur vard biskup, og Magnus Eyia jarl hafi fyrst christnad Orkneyiar. 2°. Hitt er meira dispit um, hvor hinna Ottonum, 2. an tertius, hafi christnad insularem Daniam och transmarinam; og þad er fundamentit i peim X arum edur fleiri, sem Theodricus monachus, Sæmundus, Compendium, Oddur munkur setia alldur Haraldz harfagra hærra up, at þeir tilreikna Ottoni 2do þad, enn statueras. 99þo endiliga, at Hacon Adalsteins fostri hafi regerad 26 ar; lata þa Sæmundur og Theodricus Harald grafelld vera drepinn a° 962 eda 63, eda, el vel er observerad, badir eins; þo verdur, med þvi ari hann atti ad deyia a, 13 ar thil annum 974, þegar Otto keisari atti ad færa strid med Har. Gormss[yni]. Þetta kann allt at salveraz og koma offer eins med Vitechindum och Ditmarum, sem illt er at segia a mot, og verdur þa Olafur Tryggvason langt fyrri fæddur, sem allt er liklegra. Þad concilierast alldri, sem Landnama seger um þau LXXX ar, sem liþu fra hallæri þvi, sem var a þvi ari Haraldur grafeldur do og Isleiffur biskup vigdist, og þicher mer betur at statuera þeir haffve errerad i annis af falschri computatione um mortem Grafeldi. Villdud þer nu conferera Jomsvikinga sogu med þetta og koma þeim antilogiis heim, giorid þer vel. So hefi jeg nu eruerad fundament allra þeirra chronologiæ, sem jeg eigi veit betur. Compendium reiknar eigi regeringar ar Haralds grafeldz ne Hakonar jarls, enn af computatione, sem þad giorir, kann þad siast, og lika so af Oddz munks calculatione. 3°. Jeg hefi abuserad mig i æra rheodrici monachi, þvi jeg gleimde tveimur arum, sem hann leggur Sveine och Hakone jorlum thil, so hann kemur yfer eins vid sig sialfann, at Haraldur harfagri hefur komid thil regeringar a° 852, och sem hans alldur eche helldur nær regerings tid Adalsteins, þar firir vill takast i burtu þad jeg hefi schrifad effter þessi ord: cæpit autem Adalsteinus imperare a° 925; þvi þau absurda, sem þar reiknaz, funderast upa þad, ad Hakon hafi verid sendur thil Adalsteins, þa hann var fiegra ara gamall — þvi ingri kunne hann echi sendast —, og kom thil hans 925; þa er hann fæddur 921. Ef hann var nu hia honum, þar til hann var nu 15 vetra efftir historiunne, þa verdur hann at hafa verid ellifu ar i Englandi, og Haralldur effter Theodrici monachi hypothesin, sem fra annum 852 lifde 73, verdur at hafa daid a° 925. Hefur þa sendt Hakon thil Englandz ari fyrri enn hann deyde, fiogra vetra gamlann. Enn nu kom hann afftur thil Noregs arid effter Haraldur do. Var þat a° 926, þa verdur Hakon sex vetra, þa hann sendist til baka, effter hann var elleffu ar i Englandi; jeg hefi sett gallt octennem; enn do Haraldur 933, þa verdur hann 14 vetra, [þa] hann kom thil baka. Þetta hefir verid min meining, po galt se sett.

4. Hvornen þeir slengia diversas calculationes thil samans. Theodricus setur, at a niunda ari Haraldz hafvi Island verids. 100fundit; her uti observerar hann þau þriu ar, sem Haraldur atti at lifa lengur enn Ari vill og communiter præfigerast nativitati, enn i aratolu alldurs bans admitterar hann þau echi. Þad niunda ar vill innfalla effter hans calculo uppa annum Christi 861, og mig minnir jeg hafi einhvorstadar hafi [sål.] set Island ætti pa fyrst at vera fundit. So mikid slutta jeg um þa kalla, at þeirra chronologia er eche at achta, þar sem af audrum truverdugum scriptoribus kann annad at bevisazt. Eigi achta jeg danscha och svendscha, sem eru rudiores enn þyscha og engelscha, sem gamier eru. Þar firir vil jeg vid komum ochur badir saman, og ætla jeg endiliga at korta annadhvort regerings aar Hakonar Adalsteins fostra eda Grafelds eda beggia til ad na annum 974 Ottonis 2di. Jeg finn vel aff Adamo Bremensi, at Otto 3tius hefur og fært krig i Danmork, eigi sem hann seger vid Eirik sigursæla, enn af Viticindo kann eigi standast hann hafi cristnad hana. Adieu.

7*

s. 100

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 23. oktober 1690. AM. 283, fol., bl. 101—3. Åsg. Jónssons hånd.

Har for nylig tilsendt A. M. 2 breve, henholdsvis i oversekretær Moths kammertjæners og en renteskrivers couvert, bægge behandlende Harald hårfagers fødselsår. Samme æmne varieres her, dels i selve brevet, dels i en efterskrift — aftrykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loptsøns Encomiast s. 95—98. Ved brevets slutning oplyses, at også dette brev skal sendes i anden mands couvert, og tilsendelser på lignende vis udbedes. Ønsker nyheder og forespørger sig om II. del af Olav Trygvesøns saga.

Thil Arna Magnussonar aff 23. 8br.

Amicissime Domine!

Med seinasta poste, sem aff Stavanger heffur gengid, schrifladi eg ydur thil i Mons. Johan Banners, Her obersecreteres Mothis cammer thienners convert och bad hann befordre ydar breft thil baka. Vona nu [mu]ne koma firir þetta; annad sendi jeg ydur i giæ[r] thil Bergen, och þar fra i posthuse, innann i renterischriffvara peder Rasmuss. convert; man eche utann jeg haffve gleimt dato. Uti badum remonstreradi jeg fundamenta chronologiæ omnium um nativitatem pulchricomi, at þeir, sem hæst setia hans natalem, thil 838, 40, 41, 42, hafa hafft þad fundament, at Otto secundus christnadi Danmork; och pad haffi sched a 13da ari effter Grafeldz dauda, vill bædi Compendium och Oddur munkr, þvi þeir segia þat med fullum ordum; enns. 101hvorugr þeirra hefur allra konga regerings ar uppreichnad, enn aff calculatione kann þad siast. Theodricus nær eigi lengur enn thil annum 972, þvi hann segir Hakon jarl haffi deficerat fra rege Daniæ 10 arum efftir Grafeldz daud, enn visar hann drepinn anno 962; tiunda aar þar effter er annus 972, enn þa var eigi Otto 2us kominn thil regeringar, þo setur hann Ottonem rufum pii filium þad at haffa giort, enn Ottonem 2m kallar Codex Flateyensis Ottonem rutfum. Hans calculus er sva: pulchricomus kom thil regeringar a° 852, regeradi 70, mortuus 922. Eiricus rexit 3, mortuus 925. Hacon gode 25, mortuus 950. NB. Harald grafeld 12, mortuus 962. Hacon comes ante defectionem ab Haraldo Gormio 10, defecit 972, rexit deinceps 20, mortuus 992. Olafus Triggvini 5, mortuus 997. Eiricus et Svenus 15 usqve annum 1012. Svenus et Hacon 2, expulsi 1014. S. Olafi 15, cæsus 1029. Sæmundur efftir Encomiasta Jons Loptzsonar: [pulchricomus 1] cæpit regnare 850, rexit 73, mortuus 923. Eiricus 5, profugus 928. Hacon 26, cæsus 954. Haraldus Grafeldus 9, cæsus 963; NB. kann och at verda 62, eff vid reiknum parta annorum, sem þeir komu thil regeringar. Hacon jarl solus 33, cæsus 996; kann och vera 5ti 2. Olafur Tryggvason 5, exutus 1001. Comes Eiricus 12, excessit regno 1013. Svenus et Haco 2, victi 1015. S. Olafus 15, cæsus 1030. Þetta kemur yfir eins med tid Broddhelga och Þordar Gellirs, sem do a° 965, hinn 75, sem attu at liffa, þa er Haraldur Gormsson 3 villdi heria a Island; enn þar villast þeir i, at þad haffi verit, þa Hakon deficeradi, þvi þad vill vera, þegar hann for up med honum efftir drap Graf., ef elligar certus er annus sc. [?] mortis Þordar Gellirs. Schule nu her efftir corrigerast æra Færeyensium, verdur Sigmundur fæddur a° 953, þora dottir hanz 972, er 30, þa fader hennar deyr a° 1002; a° 1026 a hun son sinn Sigmund, uppfostradan hia Þrandi, och verdur hon at haffa att hann, þa hon var 53 ara, och schal Þuridur megin echia hafa verid 82 ara, pa þeir friudu thil hennar, och kann þad vel at verda, en hitt eche. Vera kann och, at Sigmundur, sem atti at nema laug, haffve verid elldri enn þar stendur, enn ad Otto tertius haffi christnat Danmork, tilstidur eigi Vituchindus ne Ditmarus, sem seger, eff mig rett minner, avi sinn hafi radid at brenna Danavirchi, enn eigi Olafur Tryggvason. Och popponis miraculums. 102fortelur Vitichindus, enn hann do fyrri enn vorir schriffa þad væri giort. Jeg kann echi finna i Adamo Bremensi, at hann haffi verid episcopus Arhusiensis, po Arild Hvitfeld þad citere, och Lozius 1 de Migr. gent. lib. 9. pag. 517 setr Arns pro Aros, sem Henricus Ernestius 2 in genealogia aliqvot regum Daniæ vænist. Jeg heffi eche ennu confererad, hvort eigi eru fleire antilogiæ, eff þetta schal statuerast, hvat eg bid ydur itarliga at observera, och hvort eigi kann at gefast regeringar arum Haconar goda 18 ar, Grafelld effter Sæmundar calculo 9, saa kiemst heim thil Ottonem 2dum; enn hinir adrir, Ari och peir, hafa þotst fundit obrygdanligan grundvoll, synchronismum draps Edmundar kongs och Islandz fundar Ingolfs, och alldur Haraldz somu tid, og dauda hans, confererad mot logsogn Hrafns, enn þottuz vita Hakon hafi regerad 25 edur 26 ar og Grafelld 15. Þvi hafa þeir getat uppa Ottonem 3tium, þo Snorri greine eigi, liver Otto þat se, enn hann er ser sialfur contrarius i calculo, sem gengur ut uppa Ottonem 3tium, enn setur þo Þord Gellir och Broddhelga þa at hafa liffad. Allt er nu lettara vid at gera, ur þvi fundid er, upa hvor fundamenta chronologia allra þeirra er grundud. Nu er at sia, hvad hættulausazt er at seqvera, enn finni þer onnur fundament, þa latid mig vita þad med odru. Eigi veit eg, hvort þetta breff kemst firir, jeg sendi þad thil Her Hendrich Rosenkild i Stavanger, ef hann kann at fa þad i Mons. Lerches eda annara convert. Þer gorid ydar besta med Monsr. Banner at fa up thil min fri breff ydar och schriffved almælt; jeg undra mig, hafi eigi M[ag.] Þordur schrifad mer thil. Villdi och vita, hvart seinne partur aff Olafs Tryggva sonar sogu er ei utkominn; hann sendi mer þann fyrra, mætti oc hafa sendt þann seirna. Latid mig vita, hvornenn Monsr. Þordur snyst vid at borga schulld fodur sins, etc.

P. S. Medkienni jeg, at sa 13 ara munur, sem verdur i alldri Sigmundar Brestissonar och hans dottur Þoru, sem synist vel haffa verid yngri enn 30 ara, þa fadir hennar do, corrumperar mikid þa historiam; enn schal þad vera osatt, at Hakon jarl hafi verit statholder och jarl Haralds Gormssonar i Norege, og þad i 13 ar effter Grafeldz daud, og deficerad fra honum, firir pad hann þvingadi hann til christni, þa hann vard sialfurs. 103christenn, þa er litid at hallda uppa vor document in rebus maximi momenti, pvi alldregi kiemst þat heim, at Otto tertius hafi christnad Harald Gormsson. Kunni þad ecki ad concilierast, at Otto 2us hafi þetta unnid a° 974, och hafi þa Haraldur grafeldur verit drepinn 73 (gefum honum 9 ara periodum efftir Sæmundi, och Haconi goda 26), och hafi þa vel Haraldur cristnast, enn eigi Hacon enn, sidann effter 13 ar eda juxta Theodricum 10 haffve Hakon deficerat, þa Otto 3tius færdi krig upa Danmörk og Hakon vard neiddur thil christni, siae per oll rad, hvornenn þetta kann consulerast. Adieu! [Þui er truanligt, ad Haraldur Gormsson haffui viliad senda flota thil Islands, þa Gunnhildar syner heriudu vppa Hakon goda, pa liffde Þordur Geller och Brodd Helge. Þad er best vid komum ochur bader saman och Bartholinus och statuerum aller eitt adieu 1.

s. 103

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 26. november 1690. AM. 283, fol., bl. 111 — 13. Äsg. Jónssons hånd.

Takker for et fra A. M. modtaget (nu tabt) brev af 25/10, som han besvarer. Beklager Bartholins langvarige sygdom, medens hans kone samtididig ligger i barselsæng; betragter A. M. som selvskreven til at overtage den ene af hans bestillinger. Glæder sig over, at A. M. er bleven antagen til at oversætte de islandske love og spørger til arbejdets fremgang. Udbreder sig over sine gældskrav hos arvingerne efter hans svoger Markus Bjarnason, repræsenterede ved Hans Villumsson, og om andre islandske forretningsanliggender. Antyder en udvej til at fremskaffe et nyt eksemplar af det hos kancelliforvalter Søren Vestesen tabte dokument. Håber på censur over Orcades, af hvilket værk han påtænker at sende nogle eksemplarer til bekendte; ønsker at dedicere Orcades og Færøernes historie henholdsvis til Gyldenløve (dyrið óarga) og Moth. Var T. i København, vilde han lade Brockenhuus sætte i gældsfængsel. Vil få købt forskellige værker af udenlandske, historiske forfattere. Arbejder på at skaffe Asgeir Jónsson en plads som vice-landsskriver på Island, men dog foreløbig beholde ham hos sig,

Thil Arna Magnussonar aff sama dato [26/11 90].

Serdeilis höitærede ven!

Hans goda aff 25. 8br. (matte vita i hvors renterischriffara convert) bekom jeg dend 23. hujus och þacha. Þriu hafde jeg adur schriffad aff 3., 13., 23. 8br. Fyrstu tvo var annat sendt i Mons. Johan Banners, sent er cammer thienner hia Her obersecreterer Moth i hans convert, annat i renterischriffara Seign.s. 104peder Rasmussöns, sem þo gech thil capitain Michel Thonnisson, hans convert, þridia man jeg eche med hvorium er sendt; vona oll nu frammkomenn, snart svar til baka. Enn nu hefi eg ongva materiu at schrifa, adra enn þa þetta ydar breff gefur anleding. Og giorer mer fyrst illt at spyria þess goda Bartholini langan veikleika, oscha snart mætti koma sig och lifa med oss; væri iche hans kieriste sama tima i barselseng, þa væri þad lycha, nu sorg; gud gefi godann enda. Kiemur honum nochud thil, er jeg i vænte, at munid na þeirri eirnri bestillingu; eche faa þeir ydar lika, hvar þeir fara, och helldur villdi jeg þer færid a leit um þad jeg heffi sagt ydur, helldur enn þer penid audrum effter hann i peirri bestillingu. Mer þicher vel þeir haffa fengid ydur at translatera þau islendsku log, enn mætti vita, hvart oll eru ferdug, och hvor saman heffir schriffad; mer þicher þau snart ferdug; villdi och vita, hvort þeir haffa fylgt þeim norscha methodo, jeg fylgi ydar methodo. Þacha at upptokud Hans Villumssonar breff, og bid eg ydur þar uti þessa posta at considerera: 1°. Hann er thil frids jeg innleise jardernar, jeg og so, þegar aftekid er damnum emergens, sem upholt mig i eitt ar i Kaupenhaffn; excipit, Marchus baud Andres Regelss. peningana, hann þordi eche at æventyra; hvad kom þat mer vid, hann hafde reverserat sig thil a þvi sama are at betliala i Kopenhafn, var Andres Regelss. schylldugur at taka þa ut, þvi sokti hann hann eigi þar firir, so vil og leysa inn, þegar af er tekid lucrum cessans, sem er bevisad her med pingvitnum; renta, sem hann prætenderar, bevise hann mina hond þar firir jeg hafi hana inngengid, sidann hann hefer hafft jardernar i brukligann pant med qviildum och ollu saman, þegar og verdur aftekinn sa schadi aff þeim 1200, sem jeg atti at hafa, sem jeg vegna hans forsomunar fortærdi i Kopenhafn, och schade sem heima schede vid forsomun, þa schal eche rentan hlaupa af restinu meir enn leigur og landschyllder aff jordunum, enn hlaupe þa landschylder og leigur mehr, veit eg þo eche meir at kreffia, þvi hann hefer hafft brukligan pant firir rentuna, et jeg hefdi fengit peningana schadislost. Atolur Sigurdar logmannz upa Galltarholtz land koma eche vid þessa sok, þo schil eg þær ecki; Þordur i Galtarholti kom ein gang med þær i brodur mins tid, og meina eg þær yrdi underkiendar, til med heffer þar aldrigi verid talat um, og mun hefd drepa þad, þvi jeg veit þad er eche aff neinu verdi; nu bid eg ydur at radleggia, hvads. 105her i schal gera, hvort ydur synist jeg lati sokina standa thil annara leigligheita; och sem Gvendur Jason 1 hefer schrifad mer til, at hann vill bua a Svignascharde, jeg biode honum at leisa inn þeirra anpart, enten effter log og dom, eda eff þeir vilia godra manna schyn, och gefi mer hvad sem vinst, enn eigi sinn anpart fri firir omak og ummkostning, eda jeg fae kongsins bref thil amptmanden, hann forordre commissarios at dæma þar um. Ef þer siaid mer þad fært, mun eg þa faa recommendatiu fra landcommiss. thil Heidemann at hann se upa mina sidu, adra fra Bartholino til amptmansins; enn eru comiss. her so dyrer sem i Jons biskups sok, þa er þad echert gagn, enn echi hirde jeg her effter hvad þad kostar þau þar, sidann þeir bioda eche betra. Þeta bid eg ydur allt at considerere; i umkostning og schada vil jeg eche setia mig, enn bidlung 2 at sva stoddu kann ongvann schada giora mer, þvi jeg hefi echi minna enn echert; kinne og falla, at mer yrdi eche thil schada, þo þeir sendi hingad breiff og krefdi mig bæpi rentu og capital. Sapienti satis. Belangende anslag at schrifa þad glatada bref up och fa Sofren Vestesson til at fidemera, er gott anslag, ef hann vill giora þat, þvi schrifa jeg nu minom godum vin thil i Stavanger, at komast yffir sorenschriffarans bok, sem alltiafnt er uppa kongs gardinom, och þar at lata sia effter, a hvoriu ari þetta breff er geflid, og par man innhalldid kortliga vera innfært, och vil jeg þo echi lata fidemera þad, þvi jeg vil hann schriffve þad privat ut firir sig; sidann kann mann at stila þad, sem mann vill, og er þa einginn hætta firir Soffren at fide-mera; þetta anslag ma einginn vita. At min historia er i Mothis musæo, er mer kært; nu sæi eg og giarnan, at Orcades mætti fast i gien, þo eigi stædi annat censur en imprimatur, þvi jeg villde senda amptmand Muller, M. Þorde, sra. Sigurde a Stadarstad, ef liffer, hvorium sitt exemplar. Ef Færeyiar kunne, sem þer meinid, setiazt þar afftan vid under somu censur, kunna þær eche lika vel at dedicerast odrum enn Orcades? Echi vænti jeg Dyrid Oarga og Mot kunne dedicerast ein bok til samans, ödrum Færeyiar bak til? kunni þat ad sche, væri allt vel. Um fordring effter biskup Jon hefi eg schriffad i fyrri brefum; jeg undra sra. Sigurde a Stadarstad er eche dreifft tils. 106biskups dæmis. At M. Jons sok stefnist til hæsta rettar, er vel, vill lucha at vinnist; at Mag. Þordar breif hafid, er vel; forundra hann echi hefur sent seinna part aff Olafs sogu, þad hefi jeg firir opachlæti, at jeg lastadi þrycheri a hinum; eche schrifar hann þad þer megid eche vel sia. Leingist mer effter Brochenhuus, jeg se hann hvorge a ydar blade; saa sandt som jeg nu schrifa vid lios, schylldi jeg faa honum logament, værum vid saman i Caupenhafn; jeg hefi fengid honum fyrr logement her hia mer. Thomas Walfingam 1 scripsit chronicon de regibus Anglicis ab anno 1272 ad annum 1373, hann kemur echi hærra enn i Magnuss lagabæters tid, hvad hann giorir i hypodigmatibus Nevstriæ, sem er ab adventu Normannorum ad annum 6tum Henrici Qvinti; edidit et acta Henrici Sexti, cujus tempore vixit. Rogerium Hovedenum villdi jeg og hafa, hann hefer schrifad Annales regum Angliæ et memorabiles res gestas inter Romanos, pictos, Saxones, Danos et Normannos, vixit temporibus Richardi primi, þar sem Vilhialms siods commentarius er giordur um; Gvilhelmus Nevbrigensis 2; enn kunna eigi þessir at fast i Danmorch? Jeg schrifadi um nochra til Englandz i fyrra, och fech öngvan vegna capers. Varæum 3 hefi jeg eigi fyrri heyrt. Um Nordur-a hefi eg schrifad ydur thil at selia donschum eda hollendschum, eff nochur vill kaupa; latid mig vita, hvad þer svorudud Sigurdi logmanni i fyrra, og hvort hann bydur ydur echi sama i ar. Nu er al tala um Asgeir; landschriffari villdi hann vera, jeg meina vice, oc fa forloff at vera her, medan jeg villdi hafa hann; jeg sægi giarnann hann feinge þat. [Och þier villdud giora ydar besta att forhindra Heidemann, sem helldur and fyrer Soffren Mathisson aff Stapa, jeg meina hann mune vera son Mathisens Gudmundssonar, och þar bid ieg ydur vm att giora mogulegastu flid. Eff ha fluid alla Sverers sogu, villde ieg vita; i peirre, sem ieg kalla Joffraskinna, er eche fult halffpart, och vantar þo þar i tvo blöd, och er eche so sem su prentada, ad modur lians haffue gratid, þa hann atte ad viast, helldur ad hann haffue verid prestur 4.

s. 107

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 13. december 1690. AM. 283, fol., bl. 117 — 19. Ásg. Jónssons hånd. Datoen er tilføjet af Torfæus.

Optages hovedsagelig af den i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loptsøns Encomiast s. 98 — 101 gengivne fremstilling. Beder kronologien for Harald hårfagers tid forandret (sandsynligvis i T.s i København beroende manuskript) efter hvad T. senere har nedsendt; overvejer foruden kronologiske enkeltheder navnlig afvigelserne mellem nordiske og engelske kilder til norsk historie i 11. årh. Søger oplysning om tvivlsmål i nordiske antikviteter og udfyldning af lakuner i Fagrskinna-håndskriftet A efter universitetsbibliotekets B-håndskrift.

Thil Arna Magnuss. aff 13. decemb.

Intime amice!

Mitt seinasta var aff 26. 9br. passato, innlagt i fogedens offver Jederens och Dalens fogederi, Seign. Matz Holms convert, sem hann vill i Seign. Jacob Soffrenss. convert hafa innsluttat; þad mun vist framkoma fyrr enn þelta. Jeg heffi ennu echi fengid þa extract aff sorenschriffverens bog, sem jeg schriffadi þar i um; saa snart sem fæst, skal ecki forsomast. Jeg veit þer halid nu nog at giora bædi med logbokina og ydar principals forretningar, þa med ydar verk og sva mitt thil þrychsins, einhvorn tima ma þad koma fra censur, væntist þo echi fyrr enn um þessa tima; væri enn þa gott. Enn chronologiam um Haraldz harfagurs tid munud þer umbreita effter þeirri, sem jeg sendi ydur, eff Bartholinus og þer hana approberit. Enn invicta argumenta mega þad vera, sem hana schulu convincera, þvi eigi veit eg betur enn þar um hefi schriffad. Hinu at koma saman, at Otto secundus (sem firir utan adra Knytlinga sogu [!] og svo helldur) hafi christnad Danmork 13 ara tid effter fall Haralds grafelds og Hakon jarl hafi þa verid med at forsvara Danavirki och Færeyia chronicu þar vid at consulera og Jomsvikinga sogu, vill meira til; item hvad Eyrbyggia segir um Jomsborg och Biorns breidviking[s] tid, og Jomsvikinga saga um at palnaloke bygde liana fyrstr, og Compendium og Knyt[l]inga saga segia, at Haraldur blatonn let byggia, þetla kreff jeg echi sva snart. Hins þarff jeg fyrst med, hvad hallda schal um Sanct Olaffs sogu, hans tid a Englandi og regeringar ar i Noregi og visu Sigvatz skalds um hans 15 ara regering, hvar um til forna hefi ydur schrifad. Fra er jeg horfinn þvi al trua vorum betr enn engelschum, effter som jeg finn þessi faut hia þeim, sem gioras. 108allar þeirra traditioner suspectas. Valpiof og Moru Kara segia þeir væri synir Godvins jarls, Mauru Kara verid drepinn i stride vid Harald hardrada, Valpiof hafa stritt moti Vilhialme bastard vid Helsingia port, brent schog og drepid 100 menn, verid væltan aff Vilhialme þa straxs at ganga til handa og verid drepinn; frammlegst visa Þorkels, sem synest hafa þienad honum; þar uppa Vilhialmur bastardur hafi mispencht konu sina firir Har. Gudnas[yni], fundid bragd at bidia dottur hans, slegid konu sina til dauda med sporum, þa hann for til Englandz. Jeg finn, at anno 1068 var hon cronud i Englande, Valpiof eigi at hafa slegist med Har. Sigurdars[yni], eigi at vera Godvinsson, helldur Sivardi, illius magni Northumbriæ ducis, um hvors merki Bartholinus schriffar, þa hann talar um vexillum filiorum Ragnaris lodbroki, lifdi lengi effter Hustings strid, vard forfærdur at setia sig i mot Vilhialme, þa hann var i Normandi, ydradist og medkiendi firir biskupi, dro strax thil Normandien och opinberade firir Vilhialme och bad um nad, matti þo missa lifid. Edvin oc Moru Kari voro brædur, synir Algars jarls, þeirra systur atti Haraldur Gudinna son, þeir bordust vid Harald Sigurdarson og fengu osigur, hvorigur do. Moru Kari lifþi lengi effter, forligtist vid Vilhialm bastard, Morkare gech fra tru och var sidan drepinn. Þetta svechir allt vora fidem. Nu þicker mer olikligt vorir muni haffa tekid þetta up aff sialfum ser, at Haraldur hafi halldid til med hertuginnunne og til at fyrda sig amæli bedid dottur lians, og at Vilhialmur hati drepid hana med sporum sinum; bid jeg ydur þar firir at grenslast effter, hvort þetta finst hia nochrum, þvi ur þvi þad er prycht i þeirri Norscliu Chronicu, kann jeg eigi utilucha þad. Vid Valþiof ma Haralldur haffa barist, þvi hann stendur schrifadur aff Hundatuni, enn engelschir kalla hann haffi verid aff Huntingtonia. Vorum er at hallda lil goda, þo þeir hafi halldid hann og Mavru Kara brædur och Godvinssyne, þar þolydorus Virgilius vill echi hallda Vilnothum og jeg meina Gyrdur hans syne, enn segir engelschir hafi farid vilt i hans sonum, agnoscerar kun Tosta og Harald. Lika kunna vorir hafa sleigit feil a þvi, ad þeir meinti Mavro Kari væri fallinn, þvi þeir voro eigi lengi i Englandi sidann; enn svo galder kunnu þeir eigi vera, at þeir jo mattu vita, at þeir slogust med Valþioff aff Hundatuni, og trui jeg vorum betur enn engelschum þar i, serdeilis þar badum keniur saman um annads. 109i stridinu, og ad fleiri druknudu i anni enn i stridinu. Engelscher þegia um þad, at vorir væri bryniulausir, enn Marianus Scotus skriffar þad. Um þad stora mord Haralldur Sigurdarson atti at gera i Jork, schriffar bædi hann och Henrich de Knygthon, enn aungir adrir aff þeim jeg hefi (jeg see Bartholinus hefur somu edition og jeg), þvi helld eg þad osannynde, þvi hann fech echi Jork med storm, sem engelscher segia; hafi þad sched, ma þad vera sched i Skardaborg, hvar um engelschir nefna eigi, enn langt effter hans tid var castel snart oyffvirvinnanlegt þar giort, enn aff stadarins situation er gott at sia, at Haraldur hefir stadinn unnid, sem vorir segia. Hvad schalm er? Hvort Kolur Vikveria biskup var islendschur? Annalar Eiriks Oddsonar, Einars Oddzsonar, Carls abota, sem Loccenius 1 citerar p. 62. edit, in 4to, þar hann talar um Emund af Skorum? Hvad brynstachur sie, sem er i þvi fragmento af Liosvetninga sogu þer sendud mer, och hvar sa Brandur er, sem baud at lana Haraldi kongi brynstach sinn, cap. 30 sub initium, och hvor sa Jarnscheggi var, sem þar talast um, sem atti at vera sva metinn hia Haraldi konge? Brandur hinn aurvi verdur at vera kominn framm under siotugt, þa hann schar ermina af kyrtlinom og gaff Haraldi kongi, þvi a fyrstu arum Olafs Trygvasonar styrde hann schipe fra Islande; hafdi hann þa verid 18 vetra, þa leggit 46 thil, þa Haraldur kom thil regeringar. Arngrimus, Chrymogeæ lib. 2. geneal. 13., kallar hann Branderum, mun þa vera annar madur enn membranæ haffa, Brand hinn örva. Hvar er sa jarl Henrich aff Glocester, sem talast um i Hernings þætti, hvar Sigurdur jarl aff Glocester, foringe 350 schipa, sem foru ut til Emanuelem Comenium [sål.] aff Englandi firir ofriki Vilhelms bastards, þa Sveirn Danakongur villdi echi assistera? Hvar er þa land sex dægra sigling i nordöst fra Constantinopel, sem hann fechc þeim at byggia och þeir kollodu England och nefndu borger effter, sva sem i Englandi heiter? Þer kunnid ad lesa Ordericum Vitalem, at anno 1067, pag. m. 504 kemur echi saman. I Compendium Chronici Norvegicum [!], sem jeg nu kalla Fagurschinnu, vantar in vitam Haraldi pulchricomi millum tituli »nu sidast landid vel«, og seqventis tituli »her segir fra eignum Rögnu«, þegar sleppir þetta »q[vad] Hornklofi«, vantar visuna og alt til þess »þa var hann meir enn tvitugur at aldri«, og i sogus. 110aff Inga Haralds syne, fra § »A moti Inga konge efldu þeir Augmundur, Sigurdur a Reyre, philippus Gyrdirson, Einridi Jonsson« etc. til »enn sydasta vetrinn, er Ingi liffde, varo þeir Ingi og Gregorius [i Biorgyn mgl.] þa spurdu þeir at Hakon«, þa vantar og til talast um jarl Sigurd a Re, § »Litlu sidar komu þeir Sigurdarmenn og drapu hann (philipus Gyrdirson), og morg slog veittu hvorir audrum«. Eff þetta kinni at supplerast aff þeirri edition, sem er a bibliothechinu, so kynne þessi verda complet. Ennu bid jeg ydur at heilsa Bartholino sem kiærligast firir mig; gud geffve honum hans heilbrygde. Bid jeg ennu hann villdi giora syna ydarstu flid at uppsækia i Archivis Oreadum instrumentum hypothecharium, sem konginom aff Schotlandi er gieffid; jeg helld þad gangi hans Maytt. echi litid interesse an, og hvor veit, hvad þessar conjuncturur med ser færa, og kynni mogulegt bokinn nu eigi koma i otid, feingist þad breff. At þer villdud explicera mer rett þann capitula or Olafs kyrra sogu, sem er um klæda dræchtina. Þo infinita seu at schriffa, þa man jeg nu eche meira, fæ eche helldur rum thil fleira. Almennar frettir och heimuglegar latid þer mig vita, og sva hvort ochar correspondentz kann sche vid Banner eda renterischriffaranna. Jeg veit eche, hvorninn þat kemur jeg eingin svar fæ i alt sumar fra Bendzon. Þetta legg jeg inn i renteschriffara þeder Rasmuss[ens] convert, en smuch mand, talid vid hann etc.

s. 110

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 27. december 1690. Access. 8. Egenh. Torfæi påtegning: »A° 90 aff 3dia Joladeigi bekommit A° 91 d. 21. Januarii fra Mons. Arendt.« Brevet er beskadiget ved hensmulring langs ydre margen, sidste linje forneden er næsten helt bortsmulret og bagsidens øverste linje angrebet.

Har tilskrevet T. for nogle uger siden og meddelt Bartholins død. (Dette brev er tabt.) A. M. er nu flyttet til dr. C. Bartholin og skal fra foråret bo på Borchs kollegium. Har påtaget sig at gøre I. bind af (T.s efterladte) Historia Ecclesiastica færdig, og Moth har lovet derefter at ville hjælpe ham. Beder om T.s anbefaling hos Moth til antikvar-posten. Angående fri brevforsendelse kan A. M. intet opnå, kontrollen på posthusene er nu så skarp; for sidste brev har han måttet betale 3½ mk. A. M.s svar på T.s sidste breve ligger forlængst færdigt, men er blevet for stort for posten og må vænte på skibslejlighed. Eneste udvej er, dersom Moth vilde tillade afsendelse i sin couvert. Axel Juels sag er nu til ende, han undgår livsstraf, men skal bøde 3000 rd.; forhåbenlig vil Worm nu kunne censurere Orcades. Gehejmeråd M. Goie (Gjøe) er falden i unåde (vistnok i anledning af denne sag), og baron Juel og admiral .luel siges at ville forlade hoffet. Et nyt akademi skal oprettes i København. Nogle skibe ers. 111tagne fra Hollænderne. En ny biskop på Holar vil næppe blive udnævnt. Hvad T. kan have brug for af Bartholins bibliotek, skal blive indkøbt.

[Ve]lædle Mikilsvirdande fautor!

Næst allrar lucku og heillaoska til nærverande Jola hátidar [oc] effterfilgiande nyt aars oc allra okominna tίma læt eg h[ann] vita, ad firir nockrum vikum skrifadi eg honum til og skickade .... Helsingör; veit ei, hvört firirkomist hefur. Þar i tilkinnte eg hönu[m] min oleligheit, sem ad kominn eru sökum mins Saluga patron[s] burtköllunar 1 Þar um tiaer ecki mikid ad gremia sig; þad geingur so giarnan til, þeir, sem nockud duga, fara burt. Nu er þad um mina hage ad skrifa, ad eg er fluttur til Doctor Caspar Bartholins paa Vorfrue kirkegaard oc verd þar til vorsins 2, kiem sidan i þad collegium, sem Sal. Cancellieraad Borck hefur uppbiggia lated. Hefe eg lofad ad giöra ferdugan þann firsta part af Historia Ecclesiastica, og Moth so afftur avikist mier, ad þvi giördu, ad lidsinna; allt fer einnhvern veg, þa illa, ef ei vel. Þo er eg ennu v[on?] gódur. Nu være mier stor faveur, ef hann ved leilighed vil[lde] skrifa Moth til og par occasion inngiefa hönuin þann þanka, ad eg .... so vel sem annar kinne ad forestaa antiqvarii forretning. Han[n] [er] ad sönnu allareidu minn þatron, enn væri stor hialp, ef ofan a [ann]arra recommendationer kiæmi attest fra þeim, sem Moth veit a[d] ödrum framar er i soddan versered. Þo begiera eg ecki neirn cha[ra]cter, firr enn sa firste þartur buenn er. Hvad brefaskiffte hier a mil[le] angaar, er eg radalaus þar uti. Nu er so sterk inspection i posthusunum, ad hvörki i Renteskrifaranna nie annarra convertum kunna bref fri ad ganga fra nie til, oc ei er ad ætla uppa ad skrifa mier til i þeirra convertum; sama er um Johan Banner, hans bref ganga ei frί, so eg matti giefa honum 3½ mark til postpeninga firir þad sidsta. Þad eg uppa þad brief sem og hitt annad i Renteskr. þeder Rasmusens converte svara skillde, er firir löngu skrifad og liggur hia mier osendt, med þvi þad er orded stærra enn skaplegt firir postinn; hier liggur eit skip fra Noregi, hvar med eg þad sendi, ef þad firir vordaga hiedan fer. Nu true eg, ef Monsr. skrifadi Moth til, begierti af honum, ad bref mættu ockar a milium ganga i hans converti, saasom þad Correspondentz være hönum nyttugt,s. 112ad Moth mundi þad efftergiefa; skule þad ecki ganga an, þa er einginn vegur annar enn med postinum formedelst den meget skarpe effterseende i posthusene. Þa ellefu Ducatoner hefe eg fra Capit. Tönnesen til min tekid. Nu er Axel Juls sök uti 1, hann sialfur frίkiendur uppa lifid, enn tildæmdur ad betala 3000 Rixdler til adskilianlegra; drif eg nu ad nyu uppa Vorm um censured. Eirn af Hans Maj. Geheime-Raadum Hr. Marcus Goie 2 er kominn i o[na]d(?) o[c] f[orr]eist af Kiöbenhafn .... 1 Jul af . . . . r enn hædsta riettar domur var þar um publicerafdur] . . . . ia er ad Baron Jul og Admiral Jul muni ætla ad skilia sig ... . Hofve og lifa a eignum sinum, kannskie af hrædslu firer . . . . n, sem nu dag fra deigi mest uppvex og er i magsemd vid [ti]ggia 3. Hier a ad uppriettast eit academie i binum med Dantzmestere, sprogmestere, fegtmest., beridere etc.; er eirn þiskur þar ad upphafs madur, sem firir sina eigin peninga þad anrettar. Vær höfum tekid firir Hollendskum nockur skip i stadinn firer þaug þeir hafa ad vorum tekid i Vestersöen. Hvor biskup verde a Islandi, heirist ennu eckert um. Þar mun einginn verda, helldur stifften bæde leggiast under eit og kongurinn taka Hola domkirkiu gods. Hvad angaar mitt svar uppa hans bref circa nostras antiqvitates, giet eg ei neitt hier innfært. Þad verdur allt ad bida mille ferda. Hvad bækur vera kun[n]a i Sal. Bartholins bibliotheke honum naudsynlegar skal eg dra[g]a umsorg firer ad kaupa. Þad verdr sellt i næstkomanda Ju[n]io. Annad nίtt man eg ei, sem hia oss passere, slutta þvi ined [a]ld velstand önske til hannem oc hans dydige kieriste samt flittig helsen til Asgeir, oc i det öfrige stædse forbliver

Min Høitærede fauteur
hans tienstærbødigste
Arne Magnussen.

kiøbenhafn. 3die Juledag —90.

Naar bud falder, vil ieg engang skrifve Asgeir til. Adieu.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historien du Roy
A Stangeland.

s. 113

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 11. januar 1691. AM. 283, fol., bl. 120—21. Ásgeir Jónssons hånd.

Har af aviserne set Bartholins død og forstår nu, at han ikke siden 25/10 har hørt fra A. M., som i B. har mistet en god herre, T. en oprigtig ven. Heder formælde enken sin kondolation. Håber, at Moth vil hjælpe A. M. til en antikvar-bestilling, hvortil han vilde kunne konkurrere med hvemsomhelst, og tror ikke at kongen vil unde Svenskerne den ære alene at offenliggøre hvad de hemmelig fra hans lande har tilvendt sig.

Thil Arna Magnussonar aff 11. januarii anni 1691.

Serdeilis höiærede och intime amice, lychsalig nytt aar!

Hans seinasta aff 25. 8br. forliden aar medtok jeg þann 23. 9br., oc svarade þan 26. ejusdem och lagde i fogedens aff Jederen Seign. Madz Holms convert, sem fra honum straxs er forschichet, enn uppa þat og oll önur er echi svar fylgt; fornem jeg nu ordsok, hans. herra christilegann affgang aff 5. 9br., sem aviserne hallda. Hans [!] misti godann herra, jeg uprichtugann vin, vanfenginn annar i hans stad, eff langt verdur a millom; synist þo þessi alldur hvat sem lydur at gera þad desiderium elart; gud geffi salugann enda och jeg mætti gera fornoyelse lirir þat jeg heffi mer uppa lekit. Jeg bid ydur al anmelda, eff ydur þycher sva kunna passera, hans kieriste effterlatte velb. dydedle frue min condolens och ydmygste salutation; jeg förundra nu echi, at jeg echi haffve fengid svar fra ydur, þar bædi innan husit hennar vegna, och utan ydar vegna, firir utann upalagl verk med Islandz laga version, alt forhindrar; giet och nær, at þer mundut vilia schriffa mer trostlig tidindi a moti þessari sorg, upa ydur sialffan, sem eg sva giarna oscha, sem jeg villdi mer sialfum. Jeg veil Her obersecreterer Moth er so raisonable herra, sem nochur kann at vera, so hann eigi firir gunst lætur sig yffir tala fra þvi honum synist rett elligar billigt, enn eff nochur schal succedera i antiqvarii bestilling, þa veit eg ydur verdugann þar til, och þichist annar betur thil fallinn, þa, eff sva behagadi, at capacitat mætti ansiast, munud þer pora at stand[a] ydar examen moti odrum, sed ubi censor? sidan sa, sem eirn kunne at censurera, er burt. Enn eff þeir vilia öngvan antiqvarium haffa, er onnur sok, þvi hans Maytt. rædur hvoriar bestillingar hann vill gefa, þo trui jeg echi, eff rett er underrettat, hann ellegar hans successores vilie unna Svium þa æru, at hvat sem er utluschat aff hans londum, at þad aff þeim thil allz posteritatet schal utganga yfir alla veroldina, och Danmorchs. 114thil disrepect. Jeg vil nu echi erindra ydur um min effni, fyrr enn jeg fæ svar fra ydur, enn þO trui jeg þer bædi schriffid mer svar upa alla mina posta och befordrer Orcades og latid mig vita, hvat aliggur och naudsynligt er. I midlertid befala jeg ydur etc.

Arne Magnussou. II. 1.

8

s. 114

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 28. januar 1691. AM. 283, fol., bl. 126—29. Ásg. Jónssons hånd.

Har ikke modtaget noget brev fra A. M. mellem 25/10 og 27/12, altså ikke det i midten af december afsendte. Undrer sig over aldrig at få svar fra renteskriver Bentsen. Glæder sig over ordningen af A. M.s forhold og lover sig det bedste af Moths trofasthed; A. M. vil sikkert komme til at udgive hele Historia Ecclesiastica og blive antikvar; T. er M. så forpligtet, at han ikke tør tilskrive ham anderledes end indlagte udviser. Arbejder stadig på at få det orknøske pantebrev udleveret, har skrevet med det formål at få øerne indløste. Berører sine krav på Brockenhuus og den afdøde biskop Jon, hvis gæld hans søn Tord bør betale og A. M. forestille ham dette. Giver sine meninger om en omordning af Islands gejstlige og verdslige administration: nedlæggelsen af de to nuværende bispestole, men oprettelsen af et bispedømme i hver fjærding 1 lagmand i hver fjærding med tilhørende lovtingsskriver, altinget afskaffet (»som gør mere ondt endt godt«), henvisning af lagmandsdommene til en højere instans, sysselmandsafgifterne indbetalte gennem købmændene, en sorenskriver i hvert syssel foruden sysselmanden, en islandsk sekretær i København til at foredrage alle suppliker for oversekretæren, og til hvem alle klager fra Island kunde rettes; denne plads burde A. M. have. Takker for tilbudet om indkøb af bøger på Bartholins avktion og nævner nogle sådanne. Berører enkeltheder i Knytlinga saga og søger oplysninger ang. antikviteter. Giver anvisning til den billigste brevforsendelse. Boser Markus Gjøe, som han kender fra gamle dage.

Thil Arna Magnussonar aff samme dato, 28. januarii [1691].

Intime amice, lychsaligt nytt aar och goda promotion!

Hans goda och lenge effterlangada breff aff 3. joladag medtog jeg þann 21. hujus. Sidan hann schriffadi 25. 8br., heffve jeg echert fengid; þar upa svaradi jeg þann 26. 9br., lagde i fogedens aff Jederens Madz Holms breiff, och heffvi eg fengid svar fra honum, at þad væri nidur sendt. Sidan heffvi jeg schriffad ydur tvo breff til; þad fyrsta heffir Asgeir gleimt ad datera i copiebokinne, mun vera schriffad d. 13. eda 14. Xbr., i renterischriffuer peder Rasmuss[ens] convert, þad seinna aff 11. hujus, i fogedens Friderich Tonders convert; enn þad þer segist haffa schrifad mer til lirir nochrum vikum og sendt til Helsingör, ef þad er annad enn aff 25. 8br., heffi jeg eche fengid; mun þar uti standa, hvad morg breff per haffid fengid fra mer,s. 115siden þer neffnid þad her eche, enn mig vardar þo um at vita, hvort öll min breff komast til schila; tvo heffvi jeg sendt thil renterischriffara peder Rasmuss[en]. Giarnan vilde jeg per so subtilig vildud komast at, hvad ordsok mune vera, at jeg aldrig fæ svar fra renterischriffara Bendzon; sende honum litid i sumar, echert svar; schriffad um nochora posta och bedid um svar, echert, och veit eche annad en hann se minn vinur; echi at leitast effter þvi hia honum, enn hvar þer ellegar siaid rad. At sieud fluttir thil doctor Caspar er vel, jeg veit þer haffid þar fri kost, schulud koma i Collegium Borrichii; mætti nærmehra schrifast och hvad leligheit, hvad offic., hvad titil; oscha þo til luchu. Þann fyrsta part aff Historia Ecclesiastica at hafa tekid upa ydur, er vel, hvor snart verdur sa ferdugur? At þad er aff Moths radum, er mer kiært, och hann heffur þa loffad godu sidann, kiærara; seigid mer þann fyrsta hann heffir svikid; aff ollum hans dygdum helld jeg mest aff hans trulesti. Sa fyrsti partur Historiæ Eccl. bethyder þann seinasta, alla ætlar hann at lata ydur giora, og verda antiqvarium; jeg er honum i hæsta mata obligeradur, þori þvi echi odruvis at schriffa enn þer siaid aff innlogdu, och manod þer halda mer þad til goda 1. Jeg schriffa langort breff um pantabreffid aff Orkneyium, at mætti upsækiast; villde giarnann þer kæmist at hia Banner, hvorninn hann tæki þad upp; jeg segi honum einfaldliga ut, at Orcades haffve jeg schriffad thil þess enda þær mætti inn leisast, och eff originallenn finst echi, þa copie; þad er undur þer haffid aldri svarad mer, hvad Bartholinus sagde þar um, þar jeg þo nochorum sinnum schriffadi honum til um þad. Jeg bid ydur at flyta Orcadibus, þad fyrsta þer kunnid, fra Vormio och lata mig straxs vita hans censur; hann er meir enn seinn. Latid heffi eg Moth vita, at jeg mun publice þacha honum; hvort þad verdur vid Örkneyiar eda Færeyiar, bid eg ydur radfæringar. Þessi breff heffi jeg schriffad ydur thil aff 3., 13., 23. 8br., 26. 9br., 13. Xbr., 11. jan. 91, so er nu þetta attunda[!]. Cap. Michel schriffar mer thil um Brochenhuuss ohalldinyrdi, vanur er jeg þar til; her var sagt hann væri ordinn obrist i Þrandheimi; mer þotti þad nimis grave, upa degradentz, þo tvila jeg eche uppa, ats. 116hann ma haffa recommendation fra Saxen, och udvirchar hun vel nochud, sidan hann vill þiena i Danmork for rolighed schyld. Kunnid þer echi at komast at, hvad hann helldur and um? Mons. Þordur, son biskups Jons, heffur svarad capitain Michel hann echi vill borga handschrifft fodur sins, fyrr enn hann heffur sied hans reikningschapa a moti mer. Enn þer haffid sed aff hans breffum, hvad hann prætenderade upa mig, och hans egen hand, ad vid vorum forliktir um þad thil forna; ydur kienni jeg um, at þad sendtist echi nidur med handschrifftinne; nu þycher mer och ydur schyldast at clarera þad soleidis, at þer segid honum, at þer haffid þetta allt sied hia mer; vill hann echi trua ydur, vil jeg senda honum copiur aff þessu och hans fodurs breffi; vill hann echi retta sig þar effter, þa geffid mer anleding, hvat giora schal. Litil sæmd mun fodur hans at verda, och þeim honum adstanda; mætti vita, hvart hann færi thil Islandz i sumar. Ad Holastadur secularizerist, er nidrun landinu, enn eigi see jeg stora þorff firir þa biskups stola. Greniastadur er biskups stoll godur nog firir Nordlendinga fiordung, sierdeilis, eff Mula stadur legst thil, Breidabolstadur firir Sunnlendinga fiordung, rifdarlegri, ef Oddi legdist thil, Stadarstadur fyrir Vestfyrdinga, serdeilis eff Hytardalur legdist thil, Vallanes firir Austfirdinga, eff Eydaler eda Kirkiubær legdist thil; væri þa meiri reputation konginom at haffa þar flora biskupa heldur enn eirn; meiri hægd fyrir biskupana, och þo nog at hallda sig med. Kynni þad ad schee effter Mag. Þordar dauda enn echi fyrr, enn echi vil jeg, eche helldur radlegg jeg ydur, þad at angieffa, þvi med þad godz, sem er lagt thil guds æru, þo vanbrukad se, vil jeg mig hvarke i radum ne dadum neitt med befatta. Hitt er betra, effter sem þer haffid þeirra log undir hondunum, at þer observerit vel, hvort þeir vilia sama statum hallda sem hingad thil eda nochud umbreyta, och breytni væri su best, at su potestas væri echi infinita, sem þar heffir lengi hafft yffirgang, enn hvorri bestillingu seu præscriberadir certi limites, eirn logmadr i hveriom fiordunge, haffi i lön þann toll i þeim fiordunge, sem nu er udlagt, och schifftist launinn med ollum, sem tveir nu hafa og viss eru, nema þar sem claustur eru, haffve þa i forleninga, laugpings schriffari hia hveriom laugmanne, færi sialfur til bogs, och se hun numererud och beseiglnd under landsins signet, haffi i laun aull þingfarar laun i þeirri syslu, sem logmadurinn residerar,s. 117alþing afschaffad, þad giorer meir illt enn gott, logmans domar stefniz ut eda firir commissarer, amptmadur aldrig ad dæma, allar syslu affgiffter gialdist aff syslumonnum i næstu kaupstadi, kaupmadurinn, firir þad hann fær voruna, bethale aarliga thil renlucammeret affgifftina och standi sialffur fyrir, þvi hann a þa al ævintyra vorunne, hvort heldur er, gefi syslumanne qvitering; a þridia hvoriu ari sendi hann þær lil Bessastada och take amptmandens eda ampschriffarans qvitering thil baka; besta kongs jord i hvorri syslu se syslumans resident [!] alltid, og geffi hann kongi landschyld, par ligge allar doma bækur; sorenschriffari se i hvorri syslu, hali doma bok underdregna och numererada fra Bessastodum, leggisl a hvors syslumans gard, þar altid at finnast, haffi i launinn laugrettu manna kaup i þeirri syslu, enn þar sem landscliriffarinn helfur þad, finnist annad al leggia honum thil utan kongsins schada; med clostur giolld haldisl eins og med syslu giold. Klagist nochud firir amptmanne, at echi nai retti hia syslumonnum, kalli hann firir sig, og examinere sokina, vise sva til oviliugra domara, þadan til logmannz; amptmadr utann dom echert al lata exeqvera, echi helldur syslu madur. Þella er onaudsynlegt prosject aff mer, sem þelta kemur eigi neitt vid; þer halldid þessu firir ydur sialfan, þad er idea Platonica; þo legst þelta lil, ad amptmanden, ellegar och þad lieltara er biskupar i geisligum, och logmenn i versligum sokum i hvorium fiordunge, schriffve upa allar supplicationer; enn gangi sokinn þa sialfa and, eda þeir sieu viliuger i malinu, þa amptmadurinn. Eirn islendschan secretera villdi Hans Mayt. allra naadigst bevilge i cancelienu, at sia allar supplicationer och offver drage obersecreleren; thil hans megi och allir schriffa sinar supplicationer, sem kandsche echi þora firir amptmanne eda logmonnum eda syslumonnum, och hann þær examinere och sidan erkyndige sig hia oviliugum personum; hann ad giora sinn eid. Væri jeg vel kunnugur, so jeg væri heyrdur, schylde jeg gefa ydur an lil þess lika med antiqvarii charge, fyndist og eitthvad ad leggia þar til. Erkyndiget þer ydur, hvad lil schanzens a Bessastodum hans underhold er lagt, enn i þessari tid vegna Mullers nixs. Þad er gott thilbod um at kaupa mer til handa þær bækur aff Bartholini, sem þer meinid jeg muni purffa med, och Þad þygg jeg giarna, þad jeg schrifadi effter til Englandz gech illa aff; nu veit jeg, ad ydur stendur vel altid fri firir al komast up a bibliothecit, nu villdis. 118jeg og vita þeirra noffn, sem þier meinid jeg þurfi mest med, Brunsvigs och Flandres, Russiæ och Hungariæ, poloniæ res citerast hia oss, kynne þeir þostar at efftir siast, enn fmnasl nochorer postar i þeim, sem oss kemur vid, þa er vert at kaupa þær. Liberum Baronum ab Herbenstein 1 villdi jeg haffa, og hvad annad þer siaid mer þorf. Echi þarff lengur at dyliast um, ad hun het Ragnhildur dottir hans Eiriks eygoda, þad stendur fullum ordum i Knytlinga sogu 51. cap., þa tekid er upphaff a S. Canuto rege, his verbis »sonur Hakonar norræna och Ragnhildar, dottur Eiriks k[onung]s, het Eirikur lambi«, enn talar um Eyrik eygoda; enn Biorn, fader[!] 2 broder Sveins Ulfssonar, sem i Knytlinga sogu 5. cap. talast um og Eyvindur Biffri segir nu se eigi a þinginu, se þo vitrastur, þa Haraldur Hein utvelst, var longu fyrr drepinn aff Sveini Godvinss[yni] i Englandi, utan hann hafi att tvo brædur, sem hetu Biorn. At gora stragolff um vetr sem um sumar, i sogu aff Olafi kyrra, schil jeg eigi, item leidzlu drychior ibidem. Kalfa a Fioni næst Odense, pegar farid er fra Medalfarsund, sie jeg echi i landcortinu. Refdi, hvad vopn er þad? a þessu þygg eg leidretting. Þar sem echi gengr an þad jeg hefi schriffad um correspondentzet, schal jeg accordera med post directeur peder Grounner i Christiania, um vist qvantum firir ochar breff framm och thil baka. Þad þer hafid lagt postpeninga ut hia Johan Banner eda odrum, schal jeg bethala. Jeg schriffa Her Hendrich Rosenk[ilde] i Stavanger til at koma þessu til sama directeur, och hann siai firir, hvart sidan kemur fri; schriffid mer sva einkel breff afftur, um alt sem mest aliggur. Jeg hefi i sinne at schrifa echi eitt ord til Islands i aar, och lata sem jeg hafi eingen fengid eda neitt beschein; i midlertid kann madur at faa radrum, eff gud sparer. Vilde þer heilsa capitain Michel och hans kiærustu med þoch firir thilschriffid; jeg vil echi svara vegna postpeninga; bidied hann vilie betur halda Brochenhus i eyru, þegar hann kemur afftur fra Fyn; fær hann nochud pladz, so er nochur apparenz til bethalingsins einhvern tima. Villdud þer aderessera ydar breff sem schrifid, þa þer hafid fengid beschein upa mitt thil Moth, þad fylger med pessum poste, til post directiur i Christiania, sva kandsehe hand stinge þvi i aviserana, þvi jeg interessera par i. Þad er mers. 119kiært, at Moth liefer lofad ydur golt, betra er haldan heiti etc. Ö11 hans lofford eru smiorvæg; Marchus Gio þechti eg i gammel dage, hann er vanur ahrifum, klorar vel or þessu, kostulegur tnadur. Þridia part aff sakfalli a Islandi, sem syslu menn liafa, ætti at leggiast til sorenschriffara, þvi omak er tekid aff' syslu monnum, eigi meir enn einn syslu madur i hverri syslu, laki bestilning i cancelie, koste litid; sma mini a Islandi sem annarstadar, þo viss qvantum, livad marger rixd. a hvoria hofn eiga at færast, so var i minu minne. Finst och vist ein bok a Bessastodum, hvar viss taxte er settur a feste peninga firir hveria syslu; þar til sa lange kom þangad, þordi eingin meir at laka, þa for kolla, och þo vissu þeir echi annat enn vel væri. Her med etc.

