TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 27. december 1692. AM. 284, fol., bl. 40—41, 43. Ásg. Jónssons hånd.
T. har modtaget et længe forsinket brev fra A. M. af 5. sept. (ikke bevaret). Takker for A. M.s omsorg for hans kollegie-sag og beklager, at han for hans skyld har måttet døje ubehageligheder; formoder, at modstanden kommer fra Worm, og at Moth har været fraværende under sagens behandling. A. M. bar meddelt T., at en kvindelig slægtning (utvivlsomt T.s søsterdatter Guðríður Markúsdatter, g. m. sysselmand Hans Villumsson) er kommen fra Island og mener at have et pengekrav på T. (stammende fra dispositionerne 1671 over den T. tilfaldne islandske arv); T. spotter over hendes vrede, men ønsker nærmere besked om hendes og hendes mands fordringer mod ham. Et søskendebarn af A. M. har ladet tilbyde T. et stort papirhåndskrift af juridisk indhold til købs, T. beder A. M. lade vedkommende mod betaling afskrive en del af indholdet for ham; derefter kan ejeren så sælge bogen til de svenske (i det under teksten anførte, uafsendte brev siger T., at ban, bellere end at de svenske skal få bogen, vil give 16 rdr. for den [der forlangtes 20 rdr.]). Den fra Þórður Jonsson modtagne Sturlunga saga erklærer T. for et dårligt håndskrift. T. glæder sig over, at A. M. har afslået en islandsk lagmands-plads, som næppe har været ham tilbudt i nogen god hensigt (bægge lagmænd var dog på denne tid i funktion), og vil gærne vide, hvorledes det har sig med det stipendium A. M. skal have, under hvad titel han får det og hvilken opgave der stilles ham. Giver forskellige anvisninger ang. Orcades og berører sine litterære planer. Håber i Heideman, som vender tilbage til Island, at få en støtte i sine krav på det omstridte jordegods. I en efterskrift rekapitulerer T. forskellige kommissioner og lign.
s. 159Annad breff thil Arna Magnussonar aff 27. Xbr.
Hans goda schriffvelse aff 5. 9br. effter stor lengsel nu samstundis bekommet, hefur verid nochud lengi upihaldit i Staffvanger, och þacha jeg bædi þar firir, so og firir lians omsorg og omak med þad collegii vesen, og mest firir þann svip hann oschylldugur matti taka minna vegna; villde þo vita, hvert obersecreteren var sialfur i collegio þann tima, þvi jeg visse vel otækt var þar nochud at innleggia, utann hann sialfur sæti, þvi hann sagdi mer, þa hann toe supplicatiuna i gien fra mer, hann hefdi echi sialfur setid þar, sagdi og vid affscheed jeg fengi annadhvort ja eda nei. Enn echi liggur mer þetta affslag i neinu rumi; hitt villdi jeg vita, aff hveriom hann fech þær adeilur, þvi sa mun echi haffa verid mer beforderlig; jeg trui echi Worm? þo jeg vite mig echert illt hvorchi aff honum ne odrum at haffa meriterat; þess get eg til, obersecreteren haffi þar echi setid þann tima. Villdi och sva vita, hvar i þeim þotti su urimelegheit bestaa; Monsr. Didrichssons 1 heile er echi meir thilfrosinn enn annarra, echert u-rimeligt þottist hann sia þar uti; hefdi þad verid effter þessum logum, þa þurffte jeg echi at sækia Collegium. Þad er þar med clart. Nu schriffi þer um frændkonu mina, sem kom fra Islandi, at henne la i þungu I'ume, at hun fann mig eche þar nidri; hun hefdi latid setia mig i slutteried, heffdi hun fundid mig þar. Gud vere loff jeg slap, þo heffdi jeg giarnan talad vid hana þar; kunnid þer echi lata mig vita, hvad hennar prætensioner voro, och hveriom hun sva strax opinberade sina meining, donschum eda islendschum, i þeim schinde; echi tvila jeg uppa, at hun hafi fengid augu nogu morg, och fleiri hefdi hun fengid, hefdi hun lengur bedid, og mogujegt kollud upa slotid, at drotningen hefdi matt sia hana; enn gud veri loff þad schedi echi, þvi strax hefdi hun klagad mig firir henni. Jeg veit engann hugmod henne at haffa giort, hun mun prætendera rentu och capital aff peningunum; jeg trui eigi su renta muni ansiast, þar obligationen hlider eche upa neina rentu, enn þau haffa hafft godzet thil brugelig pant, og langt meiri innkomst enn aff peningunum, þvi þeir hefdi leigid i Marchusar schrine. En aff capitalnum prætenderis min schadeslidelse, sem þer vitid thil forna; nær þar uti er kient och pantrinns. 