At lata mig vila, hvort oll loginn eru clar a Islandi.

s. 119

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 6. marts 1691. AM. 283, fol., bl. 140. Ásg. Jónssons hånd.

T.s kone har ligget henved 3 uger til sængs, og hendes tilstand er betænkelig; han nedsender derfor ægtefællernes testament, som ønskes konfirmeret; de dertil fornødne penge vil forhåbenlig en af flere navngivne mænd kunne udlægge.

Thil Arindt aff samme dalo [6/3 1691].

Intime amice!

So sem min kona liggur nu nær i þiar vikur vid sængina, och mann echi veit, hvern enda þad tekur, þa heffi jeg nu renoverad þad gamla breiff, sem er forkomed, och sendi þetta innlagda, sem vill stemplast efftir þar nidre synist behörig sourt [sûr?], enn sem mer liggur enn an undandrattar a confirmationenne, sem straxs mætti uppsendast, och jeg veit þer manud echi vera vid peninga, þ heffi eg bedit Her justitiarium Vorm at forstrechia ydur med þeim och befordra sokina, och þar trui jeg hanom til. Slai þad feil, bid jeg Jacob Soffrenss.; kann vera capitain Michel se eigi vid sva marga peninga at sva komnu. Slai þad feil, bidit Soffren Vestiss. Eigi sehal vexselit lengi dyra, sidan jeg heffvi breffvit fengit, enn snart liggr a, i eff gud kallar hana, þa a registering at haldast innann 30 daga. Firir alla luti observeri þer, at brefvit stilist effter supplicatiunne, so þar uti bædi confirmerist þad jeg heti henni gefid och hun mer, och lika so su contract sem um Stangeland er uprettud, och hanss. 120Maytt. þar at auk bevilie, at lignast mætti (sidan frnd jeg ved arff hefi innfært er uttekid) þad hvort ochar hefer sidan innfært, og effter proportion uttakast, och sidan schifftast þad ofriga i tvo parta. Synid just[itiario?] suppliqven. Seinka þichi mer Orcades. Indlagde a at umbreitast i 2. cap. Upa correspondentz hia Moth drili þer vel och latid mig vita, hvornen mitt breff var upptekid etc.

s. 120

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 28. marts 1691. AM. 283, fol., bl. 141 — 49. Asg. Jónssons hånd.

T. opregner sine sidste breve og nævner, at hans kone nu er i bedring. Fortsætter sine kronologiske undersøgelser over året for Islands bebyggelse og slaget i Hafrsfjord, Harald hårfagers regeringsår, kronologien i Færeyinga saga, Jomsvikinge-slaget, samt Olav den helliges regering, hvortil slutter sig et forsvar for sagnhistoriens troværdighed og nogle antikvariske forespørgsler — alt aftrykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loptsøns Encomiast s. 101 —114. med undtagelse af gentagelser fra tidligere breve. Dette er svar på et nu tabt brev fra A. M. af 30/1; brevet fra midten af december er aldrig modtaget. Af visse tidligere breve, som han ser A. M. ikke har modtaget, sendes nu kopi. Endvidere behandles privatforhold (mest kommissioner og forespørgsler). T. specificerer bøger, som ønskes indkøbt på Bartholins avktion, — nogle, som han forrige år bestilte gennem en Bergens-skipper, mistede han, da denne udplyndredes af en kaper; glæder sig over, at A. M. får biblioteket på den nye kirke (d. v. s. univ. bibl.) under hænder; vil gærne vide på hvilke vilkår, og om vilkårene på Borchs kollegium. Omtaler lønnings-vanskelighederne og kunde ønske at forpagte en eller anden statsindkomst for derigennem at hæve sin løn. Berører nogle højere udnævnelser, og muligheden af at få Ásgeir Jónsson gjort til stiftsskriver. Vil have forfærdiget et signet med sit våben, en bjørn. Brevet ses at være fortsat endnu 1. april.

Thil Arna Magnuss. aff 28. martii 1691.

Sidann jeg schriffadi þetta 1, schriffadi jeg ydur thil aff 11. jan. oc 28. ejusdem, og þa schriffadi jeg Moth thil um correspondence!!, og nu 6. hujus schriffadi jeg ydur thil och let franqvera til Caupenhaffn, och sendi þar innan i minnar konu ratification uppa þad glatada breff, hvar um jeg trui þer giorid ydar besta; schriffadi innann i ydar justitiario Vorm thil och bad hann forstrechia ydur peninga þar thil. Gud veri loff, hun er nu kominn a fætur afftur, þo hun se echi frisch. Nu er at svara thil ydar brefs. Þa þychiu, sem þer takid upp fyrir Ara froda, visadi jeg ydur och dulueradi [!] i P. S. aff 3. 8br. Mitts. 121argument er svo: Annadhvort schilst su Islands bygging, sem Ari innfærir i sexlanda alldurs ar Haralds harffagra, firir fyrstu reisu Ingolfs og hans vetur vist og bygningar stoffn (þvi eclii helfur hann fært þau veturhus med ser alftur), eda firir þa syslu, þa hann flutti þangad öll buferli; elf fyrer þa systu, sem þer explicerit, þa verdi þer og at consentera, al annus 870, ti 1 hvors Are þetta refererar, see þad annad aar elfter Haffurs fiardar bardaga, þvi sva illustris er sa charactresmus(!), ad islendscher kunna eche annad enn vita, hvad langt fra þeiin lima leid, lil þess Ingolfur flutti alfarit til Islands, og ma þad vera komid fra honum sialfum og odrum landnamsmonnum thil posteros. Vill þa Haffursliardar orrosta halfa stadil a° 868, elf jeg schal admittera Edmundur sie martyrizeradur anno 70, sem jeg þo eehi giore, i hvor vel þer segid allir consentere þad, inobservato, al jeg schrifadi ydur thil i fyrra sumar aff 4. augusti, at Bromton seger adrer referere þad thil annum 866, adrir thil 70, Polydorus Virgilius til 71, so þad er æra controversa; þvi ma jeg þa echi rectificera hana efftir Simone Dunelmensi, sem setur sama dag manadarins sem Bromton, nimirum 12. Cal. Xbr., annum indictionis 2d. oc leggur thil diem dominicam, rem memorabilem, sem exaggererar crudelitatem, þo hann fari villt i anno. Þann diem dominicam heffur hann eche lekid upp alf ser sialfum. Kunne þer al finna nochur annar haffi sell annann dag viku, er vel, þo jeg schylde heldur trua, elf þer velleitid, þer mundud linna einhvern, sem consenterar honum i deginum. So vill þa Haffursliardar orrosta innfalla in annum 867. Vilied þer eche þetta statuera, þa munud þer consentera, al Ari talar um Ingolfs fyrstu reisu, och hun haffi sched a sexlanda Haralds [aldurs eda sietta 1 regerings aare, og þa haffi Eadmundur verid drepinn. Sio ar þar elfter seger Landnama hann haffi farid at byggia Island; saina segi jeg, þvi hann var þar um vetrinn og dro ut a° 70, enn anno 77 for hann at byggia Island, þad er 7 arum effter liann drog þar fra. Enn hvor vel þessi min 7 ar koma saman vid Landnamu og Flateyiarboch, þa vilied þer þo eigi consentera mer þau tvo aff þeim, þvi þer admitterid echi Compendii tvo ar, sem hann vann Uplond. ]pa verdid þer þo nolens volens annal hvori al concedera Island se bygt anno 875 eda 869 eda 870 elfter Ara, sem bader vid mest æslimerum, nemas. 122þer vilid subverlera, at þad hafi verid hygt tveimur arum effter Haffursfiardar orrosto, enn echi er min, helldur vetus traditio. Nu scholum vid schoda ydar explicationem. Ari seger echi (segid þer), at sextandi vetur alldurs Haralds haffi verid annus Christi 870, helldur seger hann, at Ingolffur haffe i fyrsta sinne farid til Islandz, þa Haraldur var 16 vetra, id est effter hans reikninge 867 eda 868; fam vetrum sidar hafi hann farid þangat afftur, a° sc. 870, þa hann seiger Island hafi tekid til at byggiast. Hvad verdur her aff? Latum hann haffa farid pangad 868 og þad er þad aar, sem Edmundur var drepinn, þa kemst hann echi þangad afftur, þa þad atti at byggiast, a sama aari; enn elf vid latum þad verda anno 70, þa for hann at byggia fmd arinu effter. Latum hann hafa farid þangad fyrst 867; var þar um vetrinn, drog til Nor[egs] 868; tvo aar þar effter kunna eche at reiknast firir fa ar, þriu verda þau at vera i minsta lage. Nu um þau tvo aar, sem jeg segi effter Compendio lidid haffi fra regerings principio thil votum. þer opponerid Snorra, og citerid eche locum, og segid þad se vist, at hann hafi halldid Harald tvitugann, þegar hans liar var schorid, och at hann referere Haffursfiardar orosto til annum 70. Jeg asseqvera þad eche. Enn þad seger hann, at þa liar hans var schorid, hafdi fiad verid oschorid X vetur; þvi neitar einginn, enn þa X vetur reiknar hann fra voto, enn præmitterar mikil gesta til forna, enn definerar ongvann tima, hvad lengi þau vorudu, þvi see eg ongvann certum annum aff honum at concludera, hvorki um Hafursfiardar strid ne Haraldi ætatem, helldur gefur hann anleding at trua Compendiis, þvi þau gesta hann uppreiknar eru echi absurda vid þann tima, helldur hallda amicam proportionem; hann kunne og haffa setid i kyrdum nochud, fyrr enn hann bad Gydu. Þer setied Snorri segi, þa Haraldur vard kongur, bardist hann vid alia Upplendinga konga og bad Gidu og for til Þrandheims og þad allt a eino are 860; jeg sie þad eche, veil helldur öngva certam chronologiam aff honum at fa. Hann seiger, hvad lengi Haraldur harfagri, Eirikur blodox, Hakon Adalsteins fostri, Haraldur grafeldur haffi regerad, enn echi a hveriu ari æræ Christianæ þeir haffve begynt eda endad, og eche setur terminum a qvo madur kann reikna, enn um Hakon jarl þegir hann, hvad lengi hann haffi regerad, og þarmed er sa reikningur perturberadur, so mann kann echi sia aff honum, a hvoriu ari Island var christnad; þvi verd jeg aff þeims. 123litla Iractal jeg sendi ydur um þessa materiam ad expungera Snorra, þar jeg sel hann og Langfedgatal at færa annum natalem Pulchricomi thil 860. Nu þycher mer ydar meining langtum oliklegri enn Compendiorum, al fra vorinu, þa er isar leislu, lil mids velrar schylldi Haraldur hafa unnid alll þeLla bædi heima och i Þrandheimi, och er liklegra um veturinn muni echerl strid hafa verid, sem vanalegt er, och schal þella alll snart vera giort a halfu ari eda þar um. Þer segid: þa færdust strid med impetu, sem nu færast med consiliis. Tid villdi til at utrusta sig, lid al passa uppa occasiones, altid hefter folch verid thil, altid forstand i soddann hlutum, sem natturann sialff geffur; tid urdu speidarar al haffa eda forrædarar sem Griotgardur, broder Sigurþar jarls, at passa uppa leiglighed, þa upa ovart atti al koma, tid urdu þeir at haffa, sem alierudu sig lil samans. Ydur þycher þad elevera fidem, at þad talar um attunda dag jola, og seigid jol haffi echi halldiz nema einn dag, Hoku nott; þriar nætur seger Snorri in Hacone Adalsteni alumno. Enn aff Sti. Olaffs sogu synasl jolinn haffa stadit viku, þar hann talar um, at hofudblot schylldi halldast al Uppsolum at goe, og blota lil fridar og sigurs kongi sinum, þa schyldi och almenniligt þing vera, þar var og markadur og mikil kaupstefna og stod viku. Her synast jolinn ad describerast, kunne þar firir vel al reiknast attundi dagur fra joladegi; eche heffur so stor umbuningur thil jola och samburdar öl verid giort fyrer eina nott schuld eda tvær. Buchananus libr. 5. seger lempore Arthuri haffve jolenn verid tvi lengd og þri lengd hia þeim riku. Prolegomena 1 styrkia Compendia, þar þau segia, at elfter Haraldur hafi eignasl alll riki sudur thil Gautelffar (Snorri seiger Raumelffar), þa fiech hann Gidu aff Hordalandi, enn hon mælti þad thil, hann schylldi vinna allann Noreg (veit jeg 2. cap. OlaffTr. s. seger hann haffi unnid allann Noreg, þa hann lok hana, sem er oliklegt, þvi hann continueradi echi amoris impetum i tiu aar). Sama prolegomena seigia Haraldur haffi verid mehr enn tvitogur, þa hann vard monarcha. Ydur joycher og þad otruannlegt i Compendiis, at Haraldur schylldi haffa geffid hertuga Guthorme so storar gaffur, sem þo Eigla samfncher — och neffnir til Hringariki, Agder og Vestfold, og alt þad riki, er atti Halfdan svarti, fader hans. Och þvi er þad oliklegra enn þal stora riki,s. 124sem Sverrir k[onun]gr gaff Eirike brodur sinum eda Philippo jarle Byrgissyne systursyne sinom, eff hann nochurntima var þad? Enn þo nochud sie fabuleux i Compendiis och mote odrum, þa kann þar firir eigi þad, sem likligt er, ad casserast, eda bochinn ad improberast, meir enn Snorri Sturluson, firir þad hann setur fabulam um Selland nær i uphaffvi bokarinnar. Sva er nu fullsvarad upa epocham Islandiæ primitus cultæ, þvi alia þa farraginem traditionum, sem þer i ydar schrifft innfærid, achta jeg eche mot þeim synchronismo, sem Ari færir, og i þeirri confidentz bid jeg ydur at umbreita chronologiam in Orcadibus soleidis i cap. 3, at þar se sett Haraldur haffi had Hafurs fiardar orrosto a° 872, setied þer 875, og þar jeg set Rognvald Mæra jarl receptum in militiam a° 863, setied 866; enn þar jeg set hann haffi brent Vemund Camban inne a° 865, villdud þer setia 867 aut forte 68, þvi madur veit echi, a hveriom tima vetrarins þad schede; och cap. 5 »Certe Audur infra annum Xti 840 nasci non potuit, si filius ejus Thorsteinus circa annum 877 in perdomanda Scotia occupatus fuisset«, pro 877 repone 880, þvi um þad bil heffur Sigurdur jarl fengid Örkneyiar. Vilie þer echi fallast a fiessa chronologiam, vil jeg infæra ydar meining og argumenta i mina bok; kunnid þer at gera mer sama, kann þa lector at trua, liveriu honum þychir lykligra. Eitt ars verk var Nordmæri og Raumsdalur, annars ars Sunnmæri og Fiorder. Eche eru jiella meiri tveggia ara verk enn at vinna Hringariki og Heidmorcli, Gudbrandzdali og Hadaland, Jpotn, Raumarike og alla nyrdri Vingulmorch, sem allt var rebellischt. Enn þad ydur þychir likligast, at þau 3 aar eige at setiast bak i alldur Haraldz, so hann schule deyia a° 935, þycher mer allra oliklegast, þvi echi kunne Ari sva mikid at errera i intervallo milli logsogn Rafns og dauda Haraldz. Þer spyried mig, hvor absurda þar verda aff, þo þer setied elfter Ara, at Haraldur se fæddur a° 852. R[espondeo]: þau at madur villist umm eitt vist aar, sem anhrörer maximi momenti res, genesin monarchiæ Norvagicæ og coloniarum Islandiæ, sem vær kunnum at haffa certa, og vær vitum, at mestu menn haffa insuderat at na natalem Romæ og illustrium aliarum urbium, hvar aff astrologi inqvirera i þeirra fata, og undrar mig Mag. Þordur, vir mathematicus, schriffar i Landnamu echi ride a einu aari Islandz byggingar. Enn at byggia uppa Ara fundament um proportionem logsagnar Rafns vid dauda Haralds og subvertera þad i samas. 125effni, se eg echi kunna standast. A° 930 seger hann vard Hraffn lögmadr, einum eda tveimur vetrum sidar do Haraldur; skal hann nu haffa daid 935, þa ruinerazt su hypothesis. Afftur seger hann Haraldur yrde 80 aara; takid þau aff 935, þa er hann faeddur 855. Vilied þer byggia uppa hans fundamenta i einu, verdi þer og i odru, þegar madr echi kann at koma þvi einu med odru so saman, at illustreris veritas. Efxempli] gfratia]: Hvar aff vitid þer, at Ari setur Harald fæddan a° 852? Þer svarid: aff logsogn Hrafns, þvi hann do tveimur vetrum þar effter, nemblig a° 932. Þa madr numererar nu thil baka, þa verdur þad so, enn echi odruvis; enn þer concederid honum og þad, ad Haraldur haffi lilfad tantum 80. Nu vilied þer echi þad, enn mutuerid þriu aff hinum odrum og setid þau til baka, þa kunnid þer echi at segia, at þer seqverit Ara i neinu þessu. Nog er schriffad um þessi fundamenta; nu schal svara ydur, þer segist eche finna i Landnamu þad jeg schriffa, at Haraldur se daudur a° 931, eda hvad lengi hann hefur regerad, eche helldur nochra annales fyrer utann þa, sem eru bak i þeirri þrychtu norschu Chronicu, sem lata Harald vera fæddann a° 849. Thil beggia svarast i genere, at jeg hefi colligerad þad aff hypothesibus og eigi literis eda verbis. Landnama seger Island se bygt a° 874, sio ar effter Ingolfur for fyrst at leita þess, enn þad var a siotta ari rikis Haraldz, þad verdur a« 867. Er þa Haraldur kominn thil regieringar, sem Mag. Þordur rett observerar, a° 861. Hie agnosco Arii hypothesin, at þelta er reiknat fra a° 931, sem hann schyldi deyia, og eru einginn þriu aar logd hier thil, þvi þetta er hans sextanda alldurs aar, og verdur hann þa fæddur 851, og verdur so Haraldur echi meir enn 80 ara. Nu stod i Flateyiar annalum, sem þer þo haffid corrigerad, nativitas Haraldi sell thil annum 869; norscha chronican fnychta og Svaningius haffa þad seqverad, enn þar er eche annad fundament til, enn þeir haffa præponerat hans aldri þau þriu aar, sem adrer auka alldur bans, og fylgt posteriori Ara calculo, at Haraldur haffi daid anno 932; enn þo joessir seu echi verdir at svara til, þo sidan þeir verserast in omnium manibus, ma jeg þo denudera þad fundament, hvar upa jeg meina þeir stande. Enn Snorra expugnera [sål.] jeg, þvi aff honum sialfum linn jeg einginn fundament, nema madur taki vissar hypotheses aff odrum, so sem aff christnibodi Islandz, og þo annarra calculo um Hakonar jarls tid. Nu ætla jeg alldri meir at schriffa ums. 126þetta thema, þvi jeg bliff fast vid mina meining, nema jeg fai fra ydur önnur vichtugri argumenta enn þessara authorum variorum consensum 1, sem eirn hefur schrifad effter odrum; þad er echi til annars enn spilla tima og papir. Eilt vichtugt argument er betra enn margar þaginæ aff þeirra authoritate; fundamenta þeirra gomlu kunna echi vera onnur enn þeir haffa halldit Otto 2us kristnadi Danmorch, og reiknad þar fra, sem þer aff þessu copie 2 in limine aff 23. 8br. siaid.

Nu thil Færeyia. Hvad kunne jeg annad vita, enn at þer slengdud anno 91 cum seqventibus, þar jeg heffi kun solum Cod. Flfateyensem] at ganga effter, sem setur vetur fyrir sumar. Jeg þacha ydur þa underretning och helld med ydur þar uti, og nær þer vilied Sigmundur se fæddur og Haraldur grafeldur drepinn, livort sem þer vilied admittera annum 75 eda 76, læt jeg ydur nu rada, þar jeg fell ydur by, at Olafur Tryggvason hafi alldri verid med at christna Danmork, echi heldur Otto 3us christnad liana, echi Hakon jarl moti honum stridt, mens Ottoni Secundo; tvila och sva um, livort hann heffur vegna christne bodsins heriad a Danmork. Verdur mer allt hægra um, þa jeg recedera i þessu og morgu odru fra vorum kollum. Þegar jeg braut minn heila mest i þessu, trudi jeg þeim sem nyu neti, þvi jeg hafde echi examinerad þa sem nu; nu þechi jeg þa nochud betur, og schal trua þvi, sem mer þicher truanlegt. Segia schal jeg þeirra meiningu, þar hun er þess verd, enn sialfur schriffa historiuna, effter þvi sem jeg finn sannast, og citera authores, spari gud mig þar vid. þad eina er versta, at Olaffs Tryggvasonar saga med ollum synum fabulis er kominn i þrych, sem alldri schylldi vera, þvi þad er kun til at derogera antiqvitatunum. Fynst och i norschu clironicu þeirri þrychtu in exeoticis, sem er a moti odrum, so sem um Mathilde, konu Vilhialms Bastardz, sem hann atti at drepa med sporum, og var þo sidan kronud i Einglandi; enn efftir þvi þetta er þrycht, þori jeg valla at ganga relationes fyrir by. Nu fari þer at bevisa, at Jomsvikinga bardagi haffi stadid a° 994. Þar er ydur Olaffs Tryggvasonar saga i Flateyiarbok directe contra, sem seger Hakon haffvi um vorit effter Jomsvikinga bardaga (sem stod um vetrinn effter jol) sent Þorer klacha vestur um haff, sama vor haffi Haraldurs. 127grænschi farid til Sviþiodar og verid brendur, þorer klacha lengid tidindin at vita, fyrr enn hann for vestr, og þa hann þar kom, komid schiolt i tal vid Ola (echi sem þer meinid um eill aar, i þeirri insinuation þier vilied noch halda med þeim inoribus, sem þa voru i stridi, ad þad schede med furore, enn echi med consiliis sem nu, en gleimid ]peim more, al insinuation og opvartning var þa eigi i bruki sem nu, enn aller hoffdu access), og strax hann var buinn, sigldi hann alf Irlandi, kom thil Þrandheims seint, þvi jakar voru a anne, sem Hakon jarl hratt hestinum uti. A einu ari synis þetta vera scheed. Stendur og, at Olaffur helgi var fæddur sama sumar, þetta er nu annus 9.5. A° 1030 do hann, halffertugur vard hann, och þetla confirinerar Snorra locus, sem þer sialffer citerid. Þad sama sumar, sem Jomsvikinga bardagi stod adur um vetrinn, var brendur Haraldur grænschi anno 995; um vetrinn stod bardaginn 95, um sumarid var Haraldur brendur. Nu kemur fram locus ydar um Sti. Olafs sogu Vormii »enn einum velri sidarr enn Haraldur grenschi tell, toku þrænder aff liffi Hakon jarl, en var Olaffur Tryggvason til kongs tekinn«, þad schil jeg »vetrinum elfter«, þvi þad heffer scheed effter vetur nætur. So hliodar och locus i minne Sti. Olaffs sogu membranea, þar hun talar um Sigride storradu, al hun villdi visa smakongum aff odrum londum at fara at bidia sin. »Enn þann vetur annann atti Hakon jarl orrustu vid Jomsvikinga a Hiorunga vage«; þa vill þad sva schiliast, sem Hakon jarl haffi barist vid Jomsvikinga tveimur vetrum fyrr enn Haraldur var brendur, enn þad er a moti olluin ödrum, þvi kann madr þad echi al seqvera, och hitt echi meir enn jjetla, enn þo vil jeg halda þetta se rangt schriffad og eigi at standa »enn þann vetr adur atli Hakon jarl orrosto etc.« Enn at hann forundrar sig, at jeg concludera, at Augmundur dittur hali komid thil Noreg a° 96, schil jeg eche. Þer sialfir halldid med mer, at Olafur Tryggvason kom til regeringar a° 995. Enn echi var þad fyrri enn seint um haustid eda ondverdan vetur, jja jakaför voru i anne, enn so thil ars drogu echi schip a milli Islandz og Noregs fram og til baka, og Gunnar helmingur sagdi Hallvardur heti nu Hallvardur hals, alf sare sem hann fech a halsinn i fyrra vetur, þvi helfur ]petta verid effter veturnætur, enn enginn sigling haffi ordid fra Islandi um vetrinn, sidann Hakon jarl var drepinn, thil um varid a° 96 hann [d. v. s. Ögm. d.] kom fra Islandi; um haustid kom Hallfredur. Enn hvad annalars. 128extraherader effter Jomsvikinga sogu segia, achta jeg litils. Nu er at svara uppa æram Sti. Olafs. Ydur synist hann haffa dregid thil Noregs, sva sem varir setia, anno 1014, se þa komin afftur fra Franchariki med Adalradi konge, og hafi honum aukist diorfung þar uti, ad Eirikur jarl synist þa haffa daid, effter þvi sem Emmæ encomiastes setie hann undir þessu are a medal annara Knuts soldata, enn eigi, sem jeg schriffa, a° 1016. R.: Emmæ encomiastes nefni hann i tveim stodum, fyrst effter strid at Scorastein, enn þad refererar Dunelmensis og Bromton til annum 1016, sidan effter Knutur var ordinn kongur, og hann hafi latit Eirich sla hofudid aff Edric striona. Dunelmensis seger þad scheed in die nativitatis Domini a° 1017 exitu anni aut forte initio seqventis, þvi inarger reiknudu annum þar fra; enn a sama aari 17 seiger hann hvad provincia Eiriki jarli var geffinn a Englandi. Consentit Bromton in anno mortis Edrici. Haffi nu Sti. Olaffur echi farid thil Nor[egs] fyrr enn efftir dauda Eiriks, sem vorir och so consentera, vill þad echi verda fvrr enn anno 1018, og þa heffur Adamus Bremensis reiknad hans 12 regerings aar thil hans dauda dags; enn hvar verdur þa Sigvatz visa. Þvi bid eg ydur þetta betur at effter sia. þad þer schriffid um conversionem Daniæ ad Christianam religionem, er allt fuse infært i mina bok, enn vill vel effter siast, nu fæ eg eigi stundir at giora þar vid. So er nu svarad uppa allt ydar breff, so vidt collation vid kemur, enn marger postar eru i minum brefum, sem einginn svar er fult uppa, enn corre- spondentzen eru þo þar fyrir giord, at bader schulu svara; jeg er vanur at extrahera a litid blad alia ydar posta, þess lettara kann eg svara; giorid þer lika sva. Þad kemst alldri heim, at Hakon jarl haffi verid 13 ar statholder Haralds Gormssonar, þo madr setie hann haffve verid med at forsvara Danavirche, þa Otto 2us vann þad, enn þad er þo med soddan consensu sett hia ollum voriim. Enn þa engelscha och schotscha, sem sege at Sancti Olaffur haffi fylgt Sveine, villdi jeg giarnann vita, oc þau loca upschriffad fa. Hvad Vilhelmus Gemeticensis 1 heffur, veit jeg, lib. 5. cap. 8, enn þad er, at hann þienti Knuti, enn þad engelscher, sem jeg heffi lesid, tala um Anlaff, þad er Olaffur Tryggvason, sem fyrst heffur fylgt Sveine, sem noch er innfært i mina bok. Enn þad Buchananus schriffar lib. 6. i Mel-s. 129columbo 2do, veit jeg echi, hvort jeg a at aplicera S. Olafi, þvi þad synist, sem sa Olaffur væri drepenn i þvi stridi, og at þetta schede i uphaffe regeringar Melcolumbi, sem tok til at regera a° 1003, enn þa var Sti. Olafur 8 ara gamall. Þad kunne lika so snart at vera einn aff nesia kongum med sama naffni. Hvad þer halldid um, hvoria tru Hrolffs kraka saga och Ragnars lodbrokar saga meritera, och schule vera fabulæ, kann jeg eche at consentera, utann þad at þær seu ychtar. I genealogia regum Daniæ Langfedgatale stendur Rolfur krake, i norschu chronicu citerast hann, og hann hafi gifft sig med sina eiginn dottur; fabula Eddæ er tekinn aff honum, og þad aff nochru effni, frvi er hann echi at expungera aff albo regum Daniæ; i Saxonis tid er og alkunnugt um hann. Hvor sa Gvalterus er, sem heffur schriffad hans. historiu, veit jeg eche, enn Alexandri Magni vitam, sem þer haffid, vildud þer conferera med Gvalterum Hemlingtonum 1, sem liffdi circa annum 1050, þvi hann segist haffa schrifad Alexandri Magni sogu 5 libris, þ0 adrer leggi hana til Radulfo de S. Albano 2, enn var Gvalterus aparis synist at vera annadhvart Gvalterus de Constantiis 3 eda snarara Gvalterus Mapes, Giraldo Cambriensi synchronus 4. Echi kann jeg helldur at fellast vid, at Sigurdur Faffnisbani, Brynhildur Budladottir haffi eche thil verid. Vissi Haraldur kongur hardradi aff honum at segia, og befalade Þiodolfe at agera þa comedie. Su saga, sem vær þar um hofum, er vissuliga a seinustu seculis schrifud och tekinn or Sæmundar Eddu, þvi er echi at undra, þott visur och still finnist eche þar effter gomlum stil. Þo kann nochud at vera thil um effnid, þo se eg hun er allt confunderud med þa konga, sem firir Gaungu Hrolfs tid heriudu a Franchariki, þvi þeir voru langt seirna. Sama er at segia um Rolffs kraka sogu. Hun er sett annathvort ut aff latinu eda engelschu, effter þvi sem Mjeistari] Valter heffur saman schriffad, þvi er þar echi at vænta stil ne visna art; kann þo eche at cassera öllu þessu. Nu þacha jeg firir þetta lengi effter langada breff aff 30. januarii, sem jeg nu heffi svarad uppa; jeg fech þad 14. hujus, enn þad þer vænist haffa sendt thil Helsingör, heffi jeg alldri fengid, och echert sidann. Fornem og aff þessu, ads. 130hann hefur echi fengid þad seirna, sem var lagt i rentschrifara Peder Rasmussjens] convert, echi þad Her Hendrich Rosenkilde ellegar Madtz Holm foged paa Jederen atte at bestilla, þvi sende jeg nu copie aff þeim, bid þo villdud effter forscha hia Peder Rasmuss[en], þvi þad er mer schade, haffi hann eche fengid þad breff. Sidann jeg schrifade þad seinasta aff 13. 10br., hvar aff her er copie, schrifade jeg ydur thil þann 11. jan. og 28. ejusdem, þa jeg schrifade Moth thil og holt and um correspondentzen, och atte Her Hendrich Rosenkilde at recommendera þad thil þost forvalter Gröner, hvar uppa jeg vænti dagliga svar fra ydur, pvi þad gech fra Stavanger d. 3. febr. Seinast schriffade jeg ydur thil þann 6. hujus, franqverad thil Kiobenhaffn, var og sent thil Her Hendrich at giora convert um; þar inni var minnar konu ratification uppa þad glatada breff i cancelienu; hun var þa miog siuk, enn er nu, gud veri loff, betrad; þer munu þo giora ydar besta par um. Þer schriffid mer alldri thil, hvor breff þer haffid fengid. Um Orcades fra Vorm bid eg ydur at giora þad besta, og han villd[i] concedera adrer mætti censurera þar yfir, kys eg þar hellst til Doctor Caspar Bartholin. Bækur, sem mer mest aliggur, bid jeg ydur firir mig at kaupa, þa bibliotechid blifur auctionerad, og bioda sialfir yfir adra; þau bogud grischu ord mundu betur schiliast aff descriptione urbis Constantinopolis, eff hun er at fa, sem hon var i þa daga, þar aff kynne og siast porta triumphalis Gullvarta oc Lactiarn og ordit midhæffi, eff madur effter seer, hvad vachtinne var svarad uppa grischu, enn aff conjecturis; villdi jeg þvi giarnan fa þessa authores Thomam Valfinghan [d. v. s. Walsingham], Rogerium Hovedenum 1 Varæum, Mathiam Parisium 2, Gvilhelmum Malmusburiensem, Gvil. Nevbrigensem, Abbatem Urspergensem 3, Albertum Stadensem, Helmoldum, Hectorem Boetium 4, og hann vil jeg hafa, ef hann er at fa. Enn þycher ydur jeg echi þurfa alla þessa, þa siaid þer fyrir þvi, og latid mig fa þa, sem ydur þycher mer mest aliggia, Historiam Flandriæ einhvors gods authoris, og þeirra landa, sem i þeirri norschu historiu framkoma. Undur er, eff einginn aff sponschum scribentum heffur annoterad um Gallicu Ulff og Sigurd Jorsalafara, þa hann tok Lisibon inn. Alcassa finn jeg echi hvar liggur. Hvad halflests. 131gulls er firir padreims leikenn, i Knitlinga sogu? Stendur i Sigurdar Jorsalafars vita 6 schippund gulls, jeg meina þeir haffi so verterad talenta. Margret yfircussari stendur þar og, þad heffur hann utilucht, sem hefur giort þa donschu version; jeg meina þad ord koine aff cours og se archipirata, hvar thil Crantius, Metropolis libr. 7. cap. 17, og Bromton in Richardo I. Angliæ rege pag. 1269 gefur mer anleding. Enn at sa raufari haffi att dottur Vilhelmi kongs i Siciley, finn jeg hvorgi, bid ydur þar fyrir allt þetta at effter sia hia rerum Siculorum scriptoribus; vorir, þar sem i odru galder, segia Rodgeir Sicileyiar kong öngvann son at haffa att, þar þo allir jata hann ætti Vilhelmum malum, sumir og Rogerium 3tium ducem Apuliæ. Rogerii primi, Siciliæ, Calabriæ, Apuliæ regis historiam heffur schriffad Alexander 1, Celsini cænobii monachus et abbas, qvatuor libris, eorum temporum æqvalis, findis i tertio tomo scriptorum, qvi Hispaniam illustrarunt. þa græcos scriptores Cedrenum, Curapalatem, Nicetam 2, Zonoram latine translatos aut græco latinos, og eff nochur illius temporis statum aulæ et descriptionem urbis hefur schriffad, Vilhelmum etiam Tyrium 3 et Gesta Dei per Francos 4 væri gott at haffa, enn vel giordud þer, eff þer effter siaid fyrst, hvad þessir vilia kosta, og lata mig þad vita, og hvorium aff þessum ydur synist mer liggia mest a; lika man jeg ydar consilium um Camdenum i folio med tabulis, enn þer sogdud jeg schylldi byda ydar raðlagninga. Nochra aff þessum bestillta jeg i fyrra med einum Bergens schipherra, sem sidann gaff and at vera a heimreisunne utplundradur og hans kista upptekinn aff caper; þori þvi echi til þeirra tidara i þessu thilstandi. Hvad mausur er firir tre, bid jeg ydur betur effter sia; jeg meina Arngrimus in sua Gronlandia haffve þad echi vel asseqverad. Holmgard seger Rudbeccius tabulæ geographicæ kalle Kolmogori og Archangel, nafnid er likt, situs olikur. Aldeigu borg setur hann innann firir botninn a sinu Finnico, vid sydri qvisl a anne, sem rennur i Ladoga lacum; eche oliklegt. Bref til Monsr. þordar underretningar sendast, kann hann þar aff sia rettlæti fodur sins. Stæstu þoch firir Inga þatt, enn mikid er, ad eche fæst heill, nema nochud se effter, og munuds. 132per og lata mig hann fa, þo er hann echi sa sami sem i norschu chronicu er innfærdur, og er undur hann hvorge er at fa, sem er slæm lacuna i þa norschu chronicu. Gvendar sogu sendid þer til baka, enn hefdid betur giort, hefdid þer latid schrifa þad, sem thil baka vantar. Jeg sendi ydur copie aff þvi jeg schriffade Moth thil ydur angangandi. Nu manud þer vid þenarana varta hans bescheins um þad, komist og at, hvorninn hann upptekur, at jeg amalga um copie aff panta breffinu uppa Örkneyiar, þvi eff originalinn er til stede, þa meina jeg þær ennu, og serdeilis vid þessar conjuncturur og vid occasion, þa bokinn er utgenginn, kunne at innleisast. Echi er þat satt, sem Camdenus schriffar, qvod Christianus Danus a° 1472, pacta pecunia, omne jus suum in Scotum transtulerit, þvi eche gaff hann innlosings rettinn burt; lika errerar hann i anno. Þad er mer kiært, at þer faid bibliotechit a nyu kyrchiu under hendurnar, enn vita mætta eg med hvorri condition, og hvort þer verdit bibliothecarius. Doctor Cosmus Bornemann 1 haffde þad firir nochrum arum; villdi og vita, hvad laun þer hafid þar firir, og hvar þer þau faid. Mikid lengist jeg nu effter svari fra ydur, at jeg kunne vita, hvort Mouth affslær correspondentzid eda eche. Nu man fyrst mitt breff aff 6. martii vera komid thil ydar, og manod þer giora ydar besta. Giarnann vilda jeg og vita, hvornenn su conditio er, sem þer hafid i Borrichii collegio. Eff þer yrdid antiqvarius, þa megid þer og sia ydur vel fyrir, ad þer kunnid at na ydar gage hia vissum monnum. Visse jeg her nochud at forpachta, sem echi væri stort, schylldi jeg hallda an þar um, so kynne jeg at trecha mitt salarium þar og borga ydur ydar; jeg vil spyria mig fyrir. Um Nordur aa giorid þer ydar besta, sra. Sigurdr mundi kaupa liana, eff hann lifdi, er og vel, eff Solvor kauper. Um Asgeir veit jeg eche, hvad aff verdur; thil at vera stifftschriffari i Nor[egi] þenar hann best; nædi minn magur annari condition, þa kann vera hann uppleti þa thil Asgeirs, enn madr veit, hvad vanscheligt þad er nu um stund at fa pladz; þo kann mann echi vita, hvad forandring schee kann; þo veit eg her öngva. — Nu i dag schriffum vid þann fyrsta april, og er jeg nu þreittur a þessari brefaschrifft. Hvad Arngrimur hefir hafft firir ser, þar hann seger i Giafaldz þætti is. 133Crymogæa, at 8 merkur gullz seu 180 rixd., veit jeg eche 1. I cap. 17. Orcadum er þetta ad corrigera: Egill de Aurlandia, Morkinscinna Forlandia; Scoptius de Giscio, Thorbergi Arnini pronepos, Erlingi Scialgii de Solio abnepos, restitue: Thorbergi Arnini nepos, Erlingi pronepos; de Kalio eodem cap.: ægre id rex primo credere, ægrius etiam fidem suam, spemqve de illis susceptam, malo conceptam. Hine Hibernia illinc Scotia excur- sionibus, pari populatione interjacentes, Monam usqve vastatæ, addendum: ipsa qvoqve cum ajacentibus expugnata. Cap. 18. traditur Sigurdum Hierosolymipetam magnas res in Hispania, Affrica, Majorca gessisse, deme Affrica, nunqvam n. ibi fuit, et pro Majorca restitue insulisqve Balearibus. Jeg fech eche svar uppa þetta: ad giora stragolf um vetr sem um sumar; hvad leidslu drychiur eru; Kalfá næst Odense i Fin, þegar farid er fra Medelfarsunde; jeg see echi þeir kunna at fara yfir hana, þegar þeir fara thil Sanct Knudz i Odense.

Arne Magnusson. II, 1.

9

9*

Nu fornem jeg, at capitain Michel vill flytia her upp og schal vera under veigs, veit þvi echi, til hvors jeg a þessi breff ad interessera; einginn svor fylgia upa correspondentzen; fornem tollrinn a at forpachtaz bædi yfir Danmorch oc Norge, kannschee fogderierne verde og forpochtud; veit eigi, hvad nu verdur bestandigt. Riddarar heyri jeg marger verda, og er mer kiært Moth se eirn af þeim, og ober rentem. geheime raad 2. Enn þer munud heira til, hvort correspondentzet bevilgiaz, og lata mig vita svar. Nu jeg schriffa þetta, kemur fra Kiobenhaffn, heffur leigid þar heilt aar, Her Jonas Schanche 3, alkunnugur capitain Michel. Undrar mig þer echi schriffid mer thil. Þad sier eche vel ut med correspondentzid, sidan jeg echi fæ breff fra ydur med postinum; þvi hefdi þad verid bevilgiad, þa hefdi þad strax scheed, eda þad verdur alldri. Verid so goder og heyrid til hia Jacob Soffrenss[en], hvort nocliud fár er firir reduction i minu officio, jeg meina þad gange mig echi and, item um mina caution fra Breddal 4, sem hann hefur loffad mer. Sidan capitain Michel kemur upp og jeg trui echi þesse breff nai honum, sende jeg copie aff biskups Jons breiffve til min med ydur schrifad, og hans egen revers i moti minni fordringu, þad hafi þer sialfer seed, meira þychist jeg eigi þurfa at senda, þar þettas. 134er anægianlegt, þo gaf hann mer handschrifft i Helsingör uppa 300 rd.; hefdi jeg verid honum nochud schyldugur, hefdi þat afkortast. Nu jeg schriffa þetta, kemur commercraad Tör Mohlen affturreka hingad thil min, med tollaranum fra Bergen og comendantinum sama stadar; hann liggur her, og vachta uppa vind; komu inn afftur at heimta ydar breff; enn sidan capitain Michel er dagliga væntandis, þori jeg echi ad aderessera breffinn thil hans, vildi oscha hann hefdi fengid ydur bædi Brochenhuusis revers och biscops thil vidara recommendation. þar sem Sverris saga effter norschre chronicu och Hakonar gamla er ad fa, vilie hann lata mig vita, su i norschu chronicu þrychtu stendur, er med storu defecti och eche halff, villdi giarnann haffa þær allar. Villdud þer komast at, hvort foged- erierne yrde forpochtud, væri vel; bliff jeg vid mitt charge, kann jeg at forpachta nochrar schibreider, og þa, ef bevilgiast, borga bædi mer og ydur, eff þer faid antiqvarii charge og ind- visning thil min; þetta so hia ydur sialfum etc.

Um zignetid bid eg ydur at þenchia, jeg vil haffa tvo stor, lika sem þer hafid latid gera ydur, og setia mitt voben (biorn) i annann enda, enn i annan mitt naffn sem a þvi fyrra, og lata bapa endana vera vel vida, adieu.

s. 134

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 4. april 1691. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl.

Begynder defekt, idet dobbeltbladets 1ste halvdel er tabt. Torfæi påtegning »A° 91 aff 4. April, bekommit d. 29. ejusdem fra Mons. Arendt Magnusson. Svarid d. 29. ejusdem, sendt med Eschild Bjering«.

Beder undskylde, at han på grund af travlhed ikke kan skrive udførlig, før Bartholins bibliotek er solgt. Sender hermed testamentet. Brevet er besvaret af T. 29/4 91.

.... firr en þad bibliothec er sellt; þangad til hef eg so mikid ad giöra, ad ei er eitt augnablik lidugur, med adskilianlegt ad fa i rigtugheit. Frietter, sem tilfalla, verd eg i þetta sinn undan ad fella, sem og hvad annad eg med firstu leilighed skrifa aset, bid þad ei firer hirduleise upptakist, tiden er so knöpp. Testamentid legg eg her innani. Þad vill ennu eirn gang udcopierast a stimpladan papier ur þingbokinni, þvi annars duger þad ei af [d. v. s. ad] frammleggia a skifftenu til ad maintinera tiundars. 135og fiordungsgiöfena. Eg slutta hier med næst aludar heilsun til hans kiæriste og allskins heilla oskum, forblivende

Monsr.
Vostre tres obeissant serviteur
Arne Magnussen.

Hafn. d. 4. April —91.

Asgeir bid eg fra mier mætti vinsamlega heilsast; þad hann mig um beded hefur, skal med firsta uppsendast.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historjan du Roy
A Stafanger.

Ombedis tienstligst Kongl. Maj. Postmester i Stafanger dette bref, saa som magt paa liggende, til sin eiermand uden ophold at fremsende.

s. 135

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 20. april 15 1691. AM. 283, fol., bl. 160—61. Ásg. Jónssons hånd.

Brevet af 28/3 afsendtes dagen før påske. Nu skriver T. påny uden at have modtaget brev fra A. M. Samtidig skriver han til oversekretær Moth om fri-korrespondancen og om, hvorledes han skal forholde sig overfor tilbud fra den i Sverig levende Islænder Guðmundur Ólafsson om udveksling af oldnordiske tekster; T. vil dog ikke overlade ham noget af væsenlig betydning. Har af et kgl. patent set, at det gamle Grønland skal opsøges. T. håber, at man vil følge den anvisning, som han for nogle år siden har indgivet. Gentager forskellige forespørgsler og anmodninger.

Thil Arna Magnussonar alf sama dato [20/4 1691]. Charissime amice!

Þad jeg schrifade aff 28. martii kom fyrst aff affangadag firir pascha med tollaranum og commerc directeur Jorgen Thor Mohlen aff Bergen. Nu schrifa jeg ennnu obersecretere Mouth thil um correspondentzen, enn þad gengur allt yfir mitt forstand, at þer munid liffa, vera heilbrigdur og eche eingang svara mer uppa þad breff, og hvort forhaabning er um correspondencen, sem jeg bad ydur skrifa mer thil med posten; let ydur og sia, hvad jeg schriffade honum thil um ydur. Sendist og her innann i, hvad jeg nu schriffa um sama post 1; nu fae þer anleding at tala med hann, effter þvi jeg sende honum, þo vids. 136commerc raad Thor Mohlen, copie aff breffve, sem Svia Gvendur schriffade mer thil, og mitt svar i gen, sem þer komid thil at translatera firir hann 1. Gvendur schrifadi mer thil firir morgum arum sidan um correspondentzen, og svarade jeg lika sem nu, at hann villde lata mig vita, hvad þeir hefdi, let hann og vita, hvad jeg hefdi; nu begierer hann jeg schule lata hann fa þetta, og bydur mer þetta i mot, og þo þad se mitt eigit, þori þo echert i þvi at giore utan consentz, og þad radlagde commercraad mer, þvi vær lifum i vanscheligum tidum. Nu þychist jeg eche haffa fordeel aff þessu, eff eigi 2 Bergs abota historia um Olaff Tryggvason hefur meir enn adrar og uphaff er til aff Oddi munk, lika copie aff þvi gamla Eddu exemplari, og sem hann seiger þar alltid mikid uppgraffist, at vita hvad þad er. Nu veit jeg Mout spyr ydur um þetta; þa svarid þer honum, sem satt er, at þad hann begierer, vill einginn eiga, og þad jeg angieff at haffa, vil jeg vera aff med, og ur kongsens bokum vil eg lata hann fa allar liga sogur, enn echert sem er til gagns; enn jeg schal echi trua þar finnist mikid hia þeim, sem þeir kunne at geffa firir þetta. Jeg fornem hann Gvendur er genginn fra ydur og meinar hann fai her meir, nu væri þad vel jeg kynne at locha ut þad þer vitid þar er at fa, þvi sama er, hvor ochar þad fær, þad schal communicerast. Med capitain Michel, sem jeg heyre flytie hingat up, vænti jeg svar upa alla hlute fra ydur, enn nu schriffa jeg Mouth thil um þad breff aff Orcadum transporte, at mætte uppsækiast i archivis, jeg undra þer haffid aldri svarad mer þar upa. Jeg see aff kongl. patentz, at gamla Grönland eige at upsiglast; firir nochrum arum sidan gaff jeg inn thil hans forslag þar um, og þar um erindra eg hann nu um, at elf þeir geinge þar elfter, væri formoding, at landet findist. Latid mig vita, hvort correspondentzit affslæst, hvad um Orcades framfer, hvornen fer um contractina eda minnar konu testament, sem nu seinast sende ydur; og hvert þer feingiud neina forstrechning eda hastuga eda öngva befordring, latid mig og vita. Gude se loff, hun yfer vann þann siukdom. Jeg man eche, hvort jeg setti bland annarra loca, sem observerast eiga i Orcadibus, ad innfæra allt þad Arild Hvitfeld pag. 889, editione in folio, talar um legationer fra Christianos. 137primo til Carl d. 7. i Frankarike at transigera i mellem sig og kong Jacob i Schotland um Sudureyiar og Manneyiar, sem jeg hefi gleimt at innfæra, og vill þo allt infærast. Hvorche latid þer mig vita um tollsins forpachtinng her i Norge eda neitt annad, enda haffi þer nog at gera, enn her er alldri fridur. Þar sem þer hafid nochud anslag um condition her uppi, þa consulerit commercraad, hann fær alltid kunnschap och lætur ydur vita, eff nochud verdur lidugt; þad tekur nu til at deyiast, Mag. Ditlev i Bergen er död, og Her Mogens paa Haus 1 etc.

s. 137

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 29. april 1691. AM. 283, fol., bl. 163-65.

Besvarer A. M.s brev af 4. april, som T. netop nu har modtaget, og hvis ankomst bebudedes ved drøm. Er misfornøjet med, at man ikke har villet konfirmere hans og hustrus testament i den nedsendte form. Glæder sig ved Moths velvilje overfor A. M., som vil blive ham en vej til forfremmelse. Beklager kaptajn Michels (Tønnesens) reduktion, men dette er en landfarsot. Påminder om det Orknøske pantebrev. Forstår ikke, at Ásgeir Jónsson er hadet af mange på Island — hvad A. M. sandsynligvis har fortalt i den tabte del af brevet 4/4. Berører, at A. M. har fået tilbud om at blive vicelagmand på Island, men at det er bedre at vænte, måske kan han blive landssekretær. Giver i en efterskrift tillæg til det foregående, med adskillige gentagelser, og minder om sit forslag til Grønlands genopdagelse ved at lade ekspeditionen udgå fra Island, anlægge en skanse ved Kap Farvel og med islandske heste udforske landet. Tilbyder A. M. nogle forældede obligationer, dersom han kan få kgl. bevilling på deres gyldighed.

Thil Arna Magnussonar aff 29. april. Intime charissime amice!

Nu samstundis fiech jeg hans goda schriffvelse aff 4. hujus sendt fra postmeistaranum, og dreymde breffvit um contractina i nott, og sagde þad fyrr enn jeg fiech þad; enn þad var misdreymi, at jeg haffde stort kongs breff i hendinne og hans zignet under. Eche schil jeg þann raison þeir godir herrar haffa, hitt schil jeg þeir geffa ser eigi stunder at heyra; tiundar og fiordungs gaffu sampyche þarff jeg eigi; at min kona matti echi giora þa contract vid mig, þa vid komum saman, at jeg mætti taka forlodz ut aff buinu þad jeg færde inn aff minum fodur arfi, sidan þad var odals godz, — þad er med Noregs logum,s. 138sem þa voro, enn at Hans Mayts. vill eigi geffa mer meir, þad er vel; adra posta see eg her echi vera, eche er her testament giort, at hun gefi mer allt sitt bu eda jeg henni, oc echi sækist þad þar, sem þad schedur, þar er folk vant at geffa erfmgium 100 eda 200 rixd., enn þad er her echi upa nochora sidu, þad begierar einginn, og at jeg ma lata mina konu behalda minu bui i sina liftstid, þarff jeg echi Hans Mayts. breff upa, þessi log thillata þad, so lengi hun gifftist eche afftur. Nu hefi jeg þar firir utan erfingia sampyche, jeg see þeir hafa strax tekid þetta firir testamentum omnium bonorum og bliffvet i þeim þonkum; enn oss verdur þad titt, at vær verdum brader og siaum echi, hvorninn sokinn henger saman; og er þad sva mikid at lata stimpla þann pappir, sem her er echi at fá, og strax sendist þar nidur? Hans Mayts. lydur ongan schada þar vid; þetta ma þo so vera, jeg mun lata schriffa þad her uppa stimpladan pappir, þa hann fæst, och bemöda eche þa goda herra þar um (po Moth lofade mer þessu til forna, och Vorm approberade), enn hialpa mer med logum og rette, enn taka attest upa Island, at þad er odals godz, sem þar er sellt og jeg heffi innfært i buit, vil sva sia, hvor domari þad under kienner. Þer segid og þar stande annad inne, sem eche kann approberast; þad eru þo eigi fleiri postar enn þessir. Jeg er gladur jeg fiech þad eche, þad er eche umkostningar vert; hitt er best konan liffer og er frisch, jeg kann deyia fyrr enn hon. Ellers þacha jeg ydur aludlega ydar omak og god rád, sem eg mun bruka, ef þorf giorist, enn grunur er mer þer munud sialffir eche hafa schilid þetta, so sem jeg nu þyde þad, og þar fyrir echi þydt þad firir þeim, so þeir hafi schilid þad; enn ydar elschulega affection seer jeg rett vel og vidkannast. Þad nu þar um. Echi voru mer þetta nein hrygdar tidende, enn hin stærstu gledi tidinde, at þer erud komner saa vidt i Her obersecreterens grace, her mun elldur af verda, og oscha jeg ydur thil lychu, oc þa betur gengur at þer mættud alldri verda so ær, at þer þechid ydur echi sialfann, sem morgum verdur, þo miklir seu, enn þo matuliga at þechia adra et qvantum satis prioris fortunæ meminisse. Þad breiff, sem til Helsingör er sendt og þar lenge legid, og meinast vera komed thil Bergen, er ennu eigi hingad komid. þau tidendi um capitains Michels reduction hefi jeg nyliga heyrt og fellur illa, mest vegna hans dygdugrar konu og smabarna, enn hann er echi einn þar um, þetta er landfarsott, nær til margra bestillingss. 139manna i ollum statu; þer munud komast at, hvort hun mune og eigi na til min, jeg hefi þo sterka tru, jeg verd at giora mitt fra mer fyrst, enn obersecreteren veit vel þad kann eche at hlaupast til. Um Orcades schriffve þer echi eitt ord, hvort þær mune deyia ut eda lifna; tvisvar hefi jeg skriffad Moth thil um instrumentum, amalgad þad og sva vid ydur, enn echert svar fengid. Mer þychir þad þo i þessari tid necessarium at sækia upp, þvi einginn veit, hvad occasion a serhvorium degi kann gefast; væri þa betur minar Orcades væri þrychtar, brefid innfært og þar med sluttad, sidan sia allir Hans Mayts. rett. Þa vid fyrstu occasionem at amalga bid jeg ydur enn nu, at lata mig vita, hvad nær þær eru, og giora ydar besta. At hann vill amalga um correspondentzen, er mikid vel. Hvad Asgeir mun hafa unned til a Islande, at margir hata hann, schil jeg eche, utan ef þeir eru zelotes so sem frændi minn Amundi i Skogum 1, sem dæmdi uppa mig omaga, þa jeg kom til Islandz seinast, enn hann schylde haffa latid giora adsion her. Thilbod Sigurdar logmanz 2 er gott, enn þad er best hann se sialfur bædi logmadr og vice logmadr, enn mitt forslag um ydur at verda landz secreteri kannschee einhvörn tima rætist, nu struerast fundamenta. Ur þvi Herberstein er echi at neinu gagne, þa ma hann passera; þer siaid vel elligar effter, hvoriar jeg þarff af Bartholini bibliotechi, og biodet upa firir mig, vexsel schal nidur sendast, þa jeg fæ þad at vita; þer munud gera teikn i registrinu, sem þer sendid mer, og effter loffe lata fylgia Innocentii 3tii breff. Jeg heffi nyliga schriffad ydur til bædi med Tor Mohlen og þann 20. hujus, mun eche nu vera frammkomid etc.

P. S. vid breff Arna Magnussonar.

Indlagde vilde hand vise eztatzraad Vorm och Soffren Vestisfen] och þar hoes lata þa vita, at jeg meina contracten mune halldast, effter þvi sem log gengu þa i lande, þegar þær voro giordar; jeg hefde echi sellt mitt odalsgodz a Islandi och fært hingad i buid, hefde echi lougen thillatt mer at taka þad fult ut i gien och min kona þad hefde samthycht.

Jeg lengtis meget effter Eders schriffvelse, og viste eigi hvornin þad kom, at jeg i so langan tima fech echert svar upa correspondentzen; nu villdi jeg giarnann vita meir um ydars. 140hagi, bædi upa bibliothechinu och hvornin þat henger saman, so og um Borrichii collegii condition, och ydar titel; echi mun saa snart verda aff antiqvarii charge, þer munud verda hia obersecreteranum fyrst nochora stund, och þad kannschee med ollu; þer nefnid eche Orcades, enn jeg schriffade Mouth nu afftur um þad breff at lata sækia up, til ma þad vera, þvi i handfestning Friderici 2di er hann obligeradur at innleysa þau lond, þad kunne hann eigi at giora, utann instrumentit hefdi verid til, enn nu eru soddan conjuncturur og seer dagliga ut til occasion, so Hans Mayts. kunne fa þau lond til baka, væri kun minar Orcades þrychtar, so allir kunne at sia Hans Mayts. rett thil þeirra, och breffvit þar bak i, þa er sidan occasion at tala uppa þær; jeg undra mig, at þer svarid mer alldri uppa, hvort leitat er effter þvi breffvi; jeg hefi þa tru thil ydar, at þer manud gera ydar besta och faa þær þo ut med þad fyrsta. Nu heyri jeg gamla Gronland eigi at upsiglast, þar um gaff jeg memorial thil Her obersecreterer Moth firir nochrum arum, og er þad næsti vegr at lata tvær galiother liggia i Islande, adra at ganga a milli Islandz og Gronlandz och þar a ydarsta þunti vid þromontorium Farvel at giore schantz og lata med heslum, sem kunna at færast fra Islandi, og batum recognescera iandit alt nordur i bygdina, hvor veit utann eitt hol kunne finnast i leingdinne, sem kunne at siglast at Østindien, og margar adrar commoditater, sein nu eru okunnugar; enn at gera schibsfart fra Danmork med stora umkostning þangat, er offt for sogt, alldri med fordeel; Island liggur strax hia, þar eru betri leiglig- heit. Nu eche fleira. Med capitain Michel vænti eg ydar almælt schriffvelse, Brochenhusis obligation og Mag. Jons bid eg ydur at taka til ydar, og lata kreffia Brochenhus eff hann nochurn tima kemur fram; jeg hefi och nochorar gamlar obligationer, sem hafa forstadit sig, och vill kongl. bevilgning til at megi krefiast effter; Moth hefur til forna schriffat upa sodann, at Hans Mayts. naad[igst] haffve tillatt þær schuli gyllda, sumt folch er sufficiant, þær mun jeg transportera til ydar, ef þer kinnid at færa ydur þær thil nytte, amptmand Claus Roy kann giora ydur stor assistentz, þvi debitores eru i hans ampti; vænti ydar svar; kinnid þer at þrosperera þær, þa eru þær til ydar þienustu, og kann alt schee under minu nalfne. Adieus.

s. 141

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 9. maj 1691. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl.

Torfæi påtegning »Aff 9. Maii, bekommit d. 14. Junii med Niels ved .... ringen« (beskadiget af seglet). Særlig påtegning »porto 20 β«.

Har nu modtaget T.s brev med kopier af mange tidligere breve, blandt hvilke nogle, som han aldrig for har set. Ang. fri-korrespondance kan foreløbig næppe noget nås, og Tor Møhlen har ingen indflydelse hos Moth. Af Orknøpantebrevet kan maaske en kopi-afskrift fås fra tyske kancelli. Om 14 dage flytter A. M. til Borchs kollegium. I anledning af en forespørgsel fra T. (kendes ikke) om det til »sællandske« lov knyttede lille stykke om de nordiske kongers indbyrdes rang betegner A. M. dette som uægte. Tror ikke på noget udbytte af svensk korrespondance og er selv bleven narret fra svensk side. Nævner den store fortifikations- (eller med et ordspil: mortifikations-) skat.

Welædle Hr. Historiographe,
Hoiærede fautor!

Sidan eg med postinum skrifade hönum til, oc sende þar innanf oil document angaaende hans kiæristes testament, hefe eg feinged hans brief med copium af mörgum mier tilforna skrifudum briefum, hvör sum eg alldrei firr sied hefe og i saa maade ecki kunne uppa þaug ad svara. Nu iata eg, ad eg er storrar opackar verdur firer mma effterladenhed i at svara, enn i sannleika er eg i þessa daga löglega afsakadur, þar so mikid hefi ad bestilla ad færa i rigtighed eitt og annad af Sal. Bartholins donlum, adur enn hans 1 bækur seliast skulu, sem berammad er þann 15. Junii; hef eg og lurad effter, ad nockra vissu giefid giæte um Correspondenset, sem eg nu merkia þikist, ad ei muni anganga. Ecki liefur Tor Mölen þad alit hia Moth, ad hann þar uti nockud giört giete; eg helld best ad lata þad so beroe, til eg kiemst i nermere kunningskab i Mothis huse, sem eg vona effter hendinne verde. Allar þær bækur, sem Monsr. mier umskrifar, skal eg kaupa, so framt obersecreteren ecke giefur mier sínar commissiones uppa þær sömu; þad eru og þær sierlegustu, sem Mr. behöfver. Eg villde giarnan senda honum Catalogum, enn öngvar ferder falla. Um Orcneia skiödet skal eg sidan vidara effterforska; þad er ei ad finna i archivis, enn Johannes Moth 2 Cancellie Raad meinte sig ad hafa copie þar af forleden og lofadi med tid ad efftersia. Þegar Bartholins auction er ute, lofa eg i mmum correspondensum flittugre ad vera, þvi þa er eg minn eigin herra; er þa og sialfradur i Collegio Medicæos. 142(ͻ: Borrichiano), hvar eg um 14 daga innkiem, enn firr giet eg aungu rigtugu correspondence lofad, hvad eg bid hann naumri tid tilreikne og ecki minne socordiæ, langt mindre otruskap, sem eg hvörki a nie ætla hönum ad sína; skal hann þa fornema, ad þad ei skulu bliva loford ein; vona þvi hann þangad til mig líde, þar eg ei giet radid þar bot a. Þordur 1 lofar einhvör rigtugheit ad giöra, þa hann fra Islandi affturkiemur. Jeg hefi skrifad minum brodur til Iislands um ad selia Nordura. Þad narra verk um eminentiam regum septentrionalium, sem hann seiger Tor Möhlen hafe umtalad, stendur bag i þeirri Selendsku lögbok, supposititium et nullius fidei. Messenius og adrer Svensker effter hann hafa inverterad þvi og seigia, ad Dana og Nordmanna kjong]r hafi halldid i stigreip og beisl Svia kongs, a ad vera skied einhvörstadar nærri Bagahuse 2. Um þad Svenska correspondence vil eg ecki margt tala, enn hvörki er þad mikilsvert, ecki helldur eru þeir riett fasthelldnir i sinu correspondence. Skal eg hallda hann luCkulegan, ef hann ei verdur þar vid vexeradur, in summa eg vil öngvan þatt þar i eiga, þvi eg er þeim allt illt skilldugur, firer þad þeir mig narrad hafa, og so munu þeir fleirum giöra. Eg hef nu eckert meir ad skrifa, þar öll svör uppa undanfarin bref til forskrefne tid uppsetia verd. Um mortifications (o nei þad heiter fortificationssk.) skattinn hef eg ei annad ad notificera enn hvör, sem hefur laun af konginum, skal giefa 20 pro cento, og þar firir utan minner mig Monsr. standi firer 70 Rixdle af sine middeler. Jeg slutter med ald velstands oc lyckis ynske til hannem oc hans kieriste, oc i det öfrige altid findis

Min herris
tienstærbodigste
Arne Magnussen.

Kiöbenhafn d. 9. Maii 1691.

Minn titell er aldeilis einginn, sem hann umskrifar, þarf ei ödruvis skrifast enn sosem hann almennelega i Frönsku skrifas. 143plagar, oc skrifa nedanunder at afleggis i Collegio Medicæo i Canickestræde nest ved Cancellie Raad Römmers. Adieu !

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historiqve du Roy
a Stafanger.

Ville Kongl. Maj. Postmester i Stavanger vere saa god, oc med første leilighed befordre dette bref til sin eiermand til Stangeland i Carmsund.

s. 143

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 14. juni 1691. AM. 283, fol., bl. 172. Ásg. Jónssons hånd.

Har modtaget A. M.s brev af 9. maj og katalog over Bartholins bibliotek, men beklager ikke at have nogen formodning om priserne. Det er trange tider, dog vil han lade købe det nødvendigste, højest for 50 rdl., og nævner en del numre. Minder atter om det orknøske pantebrev.

Thil Arna Magnussonar aff 14. junii. Intime amice!

Eche veit jeg, hvad jeg a ad schriffa. Ydar aff 9. may med capitain Michel er bekommet, þad med postinum ennu okomid; jeg hefi dulist vid þad, enn kann nu eche leingur at hætta þvi. Þacha ydur fyrir Innocentii bref, och catalogum, hefdud þer latid mig vita, hvad þer meintud ungefer munde kosta þessar bækur; hier er nu so olydanleg peningatid, þvi hvorche fæst gage, och schattar oheyrdir, þo verd jeg at behalda þvi, sem ydur synist mer omissanligt, so sem folio 38, 558, 560, 561, 562, 571, 619, 672, 678, 679, 702, 913, 960, in qvarto 33, 262, 265 Jacobi Usserii Chronologia sacra, 299, 323, 325, 327, 369, 384, 407, 418, 455, 457, 497, octavo 183, 188, 192, 253, 290, 293, 297, 304, 308, 12mo 11, 59, 61, 115; his adde Cornelium Taciturn, eff hann er med godum stil 1. Af ollum þessum bid jeg ydur ad utvelia þa, sem ydur þycher mer mest a liggia; 50 rd. vil jeg spandera och eche meir, enn peningarnir schulu sendast per vexsel, strax jeg veit hvad keipt er. Um Orcades veit jeg eche,s. 144och effter þvi jeg hefi echi fengid ydar breff þar um, veit jeg eche, hvad jeg schal giora; lika villdi jeg vita, hvort obersecreterer hefur eche nefnt vid ydur umm þad original cessions bref uppa Orcades at lata uppsækia; talid eitt ord vid Peder Rasmuss[en] och forheyrid vid hann, hvort hann hefur forhaab- ning 1 at udverche mier Her ober-rentemest[ers] ordre uppa mitt gage aff Rye fylche qvartalvis thil fogedantz Fr. Peders[en] T[önder]. Þrisvar heffvi jeg schrifad honum thil, enn echi svar fengid; jeg hefi echi heldur neitt sent i aar, enn þo schal hann þar firir echi gleimast.

s. 144

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 25. juli 1691. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Torfæi påtegning »A° 91 aff 25. Julii bekommit d. 19. Augusti fra Mons. Arindt Magnusson«.

Sender de for T. på Bartholins avktion indkøbte bøger i et lille skrin, samt anfører numre og pris (19 rd. 4 & 2 β). Af nyt alene, at kongen kom hjem igår. Nogle af de opgivne bøger har han ikke købt, da de kan forskrives langt billigere fra England.

Monsieur!

Þær bækur eg hans vegna keipt hefi a Bartholini auction hafde eg i sinne ad senda med Hegelund. Nu sem eg a til ad taka, er hann burt ad mier oadvörudum, hvar firir eg bækurnar innpackadar i et lited skrin sende ad Helsingör, oviss hvört þær honum na kunne. Taxtenn er þesse: Num. 521—524 14 Rixdler, Num. 560 4 Rixdler 2 β, Num. 669 1 Rixdler 4 & 2; hefe eg þær betalad af þeim peningum hia mier liggia, þar aungu er ennu nær um Orcades. Hier passerar eckert nitt, kongurinn kom heim i giær. Þegar nu þetta auctions vastur er ute, vil eg öll Hans bref uppsækia oc med stærsta fliid uppa sier hvad svara. Oska i midlertid ad vera afsakadur lirir so langt silentium oc recommendera mig ad endingu Hans favori og affection, enn hann med öllum hans eilifs guds vernd og protection

Vostre tres-obeissant
serviteur
Arne Magnussen.

Hafn. d. 25. Julii —91.

s. 145Þær bækurnar, sem hann umbeded hafde og eg ei keipt hefi, voru so dirar, ad madur kann þær halfu liettara fra Englandi ad forskrifa, og eg true þo þad skillde vera tvisvar, hvar firer eg þæv ei kaupa þordi.

Welædle oc Welbiurdig

Thormod Torfvesen Kongl. Majest. Hoibetroed Historiographus

her med følger en
kiste bøger.

a
Stangeland i Carmsund.

s. 145

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 1. avgust 10 1691. AM. 283, fol., bl. 177. Ásg. Jónssons hånd.

Glæder sig ved på anden hånd at have erfaret, at A. M. er kommen til oversekretæren og er bleven hans bibliotekar. Beder A. M. sende hvad han på Bartholins avktion måtte have købt til ham over Helsingør. Klager over de store skatter. Minder om forskellige oftnævnte, svævende sager og gør nogle antikvariske forespørgsler.

Aff sama dato thil Arna Magnussonar [1/8 1691].

Intime amice!

Jeg vil oscha ydur mætte ganga vel, altid er mer kiært at heyra ydar velgeingne, þo heldur af ydur enn odrum; jeg gled mig yfir þeim tidindum Monsr. Anders Hegel[und] schrifar um ydur thil Augvalldsness, at þer seud komner thil obersecreterans och ordnir hans bibliotecharius, kiærara var mer at halfa heyrt þad aff sialfum ydur. Þann 14. junii schrifadi jeg ydur thil, aderesserade til Rasmus Kiels[en] i Helsingör, sem jeg veil þad sicherste correspondentz, þvi med ferdum eda vognum verda þangat altid ferdir; þar i sendi jeg ydur cataloguin uppa þær bækur, sem jeg begierade, inn til 50 rd. Nu villde jeg þer villdud senda þær þer haffvid mer deputerad thil hans och hann bestille þær med vissum ferdum, enn so snart jeg fæ, schal ined allra fyrstu leligheitum vexsel upa peningana nidur sendast, þvi megi þer trua, þo nu se ærnar utgiffter, 230 rd. i fortifications schatt, sidan allir adrer schattar sem thil forna, slepp eche med 300 þar uti; nu heffur bispen sett mig firir sama schatt hia prestum, 50 rd., so jeg veil echi, nær jeg kiemst thil at ordinerast. Seinka þicher mer Orcades; eff þer vilied, vil jeg schriffa Vorm thil och bidia hann lata mig fa þær helldur ocensureradar, so finn jeg einhvor rad sidan. Echert er mer kærara,s. 146enn eff Mons. Johan Moth canceli raad heffvir copie af þvi pantabreffve; jeg vil vel schriffa honum til um þad, eff ydur so synist, enn mikid er, eff originallinn finst hverge. Jeg schrifadi Svia Gvendi thil och atte Jorger (!) Thor Mohlen at lever[a] Moth, enn þer at vertera; jeg fæ echert svar fra honum, hvad hann heffur affgiort. Fitschua hafa þeir i Nordschu Cronicu verterat stigvel, jeg meina þad seu þveingia schor eins og islendschir hafa. Enn hvornen er su Vilhialms giord, er stendur i þætti Eysteins birkikeins, och schioldurinn hans Nichulasar, sonar Sigurdar Hranasonar i Þrandheime, þa Byrkibeinar drapu hann, at hann væri stirndur Vilhialms giord? þad schil jeg echi; och þad hvad upi stod a reyrbondunum, meina jeg hafi verit tela amentata, och hafi sochid inn i schioldinn til reyrbandanna. Jeg schrifadi och so um at visa Vormio min argumenta um mitt donth. Min kona heilsar. Eff nochut vitid um Brochenhus, latid mig vita; capitain Michel seger þer hafid handschriffternar. Asgeir bidur at heilsa och Olafs Trygvasonar saga mætti honum sendaz, mer liggur nu a ollu.

Arne Magnusson II, 1.

10

s. 146

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 21. avgust 1691. AM. 283, fol., bt. 177—79. Ásg. Jónssons hånd.

Har modtaget A. M.s brev af 25/7 og de på Bartholins avktion indkobte bøger. Er meget misfornøjet med købet, nægter at modtage bøgerne, måske på én nær, og beklager sig over A. M.s ligegyldighed; minder om ubesørgede sager. I en efterskrift udbeder T. sig forskellige afskrifter og lign. og ønsker et Sturlunga håndskrift til låns; sådanne anmodninger ansér han sig berettiget til at stille efter sit forhold til Bartholin og A. M. Sluttelig gør han en slags undskyldning for de brugte hårde udtryk, der må gå ind under jus amicitiæ.

Thil Arna Magnuss[onar] aff 21. augusti 1691. Monsieur!

Effter langa forleingsel fech eg nu hans brieff med fam ordum og öngvu svari uppa min seinustu, och þad daterad 25. julii, kom hingat þann 19. augusti sendt med bokum fra Augvoldznes. Jeg gled mig, at hann liffir, þo jeg echi fai þar um meir aff honum ad vita. Þær bækur hann heffur hingad sent, sendi jeg til baka, þvi hann hefer farid villt i þeim jeg begierte och, sem likligast er, tekid mist til. Andreæ du Chesne Historiæ Francorum scriptores coetaneos heffi jeg alldri umbedid, echi kann jeg helldur neitt giora vid þa, jeg schriffa echi franscha historie, enn þad, sem finst þar um Nordmannos, þads. 147heffi jeg i odrum bokum, og morg opera sem þar continuerast; thil med begiere jeg echi at kaupa soddann bækur so dyrt a auction, sem jeg heffi eigi neitt gott af. Sama er um Moschoviam; þer haffid sialffir schriffad mer thil þar finnist echert um vorar sakir; sidann jeg fiech þad ad vita, setti jeg hana eigi helldur uppa catalogum; enn þær jeg bad um fæ jeg echi, sem jeg þo slæ min lyd til. Eg mundi odru vis hafa borid mig at, hefdi eg ei truad ydar sialfftilbodnre forretning bædi i þvi og odru. Mathias Parisiensis er mer echi helldur thil neinnrar thienustu, utan þar standa þriu loca um Hakon kong, hans coronation, legitimation, och ad paven vildi hafft hand til keisara, och cardinal Vilhelms affgang. Jeg hafdi hafft þa confidentz til ydar, at þer hefdut llett soddan loca up oc latid mig vita þad, enn eigi kaupa bok firir dyrindis peninga vegna so litilrædis, og þad sagdi ydar sail, principal mer jeg þyrffti echi at giora, og lofadi mer sialfur þetta at elfter sia; þer hafid och schrifad mer til, hann hafi sagt ydur til þad at giora. Nu sendi jeg ydur somu bok i gien, so er og um adrar bækur, eingelskar edur adrar; þa hefdi jeg truad ydur til at sia fyrst, hvort þær eru nyttugar, og af hvad pris, fyrr enn þer recommenderit þær. Nu sidan þessar bækur skulu vera sva begierligar i Copenhafn (pvi eg veil þar mune mikid hafa verid uppa bodid uppa auctioninne), þa þacha þeir thil, sem fa þær; er och rimeligt þer munud hafa credit i þvi huuse og echi so bradir verid at leggia peninga ut firir þær; og hvad þer hafid giort, kemur mer eigi vid i þeim bokum jeg hefi echi bestillt; enn sidann jeg hefi schrilad um Matheum Parrisium, þa kann jeg at behallda honum fyrir þa fiora rixd., þo jeg villdi eigi gefa tvo firir hann. Eigi er her nu su peninga tid þeir vilie vaxa a tre, 230 rixd. ma jeg gefa i fortifications schatt, i skatt slepp jeg echi under 300 rixd. i ar, enn [?] veit alldri hvad eg fæ. Jeg bad ydur och aff 14. junii at tala med renterischriffara Peder Rasmuss[en], enn þar fæst echi helldur svar uppa, enn jeg bid ydur ad omaka ydur echi þar um þennann gang; jeg finn i copie aff minum brefum, at jeg hefi bedit ydur at lata Moscoviam bida, sidan þer siallir radit mer þar fra. Nu þo eingelschar bækur væri so dyrar, sem þer schrifudud, þa voro þar þo nogar adrar sem 672, 678, 913, 960, sem var Calipinus octo lingvarum, sem jeg haffde fornoden, och 369 Chronicon Alberti Stadensis i 4to och adrar fleiri, sem jeg hafdi umbedit. So veit jeg echi at svara til þessa,s. 148sem jeg hefi alldri bestillt, och ma jeg medkienna min lucha er echi stor i ydar forretningum hingad til, og kienni eg mer þad sialffum og minu olane, en confidentz hefi jeg hafft thil ydar efftir minne samvisku, sem jeg hefi meint ydur, och ydar godum loffordum munnlega och schrifftliga. Nu formerchi jeg, ad Orcades eru echi helldur lengra komnar; þa peninga hefi jeg þo effter ydar schriffvelse deputerat thil pappir, och meinti hann hefdi nu verid keyptur i sumar och bestilltur fra Lybich; væri gott jeg mætti fa þær i gien ocensureradar, eff Vormio þycher þær echi eiga at þrvchiast. Copie aff þvi breffve þer schrifudut mer til um cessionem Orcadum hia canceliraad Johan Mouth oschade jeg þer villdut utvega. Jeg schrifade jo Vorm thil forliden aar aff 10. julii um, at hann villde lata sin son yfir sia þær, effter som hans occupationer þola þad echi; jeg recommendera ydur enn nu þa sok, sidan þer hafid tekid ydur þad uppa; enn ef þer faid þær echi fra honum, þa bid eg ydur at bestilla hia obersecreteranum thilladelse, at jeg mege lata annadhvort assessor Bartholinum ellegar annann censurera þar yfir, ellegar oc utan censur lata þær þryckia, þvi mer er sagt kongsins breff anhröre kun theologischar materiur. Jeg schrifadi och thil Her obersecreterer Moth med Jorgen Thormohlen i vaar aff 30. april, ydur og sama tid til, og var þad um antiqvitater, sem Svia Gvondur begierte; sende copie aff hans och minu breffvi och meinti þer mundut þad translatera; echert svar þar uppa aff ydur fengit. Annad schrifadi jeg ydur aff 29. ejusdem, och utann svar. Þer vikid eigi a um þad aff 14. junii, enn merchi þo þer haffid þat fengid. Sidan schriffadi jeg ydur aff 1. hujus. Nu fellur echi fleira; jeg oscha þad gangi ydur allt i vil, kunne jeg echi faa at spyria þad aff ydur sialfum, þa aff odrum etc.

10*

P. S. a breff Arna Magnussonar.

Þar sem þer vilied levera Vorm innlagt 1, þa læt eg ydur vita innhalldit. Jeg undra, at med þessum bokum kunni eigi sendast Olaffs Tryggvasonar saga, sem Asgeir væntir hia ydur. Jeg hefi schriffad thil Rasmus Kels[en] i Helsingör um at bestilla breff ochar i millum med schipum, och lofad at senda honums. 149nochra discretion þar firir, enn hvad er þad annad enn onödvendig omkostning, þegar echert correspondentz hellst, och Her ohersecreterann hefi jeg alll formikid anmoedat þar um thil echertz; schede þad echi sist thil at recommendera ydur effter ydar eigin begiering, þvi jeg altid heffi oskad ydar velgeingne; enn eche er þad sva stort, sem jeg þarff at consulera um, at jeg mune echi kunna at fa rad þar til, þegar þer ellegar vilied hallda ord at lata mig fa utschriffad þad þer haffid mer lolfad, nimirum Arna biskups sogu og catalogum allra biskupanna i Norjegi], Orcadibus oc Færeyis, og hvad sem kann al vanta i eda bak vid Norschu Chronicu. Hvad þar uti echi kunni vera forschulldat, med þvi þer oc sail. Thomas Bartholinus heffur fengid hia mer, þa kann þad at forschuldasl; och sem þer væntit Sturlunga sogu i sumar, þa bid eg ydur al lana mer hana i vetur oc senda til Helsingör; meigi þer vita at eg þychiz alldri plumpur i soddann honum, þar ydur hefur her ne ydar sail, herra echert verid neitad aff þvi jeg heffi hafft; þar med heffi jeg beggia ychur loford, Adieus. Capitain Michel heffur latid mig forstanda, at jeg schrifa ydur nochud hart til under tidinne; þad mun vera, þa jeg tala um sail. Jon biskup og ydar rad och echi hafi mer affordit. Jus amicitiæ kallade Philotos 1 þad i apologia vid Alexandrum og hellt þad firir candorem och fidem amicitiæ; eche hefi jeg helldur ödruvis þad meint, enn æstimerad ydur effter minu sinne. So bid eg ydur her effter at hallda oil loford vid mig munnleg og schrifftleg, sva sem ydar æra er thil og min confidentz och affection moti ydur, sem heffi glatt mig vid, ad þer erud komnir til so koslulegs herra. Enn nu ma jeg vita hvor ydar condition er þar. Jeg heffi nu be- þeinkl mig ecki at senda bækurnar, fyrr enn jeg fæ ydar ordre, med hvorium eg a þær at senda, þvi jeg vil echi ævintyra þeim; bid þar firir þer med fyrsta skipi, sem gengr fra Helsingör, vilied lata mig þat fa al vita; i midler tid schulu þær sendast thil Bergen, at þær kunne þar at vera parat, þegar jeg fæ bodinn. Adieus.

s. 150

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 23. januar 1692. Access. 8. Egenh.

Har af mange grunde været sendrægtig i brevskrivning: har været optaget af Bartholins avktion, arbejder for Moth og andre; har desuden efter at have modtaget T.s brev af 21/8 91, som var holdt i en vinderlig og usædvanlig stil, ikke følt sig meget opfordret til at skrive og for sådan korrespondance forsømme andet nyttigere. Nu da tiden er mindre knap, mener han dog at burde give et svar, for at T. ikke skal tro, at han i nogen henseende føler sig skyldig. Hvad bogkøbet angår, har A. M. handlet i bedste mening; T. har selv opfordret ham til at købe de bøger A. M. anså nyttige for ham; det er en urimelig fordring, at han for T. skulde gennemgå alle de bøger, som angik Norges historie. T.s fortegnelse på de numre han ønskede købt, har A. M. først modtaget, efter at avktionen var endt. Prisen for Hist. Franc. er snarere billig end dyr. Dersom T. sender bøgerne tilbage, bliver det A. M.s sidste tjæneste af den art; hvorledes T. vil afsende dem, må han selv om. T.s beskyldninger for svig og uordholdenhed er meget uretfærdige; hvad han har lovet, agter han at holde. Selv beflitter han sig på høflighed og hensynsfuldhed overfor alle, men ønsker det samme af andre; beder derfor fremtidig at måtte forskånes for ubillige irettesættelser, og fremfor alt, at han ikke i breve til renteskriver Jakob Sørensen eller andre får stikpiller eller blameres. Muligvis kalder T. dette jus amicitiæ, men A. M. vedkender sig ikke sligt; men det ved han, at sådant lader sig kun byde den, som ikke har forstand eller mod til at svare — dette kan nu T. opfatte som jus amicitiæ. T. må ikke forlange umuligheder af A. M.; således vilde en fortegnelse over de norske biskopper kræve et vidtløftigt studium, ligeledes excerpterne af trykte bøger. De ønskede diplomer fra Bartholins samlinger skal T. få meddelt, og det kan da være vederlag for hvad T. kån have ydet Bartholin. Hvad T. kan have gjort for A. M. selv, skal blive gengældt ved arbejdet på Orcades, men de er endnu ucensurerede, dog har Worm og hans søn lovet, at de skal blive færdige til foråret. Biskop Arnes saga kan A. M. ikke lade afskrive, da ingen får bøger lånt fra biblioteket uden kgl. befaling. Med hensyn til de islandske anliggender har intet kunnet gøres. En Sturlunga saga med tilh. bp. Arnes saga tilbyder þórður Jónsson, dersom T. vil lade gældskravet mod hans afdøde fader falde; ellers vil han sælge bogen til de svenske. Korrespondance med de svenske vil A. M. ikke have, det er urigtigt og ilde set. Dersom T. ønsker at fortsætte korrespondancen med A. M., sker det bedst gennem sognepræsten i Helsingør, som A. M. godt kender. Et fra Ásg. Jónssons fader erholdt håndskrift af Olav Tryggvesøns saga (AM. 313, 4to) vil A. M. ikke sende T., da det er uden betydning, og hans enestående Frostatings-lovbog tør han ikke vove over søen; muligvis kan A. M. lade den afskrive for T., men betalingen er dyr (c. 7 arket). To islandske præster er komne herned, af hvilke den ene væntes at blive biskop, den anden vicebiskop. »Sagen« (ͻ: den over den afdøde biskop Jón Vigfússon afsagte dom) væntes at komme for højesteret sidst på somren. A. M. bor på Borchs kollegium, er klient af Moths hus, har dog hidtil intet oppebåret uden kosten, men håber på en eller anden stilling.

Monsieur!

Hönum mun þikia, sem og nockurn part satt er, eg næsta seirn i minum brefaskrifftum. Eru þar, og hafa vered, margars. 151ordsaker thil. First so leinge Bartholins auction varade, hafde eg nog þar med ad giöra, sidan hef eg alltid hafft so mikid ad bestilla, nu firer Ober Secreterer Moth, nu firer adra, so ad eg i sannleika segia kann, ad eg hefi varla eirn tfrna vered minn eigen herra; ad sidustu fieck eg Hans bref af dato 21. Aug. 91, hvad, effter þvi þad ined sier færde undarlegan og oveniulegan stiil, a hvatle þad mig ei storum ad skrifa edur forsoma annad mier nitsamlegra firer þvilik correspondentz. Nu þar eg hef feinged nockud betre stunder, sindest mier þo naudsinlegt nockru ad svara, ad Hann ei skule falla i þanka um, ad eg hier uti nockra sök uppa mig take. Er þad i firstu um þad hann mig storum asakar, anlangende þær bækur eg til Hannem keipte, þa veit eg ei annad enn eg þar uti hati höndlad uppriktuglega. Hann hefur i sinuin firre brefum mig umbedid, ad eg til Hans þienustu kaupa skillde þær bækur, sem mier syndust hönum þienanlegar; þad hefi eg giört; þessar kann Hann ei ad missa. Hvar vill Hann fa Seriem Regum Dan. (sem Norsk Historia ad visu ei kann undvera) sæculo VII. og VIII. nema hier; sama er um hinar tvær. Fleira er i Matthæo Pari[s . .] enn tvö loca, ef hann er i giegnum lesin, og Moscovilicarum Rerum Scriplores upplisa og þad þar vid kiemur, þo ecki nefni þeir Ol. Tryggva son. Hvört sem er, þa ma Hann sialfr nærre gieta, ad ofötlun munde þad vera, ad eg skillde lesa i giegnum allar þær bækur, sem þienadi til Hist. Norveg., og hafi Bartholinus þvi lofad, þa hefdi hann malt setia mier tid til þess; nottenn var mín eigin. Nu vil eg ecki svara mörgu hier uppa, alleinasla giefa Hönum sialfum ad þeinkia, hvörsu orimelegt þad er ad reidast mier firir soddan. Hvad sig þad annad Hans bref af dato 14. Junii oc þvi filgiande bokaregistur angeingur, þa kom þad ei mier i hönd firr enn löngu effter ad auclionen var uti, og er þar med su afsökun long nock. Enn þar eg merke Hönum þikia Hist. Franc. Scriptores so æde direr, þa ma hann til effterrietningar vita, ad hingad til eru þeir alldri sellder under 20 Rixdle. Nu mun eg verda lata hann rada, e[f] þa afftur nidur sender, skal eg þad af þeim skada læra alldrei ad befatta mig med soddan utrietlingar hier effter, huör sem i hint a; enn ecki mun eg sialfr bestilla þeim far hier nidur, enn siá hveriu fram vindur þar i. Þessar minar utriettingar hafa hönum so mispoknast, ad hann næsta þvi lætur mig heira mína prette oc ohalldinirde par uti; petta kannasl eg ecki vid, og helld mig skie hinn stædstas. 152oriett þar i. Allt hvad eg hönum lofad hefi, hefi eg, so vidt mögulegt er, halldit, og so ætla eg ennnu hier effter ad giöra; þad þar ifirgeingr, hh't eg ad vera afsakadur um. Eg beflitta mig uppa ad umgangast med öllum mönnum höillega og stigdarlaust, þigg og giarnan þad sama aptur, þar ná kann, hvar firer og hid Hann late mig framveigis forskaanadan vera firer storum adeilum, þar einginn sök er til, allra heist ad eg ei mætti hlamerast edur glosur giefast i framande manna brefum, hvörki Jacob Söfrensonar Rentuskrifara edur annarra 1. Hann kallar þad kannskie Jus amicitiæ, enn eg veil ei af þvi at seigia. Hill veit eg, at soddan þienar best þeim ad bioda, sem ecki hafa vit eda diörfung á ad svara. Sie nu hitt annad jus amicitiæ, þa oska eg þetta meige og þannig upplakast. Og i sannleika er mier ei annad i sinne enn i einlæglegleika ad þiena hönum i hvöriu eg kann. Enn þad ber a mille, ad mier þikir hann begiera þad eg ei kann. Um Catalogum Nor. biskupa er ecki mikid. Eg skillde lesa i giegnum i mot 20 Volum., adur eg kinne hann ad giöra, sama er ad uppskrifa loca ur þriktum bokum; sialfur gietur hann þvi nærri, ad þad tekur tid burt og kann ecki vel giörast nema vid occasion; þo kann þad med tid ad skie. Hvad angeingur nockur diplomata, sem eg hönum lofad hefi, skal eg ad vi'su binda enda a, þa eg einhvörntima a þessu are fæ afftur under höndur Bartholins saker, þvi þærs. 153liggia endnu og giörasl ecki vid; læl eg þa sem hann vederlag fae firir þad hann minum Sal. Patron til vilia giörl hefur. Enn þad vid mig sialfan frammkomid hefur, skal eg alltid effterstræba ad forskullda med allskins þienustu, alleinasta ad mögulegt af mier heimtist. Ef ecki med ödru, þa med litlu omaki firir Orcadibus, hvad eg ennnu eirngang lofa trulega ad expedera; þær eru ennu ocensureradar, og hefur Wilh. Worm og bans sonur nu nílega lofad mier, at þær til vorsins ferdugar verda skillde; þore eg og ei papirinn firr at kaupa, enn þær i höndum hefi, ad ei verdi þa þad sidsta verra enn þad firsta; þar skal og innfærast þad till um talta cessions bref, sem og par loca, sem eg ur Scriptoribus impressis uppteiknad hefi. Arna biskups Sögu ætladi eg ad lata uppskrifa, enn þegar lil atti ad taka, fær einginn bækur lanadar af Bibliothekinu firer utan konglega befalning 1, enn eg hefi hana ei sialfur. Sturlungasögu fleck eg ei fra Iislandi, hafdi þad hindrast med hennar uppskrifft, so er eg sialfur þar firer og so forleginn; þetta er nu hvörugt mín skulld, ecki helldur um Hans Willumsonar dont, sem hia hönum sialfum nu liggur og nefndur Hans (so sem fra Iislande heirist) giörir facit uppa, ad ecki muni meira af verda, þar bæde hann vone ad fa marga ahangendur i malenu a Iislandi, vænli og ad Monsr. muni ei firer intricat prætension slita þeirra naungaskap; þetta seigia kaupmenn. Þordur Jonson er nu her i bynum, svarar hann öngu sierlegu til hans födurs handskriftar (af dato Kiöbenh. 1673 d. 30. Decembris uppa medtekna Monsr. Þormods vegna af Andresi Regelsini 16 Rixdle). Hann hefur Sturlungasögu vel skrifada og heila, þar bakí Arna biskups Sögu, sem eg lornem skal vera sa sidste þattur i Sturlungasögu; komsl þad leingst forleden med ockur, ad hann sagdist vilia, lil ad fordast amæli, af höndum lata nefnda Sögu, elf Monsr. villde aldeilis uppgiefa firr sagda prætension og þar uppa fullkomna qvitering hingad nidursenda. Annars heire eg hann hefur i sinne bokina Svium ad selia. Nu þiggur hann hier um vissu hid firsta skie kann; þæge eg og, ad þar med filgde ordur um þaug skiöl firer Nordura, hvörnin medhöndlast skal, þar einginn a Iislandi vill hana eiga, sem og ordur hvar be te. Mag. Jons obligation skal afblifa, ef hann Þordar bodi ei athlíter. Þær bedriffler ums. 154correspondentz vid Svia vil eg ei hafa med ad giöra, sem eg firri skrifad hefi, þad er oriktugt, er oc kannskie forpeinkt hier. Correspondentz ockar a mille, ef honum ad continuera þoknast, kann best ad ganga an uppa þann mata ad adressera brefinn til Hr. Iver Gröngaard, Sognepræst i Helsingör; þad kostar eckert, þar eg er honum alkunnugur. Um zignetid, sem til forna umskrifad er, kann eg eckirt ad utrietta, firr enn þar 11m frekari description fæ. Um Olafs sögu Tr[yggva] sonar, sem Jon Sal. Jonson, fadir Asgeirs, hefur til forna mier i brefi sínu gielid, hefi eg skrifad firrum, ad eg nenni ei hana ad senda, þar eekert merkverdugl innehelldur. Hvad Frostapingsboc edur annad soddan ad lia angeingur, true eg Hann mier ei reidest, þo eg nockud þar uti mig afsaki; þar eru ei af hier i þessum rikium nema eitt exemplar, hvar firir eg þad ifir sio varla senda þore; vilie hann hafa soddan afskrifad hier nidre, þa kann vera þad fáest einhver til, þo ei nema firer ríflegan betaling, kannskie 6 eda 7 skillinga firir arkid, eg ma stundum giefa 8; þar þigg eg og vissu um. Frietter eru þær sierlegustu fra Iislandi, ad þadan eru komner Sr. Einar Þorsteinsson a Mula, og Sr. Biörn Þorleifsson fra Odda; meinast Sr. Einar verde biskup, Sr. Biörn vieebiskup; Sr. Sigurdr a Sladarstad andadur; öngver af þeim stefndu hingad komner, meina ad koma a tilkomandi sumre i þeirri von, ad sökinn verdi su sidsta firir þeim hædsta rietti. Um mina hage hefi eg eckirt mit ad skrifa. Eg logera i Borchis Collegio, oc dependera so af Mothis husi so sem client, vona þadan nockurs gods med tid (kannskie i sumar), enn hefi ennu eckert sierlegt uppbored firir utan kostinn, eg meina nockra bestilling, kann og ei þad so hastugt ad prætendera. Eg hefi nu eekert vidara ad skrifa, annad enn ad oska hönum med öllum hans luckulegs, gledilegs nyss ars og allrar velfellne, oc forblif so i det öfrige

Kiøbenh. d. 23. Jan. 1692.

Monsr.
Hans tienstærbødigste
Arne Magnussen.

s. 154

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 8. oktober 1691. AM. 284, fol., bl. 24 — 25. Ásg. Jónssons hånd.

Efter T.s afrejse fra København har lian skrevet til A. M. fra Helsingør og senere fra Syrvåg (intet af disse breve haves) og giver nu anvisning til fremtidig brevforsendelse. Spørger til sin sags afgørelse i kollegiet (utvivlsomts. 155T.s ansøgning om konfirmation på testamente). Ønsker Orcades snarest muligt leverede til censur og vil derefter gøre udvej for penge (til trykningen). Fremstiller sine planer ang. dedikationer i dette og efterfølgende værker. Efter A. M.s tilskyndelse vil han optage arbejdet på Series. Påminder A. M. om ikke at beholde et T. tilhørende eksemplar af biskop Tords Gronlandia med kort, samt nævner nogle købte bøger og et og andet, som han har glemt.

Thil Arna Magnussonar aff 8. 8br. 1692.

Jeg veil echi, hvort Her Hendrich 1 heffur hestilt med postinum þad breff jeg schriffade ydur og fleirum til fra Syrvaag, sem jeg effterlet hia honum i Stavanger; thil forna hafde jeg schrifad ydur thil fra Helsingör, och vænti svar thil Rasmus Kielsson, sem þad med einum Stavanger manni bestiller; fritt ma til hans schrifa, þvi jeg bethala honum omakid 2. Maa aderessera þau breff thil Monsieur Anders Hegelund, sidan bestiller hann þeim, enn med postinum munu þer koma fyrer i Monsr. Lerchis convert, hvorninn sem jeg fæ minum firirkomid. Nu tvila jeg echi upa, at min sok muni haffa verid fyrer Collegio, och mun fylgia resolution favorabel effter mogulegleikum, eff Her obersecreteren hefur sialfur setid i Collegio, sem þer munud hafa observerad þa occasionem, helsl effter sem hann sialfur liet radera þeirra affslaget. Um Orcades med allra fyrsta at befordra thil revision þarff jeg ydur echi ad aminna, enn so snart jeg fæ ydar breff, al þær seu lil censorem leveradar, schal jeg erindra renlerieschriffara Rasmusson um peningana; i Stephanii vita Christiani 3tii pag. 1. och 38. finst heil hop, sem kynne ef synist innfærast hia þeirra ara legationibus; jeg sendi och þad innlagda, sem i præfatiuna kann innfærast. Obersecreterans titill vill allur schrifast; ef ydur synist, þa vise þer honum þad, þad verdur at vera præambulum annars, enn þad mun verda Grönland, þvi jeg see mer echi annars færi, elf hans Höy-Excellence och hann eche komasl i eitl. Seriem historiarum 3 s. 156mun jeg uppa ydar ord laborera upa, enn hun verdur allt for vitlofftig, och eche minne enn Orcades, enn hvorr vill lata þrychia þad? Þad dedicerast þo cronprincinum, Færeyiar hans Hoy-Excellence, þvi jeg er honum hart devinctus, Gronlandia Her obersecreter, en þar aff er heilhop innfært i Eirich jarls sogu. Jeg undra mig yfer, at þer tokud mer oadspurt thil ydar Mag. Þordar Gronlandiamsem þer sogdud mer at schilnadi, þvi hana villdi jeg eche missa, och stendur eche i minne macht þar aff exemplar utan hans thilladelse ad communicera; þar ma och vera med hans tabla, sem Monsr. Huusmand setti firir mig uti stærra bestich, saa och þad um Gronland 1, sem eg visade ydur, þa erchibiskup Eirich Valchendorph villde lata þad besigla. Þetta villdud þer þo med fystu vissum schipum, sem i foraared ganga thil Bergen, senda mer til samans, och þau document aff cancelienu, sem þer til ydar munud taka edur tekid hafa fra assessor Rasmussyne; þau mega echi fara sem hin gomlu. Mig vantar vist atschilligar materiur af þeim oinnbundnu, sem þer keifftud fyrir mig. Þessar hefi eg: 1°. Stephanii Ch[ristiani] 3. vita, 2°. Mag. Thordar dissertatio de Islandia, 3°. Runolfi Jonæ lingvæ septentrionalis elementa, 4°. Johannis Alani 2 responsio ad criminationes Goropii Becani objectas Saxoni, 5°. Ejusdem dissertati[o] de gentium qvarundam ortu et primatu. Dette in 4to. Nu sakna jeg Venusini disputatiu, sem jeg villdi echi hafa mist, och ef fleiri eru, viti þer vel. In folio eru Dala lagen hin forna, och oll gomlu danschra konga vaaben, enn eingen boch, sem þau eiga at henfærast, och ved jeg i reik i þvi. Mig vantar och contrafey Vellei, sem Monsr. Johan Larentsson gaf mig, och mun med odru effterliggia i logementinu; hann er saa godur, þa hann gengur nidur thil obersecreteran, och triner þar ind och helsar Monsr. Huusmand och forheyrer þetta; þar ma þad effter hafa ordet, sem eche er her komid. Gladur vard jeg i dag i lesti [!] i Langhorn 3, þa jeg saa hann færde infusionem Asiaticam Odini in tempora Antiochi Magni, circiter 190 arum firer Xm, enn þad er stuttur varmi at pissa i socha sina, Frodi Fridlevsson lifde i Xti tid, Odins pronepos, hialpar mer echert. Eff nochud nytt hafid fra Islandi, lætur hann mig vita, etc.

s. 157Þeir kongar, sem i Vareo standa, Amlaus och Ostinus, meina eg se Olafur hviti och Þorsteinn raudi; hann setur þar um, sem honum synist; enn bak vid Brians þatt setur hann vel alt þad Vareus hefur, och finnur hann nochud annad i Ogigia Oflaherti edur annarstadar, observerar hann vel sialfur.

s. 157

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 24. november 1692. AM. 284, fol., bl. 35. Ásg. Jonssons hånd.

Det er T.s fjærde brev uden svar fra A. M. Gentager anmodninger ang. testamentet samt arbejdet på Orcades og Færøer, og meddeler, at han i brev til Moth har klaget over misligholdelse af et af hans svoger oprettet testamente, iflg. hvilket et legat var tillagt høreren ved en lektie i Stavanger skole.

Thil Arna Magnussonar aff 24. 9br. 92.

Þelta er vist mitt fiorda med þvi eg schrifadi fra Helsingör, hvort þer þad hafid fengit, veit eg eigi. Fra Mons. Hegelund hefi jeg fengid tvo sidan bædi med schipe, þo lenge hafi verit under veigs; væn ti nu hvern dag svar fra ydur med postinum. Jeg ved i reik um allar minar sakir þar nidri; obtinerid þer eche um testamentit, þa bid eg þer þo takid oli documenten til ydar och forvarid, þvi eg þori echi at betrua postinum þad, þar jeg er so titt brendur; enn obtinere þer þad, mun Monsr. Hans Hendrich Tonder utleggia peningana, eda þad ma bida i cancellienu effter vexsel. Jeg tvila echi upa, at Orcades og Færeyiar eru vel komnar undir revision, kandsche snart censureradar; þegar jeg þad veit, schal eigi lengi bidast effter þeningunum, och heffi jeg schrifat renterischriffara Petur R. s., at hann villde bestilla her up til nytt aar assignation upa öll launenn, sidann so mikid lidur arid, þvi at schiffta þeim i tvo parta schal eigi sva obtinerast. Jeg varta dagliga effter breli fra ydur, og villdi eg vita effter lofordi almælt tidinde. Jeg schrifadi Her obersecreteranum thil og sendi honum testament, sem min konis broder hefur gefid til einnrar lectiu i Stavanger, og sialfur innstifftad capital 800 rdr., med condition at hans næste svaager schyllde alltid hafa jus at præsentera eina personu þar til, nu klagar heyrarinn, at hann hafi echi notid utan 30 rd. i aarliga rentu, restenn er lagdur til annarrar lectiu heyrara; þad hefer echi fyrr firir mer verid andregit. Nu er testamented þar med rygged, enn þad hefer vist eirn aff forrige biskupum giort; vor biskup remitterar mig nu til hans, enn hvar hans competenss. 158forum er, veit eg eigi. Vill biskupinn stefna honum inn firir sig og capitulet, þore jeg kanscliee mæta; vili hann helldur i myndilegheitum forlika ochur, see eg helldur hann tali sialfur fyrst vid hann. Her obersecreterers breff er datered 14. 8br., kom fra posthusinu i Staffvanger 26. ejusdem; þar bid eg hann vilie vid ydur gefa mer svar; villdud þer nu, ef þad lætur sig gera, erindra hann þar um, og segia honum jeg se radlaus um at stefna þeim daudu biskupum, þvi hvarki veit eg veiginn til þeirra eda þeirra forum; jeg meina þeirra ologligur giorningur kunni vel ganga til baka, þo þeir seu eigi til svars, etc.

P. S. Hand ville hielse secretere Otterklo 1, og lata hann vita, at þad er schrifad, sem jeg hefi lofad Gudmunde Olafss.; hans loffte och so mætti effterkomast thil ydar thil foraaret. Mons. Þordur mætti heilsast.

s. 158

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 27. december 1692. AM. 284, fol., bl. 40—41, 43. Ásg. Jónssons hånd.

T. har modtaget et længe forsinket brev fra A. M. af 5. sept. (ikke bevaret). Takker for A. M.s omsorg for hans kollegie-sag og beklager, at han for hans skyld har måttet døje ubehageligheder; formoder, at modstanden kommer fra Worm, og at Moth har været fraværende under sagens behandling. A. M. bar meddelt T., at en kvindelig slægtning (utvivlsomt T.s søsterdatter Guðríður Markúsdatter, g. m. sysselmand Hans Villumsson) er kommen fra Island og mener at have et pengekrav på T. (stammende fra dispositionerne 1671 over den T. tilfaldne islandske arv); T. spotter over hendes vrede, men ønsker nærmere besked om hendes og hendes mands fordringer mod ham. Et søskendebarn af A. M. har ladet tilbyde T. et stort papirhåndskrift af juridisk indhold til købs, T. beder A. M. lade vedkommende mod betaling afskrive en del af indholdet for ham; derefter kan ejeren så sælge bogen til de svenske (i det under teksten anførte, uafsendte brev siger T., at ban, bellere end at de svenske skal få bogen, vil give 16 rdr. for den [der forlangtes 20 rdr.]). Den fra Þórður Jonsson modtagne Sturlunga saga erklærer T. for et dårligt håndskrift. T. glæder sig over, at A. M. har afslået en islandsk lagmands-plads, som næppe har været ham tilbudt i nogen god hensigt (bægge lagmænd var dog på denne tid i funktion), og vil gærne vide, hvorledes det har sig med det stipendium A. M. skal have, under hvad titel han får det og hvilken opgave der stilles ham. Giver forskellige anvisninger ang. Orcades og berører sine litterære planer. Håber i Heideman, som vender tilbage til Island, at få en støtte i sine krav på det omstridte jordegods. I en efterskrift rekapitulerer T. forskellige kommissioner og lign.

s. 159Annad breff thil Arna Magnussonar aff 27. Xbr.

Hans goda schriffvelse aff 5. 9br. effter stor lengsel nu samstundis bekommet, hefur verid nochud lengi upihaldit i Staffvanger, och þacha jeg bædi þar firir, so og firir lians omsorg og omak med þad collegii vesen, og mest firir þann svip hann oschylldugur matti taka minna vegna; villde þo vita, hvert obersecreteren var sialfur i collegio þann tima, þvi jeg visse vel otækt var þar nochud at innleggia, utann hann sialfur sæti, þvi hann sagdi mer, þa hann toe supplicatiuna i gien fra mer, hann hefdi echi sialfur setid þar, sagdi og vid affscheed jeg fengi annadhvort ja eda nei. Enn echi liggur mer þetta affslag i neinu rumi; hitt villdi jeg vita, aff hveriom hann fech þær adeilur, þvi sa mun echi haffa verid mer beforderlig; jeg trui echi Worm? þo jeg vite mig echert illt hvorchi aff honum ne odrum at haffa meriterat; þess get eg til, obersecreteren haffi þar echi setid þann tima. Villdi och sva vita, hvar i þeim þotti su urimelegheit bestaa; Monsr. Didrichssons 1 heile er echi meir thilfrosinn enn annarra, echert u-rimeligt þottist hann sia þar uti; hefdi þad verid effter þessum logum, þa þurffte jeg echi at sækia Collegium. Þad er þar med clart. Nu schriffi þer um frændkonu mina, sem kom fra Islandi, at henne la i þungu I'ume, at hun fann mig eche þar nidri; hun hefdi latid setia mig i slutteried, heffdi hun fundid mig þar. Gud vere loff jeg slap, þo heffdi jeg giarnan talad vid hana þar; kunnid þer echi lata mig vita, hvad hennar prætensioner voro, och hveriom hun sva strax opinberade sina meining, donschum eda islendschum, i þeim schinde; echi tvila jeg uppa, at hun hafi fengid augu nogu morg, och fleiri hefdi hun fengid, hefdi hun lengur bedid, og mogujegt kollud upa slotid, at drotningen hefdi matt sia hana; enn gud veri loff þad schedi echi, þvi strax hefdi hun klagad mig firir henni. Jeg veit engann hugmod henne at haffa giort, hun mun prætendera rentu och capital aff peningunum; jeg trui eigi su renta muni ansiast, þar obligationen hlider eche upa neina rentu, enn þau haffa hafft godzet thil brugelig pant, og langt meiri innkomst enn aff peningunum, þvi þeir hefdi leigid i Marchusar schrine. En aff capitalnum prætenderis min schadeslidelse, sem þer vitid thil forna; nær þar uti er kient och pantrinns. 160besichtadur och lika sva godur fundinn, sem hann var, schogur i Svignascharde ohoggvinn og sva godur sem Marchus tok vid honum, huus og annad og kugilde a ollum jordunum, och allur panturinn sva befundinn, þa schal eg innleisa þann heilann pant i einu, enn eigi nu þann part, nu annann. Eff jardernar gylde nu echi sva i Islandi, sem þær gerdu til forna, þa er þad þo vist, at heffdi jeg viliad selia þær til framandi, lika so thil Marchusar sialffs, hefdi jeg fengid meir enn þær standa firir, og jeg schal ennu trua jeg nai somu peningum fyrir þær, þad eru godar jarder. Þorsteinn Þordarson eda Gvendur Jason þora þær vel at kaupa. Upa allt þetta þygg eg Mons. bethenchning och radfæring. Hann schriffar mer um þa bok, sem hanns syschina barn 1 hefur och helldur uppa 20 rde, upa nær 8 bækur papir. Hann hefur lofad mer thil forna at lata utschrifa firir mig þad hann kann yfir koma, nu veit eg sa unge madur schrifar goda hond; villdi hann þar fyrir lata hann schriffa þetta af bokinne: Eidsivia þings logbok, erchibiskupanna statutur, breff Honorii och Martini til Eirichs prestahatara, rettarbætur Vilhialms cardinals, Jarnsidu, þvi i mina vantar; vantar þad og i hans, þa eru bædi exemplaria schriffud effter einu. Tvo christenretti hefi jeg, annann firir framan Gragaas, þann þeir kalla christen rett hinn gamla, och er þetta uphaff þat er uphaf laga varra at allir menn skulu christnir vera a landi her, enn a hinum odrum er þetta uphaff Ala skal barn hvert er borit verpr, oc mannz hofut er a. Þa tvo christenretti, sem þar ad auk eru, villde jeg fa uppschrifada, sattargiord Magnusar k[onung]s og Jons erchibiskups; vil jeg gefa firir hveria örcli, sem þer accorderit, og er honum þetta daabel profit, og selia sva svendschum bokina, enn Gragas hefi jeg sva goda sem nochor og þo tvenna, su schrifna a papir or Vatzfyrde mun vera schrifud effter membrana Biarna Peturssonar, enn þer hafid copie aff þeirri upa pergament, sem jeg liedi ydur; ef þær eru badar eins hli[o]dande, þa þarff echi hana ut at schriffa, nema suplera þa lacunam, sem i hana vantar. Sturlunga saga, sem jeg fiech hia Mons. Þorde, er miog corrupt, och litid i henne meir enn i Compendio Biorns a Skardz a, og vill þar effter corrigerast. At þer afslogud logmannz platze a Islandi, giordut þer vel og visliga; utann allan tvil er þad giorts. 161til þess enda, sem þer sogdud mer i sumar, Enn undir hvad titel þer faid stipendium og hvad stort þad verdur, lengis jeg at vita; enn schal þad vera firir Historiam Ecclesiasticam, er vel; enn stædi þad til min, sehylde fyrst Lexicon Poeticum giorast, þvi med ydur utdeyr su intelligentia, sem þo 1 gefur anleding thil margar interpretationes et mysteriorum sub cortice latentium enucleationes. Antiqvarii tilulus var godur. At Orcades eru ofurleffveradar thil Vindings, er vel, jeg trui oll þau document aff cancelienu thil annum 76 hujus seculi seu med. Um David Meyner, sem var gouwerneur upa Orkneyium, hefi jeg utsett effter Arild Hvitfeld, enn þad vil confereris med þvi, sem aff cancelienu er uttekid. Þann post, sem jeg vildi haffa innfærda i præfatiuna, þar obersecreterer Mouth och þer erud nefnder, vil jeg echi þar setiest, helldur rett firir framan þad, sem eg fech aff cancelienu, þvi mer þycher sa locus aptior. Islandz biskupa statutur achta jeg echi, schrifa aldri Islandz historiu, en Gronlandz neidist jeg thil at schriffa thil at dedicera obersecreteren. Seriem up a ydar ord tek jeg nu til at schrifa, enn omoguligt er jeg schrifi hana sem hon var fyrr, þvi jeg finn þar atschillig faut, och er þad eitt offur stort arbeid, enn þore þo eigi at schriffa annat, fyrr enn nochud er thil printzens. Þau documenta hann heffur þar nidri mega vel bida schipa, þo jeg þurfi Gronlandiam fyrri, enn jeg mun echi yferkomast þad. At Heidemann fer til Islandz, er vel, honum farnast þar best. Þar sem jeg schall innleisa jardernar a Islandi i gien, þa verda þær at besichtast, enn nu voru þær echi besichtadar, þa Marchus tok þær, vilia þar firir vitni takast, sem þechtu þær þa og nu, enn þar i kann engi betur hialpa mer enn Heidemann, enn hann mun vera upa Hans Vilhialms sonar sidu. Jeg kann vel fa godan vin, sem recommenderer mig hia honum, sem hann þorir echi giora a moti, og þad er Bendtzon; hvad radi þer mer þar uti? eg villdi giarnann þer villdut erforscha, hvad Hans Villumsson sækir at prætendera, þvi at reisa hingad up effter nosunum er echi annad enn schadi, þvi echert vinst vid þessa reisu; væri betur hann schrifadi mer purt ut sina meining, so kann hann faa svar. Jeg vil vel trua, at sa partur, sem honum er thilfallinn i pantinum, se oselldur, enn madrinn behoffver peinge, och þa kemur mer thil at leggia ut, og er þad odisputerligt,s. 162enn hvad marga og hvad snart, nemblig fyrr enn godzet er besichtad och restituerad, þar um disputerast, og kunni þad lett hafa ordit componerat i Kiöbenhafn, hefdum vid þar fundist; hinar systurnar trui jeg echi prætenderi meir enn þær haffa etc. 1

s. 163Afftan vid breff Arna Magnussonar af 27. Xbr.

11

P. S. Monsr. Michel, kammer thienner hoes Her obersecreteren, maatte flittig hilsis. 2 °. at þer villdut observera, hvort nochor schade kann sa falla upa landet, at madur kunne eigi at færa ser nochud þar aff i nyt; vid vorum afslegnir i Cancellienu, kann þad eigi ad uprettast vid Hans Villumss[on], ef madur ser sig rett firir. Speculerit sialfir, vildut þer tala vid hann (jeg veits. 164hann agerar sokina i Kiöbenhafn) og bidia hann schrifa mer til; latid, sem jeg viti eigi neitt um hann, so kann hann segia mer sinar prætensioner, en echi eru þær neitt verdar, jeg hefi fundit document noch firir mer, enn jeg kann haffa gagn aff honum.

11*

3. Latid mig vita, hvor þad gich med Caspel [?] i Trundheim.

4. Hvad obersecreteren seger um þad jeg schrifade honum thil og bad hann svara med ydur. 5. Ef þer hafid synt honum þar jeg vil lata færa hans nafn inn, og ef hann svarade öngu þar thil.

6. Jeg har schriffvet thil Monsr. Jacob Lerche om aviserne och mine breffver fri, som dog iclie er videre end oss i mellom, kandschee en eller tou gang thil Vinding och canceli raad Mouth, de latinsche aviser maa fölge med, loffver 8 rdr. om aaret.

7. Nicætam keiptu þer firir mig og var vel, er kostuligur scriptor, enn effter Haraldz hardrada tid; Zonoram ma jeg haffa, hann schrifar um hans tid.

s. 164

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON (uddrag). [Stangeland] 4. april 1693. AM. 284, fol., bl. 69—70. Ásg. Jónssons hånd.

Er glad ved at prof. Vinding vil rette sproget i Orcades, håber også hos ham at kunne få oplysning om de græske ord i den norske krønike (Harald hårderådes saga); vilde gærne sende et eller andet til V.s køkken. Forhører sig ang. rygter om nogle rentemester-udnævnelser og lign. Antyder i nærværende uddrag forskellige i brevet fremstillede, retstrætter og dvæler atter ved de omstridte islandske ejendomme.

Mellem dette og foregående nr. ligger mindst 1 brev fra hver af korrespondenterne. T.s kopibog indeholder nemlig bl. 58 »Aff samme dato (11/8 93) schriffad thil Arna Magnuss. i Lerchis convert«, og bl. 63 i et brev til Hr. Hendrich (Rosenkilde) af 21/3 93 »Jeg thacher ellers for indlagde breiff fra Monsr. Arindt, mens som nu ligger haffnen fuld med schibe, saa schriffver jeg heller med dem end med posten«.

Extract aff breffi Arna Magnussonar aff 4. april.

Um Orcades, at Vinding haffve synt honum einar og adrar phrases, sem hann vill haffa muterat; þar fyrir segi eg honum stæstu þacher, þvi mart mun vera yfer sed, enn eg kalle Friderichum 3m primum regem hæreditarium, man eg echi hvar stendur; i præfatione kalla jeg þenna kong regem hæreditarium, enn hinn stirpem eda auctorem serenissimæ Danicæ propaginis hæreditariæ regiæ; enn jeg vænti livortveggia se galt, þvi jeg veit echi, hvert rex hæreditarius aut propago hæreditaria kann vel segiast; bona hæreditaria, regna hæreditaria, morbos hæreditarios kalla menn, hitt finn eg echi; þvi þacha ech bædi honum,s. 165sem þetta og þvilikt vill mutera och annotera, og ydur, sem corrigerit. Hann mun och underretta þad ord i 31. cap., sem Græci hafa latid vechtarana bruka, þa þeir hropudu »wer da«, och vorer kalla midhæfi, med ödru, sem i Norschu Cronicu stendur: um portit Gullvortu och padreims leik, hvar um jeg schal med gudz hialp consulera hann i sumar, þa jeg schriffa honum til. Bid um ydar goda radfæring, hvad jeg kunne at senda thil hans kiöchen; jeg hefi nu echi utan eirn fierdiug höst machril, och þo þad se angenemt þar nidri och jeg kunne vel at forbetra þad i sumar, þa þori jeg þo echi taka til so litils vid saadan mann. Her segist etatzraad Rosenkrantz at vera ordinn rentemester i Danmarch, Rosenkrytz i Norge och Meyer i Holsten 1; villdi eg giarna vita, hvert þesser þrir dispensera peningunum och bethienternis gage, ellegar hans Excellence von Plessen 2, och eff þa mann kann sækia nochorra þessarra befordring, eff Peder Rasmuss[en] 3 er for svag der thil. Sidann fylger relation um slaprochsins process och byfogeden i Staffvanger 4, þar næst um þa testamenterudu peninga thil Staffvangers schola och general-procureur Bentzons radfæring þar um, at inn- leggia eina supplic i canceliet och erholda collegii resolution, och fornema fyrst hverninn su verdur, och þad mun eg giora? eff þer vilid fa einhvern til at færa hana fram ydur oformercht. Um Islandz jarder þa vita aller, at jeg, sem kunne at fa peninga og enn þa fleiri firir iardernar enn jeg fech, at jeg mundi echi hafa tekid þa lil at svara rentu aff, þar jeg visse jardernar eche importerudu nær sva mikid, enn Marchuse var stor hagnadur och fordeel at ad na innkomstinne jardanna, i stadinn at peningarner væri i kiste hans rentulauser. Enn effter at þær voro mitt odal, kunnu þær echi at falla i minnar konu bu effter Noregs logum, sem þa voru, enn takast fritt ut, sem echi kunne schee, ef þær selldist, og þad sama sagde jeg minne konu, og vard hun þvi sampych, og þad var ordsok, ad Marcus fech eche kaupbreff upa þær, sem eg sialffur sagde honum. Af innlogdus. 166ser hann contractina, hvar i hvorki eru greind kugilde, upbot ne affgreidsla, enn alleinasta hann schal haffa þad alt saman og einginn renta neffnd; nu eru echi Noregs log þau nyu so at schilia pag. 811., at sa pantur, sem so er settur (innkomst a moti rentu, þo echert se specificerat), schule effter innkomst vurderis, enn um þann pannt, sem eigi er settur til brugelighed, þvi þar talast um, at eff sa pantsettendis helldur echi sina forschrifning med rentens eller hoffvetstolens erleggelse i rette tid, och sa panthaffande treder thil sitt pant og tekur þad til brngelighed, þa schal sa locus valera, sem Mons. schriffar um, enn her er ingen forschrifning um rentu ne hofudstols bethaling, og er gott at sia aff Marchusar eiginn obligation, at hann bar obligerar sig thil at bethala mer peningana i Copenhaffn sva sem viturliga schuld; þar sem nu eingen reikningschapur atte at gerast oss i millom enten firir rentu af þeningunum eda innkomst aff jordunum, pa er gott at sia, at jeg hefi lided storann schada, och þycher mer þungt at fa eche mehr enn halffpart firir þad jeg borde alt, þvi sa schade, sem jeg leid, kortar capitalen, enn eche vil eg godzet innleisa. Villde Monsr. vera so godur och tala vid Mons. Hans Villumssen, og lata sig echi merkia ödruvis enn segia honum, at jeg forundre mig upa hans schriffvelse firir tveimur arum, þar hann prætenderadi rentu tvertz a moti forlikuninne, þar hans fader 1 atti öngva at haffa annad enn innkomstina; enn schadalidelse firir hans ohalldinyrde heyrde mer til. Vill hann och segia jeg vilde hvorke schrifa honum eda Gudmunde Jason thil, at jeg schyllde setia þa saman, þvi Gudmundur begierade Svignaschard aff mer. Nu kunne vel Hans Villumsen at fa kaupbreff firir ollum jordunum, eff hann vill leggia 200 rde. thil, och sie eg þo haliga vanhaldinn, och giore eg þad mest i henseende, at fodur nafn mitt kunne at behalda Svignascharde og Frodhusum alleina; hann kunne sækia sinn regress hia hinum erfingionum. Vill hann þad innganga, kann hann schrifa mer til, och þa schal ech senda honum schiödet. Jeg vil og betrua honum peningana eitt aar eda tvo; deye jeg innann þeirrar tidar, þa ma hann eiga þa qvitta, enn liffe jeg, schal hann bethala þa utann rentu, þo i Kaupenhafn til þess jeg anordna.

s. 167

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 23. juni 1692. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Torfæi påtegning »aff A° 93. 23. Junii bekommit fra Jersin effter tvende ansøgninger thil Rergen d. 16. Novemb. med Peder Eye. Svarid d. 17. dito«.

Har væntet så længe med at skrive, fordi den nyudnævnte kapellan til Nykirken i Bergen J. Jersin bestandig har opsat sin rejse, og med ham kunde sikrest medfølgende sager afsendes. Nu tilsendes de dokumenter, som hidtil er blevne tilbage, og en A. M. af T. lånt Landnama, som han giver det skudsmål, at det er den eneste, som duer; endvidere 2 efterblevne småhæfter om Grønland og Frostapingsbók, som bedes tilbagesendt til foråret. Nogle ark af et lovhåndskrift, som A. M. havde fået i Bergen (AM. 78, 4to), har han ladet afskrive for T., men vil foreløbig ikke fortsætte, da prisen er så dyr; fremdeles sendes et pavebrev i afskrift, men i øvrigt håber A. M., at efteråret vil bringe nogle islandske russer, der kan bruges som afskrivere. Besvarer nogle forespørgsler. T.s gage er endnu ikke anvist, og for de fleste er udsigterne til at få deres løn meget slette; alt afhænger af v. Plessen, som det vilde være godt at skrive til. Suppliken om Stavanger-skolen vil A. M. befordre til kancelliet. Med Hans Villumsen har han talt nogle gange; det er usikkert, om han vender tilbage til Island. Tord Jonssons sag er for højesteret, den tidligere (over hans fader, da afdøde biskop Jon Vigfusson) afsagte dom har vist sig så urimelig, at retten har sat to af sine medlemmer til at gennemgå den, men T. J. kan ikke vænte længer og rejser nu til Island. Der falder først dom i sagen, når kongen vender hjem fra Jægersborg, hvor han har diverteret sig et »svært tag«. Heideman bliver dog landfoged, men hvordan det går med hans søster, madam Hjort, har A. M. ikke hørt; med de folks regnskaber står det vistnok kun slet, men de har en støtte i Reventlow, som nu er almægtig. Giver en oplysning til Flateyiarbók og Járnsíða; har modtaget Egils saga tilbage. Orcades er endnu ikke ekspederede af Vinding, som har meget travlt. Sender hilsen og pakke til Ásgeir Jónsson, og takker forbindtligst T.s hustru for to »kagger« østers. Beder T. låne sig et håndskrift med altingsdomme. Fra Svenskerne har han intet hørt. Beder om register over de retterbøder, som findes i T.s Gulatingsbog i kvart.

Mikilsvirdande vin og velunnare!

Ad eg so leinge hefe beded med ad skrifa velldur, ad þesse madur Jens Jersin, sem a ad vera Capelian til nyiu kirkiunnar i Biörgvin, hefur dag fra deige uppehalldid sinne reisu, enn eg þottest med öngum skiallegre og vissare bod kunna ad fá þetta hier med filgiande med ad senda. Þessu briefe filgia nu þaug iferblifnu document, sem eg ecke gat sendt med postinum; hier filger og med Landnama, med stærsta þacklæte firer láned, hun hefr þad skudsmaal fra mier, ad allar adrar enn hun eru onítar, og flestar eda allar effter henne skrifadar. Item filgia hier med þaug tvö qver um Grænland, sem ifirra effter urdu, sem og Frostapings bok, hvör eg bid einnhverntlma ad vore mier afftursendist; firr þarf eg liana ei. Item liggia hier hias. 168nockur örk uppskrifud ur þeirre pergamentsbok, sem eg fieck i Bergen, hvör eg med naud feck utskrifud, þo ei laglegar enn so, ad eg gaf β firer hvört ark, hvad med þvi mier þiker ovitsku verdlaun, þa læt eg ei meir af henne uppskrifa, firr enn heire, hvörnin hönum þetta líkar. Þar er og eckert i, sem hann io hefur firer utan XinR. eirn utgiefin under Sverri kongi 1190, resten er Bæarmannalög, þvilík sem hann hefur baki hans Gulapingsbok, og XinRiettur Jons Erkibiskups, sem og er i þeirre sömu bok. Honorii Pava brief ur þeirre Islendsku bok, sem eg firre um skrifade, filger hier og med. Eg life vid þa von, ad i haust mune reka fra Iislande nockra russa, sem deponera skule; mun eg þa leggia ad þeim ad skrifa upp nockrar R. bætur, sem Hönum kunna til gagns ad vera. Hvar Venusini disputats mune vera afordinn, kann eg ei ad utgrunda; hier er hun sannlega ei til baka blifvenn. Johannes Moth hefr ongvann titel nema Cancellie Raad. Um Brockenhuuses dont hefr Monsr. Hegelund firer laungu skrifad. Vid Renteskrifver Peder Rasmussen hefe eg nockrum sinnum talad, svarar hann alltid þvi sama: Um hans gage sie ennu eckert utriett, meine þo med tíd ad fá þad til gods enda, enn adrer spá miög sliett þar um og seigia, ad öngver eige sín laun ad fá nema militien eda þeir, sem endelega verda ad halldast og eckert hafa sialfer; þó hafa sumer feinged reiting af sinu tilstandande, enn öngver allt. Allt er vid sama lag a Rentu-Cammerenu, sem þegar hann hier fra reiste, og dependerar allt af v. Plessen; ei skadade, þo Monsr. skrifade honum til; enn so lætur P. Rasmussen, sem hann sie i godre von um sinar utriettingar. Hvad Skolans dont i Stafanger ahrærer, þa vil eg nock koma Supplicatiunne firir i Cancelliet, enn vita þikest eg, ad henne verdur visad til biskups erkleringar; er þad og endelega ei so miög af veige, þvi so verdur hann eitthvad uppá hana ad skrifa, og kunna menn þá ad binda sig vid nockud. Hans Willumsen var hier par daga; visse eg ei af, firr enn hann var burtu; sidan hefur hann ei hier komid; hann verdur i Vordingborg i sumar med sinne konu. Skal vera volkinrádur, hvört til Islands aftur mune fara eda ei 1. Nær hann kiemur, skal eg oformerkt vid hann tala, þo eg vita þikest þads. 169ei hialpa mune. Þordar Jonssonar Mal var firir hædsta riette 2 daga; sau þeir þa so mörg absurditet i malenu, ad þeir nentu ei ifer þvi ad sitia, enn toku tvo af hædsta riette, sem þad skilldu allt i giegnum sia og giefa sidan relation til hædsta riettar. Su relation er buenn, enn eckert verdr vid máled giört. firr enn kongur kiemur heim fra Jegersborg, hvar hann nu eitt svar tag hefur vered ad divertera sig; er nu þordur ferdbuinn til Islands og vill ei leingur bída, þar þetta so leinge forhalast og ei er nema eitt skip til baka. Heideman verdr samt landfogete, enn hvörninn hans systur Mad. Hiort 1 lídur, heire eg eckert um; þess folks reikningskapar eru vist ickun slietter, er þvi alleinasta ad stóla uppa Reventlous 2 hialp, sem nu er nærre almattugur og þeim velviliadur. Ad Svade Jötun være son Asaþors, er ei i þeirre Copiu af Olafs Sögu i Flateiarboc, sem eg hef. Su þrikta Olafs Saga er i firstu tekinn ur Flateiarbok, so ef þad stendur þar ei, þa er þad Supposititium, þvi fleire exemplaria eru ei til af soddan enn Flateiarbok. Eiglu hef eg med þvi sidsta briefe medtekid. Þad sem vantar i Hans Jarnsidu, vantade og i hina bokina, sem eg um skrifade. Orcades liggia ennu hia Vinding; hann skulldar uppa vitlöfflig affaires. Ö11 brief Asgeirs komust vel firer med Beck; hönum heirer til med filgiande pacqvet, bid hönum leverest samt minne qvediusendingu. Einkanlega bid eg Monsr. hans kieriste meige uppa þad þienustusamlegasta fra mier heilsast med allrastærsta þacklæte firir þa tvo Oster kagga, sem skipper Anders Andersen mier leverade; minner þad mig a hennar stóru höflighed i hennar eigen huse, sem ei upphallda ad mier fraveranda. Fielle vissar ferder hier a mille, beidde eg giarnan Monsr. villde lia mier i vetur Alþingis doma qver i 4to innsaumad, sem eg hefe hia honum sied; þad skal ei koma til skada. Eingenn bod edur brief hef eg sidan feinged fra Svium. Irde Asgeire a mille verka einhverntima, þa villde eg giarnan hafa registur uppa þær riettarbættur, sem fmnast i þeirre Gulaþingsbok i 4to, sem Monsr. á, ad eg visse hvöriar hann hefur og hvöriar ei; væri þar best ad skrifa upphafed a þeirra materiu (þvi konga nöfnin eru snart eins a öllum) og so locum et Datum. Eg man eckert fleira annad enn ads. 170befala hann med digdarikre kiærustu og öllum kiærtelskudum under guds vernd og vardveitslu, verande og förblivande alltid

Monsieur
Hans þienustuskylldugaste
Arne Magnussen.

Hafniæ d. 23. Junii 1693.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torvesen, Historjen du Roy
tres-humblement
A Stangeland.

s. 170

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 4. avgust 1693. AM. 284, fol., bl. 90. Àsg. Jónssons hånd.

Ytrer utålmodighed over ikke efter så mange skrivelser at få svar fra A. M. (dennes brev af 23/6 modtoges først fra Bergen 10/11). Sender nogle tillæg til Orcades; har tilbagesendt en lånt Egils saga, beder om hvad der yderligere er lovet ham til låns og hvad A. M. har hos sig af T.s sager.

Thil Arna Magnussonar aff 4. augusti.

Saa som jeg effter so morg schriffvelse eche kann fa svar fra ydur, þa þar sem þer erud heilbridger og i liffe, kann jeg eche virda mig aarsok þar til, eda sva overdugann, at jeg mætti eche fa svar fra ydur, eche heldur omakligann neins, sem jeg hefi ydur umbedet, enn þo meira væri; set þar firir annad til sidu och sende ydur þad jeg vilde effter lofforde mætte innfærast i Orcades. Jeg sendi ydur i vor Eiglu, sem þer ledut mer, villde vita hvort væri frammkomenn; jeg vænti och þad þer loffudut at lána mer, och mitt eigid sem jeg lanade ydur eda þer sialffer tokud. Forbliffver.

s. 170

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 16. september 1693. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Torfæi påtegning »A° 93 aff 16. 7b. bekommit d. 29. octob.«.

Har forlængst tilskrevet T. ved kapellan Jersin i Bergen og dermed sendt T.s bøger. Denne skrivelse har afvæntet et netop nu modtaget brev til T. fra Vinding, hvori han utvivlsomt meddeler, at Orcades nu er censurerede. Om T.s gage forlyder intet, P. Basmussen er med hoffet i Holsten. Fra Island er kommet budskab om et græsseligt udbrud af Hekla, så at sandfoget nåede helt vestpå til Isafjord og græsmarkerne dér næppe kunde slås. Mellem amtmanden, biskoppen på sydlandet og lagmændene skal være opstået nogen tvedragt og et latterligt søgsmål rejst mod præsten Jon i Hitarnes, som tilsyneladende uden grund er dømt fra sit kald; Heideman skal være kommet i retstrætte med en købmand, men om alt dette ved A. M. foreløbig intet nærmere. Han har nus. 171fra Island fået Amlóóa saga, som nærmest stemmer med Saxo, men A. er spansk. Kongen er endnu i Holsten og belejrer Ratzeborg »det går sent, sagde gamlingen, han huggede 7 gange til løvetands-blomsten« (ordsprog).

Monsieur et tres honore fauteur!

Eg hefe firer löngu skrifad hönum til med Monsr. Jens Jersin, sem reiste ad Bergen til ad vera Capellan til Níu kirkiunnar, og sendt þar med hans bækur, hvad eg vist vita þikest hönum mune nu i hönd komid. Eg hefde firre svarad uppa hans bref af dato 4. Aug., hefde eg ei hinkrad vid effter Justitsraad Vindings briefe, sem nu hier med filger; hvada innhallde þad mune af vera, veit eg ei, þar þad samstundis medtok, mun þo vera um, ad Orcades sieu censureradar, þvi þær voru firir nockrum tima meir enn halfferdugar. Ecke fornem eg neitt til hans gage, er og Petur Rasmussen med hoffenu uti i Holsten og væntest vel mögulegt ecke so hastugt heim. þa hann heimkemur, skal eg ennu vid hann þar um amálga, samt vitlöfftugra hier um skrifa. Eitt skip er fra Islande komid, færer med tidende um maadeligt tilstand, sumstadar sliett fiskeri, sumstadar gott, gras vöxt i mesta mata, Elldsbruna i Heklu so gresligann, ad sandflog ur henne hefur komid so mikid vestr i Isafiörd, ad tun urdu varla sleigen þess vegna; hefur eidelagt marga bæe umkring sig; tok til i februario i vetur og brennur enn nu. Aller nafnkiender menn heiler a hófe. Skal vera komin nockur tvidrægne mille Amtmans og Sunnanbiskups og Lögmanna, veit ei hvar af; skal sidan meddeilast, ]pa mier i hendur berst, samt vissare relation um eitt afkåralegt mal ahrærande Sr. Jon i Hitarnese, sem nu i sumar er dæmdr fra sinu kalle (ad seigest) firer öngva sök, ef so er, sem mier flitst 1. Heideman væntest hvern dag, er komin i mtt mál vid Thomas Jensen Daabelsten, veit ei hvar af, sosem mier er þetta allt i agripe tilskrifad og lofad sidan fillre friettum, sem eg skal allar uppsenda. Amloda sögu hefe eg fra Islande feinged i år, er lik Saxoni, þo ei allteins, þar er Amlode Spanskur ad ætt og kemur ei neitt vid oss.s. 172Eg skal þar um frekare avisun giöra sidar, bid um forladelse, at þad ei kann nu ad skie sökum timans naumleika. Jöfur vor er ennu i Holsten, og beleigrar Ratzeborg. Seigt geingur, sagde karl, hann hio 7 sinnum i Skarefifelenn; þeir hafa ennu stillestand, hóta storme, enn er ennu ei neitt aforded. Allt er ellegar i kirrum kiörum mier vitanlega. Kome nockud brief til Asgeirs, skal eg bestilla. Eg bid hann fra mier heilsest, og einkum Monsr. hans Dydædle kieriste med sterkeste forsickring, at ieg nest ald velstands önske forbliver

Deres
tienstskyldigste tiener
Arne Magnussen.

Hafn. d. 16. 7bris —93.

Velædle oc Velbiurdig
Thormod Torfesen, Kongel. Maj. Historico udi Norge
A
Stangeland i Carmsund.

s. 172

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON.[Stangeland] 2. november 1693. AM. 284, fol., bl. 96. Àsg. Jónssons hånd.

Har endnu ikke modtaget A. M.s brev (af 23/6), som sendtes med kapellanen i Bergen, skønt denne i flere dage har »været her nede ved søen«; og man er ængstelig for det skib fragtgodset var med, da mange skibe er gåede under i storm. Besvarer forskellige punkter i A. M.s senere brev (af 16/9), udtaler sig navnlig om Amlóóa saga, nævner ligeledes Orcades, og, i forbindelse hermed, at der nu resterer ham 2 års gage.

Aff

þad breff med capellanenum thil nykyrkiunnar i Bergen er enn þa eche framkomed; hann var her nidre ved sioen 3 nætur och let sig eche merchia hvorke med bref ne bækur thil min, enn þar jeg let i Bergen effter þvi spyria, segist hann haffa leffveret þad thil Oluff Möller. Bækurnar heffvi jeg eche helldur fenged, þvi þad schip hans töy er med er. ennu eche frammkomit; gud veit hvar þad er; seigiast 24 schip forgeinginn millum Christiania och her, og i giærmorgin bleiff einn Hamborger a Schutunese. Hvornen Heidemandz sok och Jons biskups er afgeingenn, veit eg eche um, eche helldur um Hans Villums[en], hvert hann er i Sellande eda thil Islandz farinn, eda um neitt annad. Amloda saga er vel eigi long; var og eigis. 173langt, sem jeg bad um seinast, enn sidan einginn fæst at schriffa, verdur þad svo at vera. Undarligt, at hun kome mest offver eins med Saxonem, þvi hann schrifar hans bedriffter i Danmork, och schulle þo vera spanschur. I Serie regum Daniæ, eff hun einhvern tima kemur fram, hefve jeg hana þo fornöden, ellegar eche. Lika þart jeg med Hervarar sogu, ef odru vis er enn su svenscha. Hr. justitzraad Vinding schriffar Orcades revideradar och bide thil Hr. obersecret[erers] videre orre; jeg er velfornægdur med þad hann vill. Ellegar schrifa jeg honum thil, at Monsr. haffve tekid þad verch upa sig, nær hann fær peningana. Thil nytt aar rest[erer] mig tou aars gage; nær jeg nu þad fæ och svar fra Hr. obersecret[erer] ved Vinding, schal jeg strax lata hand vita bescheen; kann hann þa giora forslag, hvad mikid sendast schal. Mun eche a minu reipe standa etc.

s. 173

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 17. november 1693. AM. 284, fol., bl. 96—98. Àsg. Jónssons hånd.

T. har, siden han skrev sidste brev (2/11), modtaget A. M.s breve af 23/6 og 2/8 (dette sidste kendes ikke) og de til ham og Àsgeir opsendte sager; forsinkelsen skyldtes kapellan Jersins upålidelighed. Synes endnu, at han har fået ufuldstændig besked på mange ting; men ser dog, at han savner 1 brev fra A. M., hvori han har talt om Brochenhuus m. fl. Omtaler rosende Venusinus’ disputats, som han beklager ikke at have ved hånden. Takker for Frostatingsloven, som Àsgeir har til afskrivning, og ønsker gærne mere udlånt til samme brug; er meget interesseret i en kristenret, som A. M. har gjort ham bekendt med, og udtaler lejlighedsvis, at han efter ævne søger at undgå at oversætte aktstykker fra islandsk til latin, hvor disse også foreligger i latinsk tekst, da ordlyden altid bliver forskellig. Ønsker A. M.s gode eksemplar af Hervarar saga og hvad han i øvrigt mangler, hvilket A. M. bedst selv véd, og dvæler atter ved Amlóa saga. Takker A. M. for den memorial til kancelliet, som han har forfattet i anledning af T.s supplik, og håber på hans bistand i den Stavangerske skolesag. Fremhæver ang. den heldige udgang af Tords sag (d. v. s. den proces for højesteret, hvorved den senere præst T. Jonsson fik omstødt den over hans afd. fader biskop Jon Vigfusson fældede dom), at Tord har A. M. meget at takke for, men at modpartiet næppe er ham tak skyldigt; det vil nu måske for disse mænd blive lige så vanskeligt at betale omkostningerne, som det i sin tid var for T.s faders modpart at udrede, hvad han tilpligtedes til; man bør på Island høre op med de evige stridigheder. Spørger til A. M.s privatforhold og hvorledes det går med det islandske lovarbejde. Har trods de vanskelige tider ret godt håb om sin gage-udbetaling. Berører i en efterskrift forskellige udenlandske forfattere og ønsker engelske kildeskrifter, samt minder om kommissioner.

Om det herefter følgende brev indeholder kopibogen bl. 102 kun »Aff samme dato (30/1 94) thil Arna Magnussonar«.

s. 174Thil Arna Magnussonar aff 17. 9br.

Mitt seinasta var aff 2. hujus; þa schrifade jeg och thil justitz raad Vinding, sem eg let ydur vita. Echi vissa eg þa aff ydar brefum aff 23. junii och 2. augusti och þvi töye med Jersin var fram sendt bædi til min og Asgeir; alt hafde hann þo hafft hia ser, þa hann var her, þvi ennu er eche schipid upkomed, sem hans töy var med og hann gaf schulld firir i Bergen um töyed, enn brefid berette hann at hafa leverad thil Oluf Muller (som nu for par dage siden falt ud aff sin brygge om afftens tid udi söen och döde kort der effter). þar upa let eg anvisa honum þess sal. mans breff, at hann eingenn hafde fengid; sidan fann hann bæde brefinn och töyed, sem jeg fich i giærkvellde; hefdi þ0 oschad fyrr at fa mer til mikillrar effterretningar. Jeg er her langt fra, veit öngva ordsok at hafa gefid thil at fa einginn svar upa atschillig schriffvelse; madur kunne þo helldur at seigia plat nei, þad er candidum; enn eg se her öngva sok hia ydur, adra enn þer hafid echi komid fodurnafne ydar vel nidur, þar þer trudud honum betur enn ödrum, þvi Monsr. Hegelund hefde vel bestilt öllu þessu ved Rasmus Keldsen i Helsingör. Þo formerki jeg af ydar brefi, at jeg hefi echi fengid þad hans breiff, sem hann melder om Brochenhuus, þvi um hann veit eg echi neitt, eda hvad Monsr. Povel Zacharias[sen] hefur þar forrettad, sem hefur hans obligationer hia ser sidan i fyrra, at hann bydur sig at lata sækia hann med process, enn meinar eche faist meir enn at bethala processin offann a hitt annad. Nu til at svara upa hans schriffvelse, þa þacha jeg ydur firir brefinn, firir mitt töy þer haffid fram sendt; Venusinum hef eg eche, þarff hans þo med, mun eche kosta so mikid at kaupa i gien, þegar vexsel sendist uppa Orcades. Jeg las obiter i honum, fell vel hans disputatz, þo hun se echi vorum antiqvitatum favorabel 1. So þachast lan a Frostaþings logum, sem Asgeir begynder nu at schrifa uppa; i vor schal hun sendast afftur. Vilde giarnann hann hefdi lanad mer med þad sama fleira til at schriffa up, sem jeg bad hann um i fyra, documenta hann schrifade mer um firir utan þau jeg scheitir eche um och echi koma vid historiu verchid. Þessi kristen rettur hann sendir mer uphaf aff och hann fech her i Noreg, fellur mer heil vel;s. 175mun hvergi annarstadar at fa; enn hver hann hefer giort, villde eg vita; sampt um pava Honorii bref, hvort þad er echi til a latinu och datum echi helldur, alldri er mer um at vertera aff norrænu upa latinu, þad sem aff latinu er translaterat i fyrstu, þvi þegar originallenn finst, pa ber alldri versionunum saman. þennann sama kristinn rett villde jeg fa allann saman utschrifadan og hinn med, sem par er i med somu hond — schadar eche hvad kostar, pad er [echi udel. ?] sva vitlufftugt, po er pad nochud rangt schrifad, jeg las sionarstrond, mun eiga vera siovarstrond —, correct firir peninga. Vel er hann vænter nochorra russa; kynne jeg at fa pa eitt og annad correct schriffad, væri mikid gott, og firir betra kaup. Hervarar sogu sagde hann mer i fyrra hann hefdi ödruvis enn su svenscha og þo fullkomna; hana villde jeg haffa. Hann veit allt, hvad eg hefi, so veit hann og allt, hvad mig vantar; hins parf eg eche, petta behofvis. Amloda saga mun echi vera stor, enn par stendur, at hann se spanschur, mun vera forschrifad firir danschur; enn ef hun er schrifud sem adrar liga sogur, at eigi er determinerad, hvar hann hefur gert sinar bedriffter, pa ma Saxo hafa hafft betri kunnschap þar um; betur trui jeg honum um Asmund berserkia bana at vera fæddur a Heidmork och Asvit (sem vorir kalla Aron) i Vikinne, helldur enn i Tartarienu, utan hann hafi sialfur so sett þad eflter likingum. Lengi hefur mig langad effter Amloda sogu, og nog hefi jeg schrifad um hana; litid mun tilkoma. Jeg pacha ydur firir flittuga og truliga umleitne a cancelienu firir mina suplic, sem jeg nu see af ydar innlogdum memorial, sem alldri kunne betur at forfattast; so er jeg enn nu sliosynn, at jeg eche see, af hvoriu lundamente pad er affsleigid at bevilgia vid kongsins naad, pvi hefdi jeg loginn med mer, hefdi jeg eche sögt benaading, enn jeg schal nu taka fornufftina thil fanga under truarinnar hlydne; po mætti jeg vita, a hveriom posti peir hafa mest steitt sig a, serdeilis obersecreteren, þvi hann hefdi hialpad mer par med, hefdi hann seed ser fært; hann vilde echi jeg schule lyda schada firir pa rixort, sem supplicatzen kostade, og sletti þvi ut þad fyrsta afslag; so kann jeg po eche klaga yfer honum, hann hafe gert mer schada firir hana. At hann vill befordra mina supplicatz um scholans dont firir canceliet, er og velgiort. Jeg schrifade i vor thil Mag. Michael 1,s. 176at jeg mundi fa nochora, sem falla mer by i þeirri sok, bad hann gefa einhvoria resolution ; hann bad jeg villde hallda uppe med þad nochra stund, hann villde sialfur tala med mig, ennu er þad echi sched, hann mun stola upa biscupinn. Nu vil jeg enn vita, hvad Mag. Michael vill svara, þvi jeg vilde ogiarna gera honum fortræd, ef jeg kynne ödru vis at macha þad an lectiens schade och familiens præjuditz; enn þad schal vera illt at temperera. Þar eru contant 800 rdr., er renta til hörarans underhold 48 aarlig; höreren klager aldrig at fengid yfir 30; firir 500 rde. hafa þeir tekid utleg i jardagotze, jeg veit eche hvert þad upbringar rentuna elligar kann seliast firir þa peninga; thil med heyrir þeim echi til at giora neina dispensation þar i. Þar eru fair drengir i lectiunne, so hun er onyttig; þad kunne so falla hun yrde afschoffud, og þeir peningar at leggiast thil annad betra bruk, og familien þo sampt at liaffve þar i sitt jus. Copie aff testamentet vill vel vera uppa stempled papir, en copie aff hörerens angiffvelse thil mig veit jeg eche, hvort kann koma upa sama papir, ellegar och ma schriffast up a lös papir. Þad gecli vel af med þord; hann hefur ydur mikid at þacha, och ma vel forschulda vel; enn hvort þer forþienudud sva mikla þöch aff hinu partienu, læt jeg vera osagt. Fær hann þa arresterudu innkomst firir þad eina aar, og echiann sitt naadsens aar, þa standa þau sig, enn Hr. Einari 1 ut at svara nadsins aare nochud ördigt; hvorier þad arresterada hafa upboret lika so. Þad kannsche gange þeim lika sem Gvende Jonssyni i gammal daga, þa hann matte selia flestar jardir sinar thil at bethala fodur minom innkomst af Arnes syslu 2. Betur þeir hætti med turbas þær a Islandi, altid koma þeir schitner fra þvi; sva gech þad og med Vigfus Gislason, ava þordar. Ad Hans Villums[en] och hans kona er þar nidri, er vel; jeg væri thilfrids þau bliffve her. Monsr. kann heyra, hvad hann seigir; echert er under, hvad hann giorer, og mer i engu rumi; mer kynne at verda gagn at honum i annann mata, ef hann yrde her; villde vita, hvert hann hefde sin börn med ser. Þad hann schrifar um Asa|>or at vera fadir Svada, sem er i £)ætte aff Goe, hefi jeg fyrr observerat, och er echi i Flateyiarbok, helldur meré supposititium. Alþingis samþychter verda bida vors, þa mun egs. 177senda þad Sviar begiera, þad er ferdugt. Giarna villde eg vita: 1°. hvad þer schrifid nu, 2°. hvert nochud salarium hafid fengid, 3°. hvert erud i sama stande og fyrr, og kost hia sama folchi, 4° .hvert þau nyu islensku log eru inn komen, eda hvad snart væntast, og ef par verdur nochur forandring, 5°. eda vid hofid nochur forandring. Fra Petre Rasmussyne hefi eg ennu echert bref fengit siden i fyrra um jolatider, þa var hann og i forhaabning. Jeg hefi vel heyrt þær maximer þer schrifid um, og þær eru sva og sva; munu engir gera þenustu nema militien? Jeg firir mina personu hefi sterka tru, at jeg mune, ef jeg life, faa alt saman, enn nu thil nytt aar i þad minsta assignation firir eitt aai; þo latid þer ydur echi merchia firir Rasmussyne um so veika tru, þvi honum schrifa jeg thil um allt. Min leiligheil vita þeir; jeg hefi echi annad at lifa aff enn milt salarium, þar eru einginn accidencer vid. Her var alsagt Hans Majest, væri forligt med Luneborg och Ratzburg schulle demolerast; nu berst þad afftur etc.

(P. S.) Monsr. sagde mer, þa vid vorum sist saman, at Fordonus 1 væri i þryche i Englande, jeg man eche, hvort hann sagde og so Nennius, hvert þad er abbas Banchorensis, sem florerade circa annum Domini 620, teste Seringhamo, ellegar Nennius seu Ninius Britannus, sem floreradi anno Domini 850, teste Varæo, vid tid Haralds harfagra 2; villdi giarnan vita, hvert þeir væri utgeingnir, eda hvad kosta, eda hvorledis bestillast kynne. Milda uplysing hefi jeg af Varæo, sem þer siaid af þvi, sem jeg hefi sendt ydur til Orcades; þar er clart noch, hvor Olafur qvaran er Sithrici pater, Sigtrigs nempe silcheschegs; enn hvorninn var Olafur Tr[yggva] son hia honum, er hann for til Nor[egs], sidan hann doo anno 980? Jeg villde giarnan fa eingelscha scriptores i singulis seculis; þar hefi jeg von mehr at finna af rebus antiqvissimis enn af þyschum, olærdu folche i þann lid, sem echert þechtu til þessara landa, eda fronschum, sem vel hafa schrifad, enn eigi þecht neitt til þeirra þeir schrifudu um, Har[aldr] blatann i Franchariki utflæmdur aff Sveine 945. Undarliga kemur mer Thorgesius firir, kom i Irland 935 och fyrr enn Olafur hviti, sem utann tvil er Amlavus; kemur yfer eins med vorum, at Frode och þorgils væri fyrstirs. 178Nordmanna, sem inntæki Diflina, enn þa er tid Har[alds] harfagra langt for hatt up och nær eche thil Adalsteins. Schule Vintonia eche vera Vinheidi, sem stendur i Eiglu, enn a° 931 stod þar strid. Eigla meina eg see corruptissime digererud, res seu sanner; sinast flest Egels verch vera scheed effter Haraldz dauda. Undur er, eff i öngvum aff þeim gomlu Englandz scribentum finst echert um Harald harfagra, Eirich blodox — trui echi se sa Ircus, sem þeir færa thil annum 948 —, echert um Hakon Adalsteinsfostra 1; bid þer vilid communicera mer, ef þer vitid nochora anleding her um. Þar sem echi verdur greitt um mitt gage, schyllde eche estatzraad Rosenkrantz kunna at hialpa mer þar i, ef eg schrifa honum til? hann er Mæcenas, och goed forhaabning um hann; schyllde och eche Bendzon kunna at gefa mer anleding, eff aliggr? schyllde eche helldur obersecreteren kunna eda vilia hialpa i þvi falle? hann hefur sialfur forhverfad mer bestalningen upa qvartala, munde och vilia maintinera. Jeg schrifadi Monsr. Johan Laarens[en] til i sumar og sende honum sina bok thil baka; veit eche hvert hefur fengid. Þar bad jeg um at communicera þad um Orcades hefur yfirkomist; villde Mons. vera so godur og tala vid hann; villdi och lata mig vita, hvorninn þad gengur med hans Saxonem. Um þorkel Kroflu a at innfærast i Orcades, hann var sa fimti hirdmadr Sigurdar j[arls] af vorum londum, jeg hefi þad inn fært, schal med gudz hialp i vor nidur sendast.

Arne Magnusson. II, 1.

12

s. 178

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Stettin 28. juli 1694. Access. 8. Egenh. Oblatsegl.

Mange småforretninger, i sig selv ubetydelige, er skyld i, at A. M. først nu opfylder sit lofte om at skrive. I Rostock er intet at se undtagen menneskene, og de fleste af dem kun så og så. I Stettin ser det noget bedre ud, men her er kun lidet at lære, og er de andre tyske universiteter ikke bedre, forstår han ikke, hvad »vore landsmænd fra Danmark« vil her, uden at se og ses. Hvad A. M. har for universitetet at udrette i Stettin, forer ikke til noget, håber derfor snart på tilladelse til at rejse videre ad Sachsen til. I Stettin har han haft til låns et gammelt manuskript, som indeholdt lidt om Svenskerne, men intet »om os«. De svenske er nu begyndt at opdigte gamle sagaer og mønter med runebogstaver på. To brødre, N. og P. Salan, har 1691 disputeret i Upsala, henholdsvis om et skytisk sværd og det gotiske folks rette hjem; N. citerer hers. 179Hramers og Hjalmars saga med runeskrift, P. et fragment af et rune-manuskript og to i une-mønter, alt i sa fordærvet islandsk, at løgnen er håndgribelig. Dette bedes meddelt Sperling. Nævner Leipzig som næste opholdssted og beder breve sendt gennem Mr. Lerche hos oversekretær Moth, samtidig ønskes et vers i Ynglingatal efter 3 tekster, og underretning, hvorledes det går med T.s anliggender. Her er det umuligt at få nogen boghandler til at forlægge 1 bogstav. Sender hilsen til forskellige. De to brødre Salan er Rudbecks søstersønner, og hans forvirrede tankegang er syvdoblet hos dem.

Mellem dette og de foregående breve ligger c. ½ år, begrundet i bægge korrespondenters forandrede forhold. Ved en konsistoriums-beslutning af 19/5 1694 vedtoges det at sende en erudit studiosus til Stettin for at tage imod det bibliotek, som orientalisten A. Muller Greiffenhagen på visse betingelser havde tilbudt Københavns universitet, og dette hverv overdroges Arnas Magnæus Islandus. Dette gav A. M. anledning til en udenlandsrejse, som varede over 2 år. Da universitetet kun betalte A. M. 50 rdl., er det rimeligt, at han, som en samtidig brevskriver udtrykker sig, »er reist udenlands paa Obersecretaire Moths pung«. Det fremgår dog af A. M.s følgende breve, at han har haft flere andre patroner, og nogle ytringer kunde tyde på, at han også efter bibliotekssagens afslutning har haft forretninger at besørge. Af bibliotekets regnskab for 11. juni 1693 til 11. juni 1694 ses det, at foruden 50 rdl. til »A. M.s rejse efter bøger« er der købt for 45 rdl. matematiske manuskripter (deribl. T. Brahes observationer) — muligvis ved A. M. T. måtte i foråret 1694 rejse til København for at fa ordnet dels udbetalingen af sin gage, dels udgivelsen af Orcades. Her blev han vinteren over, og da det stadig trak ud med redaktionen af de for Orcades bestemte pantebreve, lod han som første arbejde 1695 trykke den lille Færøernes historie (Commentatio Historica de rebus Færeyensium). For denne tid er kun undtagelsesvis noget indført i kopibogen, og Asg. Jönssons hånd forekommer ikke mellem 6/3 94 og 31/7 95.

Monsieur!

Stetin d. 28. Julii —94.

Ydur mun þikia eg seirn ad enda mitt loford um ad skrifa, þar er og nockud um; ordsökin er, ad eg hefi so mikid hafft ad giöra med eitt og annad lapparie, sem þo er litils verdt. I Rostock er einginn hlutur verdur ad sia nema mennirnir og þeir þo flester so og so. Hier i Stetin sier betur ut, þo er hier lited ad læra, og sieu hin academien hier i þydverskunni ecki betri, þa veit eg varla, hvad vorir landsmenn ur Danmorku vilia hingad nema ad syna sig og siá adra. Þad eg her i Stetin firir Academiet utrietta atti, verdr ad öngu, vona þvi med firsta ad tá ordlof ad reisa vidara hen ad Saxen. Hier i Stetin hefi eg til láns hafft eitt gamallt Mscript, hefr nockud líted um Svia, eckert um oss. Svensker taka nu til ad liuga upp gömlum sögum og nummis med runa bokstöfum á; brædur tveir, Nic. og Petrus Salani, hafa 1691 disputerad til Uppsal, sa firre de Gladio Scythico, sa seirne de veris gentis Gothicæ sedibus; i sinu opere hefr Nicolaus citerad nockrum sinnum Hramers ogs. 180Hialmars Sögu skrifada i Runum uppa Islendsku (ad vera á), sá seirne, Petrus, fragmentum MSti. Runici, hvar inne stendr, ad Zamolxes hafi vered i Svia riki og hialpad þienara sinum til ad verda herser a Glæses völlum (hlæed nu ei); hann hefr og tvo numinos Runicos þar afrissada, annan Attilæ Regis Sveciæ, annan Sivari Haldani filii; þetta allt hia hvörumtveggia med Runum i Iislendsku so bagadre og rangre, ad madr kann ad þreifa a lígenne. Þetta mætte Monsr. Sperling 1 fá ad vita, og fra mier þienustusamlega heilsast, ef þesse sedill finnur Monsr. i Kaupenh., sem eg vona. Þa Monsr. mier tilskrifar (hvad ei gillder firr enn um 3 vikur eda mánud, þvi stort firre kiem eg ei til Leipzig, og annarsstadar er ei a mig ad hitta), bad eg þar filgde med su vísa ur Ynglingatale, sem talar um Adils kong, accurat skrifud; hun er ad fá i Kaupenh. hia Sperling, og sidan þæi eg utskrifft af þeirri sömu ur bádum þeim exemplörum, sem Monsr. hefr i Noregi, þa leligheit falla. Monsr. Lercqve hia Hr. Ober-Secr. Moth befordrar min brief, ef þau eru ei miög stör. Eg villde og vel vita, hvörnin Monsieurs erendagiörder ganga; oska vel sie. Ecke er ad nefna, ad madur fae hier neirn bokhandlara til ad uppleggia eirn bokstaf; hvörninn þad er annarsstadar, skal eg sidan skrifa. Þetta er nu þad eg hefi ad skrifa i þetta sinn, oska so ad endingu allrar velgeingne og luckulegrar reisu, ad tillagdre minne þienustusamlegre qvediusendingu til Monsrs. kiærustu (þa hana afftr finnr), Monsr. Hegelund, Monsr. Hans Claussen oc allra annarra godra vina, forblifande i det öfrige Monsr.

12*

Hans tienstærbödigste tiener
Arne Magnussen.

Firrnefndir Salani eru systursynir Rudbeks, og er hans þvættings ande revera siöfalldadadur [i þeim], sem af disputatiunum siast kann.

A Monsieur Monsr. Thormod Torfvesen
Historjen du Roy
A Copenhague
per couvert.

At aflegge til Sal. hr. Foder-Marschalks enkes tvers ofver for Holmens kirke.

s. 181

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Leipzig 17. oktober 1694. Access. 8. Egenh. Oblatsegl.

Har kun ved et lykketræf modtaget T.s brev af 4/9 (kendes ikke). Læste tilfældigvis sit navn på postkortet over uindløste breve, uagtet han med postvæsenet havde truffet aftale om tilbringelse af alle til ham ankommende breve. A. M. glæder sig over, at T.s forhold har bedret sig, skønt vilkårene endnu er temlig hårde. Da T. har påtænkt at få en bog (utvivlsomt Orcades) trykt i Tyskland, giver A. M. udførlige oplysninger om forlagsforhold, trykningspriser, korrektur m. v. Ingen forlægger tør påtage sig sligt, det tyske papir er så slet’ at bøger, der skal afsættes udenfor landet, ikke kan trykkes her. A. M. råder T. til ikke selv at lade bogen trykke, men i København at kontrahere med Erythropilus (ͻ: boghandler Eritropolus), selv om vilkårene ikke bliver gode, skønt A. M. beklager, »om boghandlerne fik så stort dominium over literatis«. Når A. M. kommer tilbage, skal han hjælpe ved udgivelsen efter ævne; i udlandet kan han næppe påtage sig at læse korrektur, særlig da nu det er kommet i vejen, som T véd, og A. M. derfor må passe på, hvad han gør (uvist, hvad her sigtes til). I Leipzig vænter han kun at blive vinteren over. A. M. takker for T.s lykønskning til det uformodede professorat og beder om nærmere forklaring på nogle ytringer, som kancelliråd Moth i denne anledning har ladet falde; vilde gærne have lejlighed til at gøre ham en tjæneste, og det samme gælder etatsråd Meier — for at komme i forbindelse med ham. Ønsker ikke sin titel sat på brevene, for at den ikke skal komme fremmede for øje.

Monsieur!

Leipzig d. 17. 8br. 1694.

Eg hefde alldrig feinged ad sia hans angenemme af dato d. 4. 7bris, hefdi eg ei af hendingu firir par dögum igegnumlesed postcaartet uppa þaug iferblifnu, oafleistu, brief oc þar a medal annarra nafna med forundring oc fortrydelse mit fundid, þar eg þo, strax sem eg til Leipzig kom, hafde mit nafn uppskrifa lated i posthusenu, med begiering at min brief mæltu, sem vanalegt er, mier i mit logement heimberast, hvorudofver eg ecke hefi plagat ad sia effter minum briefum, med þvi þeir kieltringar vel vissu, hvar eg logerade. Af þessu briefi gledst eg ad fornema þa vidrietting, sem skied er i hans negotiation, iafnvel þo mier þike temmelega hardur kostur um þrickeriet, sosem þar synest ad vilia ganga til meste hlutur af þeim 400 Rixdlum, skule þad ei einnhverntima kunna ad umgiörast, sem eg annars true, sem hann skrifar, vel mune kunna ad skie, þa Orcades eru utgeingnar 1. Strax sem eg Hans goda brief fieck, gieck eg til allra bokhandlara hier i bynum; svörudu sumir (hier eru marger), ad þeir ei girndtust soddan materiu upp ad leggia, adrer ad peir hefdis. 182þad vel giört, ef firir halfu áre þar af vitad hefde, nu hefde þeir meir under höndum ad forleggia, enn þeir af stad komed giætu; nockrer sögdu, soddan være þienanlegra ad lata þrickia i Hollandi (þar bækur i þiskalandi þricktar kinne ei vel, pappirsens slæmleika vegna, ut ad ganga i Hollande, Engl., Franckariki), oc kinne þad ecki vel ad skie, firr enn stríded væri iferstadid. In summa, ecki er til ad taka, ad nockur hier bekosti þad verk. Þar effter informerade eg mig hia bokþrickiurum, hvorninn þeir lata sier betala. Hanger þad so saman: Late madur þrickia i folio, so begiera þeir (nockud má uden tvil vera al tinga af) firer þad lirsta hundrad exemplaria af hvöriu arke 1 Rixdl, firer annad, þridia, fiorda etc. hundrad a 4 &, hvörsu mörg hundrud, sem madur lætur uppleggia; leggia þeir so sialfer til grofan skrifpapier, sem eg tilgiet hrísed koste i Kiöbenh. 7 & ongefehr. Kostar so sierhvert ark, þa madr lætur uppleggia 600 Exemplar (sem hia oss er ordinaire), in alles 4 Rixdl. 2 &, alphabethed 99 Rixdle 4 &. Late madur alleina uppleggia 400 Exempl. (þvi minna kann þad ei ad vera, og er ad sönnu of lited), þa kostar hvört þrikt ark 3 Rixdler, alphabeted 69 Rdler., ad forstaa þá madur vill hafa soddan papier. Vilie madur nægiast med þad gemeina þrickpapier, sem hier er brukanlegt, þa kostar þad firsta hundrad exempl. 1 Rixdler oc hin önnur hundruden sierhvert 3 & enn þad papier er ærulaust. Vilie madur hafa got papier, soddan sem hia os kallast fransk oc hrised ordinaire gillder 2 Rixdler, þa kostar firsta hundrad exemplaria 2 sl. dler, hin önnur 1 Rixdler. Þá hann þetta nu ifervegur, true eg hönum æge þesse umkostning, þar eg viss er, ad bokinn verdur ifer 5 alphabet; helld eg hann þar firir giöra vel, ef hann med Erythropilo contraherar, oc iafnvel þo hann eckert fáe firer sitt omak, þvi hvar vill hann skadlaust blifa af med Exemplaria, ef hann sialfur þrickia lætur? Hann veit ei, hvörninn negotien gengur þar med, oc má so af fornödenlied selia nockur þar af firir liderligt verd til bokhandlara, oc þaug liggia lata, sem þeir ei kaupa vilia. In summa eg giæfi helldur Erythropilo peninga til (50 Rixdle eda þar um), ef hann hana uppa sinn kost þrickia liete, ef hann mier nockur exempl. 20 a 30 giefa villde; þo ræd eg ei þar til, þvi ei villde eg giarnan, ad þad kiæmist i skick hia oss, þar þad kinne ad skada fleire i framtidenne, ef bokhandlararner feinge þad dominium ifer literatis. Þetta er nus. 183min meining hier um, sem hann kann ad approbera oc reprobera, sem honum þocknast. Hvad mínar adgiörder vid þessa bok ahrærer, þá iáta eg, ad eg skilldugur er, oc skal altid effterstrefa, ad vera til hans þienustu, enn ad revidera allar correctururnar villde vel taka mikla tid burt firir mier, sem tídenn er temmelega kostbar hier, hellst þar þad er a mille komid, sem hann veit, oc eg i so máta má siá til, hvad eg giöre; enn at setia documentenn inn, þar þaug heima eiga, er eg til reidu sem til forna; mens þar hia er ad agta, ad eg true eg verde ei leingur hier i Leipzig enn i vetur, oc þilde þad þa ei stort upphald. Hier eru ellegar correctores vid hvöria typographiam, oc betalar madur þeim à part, uden tvil 2 & firer hvört ark, oc verdur madur so ad taka til þacka med þeirra accuration, sem stundum er ickun sliett. Enfin, Eg true ecki hann sialfur muni bokina þrickia lata, oc skule þad endelega gillda, þá kann þad liettara ad skie i Kaupenhafn, sem hann hier af sier. Oc kinne hann ad utverka, ad þad mætti bída, þar til eg kiem heim igien, þá er eg til hans þienustu bædi til þess eina og annars, sem tilforna. Annad er hier ei um ad skrifa i þetta sinn. Eg fæ vel svar med firsta, hvörninn þetta afhleipur, þvi nu er Erythropilus vel i vente heim hvörn dag. Firr enn eg enda þenna scedil, þacka eg af alud hans lyckeönsking anlangende þann oformodada professorat 1. Jeg skil ecke vel, hvad Cancellie-Raad Moth hefur sagt þar um; mætte vita þad utfærlegar. Hann mætte oc vid leilighed heilsast fra mier, oc honum þar hia seigiast, ad eg hielldi firir stora æru, ef hann mier nockud hier i vetur befala villde, oc villde eg vel [vita], hvad hann svarar. Kinne Monsr. bringia Estats-Raad Meier til ad skipa mier nockud sinna vegna hier ad utrietta, enten med bækur ad kaupa eda annad, villde eg hallda firir stórt. Jeg oskade sierdeilis ad vera i einnhvörn mata til hans þienustu, ad eg þar vid addresse fá kinne. Öllu þessu framar guds vernd befalader af mier, sem alltid er

Vostre tres-obeissant
serviteur
Arne Magnussen.

d. 17. octobr. —94.

Titelenn, sem stöd utan á briefenu villde hann omittera, ad sa same ei hier i framande lande oforvarande kinne ödrum firir augu ad bera. Adieu!

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historjen du Roy
a Copenhague.

per couvert.

s. 184

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Leipzig 2. marts 1695. Access. 8. Egenh. Oblatsegl.

A. M. sender disse linjer, da han erfarer, at T. endnu er i København. »Hvad det bliver til med min rejse, ved jeg intet om, dog slutter jeg af justitsråd Romers brev, at jeg ikke kommer så snart tilbage; men dette er kun for dig« (sidste sætning Latin). Lader her efter membran trykke på Islandsk og Latin et sagabrudstykke om Harald hildetand (det samme som A. M. tidligere har tilsendt T.), med dedikation til oversekretæren. Har sidste efterår købt en elendig fransk fortælling om dronning Ildegerte af Danmark og Norge, fra hvis søn alle norske konger skal nedstamme, og som siges hentet fra danske historiske kildeskrifter; dersom T. ønsker bogen, vil A. M. købe den til ham; er nu bleven en sådan Franskmand, at han uden vanskelighed har læst den. Indlagt følger en sendelse til etatsråd Meier, til hvem han beder sig anbefalet. Foreslår T. et bytte m. h. t. en engelsk bog, som han ønsker at eje.

Monsieur!

Sidan eg fornem Hand endnu er [i Kiöbenh.], so kann eg ei annad enn lata hann hier med vita, ad eg life slisalaust Hvad um mína reisu verdur, veit eg eckert; þo ræd eg af Justits-Raad Römers brefi, at eg muni ei so snart aptur koma; sed hæc soli tibi. Sögubrot af Haralldi Hillditönn (þad sama, sem eg tilforna hefi honum skickad) læt eg þrickia hier Island, et Latinè, langtum riettara ex Membranâ enn þær afskriffter, sem tilforna eru utbreiddar; þo verdr þad ei bued firr enn i Majo eirngang; þad dedicera eg Hr. obersecreterer. Þetta læt eg og öngvann vita, firr enn þad framkiemur. Til næsta Michaelsmesse keipte eg hier eirn andstigdar bækling i Frönsku: Histoire d’Ildegerte Reine de Danemark et de Norwege, sem er a næstlidna are nockrum sinnum þrikt i Paris og Amsterdam. Þesse Hilldigerdur seigest þar ad hafa verit ein skemmumei hia drotningunn[inn]i i Noregi, sem hafdi mist sinn mann, enn rikti nu med sini sinum, sem var ungur, ad nafni Friderik; þesse Friderik, effter modur sina dauda, ætladi ad eiga þessa Hilldigerdi, enn Ragnfredur kongur af Sviariki, sem til forna hafdi sied Hilldigerdi og feingeds. 185ást til hennar, fiell i þad sama inn i Noreg og drap i stridi konginn Fridrek. Þegar nu Hilldigerdr fieck þetta ad heira, for hun til bardaga mot Ragnfredi og drap hann. I þad sama kom þiodrekr (Theodric) kongur af Dan & [ɔ: mork] i Noreg og ætladi ad eignast rikid, so sem næsti erfingi, enn vard forliebtur i Hilldigerdi, og fieck hennar og færdi hana med sier til Danmerkr; liet hana sidan eina og tok eina princessu af Sviariki. Kom þo so sidan, ad Hilldigerdr vard drotning i Noregi med vilia þiodreks, og sonr hennar kongur, er hun hafdi att vid þiodreki, hvar af eru komnir aller Noregskongar, seiger þesse fantur, sem þenna bækling hefr giört, oc leggur þar til, ad þetta allt finnist i Dönskum Sagnabokum og sie öngvanveiginn fabula eda Roman, helldur viss historia. Er þetta sladur temmeliga vitlöftigt, og er eg nu ordinn soddan Franskur, ad eg þetta allt og annad þesshattar ordriett skil. Vilie hann hafa þetta qvergrei keipt, þa fæ eg þad vel ad vita i tide, og skal þad strax framsendast. Innlagt til Estats-Raad Meyer bid eg recommenderist uppa hid besta. Eckert skrifverdugt tilfellr hier. Eg vona einhverntíma sedils, þa hægt um verdur. Imidlertid befala hann guds protection, oc mig obligera stædse ad vera Monsr.

Vostre tres-obeissant serviteur
Arne Magnussen.

Leipzig d. 2. Martii 1695.

Mig rankar vid, so sem hann einnhverntima hafi sagt sig at eiga Aylett Sames [ɔ: Sammes], Antiqvities of Britain. Misminner mig þad ei, og hann þa bok ei brukar, vil eg giefa hönum annadhvört minn Helmoldum, sem hia honum er, edur adra vidlíka bok þar firir, og kann hun þá ad sendast til Andresar a Biarnast[odum], sem eitt og annad af minu töie förvarar. Adieu!

Hvad nítt i vetur passerat hefur, fæ eg vel ad vita, ef blad fra honum ödlast, samt hvad mig sialfann kann ad ahræra þar hia godum vinum, sem honum er nu vissulega kunnara enn mier, encore adieu!

A Monsieur
Monsieur Thormod Torfvesen Historjen du Roy
a Copenhague.

per couvert.

s. 185

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Leipzig 27. april 1695. Access. 8. Egenh. Oblatsegl.

Besvarer nu 3 siden 23/3 modtagne breve, da han ser, at skrivelsen vil kunne nå T. i København. Undrer sig over den overdrevne forsigtighed m. h. t.s. 186de for Orcades bestemte dokumenter, så meget mere som de alle haves i England og der næppe i København findes originaler i behold. Er utilbøjelig til at overtage den i forrige brev omtalte engelske bog for det forlangte vederlag og nævner i denne forbindelse, at bogavktioner her ikke er så hyppige som i Danmark. Spotter over »Torkel håk«s uheld angående den danske lovbog og spørger til arbejdet på den islandske. Takker for rekommendationen til Meier og beder angående M.s forespørgsel om ham svaret, at A. M. kun lægger sig efter det ene, som M. véd han beskæftiger sig med, og at han altid har håbet, at .dette et eller andet sted kunde skaffe ham brødet. Om den rekommendation må dog ingen vide noget, da det ikke vilde behage visse folk ; A. M. ønsker af M. heller ikke andet, end at han ikke skal modarbejde ham, hvis der stilles forslag om lønning til ham; i øvrigt har han hørt M. omtale som en barsk og ubehagelig mand for dem, som daglig omgås med ham. A. M. bliver næppe i Leipzig længer end til St. Hans dag og ved aldeles intet om hvad der sker med ham siden; det lader til, at nogle af hans patroner vil, at han skal komme hjem til høst, andre, at han skal rejse til Holland, hvad han selv foretrækker. Omtaler en gammel udgave af Otfrieds oldtyske evangelie-oversættelse og anfører en prøve af sproget. Beder indstændigt om, at dette brev må blive brændt straks efter læsningen; således gør A. M. med alle de fra T. modtagne, der indeholder lignende udtalelser som dette, efter at have optegnet hvad der er af vigtighed. Afleveringer i Kobenhavn modtager Mr. D. Bulck på Borchs kollegium.

Monsieur, fauteur tres-eslimé!

Ad eg ei leinge sídan hefi svarad uppa hans tvenn heel angeneinme af datt. 23. Martii oc 13. April, er ordsök, ad eg efadist um, hvört minn Sedill mundi honum ná kunna i Kaupenhafn. Nu sem eg af þvi þridia hans goda briefi sie þad muni þo vist skie kunna, þa læt eg nu upphafid vera eina deprecation, at so leinge þetta hefi undandreiged. Undarleg vareigd er þad med Orcades 1, og ei skil eg neitt i þvi, þar víst er, ad i Einglandi eru öil þaug document tilforna, og ef eg seigia skal þad eg meina, þá true eg varla, ad vær höfum þesse document mörg in originali; þad er sem draumur firir mier, ad þeir (originall.) hafi einhverntima vered sender i einhveria commission oc so firirfarist, eda einhvernveigenn ödruvis forlörast. Abbatem Urspergensem er ei ad fá hier i bökhlödum, ei helldur Stadensem, enn auctiones eru hier ei so freqventes sem hia oss. Til med er þad nockud dírt ad giefa 3 Rixdler firer Sames Britain, sosem þar skal þo ei vera stort annad enn fabulæ, nemlig þær stupendæ antiqvitates fra Bruto oc ödrum Trojomonnum, sem til Englands eiga ad hafa komid. A þiker mier ordid hafa firir þorkatle Háks. 187um Lögbókena Dönsku 1. So er ad taka sier þad á hendur, sem madur ei veit skil a. Eg mætti giarnann vita, hvört vid þá Iislendsku sie nockud giört i vetur, eirn godur vinur hefur skrifad mier til, ad hun hafi under revision vered, enn mig grunar hann vadi reyk. Mikillega þacka eg firir þá recommendation hia Meyer. Hvad hann umskrifar hann adspurt hafa, þá er mier þægast þar til svarest, ad eg uppa öngvan hlut hafe lagt flíd nema þad eina, er hann veit mig vid hönd hafa, oc hafi minn þánki alltid vered, ad eg þar vid kinne ad fá bröd einliversstadar; enn firir hamingiu skulld má eingenn vita fá, ad eg hia honum recommenderadur sie, þvi Monsr. veit vel, ad þad mundi ödrum ei vel falla; þad mesta gott, er eg af honum ætla ad hafa, er oc (hier ad seigia), ad hann öngva un illan þánka um mig hafi, i fald ieg einnhvernlíma kinne ad fá laun af iöfri, sem i giegnum hans hendr ganga ætti; annars seigia menn hann apurlindann mann og ovidfelldinn, vid þá er liversdagliga med honum umgangast. Stærstu æru og þöck firer þad tilbod um Færeiar. Og first hann er so gödur, þá vil eg giöra mig þvi dælskari oc bidia hann vilie skeinkia mier 2 Exemplaria, og þaug levera láta til Monsr. Ditmar Bulck, studios, i Borckens Collegio, livar af eg sidan þad eina vil mier senda láta og, þá þad durchlesed hefi, einum lærdum manni hier, störum liebhaber af soddan og minum gódum vin, firer eina stora foræring præsentera. A propos! hvad verdur nu af öllum þeim MStum, er Sal. Hr. Etats-Raad Rosencrantz 2 so flittugt safnadi i hans life? þad er undur, ef Hans Maj. lætur þaug so á auction seliast oc i 1000 hendr distraherast; þad væri beneficium publicum, ef einhvör persvaderadi iöfri til ad kaupa þaug, so þaug kinne conserverud ad verda; þar giæti Meyer mikid vid giört, og mundi hann þad i consideration taka, ef einhvör proponeradi, oc ad sönnu, þar eru þaug under, sem eingen biriadi ad hafa nema upprigtugur Danskur. Fáe eg þa æru, ad hann mier frá Hollandi skrifi 3, so snemma, ad þad firer Jonsmesso hingad komast kunni, þá kann þad ickun sendast til Postmesteren i Hamborg Monsr. Jean Baptista Lueders, sem mier þad sender, enn verde þad effter Jonsmesso, þá er best ad lata þad ganga lige til Kiöbenh. i Mr. Lerqves couvert, sem alltid veit, hvar egs. 188er; enn eg veit ei, hvört eg verd hier leingur enn til Jonsmesso, veit og aldeilis eckert, hvad sidan af mier verdur, þvi mier skilst sumir af mínurn þatronum vilie eg komi heim i haust, og sumir ad eg skule reisa ad Hollandi, hvad sidsta eg og sialfur villdi. Þad porto, sem af briefenu geingur imillum Hamborg og hier, betala eg hier, enn til Hamborg verdur brefed ad franqverast, þvi eg hefi öngvann peninga reikning med þessum postmeistara; og gleimir hann ei mier skilmerkilega ad skrifa sitt logiament og götu, þar hen er eg kann afftur svara, hvad strax skal skie. Eg hefi hier til láns af einum fornemme manni 4 Evangelia verterud i þísk vers af Otfrido, monacho S. Galli, sem lifdi i millum 800 oc 900. Bokin er þrickt til Basel 1571, enn kann hvergi ad fást; þar ur læt eg eitt og annad uppskrifa, eg set hier þetta til synis ur henne »fuar druhtin bredigonti, ioh toufta ouh thi liuti, gizaltun thaz Ioanne, thie iungoron selbon sine« ɔ: fór drottinn predikandi, og skirde (getauffete) og (auch) menn (die leute) erzählten dass Joanni, die jünger selber seine (ɔ: seine eigene jünger) 1. Nu man eg ei meira ad filla þetta med, bid þad obrigdullt uppbrennest, þá lesed er, sökum eins og annars, er þar inne stendur, og giöre eg so öllum hans briefum til mín, sem þvilikt kann í ad finnast, enn teikna upp sialfur þad umvardar. Eg oska hönum ad endingu luckulegrar reisu, og framveiges allra heilla og velfellne, forblifv:

Monsr. Vòtre tres-obeissant et
tresobligé serviteur
Arne Magnussen.

Leipzig d. 27. Apr. 1695.

Sie minn Helmoldus brukadur, kann hann til forbemelte Bulcks ad leverast, ef ei þá kann Monsr. hönum ad behallda, so leinge hann vill. Encore adieu!

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historjen du Roy
a Copenhague.

par couvert.

s. 188

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Leipzig 29. juni 1695. Access. 8. Egenh. Oblatsegl.

Takker for 2 breve (kendes ikke), modtagne i etatsråd Meiers couvert, og ligeså for T.s velvillige anbefaling af hans anliggender hos Meier. Vænter snarts. 189brev fra Romer med besked om, hvorledes det skal gå med hans rejse. Da bogtrykkerne her gør så mange vanskeligheder ang. islandsk sats, har han opgivet at lade saga-fragmentet trykke og vil i steden for udgive Chronicon Sialandiæ efter en gammel membran. Intet nyt uden kævlerier mellem Berliner og Wittenberg teologer om det tusindårige rige. Beklager Sperlings forhold og vil snart skrive til ham. Som efterskrift meddeles nogle påtænkte litterære foretagender af hr. Tenzel i Gotha.

Monsieur!

Jeg saasem rakna ur rote at svara uppa hans tvend godu tilskrif af datis d. 18. Maii oc 1. Junii i Hr. Etats Raad Mejers couverte medtekin, og veit ei sialfur hvad ad mier hefr geinged næsta post, ad eg ei skrifadi, þar eg þó eckert ad giöra hafde. Sie eg af öllu, ad einhvör hefr hia Mejer meinlaust um mig og míns módurbrodur mál talad 1; þacka eg Monsr. firir hans digd i þessu sem ödru. Fra Römer hef eg i langa tid eingen bod feinged, veit þó ad hann mun mier innan skams skrifa og láta vita, hvad um mína reisu verdur. Af þvi verdur ecki, ad eg late þad fragment um Ivar kong þrickia, bokþrickiarar giöra soddan difficultet i þvi vegna Iislendskunnar; læt eg þvi annad töi prenta, heiter Chronicon Sialandiæ, utskrifad af veteri Membrana, og giöri anfang i næstkomandi viku 2. Um Orcades er mier kiært ad þo ut koma, enn bisna dír þrickiara laun eru þad. Hiedan er eckert nítt ad skrifa, þvi um þær Theologisku contentiones og rifrilldis læti de chiliasmo amilli D. Speners i Berlin og Theologorum Wittenbergensium hirder hann vel ei mikid. Þad er mier okiært um Monsr. Sperling, einkum ef hann þess vegna skillde vilia burtreisa ur Kaupenhafn 3. Eg mun honum til skrifa, þá minn tractat ferdugur er, og eitt exemplar senda; hingad til hefi eg aungva materie ad skrifa hafft, oc þad olier, ad eg honum ei leinge sidan skrifad hefi; bid hann meige tienstl. fra mier saluterast. Hier med enda eg oskande Monsr. allrar velgeingne, heilla og heilsu, oc verande stedse

Monsr.

Vôtre tres-obeissant et tres-obligé
serviteur
Arne Magnussen.

Leipzig d. 29. Junii
1695.

s. 190P. S. Monsr. Tenzel i Gotha ætlar ad continuera Seckendorfii historiam lutheranismi, hann hefur og firir stafni heilhóp Sächsische medailles, sem hann ætlar at illustrera og i eitt verk at bringia. Adieu.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historien du Roy
A
Coppenhague.

franco.

s. 190

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 13. februar 1696. AM. 284, fol., bl 129 — 30. Àsg. Jónssons hånd.

T. hører, at A. M. endnu er i Leipzig — men mere om ham ved han desværre ikke —, samt at hans Chronica Sellandiæ er udkommen, og vil gærne have et eksemplar deraf. Har den sørgelige efterretning at meddele, at hans kone efter et fjærdingårs hårde sygeleje er dod 16. dec.; han er vel forligt med arvingerne. 20. dec. dode Gudm. Olafsson i Sverig. T.s ophold i København var langvarigt og dyrt, men han nåede dog omtrent samme løn som før. Hans gode ven J. Laarentsen lader Orcades trykke, men bogtrykkerne er vanskelige at have at gore med; L. har nu en anden bog færdig, Musæum Regium, hvoraf han gærne ved A. M.s hjælp vil have nogle eksemplarer afsat i udlandet. Sekretær Utterklo har skrevet til T. om at udpege en Islænder i G. Olafssons sted; T. har svaret, at han ingen kendte undtagen A. M., som ikke var at få, og så A. J., for hvem han begærede 300 rdl. i løn og bestallingsbrev.

Aff 13. febr. thil Arna Magnussonar.
Vir clarissime,
amice plurimum honorande!

Jeg heyre her hann see ennu thil Leipzig, en meira veit eg echi um hans thilstand, sem jeg þo giarna villde vita og goedz oscha; jeg heyre og, at hans bok Chronica Sellandiæ see utgeinginn, haffde giarnann eitt exemplar. Mer geingur nu so sorgarliga, þar min kona er frafallinn, effter heil fiordung ars harda sott minna eirn dag, hun do þann 16. 10br., Gvendur Olafssen i Sviariki þann 20.; hun var begrafinn þann 3. jan. i Augvaldznes kyrche. Jeg er i venligheitum forlyktur med hennar erffingia, utan nochor rettar midel eda millumgaungu; þau letu mig rada sialfan, hvad jeg vilde gefa þeim. Jeg var forlenge i Kaupenhafn, och kostade formikid, þo fiech jeg somu laun, 400 rde um arit och, þa jeg læt þrychia, 200; kemr snart i eirn stad nidur. Enn bokþrychiararner eru ubescheiner; Monsr. Johan Laarents[en] hefur Orcades under hondunum ats. 191lata þrychia, klagar mikid yfer bokþrychiaranum, þeir eru kongar; hand hefur Musæum Regium snart ferdugt, bidr mig at recommendera sig hia ydur, at þer vilied hialpa honum til, at nochud kunne at seliast þar uti, og þo jeg vite, at þer giarnann þenid honum, og hann eigi þarff mina recommendatiu, þa vil eg þo giora hans begiering og leggia mina bon thil, hann er godur och uprichtugur og minn sierdeilis vin och broder 1. Þar sem Orcades ein gang i aar utganga, bid eg hand villde nochur exemplaria bestilla at seliast, enn einginn aff oss veit, hvad lengi hann verdr thil Leipzig, og hvort hann fer sidann. Monsr. Johan Laarens[en] bestiller þetta breff; kynne jeg at fá nochor ord thil baka, þa bestiller hann þad vel thil sios. Secreterer Utterklo schrifar mer til at gefa ser anleding um einn Islendschann i Gvendar Olafssonar stad, bydur 200 rde. in specie eda meir; jeg schrifa honum thil, at jeg vite engann, sem þar til duge utann ydur, sem echi er at faa, og þar næst Asgeir, þo jeg kunne illa at missa hann; jeg begiere i lön 300 rdr., och bestallnings breff mætte mer thilsendast 2. Jeg see her enga promotion firir hann. Jeg etc.

s. 191

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 6. februar 1697. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Rrevet bærer to postpategninger »Indlagd fra Monsr. Lercke Recommanderis poslmæsteren i Stavanger« (porto 8 ft slettet), »S. Couvert Af Eders thienistvilligste, Christiania d. 12te febr. 97, R. L. F. Undall«, samt en tal-påskrift.

A. M. beder undskyldt, at han først nu skriver, men bar heller ikke noget særligt at meddele. Straks efter at han var kommen tilbage, anviste gehejmeråd Moth ham et værelse, han spiser daglig ved M.s bord og håber på et eller andet underhold; gehejmeråden viser ham bestandig stor velvilje, endnu mere end før. Det eneste, som A. M. i Tyskland har fundet ang. norske forhold, er en urimelig beretning om, at kardinal Vilhelm skulde have omvendt de Norske til kristendommen. Fra Island har han i disse år, som han har været borte, fået et og andet tøjeri, men næsten intet af betydning. Har med glæde erfaret af etatsråd Meier, da han var til bords hos ham, at T. kan væntes herned til foråret.

Mikilsvirdande vin og velunnare!

Eg afbid uppa þad flittugsta min storu ohöfligheit, ad eg so leinge hefi beded med at skrifa hönum til, hvöriu ollad hafas. 192einar og adrar forhindraner, sem hier er oflangt ad uppteikna. Eg er þo alltid viss, ad hann alldrei tvilar uppa min ærbödigheit á möt hönum. Efned er nu eckert sierlegt utan ad lata hann vita, ad mier lidur meinlaust. Strax sem eg kom heim, let Hr. Geheime-Raad Moth leita ut eitt Cammer til min, og geing eg nu hvern dag til hans bords, vona og, at vid tid og leilighed eitthvad vakna muni til frekari subsistence, þo eg ennu eckert þar um fornumed hefi, Hr. Geheime-Raad lætur vid allar occasioner sia sidvanlega affection til min, og meir enn til forna. Þetta er nu um min eigen efni ad skrifa. Nítt er hiedan eckert ad skrifa; hvad um Orcades lídur, mun Monsr. Lauerentzen tilkinna. Færeyiar, tvö exemplaria, hefi eg medtekid, þacka mikillega þar firer. Eckert hefi eg i þískalandi fundid, sem Res Norvegicas explicerar, firer utan nockur loca, hvarinne stendur, ad Nicolaus Cardinalis, Episcopus Albanensis (postea Adrianus 4.) hafe converterad Noregs menn til Christelegrar truar, hvör ignorantia rerum Norvegicarum ecki meriterar ad mentionerast. Fra Iislandi hefi eg þesse ár, sem burtu vered hefe, feinged eitt og annad rusl, enn snart eckert sem til gagns er. Hr. Etats-Raads [!] Mejer sagde mier firir nockrum tima (eg var hia honum til bords), ad Monsr. mundi til foraaret hingad nidur koma, hvers eg og óska. Um tvo eda 3 postdaga skal eg aptur skrifa hönum til. Imidlertid öska allrar lucku og velgeingne ad tillagdre minne kiærre heilsan til Asgeirs Jonssonar,

Monsr.

je suis Vötre tres obeissant et tres
obligé serviteur
Arne Magnussen.

Hafn. d. 6. Febr.
1697.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfuesen
Historiographe du Roy
A
Stangeland.

Franco
Stauanger.

s. 192

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 27. februar 1697. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl.

Nylig har A. M. sendt et par ord om sig selv; disse linjer skriver han for at lade T. vide, at han for 8 dage siden er bleven udnævnt til arkivsekretær, rigtignok foreløbig uden løn, da gehejmeråd Moth ikke gærne befatter sig meds. 193pengesager, men etatsråd Meier har lovet at tale hans sag, hvad dette angår. M. har gentagne gange, når A. M. har spist hos ham, udtalt sin velvilje for ham og ligeledes omtalt T. med stor agtelse; A. M. ser gærne, at T. for M. antyder, at A. M. påskønner hans gunst: »den ene hånd vasker den anden«. Meddeler, at amtmanden i Bergen er død, og at der går stærke rygter om fred; J. Lauerentzen samler dokumenter til oplysning for en ny udgave af Saxo på dansk, som han vil forlægge; Orcades er så godt som færdige. Beder T. medtage forskellige bøger, når han kommer til København, og at lade Àsgeir Jónsson afskrive Ynglingatal bogstavret — med alle abbreviaturer og bogstavformer — efter det ene eksemplar af Snorre Sturlason og lige så nøjagtig konferere det bogstav for bogstav med det andet eksemplar, samt Noregs konungatal efter Flateyjarbök, udført med lignende nøjagtighed. Endvidere udbedes afskrift af stedet om Are frode i Heimskringla-fortalen, ligeledes nøjagtig konfereret, og stedet, hvor Skjöldunga saga nævnes. Minder om T.s løfte om udlån af en islandsk dömabök og nævner i en efterskrift, at dersom T. endnu har i forvaring de gamle Stavanger-breve, som A. M. har set hos ham og som han i sin tid lånte Bartholin, vilde han gærne, at de medtoges, for at han endnu en gang kan gennemse dem.

Monsieur!

Fyrir einum edur tveimur postum skrifadi eg hönum litin sedil til alleinasta ad lata Hann vita, ad eg lifde og lide án slisa; mun sa same Hönum nu i hönd kominn vera. Nu effter þvi eg veit, ad hann, sosem upprigtugur vinur, alltid particeperar i þvi, sem mier geingur i hag, so skrifa eg þenna, Hann þar med ad lata vita, ad Hans Majest, sidan hefur giört mig til Archiv-Secreterer, hvad ed nu lirir 8 dögum expederadist; þar eru ad vísu i minne bestalling eingen laun specificerud, efftir þvi Geheime Raad Moth, sem mier hier til hialpad hefur, ogiarnan sig med peningasaker befattar, þo samt hefr Etats-Raad Mejer lofad mier þar uti ad vera minn patron, ad eg til subsistence nockud af hilmer fáe, hveriu eg og treiste. Sa góde madur lætur sig alltid, þá til hans kiem (eg hefe vered þar nockrum sinnum til bords), forlyda med, ad hann mier góds unne. Til Monsr. hefr og þar talad ordid, heil reputerlega uppa Monsieurs sídu; vel giörde hann, ef einhverntíma, þa Mejer tilskrifar, med einu orde umgiæti, ad eg Hans gunst til mín Monsr. hefde vita lated, so veit hann i þad ringasta, ad eg hans faveur forstend og umhirde: manus manum lavat. Frietter aungvar eru hedan ad skrifa, nema ad Hans Nielsen, Amtmadur i Biörgvin, er firer fám dögum burtdaudur. Menn tala her sterkt um frid, hvad þar af verdur, vill tiden utvisa. Monsr. Johan Lauerentzen er nu totus i ad colligera document til ad illustrera Saxonems. 194Grammaticum, sem hann vill uppa ní uppleggia uppa dönsku med Notis 1; Orcades eru so gott sem ferdugar. Hia Etats-Raad Mejer sa eg hans bref sidsta gang, hvar af eg fornam, ad hann tilstundande vor ætlar sier hier nidur ad koma, hvar vid eg mig storum gled, og óska lucku uppa reisuna. Vid höfum firir nockrum tíma halfveiges accorderad um Sames Britanniam, sem hann i Eingelsku hefr; vilie hann nu vera af med hana firir eitthvad annad, Þa kann hun med ad filgiast. Mín Hervarar Saga og Helmoldus munu og med ad sama affturkoma, so framt sem brukud eru, annars meiga Þaug vel bída, hellst Helmoldus, sem eg her kann til Iáns ad fá, Þa Þörf hefe. Monsr. vered so góder ad lata Asgeir firer ydar afreisu utskrifa accuratissimè (nempè observando omnes abbreviaturas, ductusqve literarum) Ynglingatal ur ödruhveriu Exemplarenu af Snorra Sturlusine (eg meina bara vísurnar um Þa Svensku konga, enn ecke prosam sem á milli Þeirra stendur), og Þa Þad so er afskrifad, Þad sama conferera eins accural, bokstaf firir bokstaf, med hinu exemplarenu, ad eg Þad so ölldungis correct fá kunni. Eins accurat villde eg og giarnan afskrifad fá Þad Noregs kongatal, sem stendr i liodum i Flateyarbok afftanvid Orkneinga Sögu. Eg hefe Þad sialfur, enn ei so accurat sem eg óskade, og kann mig Þar firer ei Þar uppa ad forláta. Sie og nockur inscriptio Þar uppe ifer i membrana, Þá bad eg hun mætti vel i agt takast. Firer Þad Þridia bid eg hann mier afskrifads unna Þess ur formálanum ifer Snorra Sturluson, sem talar um Ara froda, og ad Þad sama qvam accuratissimè confererast meige med ödru exemplarenu, soframt sa formáli i badum stendur. Item villdi eg giarnan fá Þann heila passage ur Snorra Sturlusine (hann stendr framarlega ibland Þeirra Svensku konga), er Skiölldunga Saga i nefnest. Þessum bonafiölda bid eg Monsr. ei reidast; kann eg eitthvad hia mier ad finna, sem hönum kunni Þienanlegt ad vera, skal Þad hier á mot til reidu vera. Monsr. hefr til forna lofad mier til Iáns eirnre Iislendskre Dómabók; verde hun lirer, ódur enn Monsr. heiman reiser, Þá bid eg hun medferdast meige. Eg man nu eckert sierlegt, sem papierenns. 195kunne med ad fillast, enda Þvi med allzkyns heilla óskum samt qvediusendingu til Asgeirs Jonssonar, og forblif i det öfrige

Arne Magnusson II, 1.

13

Monsr.

Vôtre tresobeissant et tresoblige
serviteur
A. Magnussen.

Kiöbenh. d. 27. Febr. —97.

Et Monsr. Þaug gömlu Stafangurs bref, sem eg hia honum sá og hann Salig Bartholin tilforna liede, ennu i sinne geimslu hefur, villde eg giarnan bidia, ef ei allfor stor besverlighed giörde, ad hann Þaug med ser taka villdi, uppa Þad eg Þaug ennu einngang ifersiá kynni, encore adieu!

A Monsieur.
Monsr. Thormod Torfvesen
Historiographe du Roy
a
Stangeland.

franco
Stavanger.

s. 195

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland 1. marts. 1697.] Udat., men datoen ses af A. M.s svar 1/4. AM. 284, fol., bl. 160—61. Asg. Jónssons hånd.

Har endelig gennem A. M. selv fået besked om hans tilstand, som han forgaeves har forespurgt sig om uden andet udbytte end på anden hånd at erþære, at han foregående sommer agtede sig til Hamborg; véd ikke, om A. M. har modtaget hans brev af 13/2 96. Er forvisset om, at gehejmeråd Moth og etatsråd Meier vil vise sig trofaste mod A. M. Påtænker at rejse til København, men frygter for kapere. Nævner et rygte om mag. Blix’ besvogring med Moth og udnævnelse til rektor i Slagelse, og spørger til Thor-Møhlen. Orcades har kongen beslaglagt, indtil fordringerne på Orknøerne kunde udførlig fremstilles. Spørger til Benedikt Magnusson, som skulde afløse Asg. Jónsson hos T.

Om T.s næste brev til A. M. foreligger i kopibogen kun »Aff samme dato (24/3 97) thil Kongl. Majst. Archiv secreterer Arnas Magnussen«. Sandsynligvis har brevet, ligesom det umiddelbart foregående til arkivskriver J. Lauerentzen, handlet om udsendelsen af Orcades, hvilket værk T. nu tror færdigt. — Hermed stanser foreløbig Asg. Jónssons hånd for igen at begynde 27/4 98. Dog findes endnu nogle breve indførte i marts og april. Somren tilbragte T. i København, og under hans ophold her udkom endelig »Orcades seu Rerum Orcadensium Historiæ libri tres«, folio. — Fra T.s ophold i hovedstaden foreligger en ansøgning af 19/7 97, om at den kgl. resolution af 15/6 95, hvorved bestemtes, at T. i de år, hvor han lod noget trykke, skulde oppebære 600 rdl., ellers 400 rdl. arlig, må læmpes således, at han i de nåste 2 år uden yderligere udgivelse får 600 rdl. udbetalt, da Orcades har været så dyr og har foranledet 3 kostbare rejser til Kbh., hvilket bevilgedes 24/7 97 (Assignationskontorets kopibog over kgl. ordrer og resolutioner, Rigsark.).

13*

s. 196Thil Arna Magnussonar. — Sierdeilis elschulege goede ven!

Tandem, sem Þo geingr mer effter oschum, at jeg fæ relation fra honum sialfum um hans thilstand, sem jeg Þo lenge hefe sækt effter hia Sr. Johan Laurensen og echi fengid annat, enn hann vente sig thil Hamborg i sumar var, og eingen tidende fra honum. Jeg schrifade honum thil Þann 13. febr. forleden aar och let hann vita minnar salugu konu kristiligan afgang; brefid var aderesserat thil Sr. Johan Laurendsen, veit iche hvort er frammkomid, einginn svar feingid, exemplar af hans opus iche helldur, heyre aff ödrum se ankommen thil Bergen, er Þrisvar eda fiorum sinnum citerat i Doctor Sperlings Archiepiscopi Absalonis testament. Faatt schriffvar hann nu og öngvar Þulur. Þat er væntande aff Hans Excell. Geheime-rad min herre Moth villie och offerera cadam thilfornar 1 1, sem kong Sverrir sagde, och halide ut thil endans Þad hann hefur byriat, och lata beneficia vera perfecta, so hefur hann hingat thil giort vid mig. Þad er mer kært, at minn herra Estatz-raad Mejer er ydr godviliadur, Þo eg vite Þat thil forna; ollum ærlegum godum monnum vill hann vel; Hans Excell. Hr. Geheime-raad Moth recommenderede mig thil hans, sinn lika i sinne, Þer faid vel at Þechia hann. Hann seger satt, jeg hefi asett at reisa nidur effter pascha, ef gud loþær, utann ofridur banne, Þvi her er hrædsla kominn upa oss, mer fellur eche at upbringast fanginn, med Þad töy sem eg hefi under höndum; vilde giarnann ydar underretning bædi um Þad och annad med allra fyrsta. Vilie per echi ennu vera attrÞdur 2? Vor Herra fyrst, so sa gode herra Moth, sia ydur vel einhvorn þærborda, innann langt lydur. Her er sagt, at Mag. Blixs hafve fengid Hr. Geheime-raads min herra Mothis syster eller syster datter, og se ordinn rector i Slagelse; latid mig Þad vita, och hvornin Sr. Thor Mohlen lyde. Eigi neitt veit jeg um minar Orcades, vidara enn Hans Majst. hefur latid Þær arrestera, Þangad til hans prætensioner færast ut; sidann hefi eg echert svar eda breff fengid fra Sr. Johan Laarentzson 3. Latid mig vita, hvad af er ordid aff Benedixs Magnussyne, hann schulle hafa verit i Asgeirs stad 4 etc.

s. 197

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 3. april 1697. Access. 8. Egenh.

A. M. har nylig fået T.s brev af 1/3 og i sin tid rigtig modtaget brevet af 13/2 96, som han forlængst har svaret på fra Leipzig og ligeledes sendt nogle eksemplarer af Chronicon Sialandiæ; heldigvis indeholdt hans brev ingen hemmeligheder, og af krøniken har han rigeligt forråd. Spøger med T.s risiko ved at rejse og tilbyder at assurere ham mod þære og død. Når T. er ankommen, vil A. M. udførlig gøre rede for sine forhold. Rygterne om Blix har intet på sig, Thor-Møhlen vil istandbringe hvalfiskefångst under Grønland og har fået nogle deltagere. Den svenske konge er død, hvad man her næppe vil beklage. Gehejmeråd Plessen gar som gesandt til fredsforhandlingerne i Holland, mr. Heins ændes til Moskov. Benedikt Magnusson er rejst til Island. Gentager sin anmodning om nøjagtige afskrifter og medtagelse af forskellige manuskripter.

Mikilsvirdande Elskuvin og fautor!

Hans kiærkomna bref af dato 1. Martii er mer firir 2 dögum tilhanda komed, hvar af fornem, ad hann mitt eitt tilskrif medteked hefur. Sidan hef eg hönum ennnu eirn gang tilskrifad, hvad nu vona framkomid sie. Hans bref af dato 13. Febr. forlidna árs hefur skilvislega til min komist og eg firir löngu Þar uppa svarad fra Leipzig sem og annadhvört med Þvi mínu svari eda sidar (Þad man eg ei glögt) par Exemplaria af Chronico Sialandiæ hönum sendt; undra, ad Þad ei framkomed er; Þad er eina besta, ad Þess misser er ei stór, Þar eg af nefndu opusculo nog Exemplaria ennu hefi, og i brefenu mun eckert serlegt vered hafa, sem skadvænt sie, Þott af ödrum hafi lesed vered. Hvad Hans reisu ahrærer, Þá er Þar eingen hætta vid, og er Þetta mitt svar (til gamans) uppa Þá hans sollicitation: Eg vil vera asseuradeur firir allt Þad fár, er hönum a Þeirri reisu tilkoma kann. Um Capara er eg viss, ad öngvan skada giöra, enn druckne hann under veis (avertat id Deus, hæc seriò), Þá skal hann skylldugur vera asseurancen sialfr af [fejlskr. for at?] affodra, og skal hann tilreidu, Þa Monsr. i eigen personu hans krefur (eg meina effter ad hann er drucknadur). Imidlertid oska eg hönum, og Þad af alhuga, luckulegrar hastugrar reisu, bidiandi, ad Þad firsta hann hingad kiemur, mier bod skicka vilie, og kann boded i posthusinu hia Hr. Geheime-Raad Moth vita fá, hvar eg logera, ad eg eirn sie i bland Þeirra, sem hönum first beneventera. Um mína eigen hage nenne eg ei neitt vitlöfftigra ad skrifa enn fad, ad mier lidur vel, resten skal eg honum smásmuglegar tilkinna, Þá fundum saman ber. Hvad hann um Mag. Blix heirt hefur, er eckert hæft í, hann lifer med sama móti sem tilforna, og veit eg ei, hvadan soddan tidende kunnus. 198komin vera. Thor-Mölen lídur med sama móti, sem vant er, hann sæker um ad estabilera eina hvalfiska þært til Grönlands (Spitzbergs), og eru nockrir, sem Þar i reida vilia; hvada frammgang Þad nu fá muni, vill tiden utvisa. Hier er nu alsagt, ad Svía iöfur sie daudr, hann hefur nockra hríd daudsiukr vered. Hvad Þar um sie, mun snart kunnigt verda, og mun Þad oss ei ogledia, ef svo væri, og vill ad vísu margfallda umbreiting giefa. Hans Excellence Hr. Geheime-Rad von Plessen reiser mitt i Þessum mánude til Hollands, Þar ad vera vid frids tractatana, ef nockud af fridinum verdur. Til Moscow geingur og eirn abgesante, Monsr. Heins. Orcades eru ferdugar so nær sem registred, sem ei mun leinge bida. Benedict Magnusson er ei her, helldur i Iislandi, hann kom ei i ár hingad tilbaka, likligt einnhverntíma koma muni, Þar ei attestatiu hefur. Fleira frettnæmt man eg nu ei. I mínu sidsta brefi bad eg Monsr., sem eg ennu bid, minna vegna ad lata utskrifa ur Þeim exemplorum Snorra Sturlusonar, sem hann hia ser hefr, Þad allt ur formalanum, er talar um Ara fróda, Item eirn locum um nefndann Ara froda, i Vita Haralldar Grafelldz, Item ennu eirn i víta Olafs Helga, seint, Item Þann locum, er talar um Skiölldunga Sögu i vita Adils kongs, og pá Þesse loca ur einu exemplarenu uppskrifud eru, Þaug somu vid hitt annad accurat ad lata conferera og varias lectiones in margine vel supra lineas ad tilsetia. Eg bad hann oc um minna vegna ur Flateyiarbok ad lata uppskrifa Noregs konunga tal, er orti Sæmundr frodi, og Þad accurat, cum omnibus abbreviaturis et erratis, si qvædam in sint. Item med sier ad taka, ef ennu hia sier hefr, Þau gömlu bref fra Stafangri, mier til ifersiónar, medan hann her dvelur. Þar voru og i fleiri beidslur, sem eg ei her repetera, helldur eik nu pessu vid, ad hann med ser taka vilie 2 edur 3 volumina chartacea, innehalldandi gamlar rettarbætur og dóma, sem eg minnist mig hia honum sied hafa, eru i 4to og folio. Item sættargiörd Magnuss kongs og Jons Erkibiskups de dato 1273, ad eg hana afcopiera kunni. Nu minner pappirenn, enda Þar firer med oskum allrar velgeingne, og ennu einusinne luckulegrar reisu árnan, samt minne aludarlegre qvediu sendingu til Asgeirs Jonssonar, og forblif i det öfrige

Monsr.

Hans Þienustuskylldugaste Þienari
A. Magnussen.

Hafn. d. 3. April —97.

Glædelig paaskehøitid til i morgen.

s. 199

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON (excerpt). Stangeland 28. September 1697. AM. 284, fol., bl. 169. Egenh.

Opregner under 6 punkter hvad brevet har indeholdt: 1. Oversendelse med et skib fra Stavanger af Landnama og Sturlunga saga med Bjørn på Skardsås hand, samt trykfejl til Orcades, 2. Forespørgsel ang. en debitor, 3. Anmodning om boglån, 4. Anvisning af fremtidig bogtrykker ønskes, 5. At T. vil tage en norsk skriver, dersom Ásgeir eller Benedikt ikke kommer i tide, 6. Hentydning til en anmodning ang. Ásgeir.

Intak vr breffve thil Secreterer Arna Magnussonar. Daterat Stangeland d. 28. 7b. A° 97.

1°. Sende ieg med schipe fra Stavanger Landnamu och Sturlunga sögu med hende Biorns a Skardzá, och errata vr historia Orcadensi, sem ieg sialff[ur] heffue colligerat 1; qvarta vm, att hann eche liedi mier hingad Hectorem Boethium, Þar hann heffur Þo nogann pant fyrer hann. Jeg bid hann att lata Þrychia mina corre[c]turu, och seige Þo billegt, att Johan Laarentsson mætte Þrychia hana etc. 2°. Hann mune haffa feingid svar fra Mag. Voldemar Flitz eda och peningana 2. 3°. Hann vilde senda mier fatt vm schalld Haralds kongs och lana mier Boetium. 4°. Att hann villde procurera mier Þa, sem vilia effter höndinne lata Þrychia altt Þad ieg schriffa, med conditionum vppa viss exemplaria och fri didication, meina faest thil Leipsig, enn Seriem i Kopenhaffn hia hönum i Höybru edr Closterstrsete, byd honum 20 Rixd. att gieffa och hann mier kun 30 exemplaria och bethali sialfffur] corr[ect]urur, mier fri dedication. 5°. Att jeg kunni eche leingur vera vonbidill kalldalenschra. Komi eche Asgeir eda Benedix i tid, Þa tek ieg mier einn hierlenschann. Verdur mier ad somu lide, Þvi sialffur verd ieg allt att giora vtan ad schriffa hreint eda Þa ieg les fyrir. 6°. Hann vilie koma i hug Þad jeg heffue bedet hann vm Asgeir.

s. 199

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 9. oktober 1697. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. T.s påtegning: »A° 97 aff 9. Octob. bekommit d. 7. Novemb. fra Seign. Arne Magnusson«.

På grund af uforudset forhindring besvares først nu T.s brev af 9. sept, (kendes ikke). T.s venner har næret bekymring for, at han — som rygtet gik —s. 200skulde være druknet. Håber ved Meiers hjælp at komme på lønning, nu da reglementet skal omgøres. Frygter for, at mag. V. Flitz vil vise sig som en dårlig betaler. Ásgeir (Jónsson) er her, og om han bliver vinteren over eller rejser til Norge, er uvist; bøger vil A. M. i hvert fald ikke sende med ham, da man hører om talrige forlis; T. vil også have nok at gøre med at udarbejde de ældste partier af sin Norges historie, hvortil han næppe behøver dem. Fra Island intet nyt; amtmanden er kommen herned; hans hustru søger til A. M.s skade at påvirke »hirdstyrerens« hustru, men det vil næppe nytte. Pastor Jon (Torkelsson) og Tord Jonsson lader hilse. 1 en efterskrift berettes, at pastor Jon på »Sævarhus« har vakt anstød ved, at hans broder i Bergen ikke har villet modtage en udnævnelse; at mag. Rasch’s forlovelse er gået over styr; samt at præsten mag. Jersin er forflyttet fra Bergen til Kristianssand og skal giftes med en datter af dr. Munk.

Kiöbenh. d. 9. 8bris 1697.

Mon frere!

Uppá Hans mikid kiærkomna af dato 9. 7bris hefdi eg svarad næstlidna laugardag, ef eg ei oforhaabta hindrun feinged hefdi. Þad var i 8 eda 14 daga, ad ei var á medal Monfr. kunningia annad tidtaladra enn hvört hann væri drucknadur eda eigi, Þar stadurinn af Þeim friettum fullur var. Nu er mier af hiarta kiært, ad Þad ósatt reindist. Ei hefi eg vered hia Slattumanne 1 sidan, hefur alltiafnt eitthvad vidfatlast, samt fornem eg, ad hann gódan Þela til min hefur, og vona eg ad koma i reglementet, nu Þá Þad umgiörest. Kiærlega Þacka eg Monfrere firir Hans recommendation til Hans. Mun helldur giöra gott enn illt. Fra Mag. Voldemar Flitz hefi ecki eitt ord sied, er hræddur Þad muni þæra um Þá skulldaheimtu sosem til gat. Nu Þó eg viti, ad pad eckert gillda muni, Þá mun eg Þó næsta postdag honum tilskrifa og Monfrere sidan vita láta, hvad svar fæ, eda hvert eckert. Asgeir er hier, sem Monfr. af innlögdu siá kann; hvört hann hier verdur i vetur eda ad Norege reiser, Þá mun eg varla nockud af bokunum med honum senda, Þvi menn heira nu daglega hrönnum skiptapa, og er betra Þær til samans vors bíde. Monfr. mun og i vetur ei annad giöra enn siá i giegnum sin Ante-Monarchica Norvegica og vitas Haraldi Pulchric. oc Erici Blodoxii, hvar til hann Þær ei eiginlega Þarf. Fra Islandi er eckert friettnæmt; Amtmadr er kominn, ecki hefi eg vid hann talad. Hans bedia rær under nidri hia Hirdstiorans 2 bediu, mier til ógagns, enn mun litlu orka. Hanns. 201er ei halldinn hávitur, enn þá hia sinum naungum. Sr. Jon og Þordr Jonsson lata Monfr. operosè salutera, og eg oska honum allra heilla og velgeingne, og nytsamlegrar kiærustu, ef so skal vera, forblifvandi

Monfreres
upprigtugur broder og þienustuskilldugaste
þienare
A. Magnussen.

Sira Jon á Sævarhusum 1 [er ei i] þvi geingi, sem til forna, hans bróder i Biörgvin villdi ei vera þad iöfur honum ánafnad hafdi, skrifadi til baka og qvadst þess alldri beidst hafa; þikir nu hinn rustalega adþæred hafa. Stulkan, sem Mag. Rasch ætladi ad bidia, er nu forlofud med einum, sem á ad vera kapall i láni 2 i Biörgvin, og verdur þvi ei neitt af hinu. Jersin i Biörgvin verdur prestr i Christiansand og eignast Doct. Munks dottur 3, enn þfetta mun alkunnigt þar uppi, encore adieu!

A Monsieur
Monsr. Thormod Torvesen
Historique du Roy
A
Stangeland.

franco.

s. 201

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 30. oktober 1697. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Postpåtegning: »franco recommanderis oc til goed befordring«. T.s påtegning: »Aff A° 97 d. 30. Octob. bekommit d. 3. Decemb. fra Archiv Secreterer Seign. Arnas Magnusson. Svarid d. 8. Decemb. och sendt vdi Seign. Niels Kerulffs Convert med Capitein Mws«.

Mag. Flitz’ gaeld er fremdeles udestående. Ásgeir (Jónsson) tør ikke gå til søs så sent på året, er bange for at fryse inde undervejs og pådrage sig store udgifter; her kan han fortjæne noget ved afskrivning for Lorentzen og A. M.; dette er ubelejligt for A. M., som vilde bede T. om et og andet, som i Ásgeirs fraværelse ikke så let kan findes. Benedikt (Magnusson) kommer ikke, men har sendt et pengebeløb, bestemt for T. Den kgl. bibliotekar har i et selskab fortalt A. M., at kongen havde givet ham ordre til at kræve bøgerne (ɔ : de udlånte håndskrifter) fra T., og at general Gyldenløve skulde tage dem med ned; da A. M. forestillede vanskelighederne ved bøgernes afsendelse til Kristiania, lovede han at finde en udvej. A. M. foreslår at aflevere bøgerne i Stavanger.s. 202Minder om, at der i det kgl. bibliotek foreligger to reverser fra T., og at han desuden har bøger fra universitetsbiblioteket, som han gør bedst i at beholde indtil videre. Lover snart at sende T.s indbundne bøger (utvivlsomt håndskrifter). Er nu mindre forhåbningsfuld ang. Meiers løfter. Forklarer udførligere, hvorved pastor Jon i Sævarhus har pådraget sig Moths vrede, og at M. har ladet ham tilstille en alvorlig irettesættelse. Jon Torkelssons udnævnelse (til biskop) kan snart væntes.

Mon frere!

Alldregi veit eg, hverninn þad muni ganga um þá skullda heimtu hia Mag. Valdemar Flitz; þad eru nockrar vikur sidan eg skrifadi honum til, enn hefi eckert svar feinged, er og vonarlaus nockud ad fá, samt heire eg, ad hann skal lifa vel. Nu hefi eg i þanka einhverium gódum vin commission ad giefa peningana inn ad fordra og þeim sama hans brefleg bevis i hendur fá, þó mun þad kannskie undandragast, þær til fra Monfrere brefsord fæ, hvad honum hentugast synist. Asgeir verdur nu hier i vetur, þorir ei ad betrua sier til siós so seint á timum, seigest vera hræddur um hann einhvers stadar underveis innefriosa kunni og þar vid i storan kostnad koma, enn gieti hier nockud til hialpar forþienad med skrifft sinne hia Mr. Lorentzen og mier. þetta eru mier stor afbrek, þar Monfrere annars um eitt og annad beded hefdi, sem nu i hans fraveru ei mun so audfundid verda. Benedict kiemur ei, hann hefr sent mier assignation til eins kaupmanns uppa 6 sl. dle, sem hann mig innkrefia bidur og til Monfreres komast láta; vid fann kaupmann hefi eg ei ennu talad, mun med firsta þad giöra. Doctor Wolf 1, Jöfurs bókavaktara, mætte eg firir nockrum tíma i Compagnie, hann sagdi mier, ad hilmer hefdi sier ordur giefed bækurnar ad heimta hia Monfrere oc hans Höi Excellens, General Güldenleue til sagt þær nidur med sier ad taka; eg spurdi, hvört Monfrere ætti þær til Christiania ad senda, sagdi og ad þad hart væri, demonstreradi honum vegar leingdena og adrar difficultates; hann liet sier þar vid seigiast, og svaradi madur irde ad finna eitt Expedient þar til. Vill nu Monfrere, so vil eg firir honum proposition giöra, ad þær meigi innpackadar og forsigladar leverast til einhvers viss manns i Stavangri, sem haglegast vera kann, og vil hier uppa snarlega svars vona, af frygt at hier i midlertid kinne einhveriar ohaglegre o[r]drur ut ad koma. Hann sagdi mier, ad i kongsinss. 203bibliotheqve læge tvenn revers af monfreres, þad eina miög gamallt; sier eg þar af, ad monfrere má tvenn revers uppa þær firstu bækurnar utgiefed hafa, þar hann þad eina affturfeinged hefur. Þetta til epterriettingar, ad monfrere aungum þar af ofyrersyniu effterhalldi. Academiesins bækur væri gott ad ei sleingdust saman vid hinar, þvi annar[s] kinne Siklingur sier allar ad eigna, Þá hingad kiæmu; er þvi best monfr. þeim bihalldi, þar til vorer lærder menn þar um skrifa 1. Monfreres bækur eru mestar allar innbundnar, þær skulu med firstu skipum i vor sendast vel innpackadar. Hiá Sláttumanni hefi eg sidan vered, lofadi hann öllu gódu, samt er eg nockud slior i voninne; verde betur, þá er vel. Bródir Sira Jóns á Sævarhusi, buandi i Biörgyn, villdi ei verda Rádamadr i kaupskapar selskap, sem til var ætlad; ændi til baka skrána, er hilmer honum sendt hafdi, sagdist þess alldri beded hafa og eckert þar af vita. Höfudsmadurinn, sem eg er i mötuneyti hia, vard afarreidur, þottist af bekra ginntur vera, liet rita bref til hans og marg svivirdte hann par í med stærstu ádeilum; þvilikann pistil villdi eg ei feinged hafa firer hundrad vætter fiska. æra Jon Thorkelsson mun nu i þessa daga expederadur verda 2, hann lætur aludlega heilsa, so vel sem Þordur Jonson. Eg sialfur legg til osk allrar velferdar, lucku og heilla forblifvande

Monfreres þienustuskylldugaste þien.
Arne Magnussen.

Kiöbenh. d. 30. 8bris —97.

A Monsieur
Monsieur Thormod Torvesen
Historien du Roy
a Stangeland i Carmsund,
près Stavanger.

s. 203

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 6. november 1697. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Iflg. T.s påtegning modtaget »5. Decemb.« og besvaret »8. ejusdem«, afsendt på samme måde som nr. 68.

Mag. V. Flitz lover at betale sin gæld, når han kort efter Mortensdag kommer til Kristiania. Den polske tronprætendent prins Conti er kommet tilbage med uforrettet sag, og et af hans skibe har lidt skibbrud på Saltholm.

s. 204Mon frere!

Nu loksins feck eg svar fra Mag. Valdemar Flitz; hand seigist skule senda mier þá peninga, æm hann Monfr. skilldugur er strax effter Martini, þá hann til Christiania komi, og afsakar sig, ad ei occasion haft hafi þá firr ad betala. Læt eg þad so blifa þartil sie, hver endi hier á verdur. Nítt er eckert annad, enn Printz Conti er nu i giærqvelld til baka kominn fra Polen, án konungsnafns og konungsrikes, hann hefur feinged lióta körf 1. Eitt af hans skipum er i nótt brotnad á Saltholma hier utan firer; hvört hann hier i vetur verdur eda ad Fracklande reiser, veit mann ei ennnu. Sr. Jon Þorkelsson verdur i þessa daga expederadur, lætur flittugt heilsa, so vel sem Þordur Jonsson. Eg legg til osk allra heilla og forblif alltid

Monfreres
þienustuskilldugaste þienari
Arne Magnussen.

Hafn. d. 6. 9br. —97.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfesen
Historique du Roy
A Stangeland i
Carmsund
Stavanger.

s. 204

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 11. december 1697. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. — T.s påtegning: »aff A° 97 d. 11. Decemb. bekommit d. 9. Januarii Anno 98 fra seign. Arnas Magnusson. Svared d. 10. Januarii«.

Har modtaget T.s brev af 8. okt. (kendes ikke) sender hermed et af T. bestilt vielsesbrev, som koster 12 rdl.; mag. Flitz har fremdeles ikke betalt. Fremhæver, at han siden T.s afrejæ har sendt 4—5 breve (som altså T. synes endnu ikke at have modtaget), af hvilke det sidste (af 30/10) er det vigtigste, hvis indhold A. M. nu til dels gentager. Om Ásgeir Jónsson nævnes, at han, hvis han var i Norge, for A. M. kunde have gennemset islandske privatbreve til T., særlig fra præsterne Torfi (Jónsson) og Sigurður (Sigurðsson) og ordnet alle A. M.s breve efter aftale. sender et par ord til »sønnen fra Bjarnastaðir«, beder T. forstrække ham med lidt penge, hvis det behøves, og er villig til at besørge et brev fra ham til hans fader. Københavns gader er for tiden usikre ved aftenstid på grund af røvere, hvoraf dog nogle er grebne. Jón Gíslasons. 205har A. M. for 14 dage siden fået fri fra soldater-tjænesten, man vil nu se at skaffe ham lidt at leve af, indtil han til foråret rejær til Island. Afdøde biskop Tords søn Brynjólfur tilbringer vinteren i København.

Mon frere!

Hans af dato 30. Octobr. hefi eg firir 8 dögum vel medteked, bid um forladelæ ad eg ei samstundis þaruppa svaradi, olli commissionen um vielæbrefed nockurn part og ennu fleiri forhindranir. Nu ændist þad hier med og kostar 12 Rixdle, sem eg utlagt hefi. Öngva peninga hefi eg ennu feinged fra Mag. Valdemar Flitz og ei veit eg, hvad þar um mun verda. Effter langsama bidlund fieck eg bref fra honum first i Novembri, lofadi hann par inne nefnda [skr. nefndna] peninga strax effter Martini ad betala og sialfur hier þar um ordres stilla, sidan er eckert uppa filgt, þó þiker mier liklegt þad einnhverntima frammkoma muni; skal og vid eina vissa personu þar um amálga láta. Þetta er annadhvert fiorda eda fimta bref, æm eg Monfrere sidan ockarn skilnad sendt hefi, öll i godra vina couvertum, þó hafa pau öll marklitel vered firer utan þad sidsta, hvarinne eg gat um Asgeir, ad hann ei sier voga þordi á haustreisuna, ottandist ad inni friosa kinni undir vegs; þesæ hans hiervera er mier bagaleg, þar hann eitt og annad hefdi hia Monfrere kunnad i giegnum siá, bædi Islendinga ændibref til Monfrere, hellst Sr. Torfa og Sr Sigurdar, æm og min bref öll samanleggia effter umtali. Hann hefur nílega feinged bref fra Svium, hvar inni þeir uppa standa, ad hann strax koma skuli, og bioda 250 die Silfr mint, hann hefr svarad og stendur uppa 300 die, og ad sier Kongl. bestalling ændast skuli. Stendur þad so. Benedix er ei kominn, hvad eg til forna skrifad hefi. þá peninga, æm hann mig umbeded hefr hia einum Iislands kaupmanni ad taka og Monfrere ænda, hefi eg og ei ennu uppbored. Sr. Jon Thorkelæn er allt expederadur oc vígest a föstu, verdr so Magister. Hier innani liggur ædill til sonarins fra Biarnastödum, bid vel bestillest, æm og, ef hann nock ura fárra peninga nödsynlega med þarf, þá bid eg Monfrere honum þar med secundere uppa minn reikning. sedill fra honum til sins födur kinni og innaní Monfreres bref til min (þá skrifar) stingast. Fretter aungvar man eg skrifverdugar, nema ad madur má nu athugasamlega ganga á götunum a qvelld sökum reifara, af hverium þó nockrer náder eru og munu sin laun fá. Joni Gislasyni nádi eg firir 14 dögum fra sínu strídsmannz standi, fer hann til Islands i vor, i midlertids. 206siá menn, hverninn hann i vetur lifa kann. Mag. Þordar Sal. sonur Bryniolfr er hier, kom i haust og fer heim i vor aptur. I einhveriu mínu brefi, eg meina þvi sidsta, skrifadi eg, ad Doctor Wolf Bibliothecarius sagdi, ad til Oberst-leutenant Molck, sem nu er i Christiania hos hans Höi-Excellence, eru allareidu geingnar Konglegar ordur Kongsins pergaments bækur ad medtaka, munu þá og til Monfrere adrar geingnar um bækurnar ad levera certis tempore et loco, hvar um hann þá eckert taladi; hann sagdi i Kongæns Bibliotheqve findist tvenn Monfreres revers, eitt miög gamallt, hvad eg þá, og nu, til effterriettingar skrifade, far Monfrere sagdist sitt revers apturfeinged hafa, enn hier af er ad siá, ad hann mun tvenn utgiefed hafa. Einkum bid eg, ad Monfrere, þá hann bækurnar leverar, grandvarlega tilsiáe, ad far ei ibland komi neinar af Universitetets, þvi þá kinnum vær feirra qvitter verda, ef til villdi, enn vær villdum þær helldur hafa enn adrer. Nu er eckert tilbaka nema ad befala Monfrere guds vernd og varatekt um öll okomin dægur. I det öfrige forblifver

Monfreres
tienstskyldigste tiener
Arne Magnussen.

Kiöbenh. d. 11. Dec.
1697.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historique du Roy
a Stangeland.

par couvert

s. 206

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. [København] 15. januar 1698. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. — T.s påtegning: »aff A° 98 d. 15. Januarii bekommit d. 11. febr. fra Mons. Arna Magnussyni. Svared þann 19. febr.«

Modtager netop nu T.s brev af 8/11 (kendes ikke). Skal forhøre sig ang. T.s forespørgæl om tilladelæ til at borttestamentere sine ejendele. Endnu har ingen fået lønning udbetalt for det kvartal, som forfaldt til nytår, og at beklage sig over småpenge nytter sikkert ikke, andet får man næsten ikke her i byen. De kgl. håndskrifters nedændelæ vil rimeligvis blive ordnet ad søvejen. Fra Ásgeir Jónsson loves brev. J. Lorentzen er bleven direktør for det kgl. bogtrykkeri. Nu ringer klokken 7, og derfor slutter A. M. Hvad der er tilbage at svare pa, må opsættes, A. M. har meget at skrive for »hirdstyreren«.

Monfrere!

þetta augnablik kom mier i hönd Hans af dato 8. Novembris af honum franqverat til Christiania; þad hann þar inne skrifars. 207um tillatæme ad meiga testamentera sinar eigner, skal eg med firsta vidgiöra, hvad skie kann; mier þiker og liklegt, ad þad angangi. Vielæbretvit er firir laungu uppkomid at Stavangur, peningana lagdi eg ut, og aungva hef eg ennu feinged fra Mag. Valdemar Hitz. Eingin anstalt er ennu giörd um þann qvartal, æm forfiell til nyttár; hafa og aungver ennu pann qvartal feinged. I þessum mánudi verdur par um anstalt giörd, enn sig ifir smápeningum ad besverga trui eg sie umsonst; menn fá snart ei annad hier i bynum. Um flutning á Jöfurs bókum skal Monfrere aungvan qvída bera, eg trui ad disponera Doctor Wolf til ad utverka þær ordur, ad þær med skipum ændist, adur enn veturinn endast. Asgeir hefr ei ennu feinged sitt bref, æm lá innaní mínu; þar uppa skal hann svara med næsta posti; enn hier innaní liggr scedill fra honum til bidlundar. Johan Lorentzen hefr feinged direction ifer kongsins bokþrickerie i Bockenhoffers stad, æm daudur er. Nu hringer kluckan 7, enda þarfirir og óska Monfrere med þessu nybyriada are 7000 fallda velferd, heilsu og fornöielse.

Monfreres þienustuskylldugaste
Arne Magnusæn.

d. 15. Jan. 98.

Margt er, sem eg á tilbaka ad svara, eg tok mig æint i agt, hafdi og mikid ad para firir hirdstioran, og verdr þad þvi ad bída annars tíma, encore adieu.

A Monsieur
Monsieur Thormod Torvesen
Historique du Roy
a Stavanger.
Stangeland i Carmsund.

s. 207

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 22. januar 1698. Access. 8. Egenh. Rødt lakægl. T.s påtegning: »aff A° 98 d. 22. Januarii bekommit d. 24. febr. fra Mons. Arnas Magnusson. Svared d. 25. ejusdem och sendt med Anne Hansdaatter thil Stavanger«.

Sagen om løn for A. M. er endnu uafgjort. Kan ikke få opsporet, om etatsråd Meier vèd, at T. har ændt noget til hans husholdning. Gudm. Ketilsson kan lige så lidt betale hvad han er T. skyldig som V. Flitz; også A. M. har måttet låne ham penge, da han kom tilbage. Han roær i høj grad T.s gæstfrihed; efter sin uheldige rejæ er han nu i armod. På A. M.s forespørgæl for T. om tilladelæ til at borttestamentere sine ejendele, har høvedsmandens. 208(ɔ: Moth) svaret, at det gik an, og spurgt om A. M. væntede at fa noget, hvortil han har svaret, at der vel nok tilfaldt ham en bog. Ang. deres fordums samtale om giftermål mener A. M. fremdeles, at der ikke er stor fordel ved det, men T. vil formodenlig snart kunne erfare, hvad formue der er. T. har bedet om uddrag af en Olavs saga, som skal blive ændt til foråret, tillige med den del af T.s Historia Norvegica med Joh. Magni gendrivelæ, som T. lod tilbage hos A. M. Den tanke på Soer (T. må have haft en ansættelæ i Sorø for øje) finder A. M. betænkelig, da T.s store gæstfrihed vil vaere ham til ulejlighed på et sted, hvor så mange kommer; det er en stor fordel at bo på sin egen gård og i alle tilfælde have den at leve af. Kaptajn Biering har endnu ikke haft bryllup med etatsråd Meiers datter. Hvad der i Sverig er udkommet af Snorre Sturluson er uden betydning, med en dårlig svensk og latinsk oversættelæ.

Mon frere!

Ecki veit eg ennnu neitt skírara ad skrifa um mín efni, reglementet er oc ecki ferdugt. Eg liet Monfrere vita i mínu sidsta, ad enn þá var eckert giört vid þann sidsta qvartal, sem forfiell til nyárs. Ecki hefi eg gietad ad komist hia Slattumanne, hvört afviti þvi Monfr. þar i huæd ændt hefr, mun eg og alldri fad vita fá, desunt occasiones, oc vid folked kann mann sig ei ofberan giöra. Ennnu ecki einn skilling sied fra Valdemar Flitz, og alldrei veit eg, hvernin fad geingur. Gvöndar Ketelssfonar] obligation hefi eg feinged. Enn eins mikils vænti eg þar. Eg vard sialfr ad lána honum 4 Rixdle, þá heimkom, hverra eg varla afftur vona. Þad hefr monfrere i þad ringasta firir sina peninga, ad hann hans gestrisne og godgiördum allstadar hrósar, æm eg fornem, ad verdt er; hann er nu i armód af þessarri sinni hrakreisu 1. Þad Monfrere umskrifar um tillátæmi ad meiga testamentera sina fiemuni, hefi eg vid höfudsmannenn umtalad, hann sagdi Já, þad skylldi anganga. Enn eingenn vegur er þar til nema ordinaire bref i Cancellienu, sem, ef mig ei misminner, kostar 44 Rdle. Nu hefi eg firir þessa skulld öngva Suppliqve ennnu uppætt, ei vitandi hvert Monfrere so miklu far uppa spendera vill. Vilie hann fad, þá lætur Hann mig fad vita og giörer anstalt um peningana, skal þad þá ei leinge bída. Höfudsm[ann] spurdi mig, þá hier umtaladi, hvert mier nockud þarí veitt væri. Eg sagdi Já, víst mundi eg eina bók ur bytum bera. Ennnu er eg i sama þánka um ockar gamla búdarhial um qvanfáng. Eg hygg þad mune ábatahted, þo fær nu monfrere betre underrietting far um enn fyrr, ef faug skiffta, til hvörs slaegiast er 2. Þad Monfrere umbidur urs. 209Olafssögu, skal i vor ændast. Hann skilde effter hia mier einn part af hans historia Norvegica, hvar ed i var Refutatio Johannis Magni, þad skal og uppændast med hans innbundnum bókum, Ecki helld eg miked af þvi anslage um Soer, nema Monfrere ælie einhverium sitt ingenium hospitale, þvi marger koma þar, enn monfrere heitter ecki Haldan matarille; best ad búa ad sínu á Körmt, so veit madr, ad mann alldrei fattast subsidia vitae, hvörnin æm geingur, enn ef Monfrere frá gardinum vike, kiaemi allt i óordu, og yrdi baglegt pangad afftur ad víkia, ef vid pyrfti, æm madur á alltiafnt vid ad búast. Capitain Peter Biering hefr ennu ecki brullaup hafft med Etats-R[ads] Meier dóttur. Snorri Sturluson er þricktur i Sviariki allt til Magnusar Olafssonar. Er eckert rart vid, nema vond Svensk og Latinsk version, aungvar Notæ. Eg hefi sied eitt Exemplar hia einum reisande, er padan kom. Nu er eckert skrifverdugt til annad enn befala Monfrere gudi eilifum til allrar verndar og varatektar um öll okomin dægur. Eg forblif alltíd

Monfreres þienustuskylldugasti
Arne Magnussen.

Hafn. d. 22. Jan.
1698.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torvesen
Historique du Roy
a Stavanger.
Stangeland i Carmsund.

s. 209

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 26. febr. 1698. Access. 8. Egenh. Rødt lakægl. T.s påtegning: »A° 98 af d. 26. febr. bekommit d. 31. Martii. Svarad sama dag och ændt med Eriche Sigurd syne«. — Postpåtegninger: »porto = 20 βd.; 4 —10«.

Har modtaget brev fra T. af 10/1 (kendes ikke); en væntet skipper er endnu ikke ankommen. Ingen indbetaling fra T.s to skyldnere. Luxdorph har ikke ladet takke for sit ekspl. af Orcades sausz denen augen, ausz dem sinne«. A. M. har endnu ikke fået lan, om T.s gageudbetaling har man lovet at erindre. 1 etatsråd Meiers hus er stor sygdom. »Sigge den rige« (ɔ: rentekammer-direktør Chr. Siegfried Plesæn) er bortrejst. Ásgeir Jónsson går sandsynligvis til Svenskerne; han kan visælig oversaette bedre end Snorre Sturluson er oversat. Det er vanskeligt at anviæ T. en islandsk skriver, både Jon Gislason og Jon Torfason er uheldige. Salget af Orcades går langsomt, og de hos Lorentzen henliggende ekæmplarer må vistnok sælges til nedsat pris eller bortbyttes mod andre bøger. Mag. O. Bjørn er i den jyske besaettelæssag i dag for højesteret dømt til livsvarigt fængæl og de piger, som udgav sig for besatte, til spindehuæt.

Arue Magnusson II. 1.

14

s. 210Hafn. d. 26. Febr. —98.

Monfrere!

Sidan eg skrifadi sidsta gang, hefi eg feinged hans af dato 10. Januarii, gat þá eigi svarad strax. Ecki er Skippher Sven Tordson ennu framkominn, þó mun hann einnhverntíma uppdagast. Ecki einn skillding ennu sied fra Mag. Woldemar, og vonarlitell er eg ordin um þad, hefi honum tvisvar þar um forgiefins tilskrifad. Gvöndr Ketilsson lofar sinne skulldu, þá vidkomizt gietur. Luxdorphs Exemplar af Orkneyiasögu sendte Monsr. Laurentzen, enn ei fornem eg, ad nein þöck sie þar firir komin. Ausz denen augen, ausz dem sinne, seigia Saxlendsker. Ei er eg ennu viss, hvört nockud salarium fá muni, þad giefur sig nu um einn mánud, þa sa firste qvartal skal betalast. Um Monfreres sidsta qvartal, sem forfiell til Nyárs, hefr Monsr. Severin Rasmussen lofvad ad erindra. I Hr. Etats-Raad Meiers huse hefr vered stor siukdomur i langa tíma, og hefr þar þvi eigi so fri tilgangur vered sem tilforna, ei er Siggi hinn riki apturkomid, ferdast, eda er reistur, first til Eingla-iardar. Asgeir er ennu oviss um sitt efni, þo mun hann til Svia fara, er þad og vist, ad betur kann hann vertera, enn Snorri Sturluson verteradur er. Ei veit eg hier neinn Kalldalendskann Monfrere þienanlegan. Vid Jon Gislason er ei neitt ad eiga, hann er latur og sialfrædisgiarn. Jon Torfason (fra Flatey) kiemur hingad fra Hall-landi under Páska, enn hann er giptur og yrdi so vid konu sina hier ad skilia, sem hann og giarna giördi. Enn eg þori ei firir hans flittugheit ad lofa. Um Orcadum sölu hefi eg talad vid Johan Lorentzen; meinar hann, ad til Paska muni eitthvad þar ur rætast, þo tregt gange; þiker mier rád, ad þad so bide, til þess menn siá, hveriu framvindur. Annars skule þær firir adrar bækur sidan vexlast, þá efast eg um, hvort Lorentzen þær bækur begerar, sem Monfrere þienanlegar eru. Eg ætla af illu til sie skást, ad ef þær til Paska eigi utgánga fra Lorentzsyni, ad Monfrere þá sin Exemplör til mín levera láti og annadhvört þaug sidan med afföllum selia láte (þvi þaug leinge ad geima er lirer barnunga menn) edur og qvocunqve modo firir sier haglegar bækur burt vixla. Hann má vera forsickradur, ad eg giarnan giöri til Hans þienustu, hvad eg kann, enn varia vona eg vid þessa commission þöck ad forþiena, so illt er vid soddan ad eiga. þad um Johannem Magnum hefi eg fra Monfrere, skal sendast upp med ödrum hans bokum i vor, eg hefi þar um firri skrifad.s. 211Vid Rentecammered eingenn forandring, ei helldr vid Cancelliet. Er og hiedan aldelis eckert nytt ad skrifa, nema ad Mag. Oluf Biörn, sem ifer i Jotlandi var pottur oc panna i þvi besettelsis verki, er i dag firir liæsta rietti dæmdur i eilifa prisund, og stelpurnar, sem besettar hafa vera látest, allar i spinnhused 1. Eg enda nu med allzkins heilla oskum og forblif

Monfreres þienustuskylldugasti þ[ienari]
A. Magnussen.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torvesen
Historique du Roy
a Stavanger
Stangeland i Carmsund.

s. 211

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 19. marts 1698. Access. 8. Egenh.

Har modtaget T.s to breve af 19. og 25. febr. (kendes ikke). Beklager, at to islandske svindlere er nåt op til T., og giver nærmere oplysning om deres forhold. Om A. M.s lønning er endnu intet afgjort, og Meiers svar er tvetydige; A. M. regner sig i slægt med den hellige Thomas, som tror, når han får troen i hænde. I Meiers hus har navnlig hans hustru og døtre været syge. T.s kvartalslønning er nu anvist til udbetaling. Betalingen for testament-bevilling er meget høj, så der er endnu intet gjort ved sagen. Ingen nye riddere er udnævnte. Et rygte om Orcades’ trykning på Engelsk er utvivlsomt falsk, da A. M.s engelske korrespondenter ellers vilde have tilskrevet ham derom. Series må T. vistnok selv forlægge, da vore boghandlere er fattige og lidet foretagsomme; ang. trykningen skal A. M. forhandle, dog kan han vanskelig være så nøjeregnende med Lorentzen som med de andre. Dersom Ásg. Jónsson ikke inden 3 uger får svar fra Svenskerne, vil han vende tilbage til T. Sperling har udgivet en dissertation om latinske antikviteter (de nummis non cusis). A. M. tænker på at begynde en korrespondance på Sverrig og vil da søge at få et ekspl. af Snorre Sturluson. Kongen rejser rimeligvis til Oldenborg til foråret.

Mon frere!

I giær medtok eg tvö Hans kiærkomin tilskrif af datis 19. og 25. Februarii. Furdar mig þar af ad siá, hversu paurinn hefur fært þá tvo mörlanda (vocula ista nisi nebulones non tangito) framm, þeir hurfu hedan i vetur, og ætludum vær þeir munde hafa heingt sig. Fra Eiriki 2 er þad ad seigia, ad hann

14*

s. 212i nockur ár hefur i brösum átt á Islandi, vegna nídlegra skammarorda, hvar med liann ærlega og fornemma menn med attaquerad hefur, nu sídast urdu af honum dæmdar storsekter, og hefdi hann, kannskie, komid til kagans, ef hans motpartur Mag. Biörn Thorleifsson, biskup á Hólum, þar uppa streingt hefdi; iardarpart atti hann, sem i þessar sekter gieck, og eckert vidara þad eg vite. Þann tíd hann hier i Kaupenh. var, sem og á hingadreisunni, hefr hann sier illa skickad, er og vondnr illhryssingur i skapsmunum, sem eg heyri. Sigurdr, hans felagi, er hier i bynum ad hvinsku, ef ei þiofnadi, kiendur, so ad af öllu þessu minum bródur audsied er, ecki mikla æru vid ad vera þá leinge ad hysa, líge er allt um skipbroted, komu þeir hingad immediate fra Iislandi. Ecki veit eg ennu neitt vissara um mína hyru, Sláttumadur lofar alltiafnt, enn þó sem i dylgium, so eg nærri þvi ecki miked þar uppa byggi; Monfrere veit, ad hinn heilagi Thomas var einn af minum forfedrum, hvör þo trudi, þegar hann feck truna i höndina, og so mun eg giöra, enn ei fyrri, hellst þar Sláttumadur ödrum, minum lika, alíka loford giefed hefur, og þo eckert ur ordid. Annars oska eg, ad eg hier uti falsspamadur verdi, þvi bregdiz mier þetta, þá er eg illa farinn, þar eg i margann máta uppá Slattumanns faguryrde bygt heii; fehirder verdur hinn sami, so miked eg veit, og er hans nu um einn manud heimvon. I Slattumanns huse hefur um nockratima siukdomur vered, sem þó nu renar, hefr mest leigest á hans málu, og þvi qvennkenda afqvæmi, hann sialfur og sonurinn hafa hrauster vered. Monsr. Söfren Rasmussen sagdi mier, ad Monfrere hefdi nu feinged þann qvartal, sem til nyårs forfiell. Ei giet eg magelega adkomist, hvert Slattumadur af þvi heimska veit eda eigi. Gvöndur Ketelsson vill vel betala, ef efnenn ei feiladi, Eg skal mitt besta þar um giöra, ef ei fyrr, þá þegar hann kiemur fra Islandi afftur. Eg sie Monfrere hefur ecki feinged mitt sidsta, Eg retracteradi þar i um testamentes tilladelset, Confirmation uppa testament kostar sem eg skrifade, enn tilladelse firirframm ad meiga giöra testament effter sinum vilia kostar 100 Rixdle minner mig (eg skrifadi præcise þar um, enn fæ nu ei stunder þar effter ad leita). Eg begreip þad ei rett firsta gang, og mun þar vid eckert vidara giört verda, því þad eru bisna peningar. Eingin forandring er hier ad minu vite, Johan Laurentsen hefur rang med Assessoribus i Consistorio, enn hans litell er Directeur ofver Hans Maj. bogtryckerie. Ad eg þad ei iirre skrifad hefe, hefur gleimska ollad.s. 213Öngver nyer riddarár ordner, og ovist hvört so hastugt verda. þad Exemplar til Luxdorph mun víst vera leverad, Johan Laurentsen hafdi þad in commissis, eg ecki, þad til Wolfenbüttel leveradi eg ecki, þvi Lorentzen vard fyrri ad bragdi og skeinkti þeim eitt, fæ eg þad nu Asgeiri, því til hans var eckert. Su relation, ad Orcades skuli i Eingelsku þrickiazt, er án efa lýge, þvi annars hefdu miner correspondenter i Einglandi mier þad tilskrifad. Hvört Johan Laurenzen muni Seriem 1 forleggia, veit eg ei. Ecki þikir mier þad líklegt, þvi kostnadarsamt mun firir hann verda þrickeri sier ad innkaupa, vill vel kosta 3000 Rixdle i þad minnsta. þegar skipenn nu eru geingen ad Islandi, skal eg mig vídara um allt þetta informera, hvernin haglegast vera kunni, oc i midlertid þessu vid Lorentzen á glædur kasta. Enn þar ad mun reka, ad Monfrere mun hana sialfur forleggia verda, þvi vorer bogfærarar eru örsnauder og atburdalauser. Og skuli þar ad reka, þá vil eg helldur hun hia ödrum þrikkest enn J. Lorentzsyni, þvi eg kem mier ei til so miög nöje vid hann ad tinga sem vid adra. Asgeir skrifar nu vist ad koma vilie, ef i þriar vikur fra Svium eckert svar fær, hann er og raunar Monfrere hentugri enn einn okunnugur. Enn Islendskur er hier eingenn, ef hans vid misser. Doet. Sperling hefur sidan eckert utganga lated, enn nu þrickest i Hollandi ein dissertation af hans de nummis non cusis, eru þad mest antiqvitates Latinæ, ad eg hygg. Þegar skipen eru geingen ad Islandi, mun eg, ef mier velgeingur, begynda correspondencer til Sviaríkes, þá kann vel Snorri Sturluson ad fást. Vid Bibliothecarium skal eg tala um copiur af reversunum, enn ei þiker mier liklegt, ad hann reversenn senda muni, firr enn bækurnar hier eru. Eg kann vel þaug taka og þar á mót bækurnar levera, ef Monfrere þær til min addressera vill. Nu skrifa eg ennu einn gang Flitz til og kref hann, ef nockud hröckva kann. Eins er nu og vant er. Eckert nytt veit eg, sem skrifverdugt sie, nema ad menn tala um, ad iöfur muni til Oldenborg reisa vilia til foraaret. Enda þvi med allskyns heillaóskum og forblif

Monfreres þienustuskylldugasti þienari
Arne Magnussen.

Hafn. d. 19. Martii 1698.

Sr. Jon, ennu ei vigdur, og Þordur Jonsson lata heilsa.

s. 214

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 9. april 1698. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. T.s påtegning: »aff A° 98 d. 9. April, bekommit d. 3. Maii fra Seign Arne Magnusson«.

Den længe væntede skipper er nu ankommen og bragte på én gang T.s breve af 28/9 (bevaret i uddrag), 18/10, 21/10, 11/11 (mgl. alle 3), samt Egils saga, Landnama og Sturlunga-compendiet. Senere har A. M. fået T.s 3 breve af 1., 6. og 11. marts (mgl. alle 3). A. M. vil nu besvare brevene, efterhånden som han læser dem [det tidligere omtalte forbigås i nærv. referat]: Meier skal ikke på nogen sendefærd og har lige så megen indflydelse som før. Plessen er kommen hjem, men skal efter sigende snart sendes til England. Sekretær Didriksen hos Høj-Excellence (U. F. Gyldenløve) er død og har testamenteret sine bøger til universitetet. Bevilling til testamente uden angivelse af, hvorledes det lyder, koster mere end dobbelt så meget som for et sædvanligt. Indholdet af Ásas (T.s søster) testamente skal A. M. ved lejlighed meddele. Advarer T. meget mod at tage sig af Erik Sigurdsson, som kun vil skaffe ham fortræd. Bogtrykker Lorentzen har vanskeligheder med sin forgængers enke og kan næppe påtage sig noget større arbejde, heller ikke koste noget på trykfejlene til Orcades; Snorre Sturluson har L. fået fra Sverrig og vil sende til T. T.s bøger (o: indbundne håndskrifter) er afsendte med en skipper, og Ásgeir Jónsson rejste kort efter. A. M. gør rede for sit manuskript- og bog-mellemværende med T Alle T.s islandske manuskripter er leverede til Ásgeir undtagen 6, for hvis tilbageholdelse A. M. gør rede — en afskrift af beretningen om Tormod Kolbruneskjald efter Flateyjarbók har A. M. beholdt, for at ingen ukyndig skulde tro, at en sådan saga havde været til. A. M.s udlæg for T. er foreløbig afgjort med Ásgeir. »Nu står jeg op og går op og ned ad gulvet og tænker på nyheder, da alt i brevene er besvaret« — aviserne vil dog bringe alt nævneværdigt. For spøgs skyld vil han fortælle, at han har haft et sammenstød med den samme bogtrykker, som i sin tid har voldt T. besvær. A. M. havde korrigeret nogle islandske ver's, som skulde trykkes, men bogtrykkeren tog ikke hensyn til rettelserne, hvorfor A. M. klagede, med den virkning, at vedkommende ikke alene fik en irettesættelse, men måtte på egen bekostning trykke dem om — og således så han, at også en Islænder kunde volde ham besvær.

Monfrere!

I hinni vikunni kom loksins heim skipherrann Svend Torsen oc bragte mier Monfreres bref af 28. 7bris, 18. VIIIbris, 24. Octobr. oc 11. Novembris, samt þriar bækur i 4to: Eiglu etc., Landnamu og Sturlungasögu compendium. Sidan hefe eg feinged Monfreres af datis 1., 6. oc 11. Martii. Ætladi eg ad svara á Laugardagenn var, enn hindradist. Nu svara eg smámsaman, epter þvi sem eg brefin les: Eckert er um, ad Slattumadur skuli neinstadar fara i sendiför, hann er i sama gillde og vannt er; Sigurdur hinn rike er nu heim kominn, oc stírer þad öngri umbreiting so eg viti, meinast og strax muni burt fara i sendi för til Enskra. Jöfur seigia sumir muni vilia um par vikna-tíd reisa ad Oldenborg,s. 215sumir bera þad aptur. Secretaire Didriksen hia Hans Höi Excellence er daudur og begrafinn, gaf sinar bækur til Academiesins. Um mig veit eg eckert nærmere, Slattumadr hefr lofad mínum höfudsmanni godu þar um nýlega, og mun þad kannske hröckva, manus manum lavat. Víst er ad Hans Vilhialmsson hefur so betalad firir testamented, sem eg skrifadi, og einginn fær þaug ödruvís; oc permission firirframm testament ad giöra epter sinum vilia (ad oánef[n]du hvörnin madr þad hafa vill) kostar meir enn tvöfallt, sem eg til forna skrifad hefi. Copie af testamentinu Asu, eda ad minnsta kosti contenta, skal Monfrere fá einnhverntima i sumar. Um Eirik Sigurdson hefi eg tilforna skrifad. Ecki á hann nu eitt iardarhundrad a Fróni, enn um Gudbrands þorlakssonar giöf er ennu lígelegra, hann hefr i margt ár öreigi vered, og fra skulldum alleina med undanbrögdum komiz sem mier er sagt. Hvörninn mál Eiriks á Islandi underbued er, kann eg lited af ad seigia; satl mun þad vera, sem Monfrere seiger, ad ei sie allt stafriett i modo procedendi. Enn firir utan þad þá eru eigi þaug illirdi, er biskup Biörn honum kienner, einasta hans ohródrar efni á Islandi; hann hefr ad sögnum íleirum skickanlegum mönnum eins eda verr begiegnad, hvar um eg vitnisburdi sied hefi. Med fáum ordum: Eingenn virding forþienast vid ad hafa miked med hann ad giöra. Um fiölmæli er eg á Monfreres meiningu, enn restitutio kostar 44 Rixdle. Brefed til Amtmanns levera eg nu ecki firir ofanskrifadar orsaker, þar Monfrere mier þar uti ad dispensera býdur 1. Best mun ad giefa Eiriki par dalers penge og láta hann so komast uppa eirn Hollender og fara so uppa sín æfintir, þvi ei mun hann kunna hiedan af Islands skipum ná. Er hann og so kinntur hier, ad ovist, hversu skiprums rift honum verdur. Eru og noger slíker á Islandi. Eg er og viss, ad Monfrere af honum fortræd hlítur, ef lángvistum hia hönum dvelst. Um forleggiara til hans skriffta skal eg alltid hafa og hefi i þancka, enn um Monsr. Lorentzen hefur ennu vitlöftig udseende; hann stendur i stikabraki vid Bockenhoffers eckiu, og syniz sem hann i firstu tvö ár ei muni fær verda firir storum kostnadi. Annars skal eg i tómi vid hann frammslá um Seriem. Enn um Errata til Orcades grunar mig liann munis. 216ser hia víkia; mun þickiaz lítenn abata ennu af sinu forlagi haft hafa, þar hann klagar þessar bækur gange eigi af. Um Valdemar Flitz er eg radalaus; Eg hefi nockrum sinnum skrifad honum til og krafid hann, eckert svar aptur feinged. Er nu ei til baka nema ad làta stefna honum og senda einhverium i Christiania hans bevís. Bid Monfrere mier þar um ordur giefi. Monsr. Lorentzen hefur feinged fra Sviariki Snorra Sturluson, so mikid sem þar af er þrickt, nemlig til Magnusar góda, og þad mun hann til Monfrere senda. Adrar bækur hefur hann ad mínu vite eigi feinged. I midri hinni vikunni for einn Skipherra ved nafn Oluf Lauritzen hiedan til Biörgvinar. Vissum vid Asgeir eigi af hans ferdalagi, firr enn um dagenn adur enn hann fór um morguninn. Til lucku hafdi eg leverad Asgeiri Monfreres bækur og hann þær innpackad, og komust þær med hönum, enn Asgeir kunni ei so fliotur ad verda. Seinast i þeirri sömu viku reiste Asgeir hier fra (þar fra Svium eingenn bod komu) ad Holbeck, hvar eitt skip til Biörgvinar ferdugt là, og mun hann fyrr til Monfreres koma enn þetta bref; hefur hann og tilforna Monfrere skrifad ad koma ætladi, so eg fullviss er, ad hans platz ei mun ennu seted vera; hann er og raunar Monfrere hentugri enn framandi. Med Asgeiri fór ein af þeim skrifudu bókum, sem eptir vard, þá hinar leveradi. Item minn Hector Boethius, sem Monfrere til lans begierti, þar hinn á auctioninne ogeymiliga dýr vard. I so màta helld eg nu inne med ad làta þrickia þaug Errata til Orcades, þangad til Monfrere mier i einu lage sender þad allt sem til á ad leggiast, mig grunar þad muni verda nockur örk. Kunni eg um þessa tractatuli forlag nockud ad formà vid Johan Lorentzen, skal eg öllum árum þar ad róa. Boethium þigg eg aptur i sumar, ef so fliótt brukast kann, annars er vel þó hann i vetur venie sig vid ad tala Norsku 1. I Monfreres bækur liet eg innbinda Sögu Skallda Haralldz kongs, sem og Upphafed af Biarnar Sögu Hitdælakappa, er eg ur einni Olafs Sögu Helga fra Islandi uppskrifa liet. Af Monfreres operibus Latinis hefi eg aldeilis eckert nema Partis Iæ Rerum Norveg. librum III, sem er de Rebus Ante-Monarchicis, teked ur Hrolfs Kraka, Sturlaugs etc. sögum, hvar aptan vid ad er Confutatio Johannis Magni, sem á ad koma aptan vid Seriem,s. 217enn eg hefi gleymt ad láta þad uppskrifa i vetur, fyrr enn nu ad Asgeir reiste, þá þad var obued. Mun og Monfrere þesse min negligentia skadlaus, þar hann sama part ölldungis allteins þar uppi hia sier hefur; hvern eg hia honum hier sá og confereradi. Med skipum skal hann i sumar uppkoma. Haralldz harfagra historia med hendi Asgeirs samt relatio de primis Islandiæ occupatoribus fór víst nock til baka med Monfrere og má endelega þar vera. Eg hafdi hana mier i höndum, þá innpöckudum á Hans Camerse. Sama er um þaug Islendsku Manuscripta. Öll hefi eg þaug Asgeiri leverad firer utan þesse effterskrifud: 1°. Thomas Sögu Erkibiskups, 2°. Sverris og Hakonar Sögur, 3°. Snorra Sturluson, 4°. Gragas, 5°. Eigils Sögu Skallagr. sonar, 6°. Sögu þormodar Kolbrunarsk[alds]. Num. 1° Þar af gaf Monfrere mier adur hann reiste, No. 2 tek eg i hans trausti, þar þær badar Sögur ennu einusinni þar uppi hia sier hefur med hendi Asgeirs, Num. 3° oc Num. 4° voru ei ennu innbundner, skulu sendast med skipum, Num. 5° hefur Monfrere einusinni i sinum bókum, Þó hirdi eg ei storum um þvi ad behallda, ef Monfrere þad endilega hafa vill, Num. 6 er öll verbum de verbo excerperud ur Olafs Sögu Helga i Flateyiar boc. Liet eg hana med vilia uti blifa ur bókunum, ne forte confusionem gignat, si libri illi in aliorum manus perveniant, þvi hun er ödrum ólík og i þann mata liett kann ad villa ófroda, eins og soddan exemplar þar af hefdi nockurntima til vered. Ecki er hun Monfrere ad gagni, þar hann hana i Olafs Sögu alla hefur, og ei er hun helldur mier, þvi eg hefi sömu sögu nærri sanni góda. Hier ad auke hefi eg copie af nockurum brefum fra Stavangri og Gronlandiam Sr. Arngrims 4to. Þad skal eg og lata innbinda og senda med hinum. Nu er allt upptaled. Þad Monfrere mig umbad ur Olafs Sögu Tryggvasonar er hia Asgeiri; hann hafdi begynt hier firir mig sömu sögu ad uppskrifa, enn vantadi so mikid sem par örk eda 4, þad tók hann med sier og lofadi ferdugt ad giöra, ad eigi yrdu tvær hendur á bókinni. Bid Monfrere þar uppa ei fortryde, þó hann sig so miked tefie i Monfreres þiónustu. Firer Monfrere hefi eg til dato utlagt 21 Rxdler 2 & 6β þá sömu peninga hefur Asgeir vid mig qvittad, og er hann þvi hinna medtökumadur, þá uppkiemur; hvar til þeir af mier utgefner sieu, hefi eg uppskrifad og Asgeiri leverad. Þå peninga fra Benedix hefe eg ennu ei feinged, ei helldur fra Gvöndi Ketelssyni. Fáes. 218eg þetta, geingur nockud þar af til ad innbinda resten af bokunum, og hitt annad giöri eg reikning firir. Fyrer þær mier med Skipherranum sendu bækur þacka eg aludlega, eg gleimdi þvi fyrre i brefinu. Ecki lieyri eg ennu neitt til þeirrar ordru ad levera Kongsins bækur, þær munu þó vid mig honum tilsendast, og skal þá Copien af reversinu fylgia. Nu stend eg upp oc geing um golf, þeinkiandi mig um fretter, þvi allt, hvad i Monfreres brefum var, er nu fullsvarad, eda og alla reidu tilforna. Eg man aungar nyiungar, sem Monfrere muni um hirda ad vita, þvi aviserne berast eins fliott þangad upp og þetta bref, og hiedan er eckert mier vitanlega, nema hvad vera kann þad stora merkilega stríd mille mín og þess göfuga prentara, er Monfrere til forna alti i höggi vid; hann atti ad prenta nockur Iislendsk vers, sem eg nockud i corrigerad hafdi (þvi eg las þaug i giegnum, adur prentast kinne). Madurinn tok mig ei firir fullann og prentadi, sem honum leitst, og giördi allt ferdugt. Eg klagadi, og feck hann stærstu oþöck og vard firir eckert ad prenta upp aptur. So sá hann þó, ad Snælendingar og kunna honum ad olide ad verda. þetta skrifast til ad hlæia ad. Nu enda eg loksins þetta langorda bref med öllum heilla óskum til Monfrere samt skylldustu forplikt alltid ad vera

Monfrere
oprigtige broder og tienstvilligste tiener
A. Magnussen.

Hafn. d. 9. April
1698.

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historique du Roy
a
Stangeland i Carmsund.

s. 218

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 4. juni 1698. Access. 8. Egenh.

Har dag og nat måttet arbejde på sine islandske breve og kommissioner, da Islandsfarerne afgik hurtigere end væntet. Har derefter i 3 uger været så optaget af gehejmeråd Moths flytning, at han ikke har haft en time til overs. Etatsråd Meier har været farlig syg af sten; om A. M.s lønning er fremdeles alt usikkert. Giver oplysning om T.s islandske og andre skyldnere (G. Ketilsson — som også A. M. har måttet låne penge, B. Magnusson, mag. Flitz). Alt bogsalg går her dårlig, og en af de mest imødekommende boghandlere er nu ved at gå fallit. Minder igen om at holde det kgl. biblioteks og universitetsbiblioteketss. 219håndskrifter adskilte, og fremhæver, at T. i Orcades fejlagtig har henført det ene eksemplar af Snorre Sturluson (d. v. s. Kringla) til det kgl. bibliotek. Skal med det første sende nogle kritiske bemærkninger til »Series«; nævner, at de nordiske kilder fejlagtig sætter en solformørkelse i forbindelse med St. Olavs død. Går over til at besvare et gennem Eir. Sigurdsson modtaget brev fra T. af 31/3 (kendes ikke). Vil altid uden opfordring skrive om forandringer i rentekamret, da sligt er af betydning for T. Meddeler forskelligt om bogtrykker Lorentzen, E. Sigurdsson og nævner biskop J. Torkelssons og Tord Jonssons afrejse. Sluttelig nogle politiske nyheder: noget (krigs)folk er sendt til Sachsen for alle tilfældes skyld; i Polen er alt roligt.

Mon frere!

Þann 9. April skrifadi eg hönum til med postinum, hvad ei hefur vered frammkomid þann 29., sem eg sie af Monsr. Asgeirs Jonssonar brefi, þό tvíla eg ei um, ad þad muni nu til skila komid. Annars hefi eg sidan þá tíd eckert fra Hönum heyrt. Kannskie og orsökenn sie minn fáleikur i ad skrifa, fra hverium eg ei gánga kann. En ad minn bróder mig þar firir ei ofmiög forþeinke, þá er þetta mín sannferdug afbötun, ad Islandsfaranna reisa kom hastugara ad enn mig vardi; olli hun þvi ad eg nótt og dag erfidadi uppa min bref og adrar commissiones, sem eg annars ætladi i tómi ad forrietta. Sidan eg þar med slapp, eru hier um þriar vikar; þá tok vid flutningur míns patrons Geheime- Raad Mothis, sem fluttur er i þad þridia hus frá þvi hann fyrri ibió, nidur ad Höibroarsidunne, þar fra hefi eg i þann tíma, er sidan er lidinn, alldri kunnad ad vera matlángan tíma fyrr enn i giær og i dag, kiem eg nu so loksins aptur til dálítilla upprigtugheita. Frietta fátt er hiedan, Etats-Raad Meier hefur sidan vered hættilega siukur af steini og er nu fyrst ordinn so fær, ad hann utkeyrer, þo miög vægelega. Engu er eg vísari um mín laun ennu, og hræddur er eg um, ad ofsannur spámadur vered hafe, Mier plagar sialldan íllt af bregdast i soddan sökum, þó mun eg nu af allri orku ifer hlaupa i hinni vikunni, og so fort þar til eitthvad veit. Gvöndr Kietilsson var hia mier, ádur til Islands fór, qvadst ei geta sina obligation innleist og bad ákaflega lídunar, til þess frá Islandi aptur kiæmi, gat eg þar ei vídara vidgiört. Skal effter megni tilsiá, ad eitthvad þar af verdi, þå hann heim aptur kiemur. Eg á og hia honum peninga nærri eins mikla. þær ordur Benedict Magnusson mier sendi uppa peninga til Monfrere voru ei annad enn Aprilbref, sem eg nu reindi i enda vertídar, hafdi hann vid kaupmanninn alldri eitt ord þar um talad, og sagdist hann og peninga hia honums. 220eiga; eg hliop 100 sinnum til pessa kaupmanns, adur enn eg hann finna kunni og petta lumped beskeden fá. So vel fornam eg, ad hann var i kaupmannsins credit, ad ei mun par mikils ad vænta; samt hefi eg skrifad honum til og expostulerad um pessar brigdur, liveriu sem þad orkar. I mínu sidsta skrifadi eg um Mag. Valdemar Flitz, hvad þar ætti vid ad giöra. Eg fæ ecki einngang svar uppa mín bref til hans, heyri og honum sie þad vöggumein ad vera skulldseigur. Jo leingur þad bídur, io verra þad er; bid um einlægar ordur, hvört madur skal láta taka procurator an par uppi eda hvernin, Eda og ef Monfrere einhverium þar kunnigr er, sem pad innkrefia kynni, Eg er þar okunnugur, þó kann eg vel per tertium eitthvad þar vid giöra láta, þá vita fæ, hvad þad skal vera. Enn vexel uppa hann ad stila, sem Monfrere til forna umskrifad hefur, er gandske um sonst. Fyrst hann er soleidis, þá lætur hann vel vexeled ganga til baka. Ecki fornem eg, ad mörg Exemplaria af Orcadibus seliest; hier verstnar og alltiafnt i sliku, par nu einn af vorum bokhöndlurum, sem snart var sá föielegaste, meinast ad hafa giört bancorotto. Monsr. Johan Laurentzen hefur keipt sier smukt hus i Studiistræde og begynder vel med fyrsta. Innan skams kiemur til Monfrere ein Kongl. befaling angaaende Kongsins pergamentsbækur. Bid nu einkum Academiesins vegna, ad Monfrere ekki feil taki, þá Kongsins bækur extraderar, og hinum bíhelldur. Eg legg hier innaní lista uppa þær, sem hann af Academienu hefur, til leidarvísers, þo velmögulegt hann hafi þad sialfur. Monfrere kallar i Orcadibus sinum pad eina Exemplar af Snorra Sturlusyni (pag. 72) Codicem Regium. Eigi er þad so, bader heyra þeir Academienu til, og kann i fleiru pvíliku misminne ad ráda. Med næsta eda ödrum pósti skal eg skrifa nockur dubia, sem eg giört hefi ifer þad fyrsta i Monfreres Serie Regum Daniæ, sem angeingur Historicos Islandos. Eg man ei, hvört skrifad hefi, ad ósatt er allt, sem skrifasl hia oss um defectum solis tempore Cædis S. Olai, hvört sem hann væri daudur 1028—29 eda 30. Enn hina Ecclipsin i Sigurdar Jorsalaf. tíd er grimdar omak ad leita ut, og hefi eg hana þvi eigi ennu feinged. Skal communicerast, þá eg hana hefi. Eg forskrifadi mig fyrri i brefinu; Eirikur Sigurdson leveradi mier Monfreres bref af dato 31. Martii; þar uppa er nu loksins þetta ad svara. Einginn forandring er vid Cammeret (og þad má vera generale, ad so leingi sem eg osiukur er, skal eg allt þad skrifa strax, þás. 221Þad skiedur, ef skiedur, þvi þad veit eg, ad Monfrere einkum þarf ad vita). Monsr. Johan Lorentzen er ordinn Directeur ifir Hans Maj. hokþryckerie, er uppa annad mál, hann er Kongsins bokþrickiari, enn þotti sá titill litilfiörlegur, hann hefur og rang med Assessoribus i Consistorio, bokþrickerie hefur hann ei ennnu innrettad, enn skiedur med fyrsta. Eirikur Sigurdson villdi engum mínum rádum framfara, nenni eg ei vitlöfftigt þar um ad skrifa. Eckert gott svar fieck hann helldur af Amtmanni, villdi og einginn flitia hann inni landet, so vel er hann kinntur; hvar hann nu er, veit eg ei. Mag. Jon þorkelsson (nu ordin) og þordur Jonsson lietu firir sína afreisu flittugt heilsa. Bref fra þordi til Asgeirs leveradi eg Bever, sem á ad vera Capellan i Bergen, og giördi þar utanum i mesta hasti couvert til Monfrere, enn fieck ei stunder ad skrifa neitt. Eg heire Rasmus, nábue Monfreres, sie væntandi hingad til byssens; med honum skal eg senda Snorra Sturluson og Gragás, er sidst epter urdu. Frietter man eg eingar, allt er i kyrd og rolegheitum. Nockud folk er skickad hier fra til Saxen, sem skal liggia þar in omnem eventum. I Polen er allt i ro; Eg enda nu med allra heilla óskum og forblif alltid

Monfreres þienustuskylldugaste
og þienustuviliugasti
Arne Magnussen.

Hafn. d. 4. Junii —98.

s. 221

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 10. juli 1698. Access. 8. Egenh.

A. M. har gennem mr. Lerche (postmester under Moth) klaget over uberettiget portokrav på de T. under couvert tilsendt breve; dette har kostet vedkommende hans stilling. Besvarer T.s brev af 24/5 (kendes ikke). Har ikke samme tiltro til etatsråd Meier som T. For 14 dage siden var A. M. hos ham; han sagde, at der var ingen penge i kassen, dog vilde han gøre sit bedste, og spurgte hvor A. M. boede, hvad formodenlig skulde betyde, at han ikke ønskede at overløbes. A. M.s stilling er nu så vanskelig, at han ikke véd, hvilken udvej han skal vælge, hans elendige titler forhindrer ham i at undervise brave folks børn i Latin; beklager nu sin tyske rejse, på hvilken han tilsatte alt hvad han ejede. Ang. solformørkelsen ved St. Olavs dødstid og om den »før« Kalmarledingen (sml F. Jónsson, Heimskringla III, 298), som A. M. ikke har kunnet finde, har han ikke hidtil fået besked hos Rømer. som er stærkt optaget af andre ting. A. M. udtaler (formodenlig som svar på en forespørgsel af T.), at det næppe har været forbudt at gifte sig med sin (afd.) kones søster, da en kvinde ses at have været gift med 3 brødre, hvad der dog synes anstødeligere, skønt vore biskopper dømmer lige strængt om bægge dele. Et håndskrift med Egils saga og 3 andre sagaer beholder A M. indtil videre. Gehejmeråd Plessens. 222bliver vistnok i sin stilling, og kun ifg. et løst rygte skulde han gå til Polen; A. M. opgiver navn og adresse på hans sekretær. A. M. fraråder T.s plan om at give etatsråd Meier et antal islandske håndskrifter (særlig kongesagaer); dersom M. dør, vil det alt blive solgt; de nordiske antikviteter bør heller ikke således spredes ud blandt alle og enhver. Islændinge-sagaerne — med undtagelse af Sturlunga saga — gør det ikke så nøje med. men de norske konge-sagaer burde ikke komme udenfor Islændernes krés, ellers vilde Svenskerne og andre komme for let til dem; allerede nu har vi den spot, at Svenskerne udgiver Snorre Sturluson, som de har fået afskrevet her. T. har heller næppe ret til at udlevere afskrifter af håndskrifter i offenlige samlinger. Meiers stilling er også usikker, han har ord for pengebegærlighed, og Plessen vilde forlængst have styrtet ham, dersom kongens yndling »Trælle-Knud« (A. L. Knuth) ikke havde støttet ham. Kan ikke udvirke noget exspektans-brev for Ásgeir Jónsson (formodl. på et sorenskriver-embede), hvem han dog under alt godt. Bøger fra Sverrig har A. M. foreløbig ikke let ved at skaffe, da han ikke vil begynde nogen korrespondance, før hans stilling er afgjort. Oversender nogle indbundne bøger. Lover efter løfte at flytte en imødegåelse af Johannes Magni fra den norske historie til Series. Bebuder et brev fra gehejmeråd Moth ang. Stavangerbrevene. Takker for Thomas af Beckets saga og ligeledes for T.s tilsagn om at mere af den art skal tilfalde ham efter T.s død, men ønsker et bestemtere løfte. Om udfaldet af sine forskellige fremtidsplaner skal han i tide give T. besked.

Mon frere!

Mitt seinasta til hans var af dato 4. Junii med postinum, þó under couverte, oc atte ad ganga frí eins og hin fyrri. Sagde eg til Monsr. Lercke um peninga utgifft firir brefin þar uppi, hvad honum ovart kom. Þad er nu, vona eg, uti, þar þesser oriettvísu aurar mannem rotad hafa, og er nu kominn annar, Monfrere hlidhallur, i stadinn. Monfreres sídasta til mín var af 24. Maii; þacka firir hans goda von um Slattumanns giædsku mier til handa, sem þó án efa ad engu verdur. Firir 14 dögum var eg hia honum, vard þad endi á öllum hans lofordum, ad hann qvad enga lagada til vera i Jöfurs handhrada, qvadst annars sitt besta skylldu tillgiöra, og spurdi mig, hvar eg til heimilis væri. Ræd eg af þessu hann muni ei vilia af mier hier um yfer hlaupast. Skal þad og so vera, ad ei skal eg mörgum par sköm þangad slíta. Nærri giet eg, hvad vantar, »Aurea nunc verè sunt secula, maximus auro venit honos, auro conciliantur amores«. Ecki þikist eg sia, ad eg þetta muni so leinge uthalldid gieta, i hvor sparsamlega eg life. Enn hvad eg urrada muni, veit eg ei ennu. Mier standa i veigi titla tötur, at ei giet giefed mig at kienna godra manna börnum Romversk mál. Til Svia ad fara uppa von og ovon nenni eg og ei. Eins galt er til Einglands. Um þetta þeinki eg nu so ástundum, enn rata eis. 223ut ur þessu. Eg hefi haft þann abata af minni þísku reisu, ad setia þar til allt þad eg átti, og fæ nu eckert i adra hönd i halft annad ár, sidan heim kom, sem alldri skilldi vered hafa. Ecki er Sperlings Adamus Bremensis utkomin. Um Eclipsin tempore cædis S. Olai hefi eg skrifad, ad hun ei til er. Enn ei fieck eg af Römer sier stunder ad giefa til ad skrifa mier rationes vel probationes þar til. Med tid kannske eg kunni þad ad fá, so vel sem um hina firir Calmars leidangr 1, sem eg ei hefi fá kunnad uppleitada. Monsr. Römer er occupatissimus og i þann máta otagltækur til soddan, sem hann sialfur ei um hirder. Um Helga Hvassa 2 kann eg engu til ad svara. Ecki minnist eg lesed ad hafa, ad einn madur hali att tvær systur. Enn ad þad muni leyfiligt vered hafa (ad vísu successive), ræd eg af dæmi Ragnhilldar dottur Eiriks blódauxar, er alti 3 syni þorfinns Hausakliufs, hvern effter annan, hvad ad vísu er onátturlegra (forte etiam legi divinæ magis contrarium) enn ad eirn madur eigi tvær systur, þo ad vorir hyrningar eigi vilie þad heyrast lata, helldur ad iafnt sie hvörtveggia. I þvi kveri, sem Eigla er í, er Eyrbyggia, Gunnars Saga Kielldugnups fifls og af Hrafnkeli goda, allar rángar. Þad qver bidur hia mier, þar til Monfrere þad aptur heimter. Riki Siggi verdur samt sem vant er, þvi eg hygg þad ei nema slædingsfrietter, ad hann ad Polen skuli; hans Secretaire heiter Stöiver; skrife Monfrere honum til, þá kann uppskrifften ad vera þesse: A Monsieur, Monsieur Stöiver, Secretaire de son Excellence Monseigneur de Plessen, Conseillier privé et Grand Thresorier du Roy. Eg meinti Monfrere ætladi eigi ad giefa Kaupamanni 3 bækur sínar firr enn post obitum. Margt kann ad skipast á milli; og idradiz madur þá epter, ef ad engu gagni yrdi. Mun eigi best ad siá tídena an. Feinged helur hann nockud slíkt fra mier, og ei mikid láted ur raka, og snart ei látist mikid þar um skeyta; hann kynni þad ei ad skilia. Til med er hann alldrænn miög og fallz von ad fornu tre, verdur þá allt þetta sellt á auction eda giörl maculatur af, þvi vist er þad, ad sonurinn eingu qveri bíhelldur, alíka og fór um bækur Mag. Bryniolfs. Til med verda vor antiqvitet hellztis. 224gemein, ef þad besta þar af soleidis propalerast: in maximum posteritatis præiudicium. Islendinga sögur, undantekinni Sturlungu, má alíka gillda hvar lenda, enn Noregsk[onun]ga Sögur ætti eigi nema Islendinga á milli ad fara, annars koma Svíar og adrir med tídenni ofliett þar til. þar af höfum vær nu þad spott, ad Sviar hafa utgiefid Snorra Sturluson, hvern þeir feingu hier utskrifadann. Monfrere hefur og Academienu lofad engar Copiur af þess bókum ad utgiefa, og um Kongsins seiger sig sialft; providendum etiam est famæ posthumæ. Islendinga sögur eru margar nock til, ef nockud skal endilega vera. Hier tekur og til ad rómast, ad opinskátt ordid sie, hversu feþæginn Slattumadur er, oc víst er þad, ad Sigvardur hinn riki hefdi hann firir laungu ofanridid, ef ei hefdi honum i södli halldid þræla- Knutur 1 gramsruni, sem og engan skada af þviliku hefr. Tidin giefur allt þetta giör ad vita, skal eg og efter lofordi allt þvilikt notificera, þad fyrsta nockud nytt skier. Um Valdemar Flitz er eg rádalaus, eg vænti og ordra fra Monfrere þar um med fyrsta, þar í mínu sidsta þar um skrifadi. Ecki er þad onátturlegt, ad Asgeir feinge þad Monfrere umskrifar. Enn hverki eg nie neinn annar er mattugr Expectansbref ad skaffa, og ei hefr Hans Tobiassen þad feinged, ad eg true, Uplatelse kann skie vel. Enn eg kann mig ei sialfan ad recommendera, auk helldur adra; þo veit gud eg villdi giarnan Asgeiri þienustu giöra. þad Monfrere skrifar um Sturlungasögu, ad hana hafa villdi, skil eg ei, nema hann ætli, ad hun hia Svium þrikt sie, hvad ei er. Snorra og Rudbecks Atlanticæ auctarium vil eg vel láta bokfærara hier forskrifa, þá víst veit, ad Monfrere þvi bíhelldur. Enn eg veit þad verdur dírt uppa þann máta, þvi aller vilia profit hafa, og sialfr nenni eg ei correspondence þangad ad byria, fyrr enn á mínu veseni enda sie, þvi þad kostar omak og peninga uppa þá sídu. Hier sendast nu med þad Exemplared af Snorra Sturlusyni, sem epter vard sidst, item Gragás og Gronlandia, þar ad auki Vilhialms Siods Saga, sem eg bid mier aptursendist, þá brukud er; banded á Snorra kostar 4 &, á Gragas (þar forsá bokbindarinn sig og setti Danskt firir Franskt) 3 &, á Gronlandia 12 β Enn hier um þarf Monfrere aungva anstalt ad giöra, þvi Asgeir á fleiri peninga hia sinum vert hier, hveria eg med fyrsta innkref, og kann eg þá þar af ad taka. Eg hefi, an efa, skrifad, ad þats. 225stycki de rebus Norvegicis ante monarchiam institutam er hia mier (ecki er þar i de primis occupatoribus Islandiæ). Atti eg þar ur ad láta uppskrifa um Johannem Magnum, sem koma á bak i Seriem, enn stundum hefi eg þvi gleymt, stundum eigi stunder feinged þar ifer ad vera; nu skal eg taka i þessarri viku fat þar uppa. Enn þar er nockud i ad observera: I »Haqvino Ruffo, qvem cum Hildetanno conflixisse volunt Sveci« refererast til annars scripti, sem eg hverki finn i þessum parti ne i Serie. þad fæ eg ad hafa sidan eda og underretting þar um, hvernin þad á ad vera. Bokina sialfa skal eg annars med fyrsta senda. þormodar Kolbrunarskalldz Sögu sendi eg þvi ei, ad hun er oinnbundin, og veit eg ei, hvert hun skal hier innbindast eda eigi, þar um skrifar Monfrere mier; þesse er annars saman sokt hingad og þangad ur Olafs Sögu helga i Flateyiarbok oc i so mata ad engu gagni firir þá, er Olafs Sögu hafa. Ecki er ennu neitt giört vid þær ordur um Kongsins bækur, kannskie þad dveliest i ár, þar Herrskabet alltiafnt er á Jägersborg. Nær sem þær koma, skal registred med fylgia. A laugardaginn meina eg ad senda Monfrere bref fra Geheime-Raad Moth ahrærandi Stavangurs brefin, bid þeirra Copiur so leinge hia mier bída meige, þar til þaug koma, hellst þar veit, ad Monfrere þær eigi so idiulega brukar. Firer Thomas Sögu Erkibiskups þacka eg. Hakonar og Sverris Sögur liggia hia mier oinnbundnar so med sama móti. Enn hvad hann ávíkur, ad af þessu edur þvílíku muni epter sinn dag til verda eitt og annad, tvíla eg ei um. Enn ad þad mier til lids komi, þegar hann er frá, er eg ei so viss um, manus meæ sunt oculatæ, credunt qvod vident. Annars þacka eg Monfrere firir þad heit, so vítt sem þad tekur. Hvad sem eg nu um mína hagi skrifad hefi hier fyrr i brefinu, þá er þad þo so ad skilia, ad i fald eg þad eina eda annad med tíd uppasláe, þá skal eg þó Monfrere þad nockru ádur vita láta, ad hann vid þá forandring (ef verdur) engan skada eda óordur líde. Nu man eg eckert fleira utan ad befala Monfrere i guds vernd og varatekt um öll okomin dægur, med ósk ad þesse hans annus climactericus, firir hverium eg ei miög hrædist, med mörgum ödrum epterkomandi meige vel og luckulega iferganga. Eg er so leinge eg lifi

Monfreres
þienustuviliugur þienare og falslaus br[odir]
Arne Magnussen.

Kaupenh. 10. Julii
1698.

Arne Magnusson. II, 1.

15

s. 226

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København d. 16. juli 1698. Access. 8. Egenh. Rødt laksegl. Ásg. Jónssons påtegning: »d. 7. Aug. bekommet; svarat 17. 7br.«

Fremsender brev fra Hans Excellence (Moth) ang. Stavanger-brevene, efter T.s ønske, for at fri ham fra ansvar. Udbeder sig afskrift af et saga-register efter en codex af Hálfs saga og forskellige andre tilsendelser. Spørger om betydningen af signaturen CM i Resens udgave af Völuspá. En hollandsk chirurg er ankommen for at kurere kongens stive ben. Nævner i en efterskrift, at den norske biskops hustru er her, og at hun taler ondt om alle, dog ikke T. — »hvert er lig sit« (ordsprog).

Fautor et amice omni loco et tempore honoratissime!

Fyrir 8 dögum skrifadi eg hönum til bísna rollu og sendte med hans bókum, mun þad fyrr i hönd koma enn þetta. Hier fylger nu med bref fra Hans Excellence, ahrærandi þaug tilforna nefndu Stavangurs pergaments bref, til afsökunar sem Monfrere tilforna umtalad hefur; vil eg nu þeirra med fyrsta vona 1. Kunni so skie, ad leiliglied ei gange nema til sundsins, þá kunna þaug af ad leggiast i Helsingör hia Monsr. Fischer, Postmeistara þar, sem þaug vel vídara befordrar, þá mitt nafn þar utaná sier. Nu bid eg Asgeir Jonson vilie vera so godur ad siá nöie til, ad eckert af þessum gömlu brefum epter verde. Egs. 227hefi og feinged Monfrere (ad eg hygg) tilforna Halfsrecka Sögu, hvar á á spatiunne i einum stad stendur registur uppa nockrar Sögur; þad bid eg Asgeir meige afskrifa, so galt sem þad er, og lata brefunum fylgia. Kinni hann og ad stinga þar í þeim örkum af Olafs Sögu, sem epter urdu, væri gott, þó liggr ei miög magt þar á. Eg bad hann og ad skilnadi minna vegna hia Monfrere afskrifa Sættargiörd Magnuss kongs og Jons Erkibiskups. Kinni hun med ad fylgia, væri mier allkiært, og sæe eg hellst, ad hun i 8vo skrifadist, ef eigi allareidu skrifud er, sem eg vita þikest, oc þad correct. Hafi su dómabok, er eg Monfrere umbad, sídan fundist, þá kinne hun nu best med ad komast. Eg feck eina af Monfrere, enn þad var ei su retta. Eg hefi obrigdullt adra sied hia Monfrere og þar ur ennþá excerperad eitt og annad. Var i 4to innsaumud. Hun skal ad vísu ospiöllud restituerast. Eckert liggur mier á Boethio, hann má vel vera i fódri vetrarlangt. Þann annan dag sá eg i Völuspa, Ederada af Resenio; þar standa variæ lectiones med þessum Notis: C. R. (á ad vera Codex Regius), C. N. (Codex Noldii), C. W. (Codex Wormii) og C. M., sem eg ölldungis eigi veit hvad vera á. Kann Monfrere mig hier uti fræda, þacka eg sídan firir lærdomin; Eg villdi þad giarnann vita. Nytt er hedan eckert, utan ad hier er fra Hollandi kominn eirn vidfrægur chirurgus, sem meinast eiga ad curera vors kongs fót, sem næsta stirdur er i gánge; gud gefi lucku til. Eg enda med allskyns velgeingnes óskum og forblíf

Monfreres
þienustuskyldugaste þienare
Arne Magnussen.

Hafn. 1698 d. 16. Julii.

Hier er bedia Kiennimannahöfdingians þar frá yckur. Sierhvad er sínu glikt, hellst í ad rausa illt um alla, þó ei um Monfrere, so heyrt hafi. Asgeiri bid eg aludlega ad heilsa. Eckert er ennu giört vid ordurnar angaaende pergainentsbækurnar.

A Monsieur
Monsieur Thormod Torfvesen
Historique du Roy
A
Stangeland.

15*

s. 228

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 29. juli 1698. AM. 284, fol., bl. 173 — 79. Ásg. Jónssons hånd. Dato tilf. af T.

Takker for brev af 10/7 med tilhørende sendelser. Beklager etatsråd Meiers uordholdenhed, også overfor T. er hans interesse kølnet, men måske har sygdom været medvirkende. Har til M. anmældt, at 4 for ham bestemte volumina (håndskrifter) var afsendte og vilde blive overleverede gennem A. M. Af disse kan vel Olav Trygvesøns saga efter Flateyjarbók og Landnáma — bægge allerede trykte — ikke vække betænkelighed; skulde A. M. have imod, at de andre to, Odd munks Olavs saga og navnlig Fagrskinna, udleveres, bemyndiges han til at sætte andre i stedet, til trods for de dermed følgende ulæmper. Berører A. M.s fremtidsudsigter og nogle punkter i A. M.s brev; betvivler at gehr. Plessen skulde ønske at styrte Meier, da han skylder M. sin første ophøjelse. Er misfornøjet med, at V. Flitz’ gæld ikke inddrives; besvarer enkeltheder i A. M.s brev. Har modtaget ordre fra geh.råd Knuths sekretær om at tilbagesende de fra det kgl. bibliotek lånte håndskrifter, ønsker at kunne aflevere dem til en modtager i Norge, og det samme gælder Stavanger-brevene. Forsikrer A. M., at T.s bogsamling efter hans død skal tilfalde A. M., men beder ham til gengæld at befordre til trykken og revidere det han udgiver. Angiver vilkårene for trykningen af »Series«; til dette værk skal endnu lægges tre kapitler. Giver anvisning på, hvorledes — om nødvendigt — Fagrskinna bedst vil kunne ombyttes med et andet håndskrift, uden at M. erfarer noget herom. Har sendt forskellige norske varer til A. M. og mr. Lerche. Udtaler på ny sin deltagelse ang. A. M.s vanskelige stilling, fremhæver Plessens gode egenskaber som patron. Besvarer A. M.s kritik af enkeltheder i Series. I en efterskrift følger forskellige forespørgsler og hilsner, bl. a. til mag. Basch, som roser A. M. in superlativo.

Thil secr. Arnas Magnuss. aff 29. Julii 98.

Nu effter langa leingsel fech eg samstundis hans goeda schriffvelse af 10. hujus, med Snorra Sturlus., Gragas og Gronlandia innbundit och animadversionibus yfer fyrstu bok aff Serie og tvo loca or Orcadibus, hvar firir ek aludlega pacha. Mer er aldeilis okiær slattumanzins brigdlynde, þvi odruvis let hann og lofade mer i fyrra uti sinum grasgardi, og þa var riki Siggi echi i veie. Jeg pickist og sialfur merkia, at deifist forni hiti, pvi firre fech jeg assignation strax hann fech mitt bref eda og fyrri, pa halfft aar var fallit; nu var hun daterut 7. maii sem thil nytt aar var forfallinn, og sem eg merki, hefir hann litinn eda engann lut att par i, og alldri svarar edur lætur svara. Monsr. Peder Rasmuss[en] hefir expederat hana ved aminning Söffren Rasmuss[ens], enn verda ma qvilli hafi ollat. Nu skrifadi jeg honum til pann 3. junii og mint[i] hann a um petta halft aar thil junii udgang for fallet; þar uti skrifadi jeg honum til um pau 4 volumina, sem 12. hujus eru send her fra med begiering til Monfr. honum at afhenda og best at recommendera. Enn eg meina þad muni vera exceptio â regula, þo madrs. 229communicere saadan ministro; Olafs Tr[yggva] sonar saga efftir Flateyiarbok og Landnama eru prentadar, og Oddr munkr i Sviþiod; þessi Gragas og Jarnsida og hitt annat ahrærir Island. Synist Monfr. at lata hann faa annat jafn alitligt firir Compendium og Odd munk, þa set eg þat i hans forsion, enn nu skriffa eg her med postinum, at eg hafi frammsendt til Monfr. Þau 4 volumina, sem jeg thil forna schrifadi um, enn nefni echi hvad inni hallda, enn sidan jeg hefi skriffat uppa öll, at jeg hafi gefit þau, med minni eiginn hendi, og catalogus er afftan firir, þa er illt vid at giora, og set þad til Monfr. disposition. Jeg er þo i von hann muni sialfur þeinchia uppa Monfr., þvi þo hann spurdi um hans logement, þa helld eg þad eigi firir afslag, helldr betri von. Enn kann hofudsmadr echert at giora? Jeg medkienni þad er ofurþungt at lifa i standi utan salario; þo mun betur orrætast, so hann hverki leiti hælis til Svia edur Eingla, þvi nu þichi mer ofseint til þeirra seinustu. Til forna hefdi echert betra verid, og vissuliga hit mesta oskaraad og urrædi. Um ecclipses skrifadi jeg i seinasta brefi. Jeg trui echi Helgi hvassi hafi att tvær systr; at ein syster hafe att tvo brædur, eru fleiri exempla, svo sem Asgerdur, kona Eigils Skallagrimssonar, sem atti þorolf til forna. Firer þogla runa 1 rika Sigga titel þacha astkiærliga; veit ei, hvert færi er at avarpa hann an motþroa slattumans, þo sagdi hann mer hans nafn i fyrra og eg skylldi færa honum þad exemplar til hans principals; tvila jeg upp a, hvert riki Siggi mundi hann firir feþægni afradit, þvi hann hefir sina fyrstu uphefd af honum og er sialfr vinrækinn og þachlatur, enn adstod þræla Knutz er goed ellistod; enn ef breitni verdur, þacha eg firir þad loford at lata mig vita. Þad skil eg eigi, hverninn Monfr. er radlaus um Mag. Voldemar Flitz, minna, at hann ennu bidur efftir o[r]dru um þat; lengi sidan skylldi jeg hafft þa peninga, hefdi jeg hafft hans beviis hia mer. Nu firir skommu baud einn minn godur vinur og viss madr at fordra peningana nu inn, þvi nu reisir hann þangat; enn hvad skal jeg giora, sidan eg hefi einginn beviis; hvat hefde threchet vexsel hindrat, þo hann hefdi þad ei accepterat; jeg veit öngvann at bestilla þar nu, enn bid Monfr. vilie giora sitt besta, hvornin hann kunne at lata hann bædi borga capital, rente og omkostning; og sidan peningarnir eru deputeraðir thil at þrychias. 230Seriem med, meiga þeir eigi leingur bida; enn synist Monfr. hann eigi viti nein raad þar til, þa al senda mer bevisinn med postinum thil baka; jeg meinti þad jeg hefdi skrifad svo utfærliga, hefdi verit ordre goedar noch. Um Asgeir verdur nu allt at standa til occasion, hvar ef gefst villdi Monfr. mer hana aderessera. Hvat jeg hefi skrifad um Sturlunga sogu, man eg eigi og mun vera misskrifat; en exemplar mitt, sem eg hefi saman skrifat um Harald harfagra uppa latinu, fæ eg eigi svar [um mgl.], þat hefi eg þo fornöden; þessi Sturlunga saga hann las, mun vera Sturlaugs saga, sem er þrycht i Sverrig; hana og Snorra St[urlu]son og Auctuarium Rudbeccii villdi jeg vel hafa, og vonade Monsr. Laurentzsen munde sende [!] mer alt þetta, enn hverki hefi jeg svar fra honum ne Monfr. um exemplaria Orcadensia, og kann jeg echi neitt at dispensera, fyrr enn ek fæ retta underetning þar um, enn nu er snart sumarit uti, og allt verra her effter. Asgeiri skal jeg contentera firir þa peninga Monfr. tekur hia hans vert firir bondinn a bokunum. De primis occupatoribus Islandiæ er bak vid tractat Pulchricomi; Asgeir segist echi helldur betur muna enn Monfr. segdi hann hefdi hann, og þar ma hann vera, þvi a catalogum, sem for nidur, er hann skrifadur; bædi jeg og Asgeir hofum leitat alla vega effter þvi, og finst hvergi, og her er hann eigi. Monfr. skrifade fyrri og svo nu at hafa þann part af minu scripti de rebus Norvegicis ante monarchiam institutam, og þar bak vid, sem hann hefir lofad at lata upschrifa og setia aptan vid Seriem, confutationem Johannis Magni og lofar at taka til þess i þessari viku, og gief eg macht, at þar se mikit at observera, þvi þad er ordugt thiltak at refutera einn erkibiscup, og er ollum skyllt at hialpa til matz og giora sitt besta. Hann skrifar, at i »Haqvino Ruffo, qvem cum Hilditanno conflixisse volunt Sveci« refererist til annars skriffs, sem hann hverki finnist[!] i þessum parte ne i Serie; hann mun echi hafa lesid rett Haqvino Ruffo, þar stendur Haqvinus Ringus, og hefi eg svo skrifat »de Haqvino Ring qvid statuendum sit, qvem non solum Gothus, sed communiter omnes Sveciæ scriptores cum Haraldo Hilditanno congressum volunt pluribus nuper disserui«; ef þad er þessi locus, þa a hann at refereraz til kongs Haka, sem let leggia sik i skip, þa hann var daudliga sar a Fyrisvollum, og sigldi brennandi til helvitis; þar hefi eg skrifad in fine hans historiu »Hakonem Ringum ex hoc Hakio qvidam Sveciæ scriptorum formant, inqve Aunii senis locum constituunt,s. 231cum tamen hic ad senium nunqvam pervenerit, nec placida morte decesserit, nee filium regni hæredem reliqverit, ipse qvidem ab Ynglingorum stemmate alienus, ne Sveciæ qvidem civis aut indigina«. Meininginn er, at þeir confunderi hann med Sigurdi hring og Haka kongi; Germundum Ingelli filium kalla peir Jorund Yngvason og lata hann vera fodur Haka, enn sidann peir færa Haralld hilditonn til þessarrar tidar og hann slost med Sigurd hring, þa giora þeir par aff Hakon hring. Þormodar kolbr[unar] sk[alds] sogu skeiti eg eigi um, Asgeir hefur pat sama Monfr. hefur og skrifar nu ut. Hann skrifar nu her næst, at eigi neitt se ennu giort um þær ordru [!] um kongsins bækur; nær pær koma, lofar hann at senda mer registrit; enn eigi er svo, þvi af 18. junii hefur Hans Excell. Hr. Geheime raad och Ober-caminer juncher Knuds secreterer P. Vermehren, sem sialfur skrifar sig secreterer bei Ihre Hoch Excell., skrifar [!] saa latande breff: Hans Excell. Hr. Geheime Raad och ober Cammerjuncher hâr i dag ladet begiere hannem ved dette at forstendige, at Hans Kongl. Majst. forlanger udi deris Biblioteqve de Islandsche Mscripter, som hann effter befaling och thil Hans Maj. thieniste skal hafue thil sig taget; alt saa skulle jeg ved dette erindre, at bemte. Mss. med allerforderligste i gien maatte hid sendis og udi bibliotecqvet indlefueris. Þad bref fech eg þann 9. julii, og svaradi þann 11. julii, sem echi kunni at koma af med postinum fyrr enn pann 16. dito, at jeg þorde echi at eventyre þeim nidr til sios utan ordre, hvorche med minum amanuensi, þvi hans qvittering kunde iche befrie mig, ef so kynne at falla bækurnar kynne at blifa og hann sleppa med lifi, eigi helldur med mer sialfum firir saumu ordsauk, þvi bad jeg mer mætti bevilgiast at lefvere pær til Hr. amptmand Paavisch ellegar einlivers annars i Bergen edar[!] Staffvanger, og þeim mættu min revers tilsendast, at faa mer moti annamelse; bid þar firir Monfr. vilie petta andraga fyrir Hans Excell. Hr. Geheime raad Moth og hann vilie leggia her gott thil; Monfr. vilie og med fyrsta posti senda mer copie af reversinu. Þar hann skrifar um Stafvangers bref at faa ordru, pa bid eg par a moti, at mer mætti bevilgiast at levera þau til Stavangers soknaprestz Mag. Jens Godzen moti minu reversi og hann at senda þau annat hvert thil biscupsins, sem bestille þau nidur, eda med odrum; þo er mer sama, hverium eg lefvera þau her, þegar eg fæ min revers. Sverris og Hakonar sogur kunna ennu at liggia hia Monfr., enn hafi Monfr.s. 232nochora Sverris sogu, sem mismunar vid Flateyiarbok, þa villdi hann communicera mer hana. Jeg fornem hann tvile upa, hvad hann fai effter mig, þegar eg er daudur, og þat er eingang vist, at jeg verd þa radalaus; hann veit vel jeg eigi kann missa bækurnar, so lengi jeg lifi, so jeg hafi echi eitt exemplar effter, og nu er slattumadr i veie; þo hefi jeg thilsagt Asgeiri og stulchunni, at verdi svo, Jm skal Monfr. hafa eitt exemplar af hvoriu, og verda ma nochor kver til, ef jeg næ at testamentera, þvi þo bad verdi dyrt, þa mun jeg þo, ef jeg tore aar her effter, taka bref þar upa, enn Asgeir lofar, verdi hann her, þat at effter koma, enn jeg vænti mer (sem jeg echi helldur tvila uppa) allt assistence af Monfr. min efni [sål.], sierdeilis med at befordra til þrychiries þad, sem jeg skrifa, og revidera. Hann svarar mer eigi um errata i Orcadibus, hvort Johan Laarentzen vill þau uppa sig taka, echi helldur um Seriem, hvad eigi kann at accorderaz; hann baud mer i fyrra at þrychia liana upa sina umkostning, ef jeg villdi gefa ser 50 rde., skylldi jeg hafa 30 exemplaria og fri dedication, synist Monfr. at hnoka þad best hann kann um peningana, 20 villdi jeg gefa, og 30 læt eg eigi istanda, ef strax væri tiltekid at þrychia og ent at ari til februarii utgangs, enn echi fyrri, vel og til junii utgangs; þria cap. set eg ennu til: 1. Hvort Odinn eda Forniotr fyrr lifdi, 2. Um antiqvitates irlendschu O-Flaherti og annarra, sem seigia, at þeirra colonier se komnar her fra 312 ar effter syndaflodet, adrar i Salamons tid, sem mer þycher olikligt so snemma a tidum, 3. Disqvisition hvort Jomsborg er bygd i Harald Gormssens tid eda Sveins tiuguskeggs, þvi þar uti disputerast fyrri lutur af Jomsvikinga sogu; geri eg þetta mest til at greida firir mer i norschu historiu, saa hun kunni at verda firir utan so langar disputationer, og þetta fær alt saman appositum locum in Serie; og þarf eg her mikid Monfr[eres] assistence, ef nochut finst i þyverskum scriptoribus, sem eg echi hefi 1. Þessa moderationem hefi jeg nu fundit med þessar bækur, sem sendast til slattumans; jeg skrifa at hafa bedit Monfr. at fa honum fiogur volumina, enn specificera eigi hvad i hveriu er, vill þa Monfr. lata annat innbinda firir Compendium, þa seigir hann þat hafi leigit hia ser, og þvi hafi jeg eigi kunnad at skrifa uppa þad. Jeg hafdes. 233bestillt ½ ancher multebær, half vog raf og half w. rikling til Monfr., og hellt ancher multebær til Monsr. Lerche, enn mun eigi vera framsendt, þvi norlandz-for voro eigi kominn, þa bækurnar og annat var sendt; mun þo bestillast. Jeg vænti magur minn stifftschrifarinn se ordinn postmeistari, og er þad vel. Slutning i Monfr. brefi fellr mer illa, at hann seigist muni lata mig vita, ef hann slær nochut up a af þeim vilradum hann um skrifar; jeg vænti betri urrada; seigid hofudzmanninum hans thilstand, at hann kann eigi at standast vid þetta, og ef thilbod eru af Svium, visid honum brefit, jeg trui echi jofur sleppi honum; lika væri gott at insinuera sig hia rika Sigga sialfum, hann er kostuligur madr, þad kann at schee vid hans secretere. Jeg er og hræddur, at invidia og obtrectatores kunne at koma i veienn hia hofudsmanninum sialfum, sidann slattumadr lætur echi at ordum hans, sem hann giordi vid mig. Betra hefdi verit biskups dæmi a Froni, eda þad vid toludum einu sinni i Dyrkaupi, fyrr enn hann reisti utanlandz, um logmandschap og þad þar af heingde. Þo mun þetta allt rettast i godan mata. Nu hefi jeg svarat uppa alla posta, sem hann skrifar, enn mig furdar hann nefnir eigi um Johan Laarentzen, jeg lagde hans bref i Monfr. convert og vænti svars. Firir hans animadversiones i fyrstu bok þacha eg, antiqvarius Bartholinus var vel genere nobilis af soddan fodur og ava, en þo kann þat utiluchast, en hans fodurs encomium vil jeg stande, hann var minn privatus præceptor. Pro »circumferuntur« kann standa »extant et Skioldungorum, id est summorum Daniæ principum a primo eorum Skiolldo denominata historia«; cap. 2. Petrum Huetium nescio ubi legi italum, dele »cujusdam«, ad »maternas aves« apponat qvicqvid placei; cap. 3. »Sturla Thordi filius« legendum, rectè »Svinafellzaas«, ideo cætera expungenda, cæteris acqviesco. De Armanno nihil scriptum vidi, qvædam auðivi, qvæ convenerunt cum iis, qvæ mihi retulit Gvondr Gvondsson, og at avi sinn Jon lærdi hefdi giort rimur af honum, hann mokadi hellir i Armansfelli og hialpadi Solrunu, sem Kolbeinn jotun hafdi numit undan Solar-fiollum fra Gronlandi, enn jeg man eigi hana, sem hafdi kaupschip undir svuntunni, hon var i Grænlandi vist i anaudum, mer þycher lykligra, at rimur se giordar effter skrifudum sogum enn dichtadar, hvort helldur er, ridu [!] eigi mikid a; cap. 4. Reenhielm er nobilis schrifadur i versum, sem Johannes Loccenius og Olaus Rudbeckius og Jonass. 234Rugmann hafa gert firir framan þorsteins Vikingssonar sogu, og kann honum eigi vel betakast sinn titill, enn commendatio commentarii heil vel, og rædur þo Monfr. hvortveggiu. Um Biarna Sigurdsson kann utiluchaz, sidan Monfr. hefir sialfur sied þad; vid genealogiam Sverris kann þetta setiast post probavit »si cod. Flat., qvi solus qvantum scio istam genealogiam exhibet, hac in parte fides«; cap. 5. at Sæmundur frodi kom anno 1076 ur skola og var fædur 56, hafa badir annalar Flat. og þeir adrir. Jeg hefi gleimt at skrifa, hvadan eg hefi um Steinmod froda og Berg abota, enn um Berg hefi eg bref Gvendar Olafssonar, at eitt skrifft hans er hia Svium, enn nu finn eg echi brefit; i Flat, annalum ad annum 1325 finnur Monfr., at hann var kosinn til abota, enn i þeim annalum, sem Hr. Thorlakr hefur latid skrifa effter forsogn eda documentum Biornz a Skardza, ad annum 1334 »Bergur aboti at þvera lagdi af abotavalld firir litilætis sakir«; cap. 6. Um fragmenta Magnus lagabætis og þat þar um er skrifad setur Monfr. sem honum synist, enn at reingia colles in Vorsia, þo þeir siaist nu eigi, bar firir suspicion, at þad muni vera skrifat a Islandi af locorum ignaris, kann eigi slandast, þvi reisann er keiprett skrifud, svo sem eg hefi farid veginn, och öll exemplaria hallda iens. De Humlo qvæ habentur, Meursii fide stant vel cadunt, þo rædur Monfr. þar i sem hann vill; locum Eddicum um baug-skylldi hefi jeg confererat vid membranam, og er hann her rett skrifadur, enn eg skil eigi, hvad hann skrifar, correxi el versionem iamtum 1 mutavi, jeg er fornægdur vid hans meining; nu finn jeg eigi i minu exemplari um þad jeg hefi skrifad, at Haraldi regis gesta qvot annis in Islandiæ comitiis recitata fuerint, enn þo hafdi sa anonymus, sem Morkinskinna talar um, ridit hvert ar til alþingis og numit af Haldori Snorrasyne, hvar af sluttaz, at hann muni hana altiant heyrt hafa reciterada, enn þad villdi Monfr. færa i lag, sem honum synist; cap. 7. um Runicam epistolam, sem Sn[orri] St[urlu]son skildi eigi, og var stafkarla letur, lika so sampt um Nidaros og Aralius og allt, sem hier echi er specificerat, so vel sem þad elogium um Saxonem in fine cap. 8, þvi jeg trui Andreæ Vos 2, episcopi Bergensis, censuræ tuæ conformi um hans bokalestur, enn þo kann eigi af minum ordum þar um neitt at sluttast, þvi bækurnar kunni hann at hafa hafft, enn þos. 235hann hefdi lesit bædi Procopium, Jornandem og Isidorum Hispalensem, þa hefdi hann þo eigi neitt fundit i vorum antiqvitatibus eda æriliga litid, sem hann kunni at conferera vid þa, þvi Lyschander kunni eigi helldur, ef hann vill fara hreinliga at, utan um Odin og Ermannaricum og Gungunos, sem Paulus Warnefridus hefur og Winslovius meinar seu Gynger. So bid eg Monfr. vilie nu fara fort med reliqvum operis, og maka þad svo, at jeg mætti med fyrsta fa svar, hvert einginn kann persvaderast thil at þrychia þat. Villdi hann og med faum linum uti 6. cap. vikia litid a um Martinerii commenta; biskup Jon bæri þad ex professo at refutera, svo sem hans avi giordi vid Blefkenium 1. Firir lanid a Vilialms siodz sogu þacha eg; Asgeir hefur lesid hana ut; þad jeg hefi um hana skrifat, kann at standa, þegar þær fyrstu linur »non eqvidem suppetunt mihi« etc. eru utdregnar. Synd er at spilla god lid at lesa soddann. Jeg vænti brefit þichi of þungt; vill hann hafa peninga, vil jeg borga. Vil so hafa Monfr. med aludar oschum etc.

P. S. Hann skrifar mer alldri til, hvornen Thormohlen gengur. Þar sem hann vill skrifa med skipum, þa flier hann Mag. Rasch brefit, hann bestiller þad vel thil Helsingör, til vorrar vertinne; hann skrifar mer thil um Monfr. og hrosar in superlativo; Monfr. ville flittig helse ham og excusera, at jeg iche skrifa honum til med postinum for menageschyld; þo villdi hann eigi forsoma med skipum. Monfr. vilde og lata mig vita tidindi fra Kaldalandi, illt og gott, hollt og bolt, og sende med skipum. Hann lætur mig og vita, um Meiers datter er gifft, hvat af Eir[iki] er ordit, og lata mig fa copie af Asu testamentis donti.

s. 235

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 6. avgust 1698. Access. 8. Egenh. Sort laksegl, Moths våben. Postpåtegninger: »Franco«. »2 —«. — T.s påtegning: »Aff A° 98 d. 6. Augusti bekommit d. 31. ejusdem fra Seign. Arnas Magnusson«. — Ásg. Jónssons hånd: »Svarad 17. 7br.«.

Takker for T.s brev af 5. juli (kendes ikke), modtog samtidig bøgerne til etatsråd Meier, som A. M. personlig har afleveret. M. lod til at blive glad overs. 236gaven, havde nylig sendt T. en gage-anvisning, var meget venskabelig og lovede alt godt — hvor meget det har at betyde, vil tiden vise; hentyder til T.s skuffende drøm om A. M.s lønning. Giver oplysning om V. Flitz, E. Sigurdsson m. fl., samt kommissioner. Ang. de A. M. tiltænkte norske varer takker han, men erklærer ikke at have anden anvendelse for sådant end til foræring, og sandt at sige er der ikke mange her, som han skylder sådan forbindtlighed. T.s brevs literaria skal senere besvares. Giver en skarp kritik af den svenske udgave af Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana, hvis uretfærdige angreb på afd. Th. Bartholin A. M. ved lejlighed vil imødegå, og forespørger sig om en til sagaen føjet »ferskeytt vísa«.

Monfrere!

Sidst i fyrerfarandi viku kom mier i hönd Monfreres kiærtkomna af dalo 5. Julii samt bókum til Etats-Raad Meier. Eg feck eigi leiliglied þær ad afhenda fyrr enn á Midvikudaginn var, taladi eg þa vid hann sialfann og leveradi bækurnar 1, liet hann sem sier vænt um þætti. Sagdist og hafa nylega skrifad monfrere til og sendt assignation uppa 300 Rixdle, þad resterade skylldi med fyrsta epterkoma, hann sagdist og hafa nylega feinged bref fra Monfrere. I einu ordi var blídur og fagnadarsæll, taladi ad fyrra bragdi um mitt efni og lofadi, sem vanr er, öllu gódu. Eg lielld vid mína gömlu religion og true þvi, er eg tek vid; su tru hefr mier sialldann til ílls brugdist, og so kann enn vera. So er Monfrere berdreyminn um þetta, sem eg af hans brefi ræd, ad einginn feigdarteikn þar af takast kunna, óska og af alhuga, ad þaug med þeirra uppfyllingu leinge burtu blífe. Mitt af 10. Julii mun nu obrygdullt frammkomid. Eg skrifadi og þann 16da. Um Valdemar Flitz skal eg einhver urrædi sækia, i qvelld ef eg tíd fæ, enn óbrygdullt annars á laugardaginn kiemur. Monsr. Tobiassen er víst eigi heima i Christiania, skal vera reistr ad Bergen. Ecki trui eg neitt verdi af þeirri befalningu i ár um iöfurs bækur. Ennnu er ei, ad mínu vite, þar vid giört, enn er þo komid ad haustnóttum. Ecke var önnur von fra Amtmand Muller enn Monfrere skrifar, Eirikur veit eg ei hvar er, enn þad sídarsta um hans hag var, ad hann spurdi ítarlega epter Monsr. Hans Willumsyne, og grunar mig hann muni þangad fared hafa, þo eg og vita þikist, ad ei muni su vera til langframa ordid hafa. Allt annad enn bækurnar, sem Etats-Raad Meier atti ad hafa, leveradi Monsr.s. 237Eliassen; enn af peim sidsta memorial, er monfrere til Biörgvinar sendi, sagdi hann eckert, tímans naumleika vegna, bestillt vera. Mig minner hann segdi Etat-Raad Bentzon hefdi þar i nockud destinerad vered, ef uttrettast kunnad hefdi, og mig nefndi hann þar med, alíka og í Monfreres brefi stód. Hvad mig ahrærer, þá er þad vel, ad þad ei firir vard, því þad kostar Monfrere peninga og omak þar uppi, enn mier þienar þad hier nidri ei nema til ad foræra einhverium aptr, og er þad sannast, ad eg á eigi mörgum hier varhendt i þann máta. I midlertid. erkienni eg med þöck monfreres höfligheit og affection. Hvad literaria i hans brefi eru, sosem um tabulam multiplicationis Noachidarum etc. skal eg sidan besvara, nu hefi eg ei bokina vid hönd. Snorri Sturluson sá þrikte kiemur hingad til bysens med fyrsta, meina eg. Eigils Saga Einhendta og Asmundar Berserkiabana er cum versionibus Svecica et Latina þrikt i Upsölum 1693; er ei riett ord i þeim Islendska textanum, og versiones ennu verri, Petrus Salanus heiter sá, er hana hefr ut gefed; þar eru og Notæ hiá, mesti grautur, verr enn Rudbeckiana, og mikill þartur þar af skrifadur til ad castigera Saluga Th. Bartholin. Skal eg einhvern tíma beygia þá heimsku saman i lyckiu og reka hana svo tvefallda ofaní hann, þó ei so ohöiflega sem hann hefr Bartholin (daudann) tracterad. Þar aptan vid er þesse ferskeytt vísa, so bögud sem hun hier skrifast: Sagan komin a enda er, ut af fremdum þiodna (lego þioda), Arinnefia manni hier (qvid hoc est?) Ey (lego æ) var blanid (lego blomid) fliodi (l. flioda). Kannske Monfrere hafi heyrt þá vísubögu til forna, og bid eg, ef so er, ad mier riett meddeilist, eda ef Asgeir hana kann; hun hefur vel stadid bak í þvi Exemplari, sem þesse antiqvariolus hafft hefur, og giörer hann stórt verk af, hversu gömul hun sie, og sie hun af Eigils Sögu authore hier sidast sett, sinni sögu til styrkingar. Ecce nugas. Eg slutta nu med allra heilla óskum, og forblíf so leinge eg life

Monfreres
upprigtugur broder og þienustuviliugaste
þienare
Arne Magnusson.

Hafn. d. 6. Aug. —98.

A Monsieur
Monsieur Thormod Torfvesen
Historique du Roy
A Stavanger.
Stangeland i Carmsund.

s. 238

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 3. september 1698. Access. 8. Egenh.

Har leveret dokumenterne ang. mag. V. Flitz til mr. Tobiassen, som nu vil tage sig af sagen. Mr. Lorentzen vil hverken helt eller delvis bekoste en trykfejlsliste til Orcades; også m. h. t. Series er han ængstelig, men kan dog måske om et års tid deltage i udgivelses-omkostningen; sandsynligvis må T. selv lade værket trykke. A. M. har gennemlæst Series med fornøjelse, men besværer sig over den ukorrekte skrivning og slette interpunktion; ang. forskellige enkeltheder er han af en anden mening end T.; atter andre steder kræver nødvendig rettelse, og dem har A. M. optegnet på et medfølgende blad (findes ikke); et og andet mener A. M. på eget ansvar at kunne rette. Benægter at have hos sig nogle af T. savnede litterære udkast. Lover udførligere brev næste lørdag (først 29/10 blev dette sidste brev skrevet).

Mon frere!

Hans sidasta til mín var af dato 29. Julii, og var þad svar uppa mitt af dato 10. Julii. Sidan hefi eg med postinum skrifad þann 16. Julii og 6. Augusti. Eg skrifadi og Mag. Valdemar Flitz ennu einn gang til, enn var ei verdugur ad fá svar aptur. Monsr. Hans Tobiassen kom til allrar lucku hingad til bysens, og leveradi eg honum mot reversi documenten, og lofadi hann sitt besta ad giöra um þessa peninga kröfu; hvernin þad nu af geingur vill tidenn utvísa. Um Orcadum errata vill Monsr. Lorentzen ecki fella sig vid hverki ad forleggia þaug heil nie hálf, seigest hafa sett sig allt for vítt ut med Orcades og vilie ei meiru þar uppa kosta; verbo, þar er ei neitt vid ad giöra. Um sialfar Orcades, hverninn þeirra sölu líde, seigest hann firir 8 dögum fullkomlega skrifad hafa. Eg ætladi og þá ad skrifa, enn hindradist. Um Seriem hefi eg og nockrum sinnum vid hann talad, þar bokhandlarinn i Höibrustræte er ordinn örsnaudur og i þann máta eckert giört gietur, og hiner vilia eigi. Seigest hann ei kunna hana ad bekosta, iafnvel þott peninga feinge til, enn um eitt ár kannske kunni hann med ad reida þar i. Eg svaradi Monfrere kinni ei so leinge ad bída, enn hann sagdiz ei kunna annad þar vid ad giöra, qvadz og ottaz, at hun mundi ei vel afganga, þar hun meir giörd væri firir Eruditos enn Vulgus literatorum. Sagdi og, ef mig riett minner, ad hann i sínu sidsta til Monfrere þar um skrifad hefdi. Nu sie eigi annad enn Monfrere hana muni sialfr verda ad lata þrickia; kinni peningarnir fra Sira Valdhamar ref ad koma, þá væri þad gott. Mann kynni og ef villdi giöra tvo tomos þar af, og lata annan þrickia i vetur, enn annann ad ári; hefdi madurs. 239so leyst af hendi tvö arin, og yrdi þo stort nock. Annars hefi eg pessa Seriem i gegnum lesed med flíd og fornöielse, þö er þad fyrst, ad hun er ur mata ocorrect skrifud, hellst interpuncterud, hvad mier vill giefa ein hoben arbeid, skrifa þad þo eigi i henseende ad telia þad efter Monfrere, þvi med godu giede skal eg giöra þad og allt annad, er til hans þienustu i þviliku contribuera kann. I annann máta finst þar inni eitt og annad, hvar um eg ödruvís meining hefi enn þar stendur, sosem de variis, migrationes gentium spectantibus, veluti Gothos et Getas unam esse gentem, Cimmerios et Cimbros, qvod ego credere neqveo. Nec ego multitudinem illam Odinorum indubiam esse puto, nec Odinum Runarum auctorem esse, nec Danos unqvam Vitas dictos, nec Vinidos (die Wenden, Vinda) Wandalos recte dici, et similia. So þikir mier og ofdiarflega talad um Alfafolk, um ad skipta litum, um Finna og helvítis för Haddings etc. Sed hæc et similia in utramqve forte partem disputari possunt, og því vil eg eigi underyta, ad nockud þar i forandrist; hver má trua þar af so miklu sem vill, og hafa sína meining firer sig. I þridia lage eru nockur loca, sem mier þikia naudsynlega þurfa leidrettingar; þaug hefi eg uppa hier medfylgiandi blad annoterad, ad Monfrere þar um ordur gefi, hvernin vera skal, og skal þad trulega innfærast med hinum animadversionibus, er eg allareidu fra Monfrere feinged hefi Bokin er og i einum eda ödrum stad nockud oskilianleg firir þá, er materiuna ei vita, enn þad hirde eg eigi ad mentionera, þar utan skada og vogunar þad sialfur liettilega forandra kann, so vel sem ef i einum eda ödrum stad kann vera contra historiam literariam peccerat, alíka og um Huetium, þvi slikt allt kann eg forsvaranlega ad giöra; med forsickring ad Monfrere skal þar med fornægdur vera. Unicum tantum adducam: lib. II. Cap. 13. seigist Monfrere ei trua, ad Jornandes sie Scriptor Supposititius, þvi hann sie, teste Vossio, ederadur ex Codice Pithoei 1. Þar firir kann hann vel Supposititius vera, þvi ei er þad nytt ad setia falska titla uppa bækur, helldur af elldstu tid a medal falsara brukanlegt, rationem itaqve illam tutó delebo, et simpliciter extare faciam, te illius sententiæ non esse, qvod sit nothus. Þad hann um skipti á bókunum, er til Meier leveraz áttu, skrifar, sier hann af minu af 6. Augusti ad vera um sonst, þar eg þær samstundis leveradi. Historia Haraldis. 240pulchricomi oc de primis occupatoribus Islandiæ hefr, per deum, alldri mier i hendur komid, enn hia mier er Historiæ Rerum Norvegicarum Partis I. liber III. de iis, qvæ in Norvegia ante institutam monarchiam gesta sunt, og þar aptanvid contra Johannem Magnum. Enn ecki eitt blad vfdara af Monfreres operibus. Mun monfrere eigi hafa lied þad einhverium, þa hier sidst nidri var? Eg vænti nu hvern dag Stafangrs brefanna, því forsvarad mun Monfrere gieta sig med Geheime-Raads brefi, ef á þyrffte ad hallda, sem þo alldri verdur. Nu er ordid so seint, ad eg er hræddur um, ad brefid verdi epter af postinum, enda því med allra heilla óskum og skal á laugardaginn skrifa þad hier til vantar og þá frietter af Islandi, þo eingar sierlegar sieu. I midlertid forblif

Monfreres
þienustuskylldugaste þien.
Arne Magnussen.

Hafn. d. 3. 7bris —98.

s. 240

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 17. september 1698. AM. 285, fol., s. 1—2, Ásg. Jónssons hånd.

Har modtaget, men hidtil ikke besvaret A. M.s breve af 16/7 og 6/8. Stavanger-brevene skal afsendes, så snart der bliver skibslejlighed. Skriver nu for at meddele indholdet af et fra assessor Lorentzen modtaget brev med opgørelse over de til udlandet sendte eksemplarer af Orcades; T. ønsker en fuldstændig afregning med ham. Endv. tilbyder L. i forening med T. at bekoste trykningen af Series, hvad T. er tilbøjelig til at gå ind på.

Thil secreter. Arnas Magnussen aff 17. 7br.

Monfr.!

Tvenn breff heffe eg feingid fra honum, sem echi er uppa svarad, af 16. julii og 6. aug., mitt seinasta til hans var af 20. [d. v. s. 29] julii, sein mun vera framkomit og svarat, þo svar se ennu echi komid; jeg referera mig þar til. Nu svarast til þessa: 1°. Um brefinn, sem Hans Exc. Moth skrifar, þau bida nu effter skibrum, sem er dags væntandi, og sendast med brefi til Hans Exc. Visiteurin vid höyevahrene hefur lofat at lata mic vita, nær skipid kemur; þa sendi jeg og bref til Monfr. og þar svarast upa þessi hans seinustu. Enn þetta er nu efnid ordanna, at jeg fech bref fra assessor Lauaratzsen [!] — þann titil furdar mig Monfr. hefur eigi latid mic vita, þar hann er þo verkligr —, hann seigist hafa sendt exemplaria af Orcadibus 40 til Leiptzig, 40 i Amsturdam, 40 i Frankfurt, 50 i Londun hia Mag. Ifvers. 241Brinch, og seigist vilia visa Monfr. bevis þar uppa, ef eg vil, enn jeg vil echi tortryggia manninn. Enn þetta er echi nog, jeg bad hann villdi giora afreikning med Monfr. um þad, sem resterar þaa min anpart, nær þad er aftekid, sem jeg hefi fengid til forna; hann hefur vel mina qvittering firir þeim exemplaribus, sem jeg hefi tekid hia honum; Monfr. hefur og registur þar upa, og þad bid eg Monfr. at efftersia, siþan kann madr dispensera þar um. Hann bidur mer til i þessu brefi at þrychia og reida nochud i Serie, þegar vid erum accorderadir um orkinn, og vill strax hafa svar, þvi þat þoli enga dilation, seigist hafa feingid nyia tyþos; jeg svara, at jeg vili giarnan hafa þann stærsta deil þar af prentet i vetur, þvi leingur ma þad eigi dilaterast, og at jeg hafi beþit Monfr. at accordera þar um; kunne þad at fara sem Orcades, at hvor rede sinn halfpart, og jeg betids fai þa resolution at vita, þa skal jeg straxs giora anstalt um peningana. Þetta læt jeg Monfr. nu vita, hvad eg hefi svarad honum, og mun best vera at ganga at þvi, ef echi er kostur a betra; en ser Monfr. betra rad, þa er þvi at taka. Jeg hefi skrifad Monfr. til um þa peninga hia Mag. Flitz, Asgeir hefur og skrifat honum til höfliga, enn firir eitt kemur, echert svar, hann visar exemplum at hrapa eigi at hialpa i naudum. Jeg vænti svars fra Monfr. og ordra um jofurs kver og catalogum fra Monfr. effter lofordi, so og um errata i Orcadibus at lata þrychia, þar um skrifa jeg nu Mons. Laarentzsine til, so jeg einhvern tima kynni fyrrast skomm. Vil so etc.

s. 241

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 24. september 1698. AM. 285, fol., s. 2—3. Ásg. Jónssons hånd.

Originalen synes at have begyndt med en gentagelse af brevet 17/9; besvarer enkeltheder i A. M.s breve af ,16/7 og 6/8. Sender en traktat til indførelse i Series (ændret opfattelse af kristendommens indførelse i Danmark); tvivl om den rette begrænsning af Harald Gormssøns og Svend tveskægs historie.

Thil Monsr. Arnas afT 24. 7br.
(er fyrst innfært allt firirfarandi bref til hans).

Jeg sendi þetta breff med Oluf Larssyne, sem væntist a morgin, skrifa og hans Exc. sialfum til, sem Monfr. villdi recommendera. Nu veit eg oll tidindi eru kominn fra Islandi, enn iafnærir erum ver her. Mag. Rasch skrifar mikid vel um Monfr. og seger hann se sinn þatron. Echi kann eg at frædas. 242hann um þa edition i Resens Voluspa um CM., þvi eg veit enga af þvi nafni, ei helldur um Arinnefiu visu; gaman þætti mer at sia þad opus. Jeg sendi nu medfylgiandi tractat, sem i Seriem a at innfæraz, sem Monfr. vel seer. Jeg hefi infeliciter tracterat um truna, nær inn var færd i Danmorch, sem jeg nu revocera, enn ef þetta echi kann at standast, veit eg echert betra; enn um Har[ald] Gormsson er ofmikid skrifad af historiunne, sem echi ætti at innfærast i Seriem, og synist Monfr. þat at amputera, enn at setia antilogias og conciliationes barar væri betra, hitt refererast i historiunni. Um Sveins k[onung]s calamitates er nogliga refuterad i Haralldz sogu; þvi bid eg Monfr. at setia i hans vitam svo mikid, sem eigi er fyrr framkomid til at refutera þad sama; en ur Adamo Bremensi og 1 Emmæ Encomiaste mun mega standa þat inn er fært. Tractatum um Antiqvitates Hiberniæ setter Monfr. i sinn locum, enn lætur mig vita hans judic. fyrst. Aldri fæ eg at vita, hvad Thor Mohlen forretter.

Arne Magnusson II, 1.

16

P. S. Eiriks bref sendist innan i. Skiper Rasmus Tomæsen er undir veigs, hefur 1 w. raf og ½ ancher multebær thil Monfr. og helt ancher til Monsr. Lerche, som Monfr. ville, med thachsigelsis afleggelse for di brefve vi hâr vexlet, recommendera og salutere. Adieus.

s. 242

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 15. oktober 1698. AM. 285, fol., s. 3. Ásg. Jónssons hånd.

Giver anvisning på, hvorledes trykningen af Series snarest kan gennemføres. Enkeltheder i værket vil vistnok behøve forandring, som A. M. har kunnet se af det tilsendte; i særdeleshed nævner T. behandlingen af Ragnar lodbrogs historie — dette refereres i J. Erichsens redegørelse for Series i fortalen til Torfæana p. X—XI.

Aff 15. 8br. thil Secr. Arnas Magnuss.

Jeg vil nu ætla, at Valdhama[r] refur neidist til at slaa ser til retta, sama var þad med Asgeir, eigi fech hann eitt svar. Mer þichir Monsr. Lauarentzsen eigi vel giora, at hann eigi vill fella sig vid errata Orcadensia at lata þrychia; þar sem Monfr. fær peningana hia Gve[n]di Ketilssyne eda Benedix Magnuss[yne], mun hann þa taka þad upa sig, enn Valdhamars peninga, sos. 243vitt þeir na, til Seriem, enn þar þeir na eigi lengra, þa skal vexsel gefast uppa resten, yrde Series echi meir enn halfpart ferdug i vetur, þa munu þeir peningar duga; enn so sem vid siaum stunder lida fram og bokinne lidur, svo skal dispenserast med peningana, ef Johan Lauarentzsen vill eigi participera halfpart, sem hann þo i sinu brefi hefur offersleiged. Jeg skrifadi Monfr. til med 1 Oluf Lauritzsen d. 24. 7br., þar i fylgi var og skipper Rasmus Thomæsen, sem hafdi þa w. raf og ½ ancher multebær til Monfr. og eitt heilt til Monsr. Lerche; madrinn hefur heima i Nykiöbing, þad mun nu framkomit. Monsr. Blatt var i þeirri för. At Monfr. seigist med flid og fornöyelse lesid Seriem, er mer kiært, enn þegar hann lætur þrychia, grunar mig eitt og annat muni observerast, sem umbota þurfi, svo sem hann kann at sia af þvi, sem jeg sendi honum um collation vorra scribenta med odru, um fundationem Christianæ religionis in Dania og Haralldz blatans historiu, sem eg nu eigi veit betur at corrigera, enn efftir er X. cap. de Ragnare Lodbroche, sem jeg villdi væri giordur i fleiri cap., hvar uti bevisast, at fleiri Ragnarar haffve verit til: 1°. af linea recta ascendente, 2°. af linea descendente, 3°. per synchronismos tum regum Sigurdi Fabnericidæ, Ermannarici, Giukungorum, sem jeg meina hafi lifat i þess fyrsta Ragnars tid, so þad verdur at corrigerast, sem þar er i mot, 4°. per synchronismum regum tributariorum, sem echert koma vid þann fyrsta Ragnar, enn vid hinn seirna Sigurdar Hringssonar, enn jeg mun verda at skrifa þetta upa annann mata, so jeg verdi mer echi sialfur contrarius. Um Jornandis auctoritatem, hvort hann er supposititius edur ei, kann blifa vid Monfr. resolution. Öngvum man jeg at hafa laant Haraldi Pulchricomi historiam, sem jeg sialfur hefi skrifat, man echi helldur betr enn hun kom nidur, þo villdi Monfr. heyra, hvert jeg eigi hef laanat Monsr. Lauarentzsyne hana eda Doctor Sperling etc.

s. 243

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 29. oktober 1698. Access. 8. Egenh.

Har været forhindret i at svare T.s breve af 17/6 og 24/9 ved forretninger for Moth. Takker på egne og mr. Lerches vegne for modtagne norske varer; sine har han fordelt mellem gode venner her. Stavanger-brevene er rigtigs. 244ankomne, vil sende en revers, som sammen med gehejmeråd Moths rekvisition kan nedlægges i stiftskisten og fri T. for ansvar, selv om A. M. muligvis ikke i vinter får tid til at gennemløbe dem. Oplyser om »assessor« Lorentzens forhold til T.s arbejder og om hans assessor-rang; anbefaler at lade ham endnu et år have oplaget af Orcades til salg; frygter for, at L.s økonomiske stilling er for svag til at han kan deltage i forlaget af Series; anbefaler at lade bogen udgå i to dele, hvad der vil være billigere. Ang. det kgl. biblioteks håndskrifter har Moth sagt, at det var bedst til foråret at sende dem til Bergen, så at de kunde føres ned med et af de kgl. skibe. Udbeder sig T.s afgørelse m. h. t. errata i Orcades. Skal ved lejlighed erindre om gælden hos Flitz, men har i dag 6 breve at skrive til Jylland for Moth, kan derfor heller ikke tage sig af en til Ásgeir Jonsson ankommen islandsk forsendelse. Gendriver et rygte om Moths giftermål (hans hustru var død 6/2 98). Kongen var for 8 dage siden på jagt og fik et slag af en hjort over skinnebenet; det var farligt, men er nu, gud ske lov, helt lægt. Har opgivet håbet om at få sin løn fastsat, undrer sig over Meiers ligegyldighed. På Island har vinteren været særdeles god; biskop Jon (Vidalin) har adskilligt at udsætte på bispestolens regnskaber, og enken er ham næppe meget velvillig, da han ikke viser nogen tilbøjelighed til ægteskab dêr. T.s skyldner Benedikt Magnusson er ankommen og skal blive påmindet, Gudm. Ketilsson er derimod endnu ikke kommen tilbage. A. M. har fra Holar modtaget en mængde gamle breve, for største delen uden historisk betydning, men de viser, at pastor Arngrim (Vidalin) kun overfladisk har gennemgået sådanne dokumenter; har ligeledes fra Skalholt fået de gamle breve, som var dér. Har endvidere i dette år fået en Barlaams saga, men defekt. Etatsråd Meiers ældste datter skal sandsynligvis snart have bryllup med en Holstener mr. Reich, en vakker mand; den unge Meier er bleven fændrik. I en efterskrift meddeles, at kongen med skib har fra Portugal ladet hidføre vindruer og hver dag tager bad i druesaften, hvorved han allerede befinder sig vel; han havde en skade i låret af sin gamle sygdom, men det antages med tiden at ville bedres, hvad gud give. Hentyder til en morsom beretning af T. om Hr. Bents purgatorium (herom forek. intet i de to nævnte breve). Citerer i anledning af Grams død et skjaldevers, som A. M. giver en spydig udlægning. Advarer mod at lade breve gå i andres couvert end mr. Lerches, da sligt er strafbart og rentekammer-couverterne ofte åbnes på posthuset.

16*

Hafn. d. 29. 8br. —98.

Mon frere!

Sidan milt sfdsta, sem var af 3. 7bris, hefi eg medtekid tvö lians bref daterud 17. og 24. 7bris, hefi hugad þar uppa ad svara tvo postdaga, einn epter annan, enn alltid hindrun feinged. Nu er þetta sa þridie postdagur, og er nu upphafed a mínu brefi en alvarleg deprecation firer þessa laungu bidlund, sem eg þo ei er ordsök f, helldur sá, er mier alltid hefur feinged annad ad giöra. Fyrer þá Norsku vöru, er þvi eina brefinu filgde, nemlig half ancker Muulteber oc half vog raf, þacka eg aludlega; þad er allt mier vel leverad, og aptur af mier medal godra vina hier distribuerad. Monsr. Lercke hefr og sitt medtekid og lætur i lika máta sin compliment þessvegna giöra. I sama máta erus. 245Stafangurs brefin vel framkomin; fáe eg stunder i qvelld, skal eg Monfrere senda revers þar uppa, sem med Geheime-R. Mothis brefi hier um kann innleggiast i Stifftskistuna, so er Monfrere fra þvi forsvari, helldst þar eg ei veit, hvört i vetur stunder fæ þaug ad percurrera 1. Monsr. Laurentzen mun hafa skrifad ás. 246laugardaginn var, þvi so var ockar aftal, enn eg hindradist. Ad hann ei vill forleggia Orcadum errata, hverki heil ne half, skrifadi eg 3. 7bris. Monfr. deiler a inig, ad sig ei hafi lated vita Monsr. Laurentzens titel: hann er ei Assessor, helldur hefur hann rang med Assessoribus i Consistorio. Annars er eingenn ávirding ad skrifa hann Assessor, hellst ef honum sialfum er þar med þient; hæc in aurem mussito. Hvörnin þeim afreikninge skal vared vera, er Monsr. Laurentzen skal vid mig hallda, veit eg ei, Peninga fornem eg ei, ad hann firir nockur Exemplaranna feinged hafi. Enn eg vantreysti mier þeim resterandi exemplörum betur ad veria enn hann, þvi ætla eg best sie, ad þaug ennu eitt tag hia hönum bíde. Enn taled á þeim öllum til samans, er Monfrere tilkoma, bædi af þeim er utleverud eru og ennu heima i behold, skal eg fá hia Monsr. Laurentzen, og kiemur hann so sidan þar til svara, annadhvert uppa þann eina máta eda þann annan. Sieu nu Monfreres þankar ödruvis hier uti, enn so sem eg skrifa, þa lætur hann mig þad vita, og skal eg þá þar uti giöra, hvad hann giört hafa vill. Um Seriem ex parte ad forleggia, mun Laurentzen skrifad hafa. Ecki gat eg á honum fornumed, ad hann hana halfa forleggia villdi; þad frekasta hann þar um vid mig taladi, var ad um eitt ár villdi hann vel interessera ein deel þar i; veit eg ei glögt, hversu miöc þar sie uppa ad biggia. Eg meina þeim manni sie aura fátt. Eg skrifadi i mínu sídsta, hvört Monfr. villdi ecki skipta henni i tvo parta, vænti svars þar uppa, sem og uppa þaug dubia eg þar sendi. Yrdi hun i tveim pörtum, þá kostadi hun ei so ifirmata miked, ef madur hana skylldi sialfur bekosta. Um Jöfurs qver verdur i ár eckert, og þvi sendi eg ei so hraparlega Catalogum þar uppa. Höfudsmadur sagdi, ad best mundi þaug ad levera i vor til Biörgvin, ad þaug i eitt af Kongsins skipum innskipast kunni. A móti vori skal eg um ordre erindra, fyrr þarf þess eigi. Þad eg firir laungu skrifad hefi um Almutium eda armorium[!] 1 i Orcadibus, veit eg ei hvert so standa skal, þás. 247Errata þrickiast, eda og þar skal nockur mentio giörast um þess forandring; Indica illud qvæso! Þad sem i Serie forandrast skal, skal vel i agt takast, þá so langt kiemur. Fra Hans Tobiassyni hefi eg eckert svar feinged um Flitzes peninga, skal skrifa honum til á laugardaginn. I dag fæ eg ei stunder, þvi eg hefi 6 bref ad skrifa ad Jotlandi firir Höfudsmann. Asgeiri skilldi eg tilskrifa i qvölld, enn mun ei fá stunder, og hh'tur hann þá ad missa máls til á laugardaginn. Eg hefi feinged bref og packa til hans fra Islandi, og skal eg þar um vita sidan. Ecki er hæfi til um gipting höfudsmanns, og eckert er hiedan nytt ad skrifa, nema ad Jöfur var firir 8 dögum a díra veidi og fieck slag af einum hirte framan á sköflunginn; var hættilegt, enn er nu, gudi sie lof, aldeilis heillt. Aungu er eg nær um laun, og afhuga er eg ordinn nockud þar um vid Slattumann ad tala, þar eg veit, ad hann kann þad ad giöra, enn vill ei. Undarlegt sinneslag er þad ad bioda einum obedinn gott til og pretta so. Hvad vídara þar um annars verdur, veit eg ei, kann og ei firir enda ad siá, i þvi efni. Fra Islandi eru engar merkilegar fretter. Arferdi hefur þar i vetur er var hid besta vered. Mag. Jon er vel þar upp kominn, enn þikist ei fmna stolsins vesen i rigtugheitum, næsta mun hvert ei verdur process þar af. Eckian er honum vist ei hin greidasta, sidan fornemst, ad hann ei ætlar þar qvanfangs ad leita. Benedix Magnusson er hier nu og verdur i vetur. Mun eg nu Monfreres prætension upprifia og ei til sleppa láta. Gvöndur Ketilsson er ennnu ei heimkomin. Fra Holum hefi eg feinged heilhop gömul bref, sem flestöll eru af litlu verde til historiunnar, þo kann eg þar af ad siá, ad Sera Arngrimur hefr slik document non nisi þerfunctoriè pervolverad. Eg hefi og fra Skalhollti feinged öll þau gömul bref, er þar voru. Eru þaug af sama slagi. Blessada Barlaamssögu hefi eg og i ar eignast, enn þar vantar vida f. Eingen af Etats-R. Meiers dætrum hefur ennu haft brullaup, enn uden tvil skal su elldsta med firsta þar til, hun skal hafa Monsr. Reich, einn fra Holsten, vackarann mann; sá unge Meier er ordinn Fendrich. Hvad nu er tilbaka, skal vist koma á laugardaginn kiemur. Imidlertid er eg, næst allra heilla oskum, og aludarqvediu sendingu til Asgeirs,

Monfreres
þienustuskylldugaste þienari
Arne Magnussen.

s. 248Því gleimdi eg, ad fra Portugall eru komnar vínþrugur, er Jöfur hefur med skipi lated þangad sækia, eru þær nu pressadar, og badar Jöfur hvern dag i vinberia blodenu og befinnur sig allareidu vel þar efter; hann var laskadur nockud i lære af gömlu meini, enn meinast ad verda betur med tíd, hvad gud gefi. Mikid hló eg ad purgatorio Hr. Bentis oc þeirri reflexion, sem Monfrere þar ifer giördi. Um Grams dauda datt mier i hug þesse vísa: Nordr eru öll of ordin, aud lönd at Gram daudan 1, allr er fridr af falli flugstyggs burar tiggia ɔ: af at tigge [sål.]. Nu er papieret og timenn uti. Monfrere lifi alia daga vel og heilse Asgeiri fra mier. Betra er ad skrifa mier til i Monsr. Lerckis couverti enn annarra. Madr kann ad koma i straff firir bref med rentecammer couvert, þvi þeir rifa þaug offt upp i Posthusinu.

s. 248

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 19. november 1698. Access. 8. Egenh. Moths segl (sort lak).

Ásg. Jónssons påtegning: »Anno 1698 aff 19. 9br., d. 14. Xbr. bekommet fra Archivsecreterer Monsr. Arnas. Svarat 14. Jan. 99«. — Med særlig hånd: »franco«.

Boghandler Liebe har nu givet endeligt svar på A. M.s forslag om at forlægge Series. Han vil på egen bekostning forlægge bogen i mod ret til at tage så stort et oplag som han vil; forfatteren får 20 ekspll. og kan på egen bekostning lade tage 10 til, men skal selv lønne korrektør og låne forlæggeren 100 rdl. rentefrit i 2 år. A. M. tilråder at modtage dette tilbud. Den svenske udgave af Snorre Sturluson er nu kommen til byen; teksten er afskrevet efter den ene Codex Academicus, som er hos T. (d. v. s. Kringla), den svenske oversættelse er tålelig, den latinske ubrugelig og fejlfuld. Netop nu modtager A. M. T.s brev af 15/10, som snarest skal blive besvaret. Ásgeir Jónsson har ikke drømt rigtig; A. M. har fremdeles ingen udsigt til embedsløn. Bebuder etatsråd Meiers datters forestående bryllup.

Hafn. d. 19. Nov. —98.

Mon frere!

Mitt seinasta til hans var af 29. Octobr. Ad eg sídan eigi skrifad hefi, hefr ollad burtreisa bokhandlarans Liebe, vid hvern eg optlega talad hefi um ad forleggia Seriem, enn eckert endilegt svar feinged fyrr enn nu i þessarri viku. Nu eru hans endilegar propositiones þessar. Hann vill uppa sinn kostnad forleggia bokina, so ad hun skal,ferdug vera til næstkomanda Michelsdags;s. 249hvört af henne mörg exemplaria eda fa þryckt verda, vill hann fyrir ráda (meiníngenn er, hann vill láta þrickia ædi mörg, og er þad ad minni hyggiu heil vel). Authori vill hann giefa 20 Exemplaria uppa þryckpappir. Vilie author hafa fleire, þá skal honum fridt vera ad leggia þar til pappir sialfum, þo eigi fleire enn tiu. Correctores skal author sialfr skaffa og launa, og þar a ofan lána nefndum forleggiara 100 Rixdle rentulaust i tvö ár. Vid þetta ad standa hefr hann lofad mier, ef Monfrere so h'kadi. Nu stendur til Monfreres hvad hann hier uti vill hafa giört. Betri Conditiones eru þessar enn ad giefa Lorentzen 50 Rixdler firir eckert, þvi ei er rentan so stór, og madurenn er sufficiant ad betala, þá tvö ár lidin eru. Nu þikist eg vita Monfrere muni ad þessu gánga (betri conditiones giet eg ei skaffad), hvad ef so er, þá væri best ad skrifa Etats-Raad Meier til, ad madur mætti fá þann fyrsta qvartal betaladan hier i bynum, eda og so miked sem madur þarf; tækest fyrst þeir 100 Rixdler þar af, og bokhandlaranum mot obligation leveradest, af resten keypte madur stórt papir til þeirra tiu Exemplaranna, þvi þad þarf Monfrere endelega ad hafa til Ministros og þess, er bokin dedicerast. Uppa Flitzes peninga vil eg ei facit giöra hier uti, þvi tíden er naum; komi þeir, þá kunna þeir par vexel upp ad sendast og þeirra andvirdi takast i Post Cassanum i Stavangri, edur og i annan máta transporterast. Eg vil nu vænta med fyrsta svars hier upp á. Sá Svenske Snorri Sturluson er komin hingad til byssens, kostar 7 Rxdle, nær til Magnusar góda, aungvar notæ eru þar, og eckert nytt í nema Islendskan, sem er apographum Codicis Academici annars, sem nu er hia Monfrere; versio Svecica er bærileg, enn versio Latina (þar eru bádar med Islendskunne) ölldungis onyt og raung. Vilie Monfrere hann hafa, sem eg þo ei true, þá kann eg hann kaupa sídan, því hier eru 3 a 4 Exemplaria. Sem eg nu er ad skrifa þetta, leverast mier Monfreres bref af dato 15. Octobr., sem er svar uppa mitt af 3. 7br. Nu giet eg ei i dag þar uppa svarad, enn er þó eitt og annad þar í, sem eg mier scrupulos i giöri, og endelega svars krefur. Eg skal siá þad kunni ad skie á laugardaginn. Ei er Asgeir draumspakur madur, og alldri skal hann minn drau[m]madur vera. Jafnær er eg i öllu, og einskes góds vænti eg fra Sláttumanni, ætla og ei frekar hann þar med ad mæda. Ei eru Slattumadur nie hinn, riddarar ordnir, kannske og þad bíde ennu nockud. Su af Etats-Raad Meiers dætrum, ers. 250med Monsr. Reich forlofud hefur vered, skal innann skams med honum brullaup hafa; Capitain Biering bídur ennu nockud, sem römast. Nu enda eg med allskyns heilla óskum, og forblif alltid

Monfreres þienustuskylldugaste
Arne Magnussen.

A Monsieur
Monsieur Thormod Torvesen
Historien du Roy
A
Stavanger.

s. 250

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 11. december 1698. AM. 285, fol., s. 7—9. Ásg. Jónssons hånd.

Har nu endelig modtaget A. M.s brev af 29/10; beklager, at kvitteringen for Stavanger-brevene kun lyder på »nogle breve« (dette stemmer ikke med den nu foreliggende kvittering, se nr. 85). Udtaler sig nærmere om sit mellemværende med bogtrykker Lorentzen. Ønsker til Series at føje en 4de bog, hvori han vil behandle de fabler, som Saxo har fulgt, og udførlig genfortælle disses indhold (dette refereres i J. Erichsens redegørelse for Series i fortalen til Torfæana p. XIX). Ragnar lodbrogs historie volder bestandig vanskeligheder; har fra fogden på Lister fået nogle topografiske oplysninger (Guldvig hedder endnu, hvor harpen fandtes). Bemærkninger om tilbagesendelse af det kgl. biblioteks håndskrifter og om trykfejlsliste til Orcades. Henviser ang. redaktionelle enkeltheder i Series til sidste brev (forekommer ikke i det i kopibogen indførte).

Thil Archivsecreterer Arnas Magnussen aff 11. Xbr.

Effter stoer lengsel fech jeg hans aff 29. 8br. Þad er vel Stafvangers brefinn eru framkominn, enn hann geffur mer qvittering paa nogle breff, þad kann extenderast til 3 a 4, enn jeg hefi qvitterat per numerum til Staffvangers kirke. Jeg læt þad standa vid Monfr. meining, at exemplaria stande hia assessor Laarentzsyne i vetur, enn numerum bid eg Monfr. vili taka hia honum; jeg hafdi væntat hia honum bæde þau svenschu toy, sem eru utgenginn, og þad eg bestilte hia honum fra Englandi, enn hann prettar mig, þar hann hefur þo andvirdi hia ser i exemplaribus; eigi tvilade jeg uppa hann hefdi sendt mer þad exemplar i Norschu Chronicunni, sem hann hafdi, echert svar heldur fengid fra honum um halfa Seriem, enn raunar liggur litit a þvi, morg exemplaria þrychiast eigi þar af, og þa jeg hef fengid svar um Valdhamars refs fordring, veit jeg at retta mig effter um þeningana, og vilde Monfr. sialfur giora forslag hvats. 251thil þarf. Jeg er kominn i þanka at lata verda fiorar bækur, su fiorda um fabulas, sem Saxo hefur seqverat nochurneigen ad uppschrifa, sidan jeg hefi hafft so mikid omak firir þeim, enn þar apposite ad syna, hvad hann hefur seqverat; svo er eg fri, at jeg eigi hef blandat historiunne med fabulis, enn vise hans fundamenta; veit eg Monfr. synist þad kunne at verda sem kortast, enn sidan eg hefi skrifad þær vidtlofftugliga, vil eg eigi hafa þad svo mikid kort: Ex. gr. uti Humla og Lothero a at færast integra loca or Hervarar sogu um Humla Hunakong og Lodur mote Angantyr, uti Alreco og Gesteblindo um Heidrech og Gestumblinda, Josura Frodii 3tii filia um Arngrims sonu og Eyfuru etc., enn hvort þetta þrychist a einu ari eda tveimur, þar um siam vid ochar leiligheit. Jeg kan sia af Orcadibus, at hun kann eche kosta svo ædi mikid, enn stæchar hun altid nochud. Jeg revidera ennu og er nær ordinn ær i Ragnar Lodbroch, þvi eg þichist nu sia alt annad, hvorninn þeir eru confunderadir, enn sa i Ermannarici tid kemst aldri heim. Fogetans af Lister attest hefi eg fengit um horpuna, og lieitir ennu Gullvikin, sem hun skal vera fundinn, etc. Catalogum upa jofurs kver villdi Monfr. senda mer, og lika procurera min qvittering, mætti mer sendast moti leveringunni, og sæi eg giarna þau mætti sendast med jofurs bati fra Bergen, og þa heil sicher firir mer og goda qvittering. Errata i Orcadibus villda eg giarnan Monf. villdi lata þrychia, enn med ollum retti koma þau half Monsr. Laarentzsyne til, hvat þo eigi þarf i at standa. Um armarium og þau loca Monfr. skrifar um, hefi eg svarat i seinasta brefi, Benedix mun hann nu krefia, og Gvend Ketilsson þa hann kemur. Barlaamssogu nafn bid eg færist inn i Seriem.

s. 251

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 14. januar 1699. AM. 285, fol., s. 9 — 15. Ásg. Jónssons hånd.

Indledes med en latinsk imødegåelse af A. M.s kritik af visse genealogiers benyttelse i Series (trykt i Torfæana, s. 99—101). Spørger om forskellige læsemåder ang. dansk oldhistorie fra en nylig fremdraget codex. Til svar på en bemærkning af A. M. om, at det er uvist, hvis søn Erik, fader til Emund og Bjørn på Haug, var, henviser T. til mag. Brynjolvs eksemplar. Imødegår kritiske indvendinger af A. M. (som ikke foreligger, sandsynligvis fordi et brev af 26/11 mgl.); redegør for rettelser og tillæg til Orcades; sender besvarelsen af A. M.s to breve med en tak for hans store umage og omhu. Går til behandlingen i Series af Bagnar lodbrogs forhold til Sigurd Fafnersbane, hvorom han vil udtrykke sig forsigtig; ang. lokalsagn vil han citere fogden på Li-ster i stedenfors. 252kællingen på Spangareid. Vil få at vide, om Abbas Stadensis stemmer med nogle fra Pontanus og Meursins anførte citater, og nogle læsemåder fra Adamus Bremensis. Giver rettelser til III. bogs 5. kap., begrundet i en rigtigere forståelse af Snorre Sturluson. Beklager vanskeligheden ved at få brev afsendt på grund af langvarig storm og uvejr. Takker for A. M.s aftale med Liebe og har gjort anstalt til at sende penge. Besvarer enkeltheder i A. M.s breve. Ender med klage over forvirringen mellem de til forskellig tid levende Ragnar’er, hvilket allerede tidligere i brevet er berørt (citeret i fortalen til Torfæana p. XI).

Om det herefter følgende brev fra T. indeholder kopibogen s. 17 kun »Aff 8. februarii skrifat til Archivsecreterer Arnas Magnussen um 50 rixders vexsel fra Bergen thil ham«.

Thil Archivsecreterer Arnas Magnuss. aff 14. jan.

M DC XC IX.

Ad ea qvæ hac epistolå de genealogiis repetis, respondi antea, jam deinde collegi genealogias, qvas Eyolfus 1 ex lib. Reseniano exscripsit, et contuli cum his decem, qvas tu collegisti, et concordant, cætera vero, qv