160besichtadur och lika sva godur fundinn, sem hann var, schogur i Svignascharde ohoggvinn og sva godur sem Marchus tok vid honum, huus og annad og kugilde a ollum jordunum, och allur panturinn sva befundinn, þa schal eg innleisa þann heilann pant i einu, enn eigi nu þann part, nu annann. Eff jardernar gylde nu echi sva i Islandi, sem þær gerdu til forna, þa er þad þo vist, at heffdi jeg viliad selia þær til framandi, lika so thil Marchusar sialffs, hefdi jeg fengid meir enn þær standa firir, og jeg schal ennu trua jeg nai somu peningum fyrir þær, þad eru godar jarder. Þorsteinn Þordarson eda Gvendur Jason þora þær vel at kaupa. Upa allt þetta þygg eg Mons. bethenchning och radfæring. Hann schriffar mer um þa bok, sem hanns syschina barn 1 hefur och helldur uppa 20 rde, upa nær 8 bækur papir. Hann hefur lofad mer thil forna at lata utschrifa firir mig þad hann kann yfir koma, nu veit eg sa unge madur schrifar goda hond; villdi hann þar fyrir lata hann schriffa þetta af bokinne: Eidsivia þings logbok, erchibiskupanna statutur, breff Honorii och Martini til Eirichs prestahatara, rettarbætur Vilhialms cardinals, Jarnsidu, þvi i mina vantar; vantar þad og i hans, þa eru bædi exemplaria schriffud effter einu. Tvo christenretti hefi jeg, annann firir framan Gragaas, þann þeir kalla christen rett hinn gamla, och er þetta uphaff þat er uphaf laga varra at allir menn skulu christnir vera a landi her, enn a hinum odrum er þetta uphaff Ala skal barn hvert er borit verpr, oc mannz hofut er a. Þa tvo christenretti, sem þar ad auk eru, villde jeg fa uppschrifada, sattargiord Magnusar k[onung]s og Jons erchibiskups; vil jeg gefa firir hveria örcli, sem þer accorderit, og er honum þetta daabel profit, og selia sva svendschum bokina, enn Gragas hefi jeg sva goda sem nochor og þo tvenna, su schrifna a papir or Vatzfyrde mun vera schrifud effter membrana Biarna Peturssonar, enn þer hafid copie aff þeirri upa pergament, sem jeg liedi ydur; ef þær eru badar eins hli[o]dande, þa þarff echi hana ut at schriffa, nema suplera þa lacunam, sem i hana vantar. Sturlunga saga, sem jeg fiech hia Mons. Þorde, er miog corrupt, och litid i henne meir enn i Compendio Biorns a Skardz a, og vill þar effter corrigerast. At þer afslogud logmannz platze a Islandi, giordut þer vel og visliga; utann allan tvil er þad giorts. 161til þess enda, sem þer sogdud mer i sumar, Enn undir hvad titel þer faid stipendium og hvad stort þad verdur, lengis jeg at vita; enn schal þad vera firir Historiam Ecclesiasticam, er vel; enn stædi þad til min, sehylde fyrst Lexicon Poeticum giorast, þvi med ydur utdeyr su intelligentia, sem þo 1 gefur anleding thil margar interpretationes et mysteriorum sub cortice latentium enucleationes. Antiqvarii tilulus var godur. At Orcades eru ofurleffveradar thil Vindings, er vel, jeg trui oll þau document aff cancelienu thil annum 76 hujus seculi seu med. Um David Meyner, sem var gouwerneur upa Orkneyium, hefi jeg utsett effter Arild Hvitfeld, enn þad vil confereris med þvi, sem aff cancelienu er uttekid. Þann post, sem jeg vildi haffa innfærda i præfatiuna, þar obersecreterer Mouth och þer erud nefnder, vil jeg echi þar setiest, helldur rett firir framan þad, sem eg fech aff cancelienu, þvi mer þycher sa locus aptior. Islandz biskupa statutur achta jeg echi, schrifa aldri Islandz historiu, en Gronlandz neidist jeg thil at schriffa thil at dedicera obersecreteren. Seriem up a ydar ord tek jeg nu til at schrifa, enn omoguligt er jeg schrifi hana sem hon var fyrr, þvi jeg finn þar atschillig faut, och er þad eitt offur stort arbeid, enn þore þo eigi at schriffa annat, fyrr enn nochud er thil printzens. Þau documenta hann heffur þar nidri mega vel bida schipa, þo jeg þurfi Gronlandiam fyrri, enn jeg mun echi yferkomast þad. At Heidemann fer til Islandz, er vel, honum farnast þar best. Þar sem jeg schall innleisa jardernar a Islandi i gien, þa verda þær at besichtast, enn nu voru þær echi besichtadar, þa Marchus tok þær, vilia þar firir vitni takast, sem þechtu þær þa og nu, enn þar i kann engi betur hialpa mer enn Heidemann, enn hann mun vera upa Hans Vilhialms sonar sidu. Jeg kann vel fa godan vin, sem recommenderer mig hia honum, sem hann þorir echi giora a moti, og þad er Bendtzon; hvad radi þer mer þar uti? eg villdi giarnann þer villdut erforscha, hvad Hans Villumsson sækir at prætendera, þvi at reisa hingad up effter nosunum er echi annad enn schadi, þvi echert vinst vid þessa reisu; væri betur hann schrifadi mer purt ut sina meining, so kann hann faa svar. Jeg vil vel trua, at sa partur, sem honum er thilfallinn i pantinum, se oselldur, enn madrinn behoffver peinge, och þa kemur mer thil at leggia ut, og er þad odisputerligt,s. 162enn hvad marga og hvad snart, nemblig fyrr enn godzet er besichtad och restituerad, þar um disputerast, og kunni þad lett hafa ordit componerat i Kiöbenhafn, hefdum vid þar fundist; hinar systurnar trui jeg echi prætenderi meir enn þær haffa etc. 1
s. 163Afftan vid breff Arna Magnussonar af 27. Xbr.
11
P. S. Monsr. Michel, kammer thienner hoes Her obersecreteren, maatte flittig hilsis. 2 °. at þer villdut observera, hvort nochor schade kann sa falla upa landet, at madur kunne eigi at færa ser nochud þar aff i nyt; vid vorum afslegnir i Cancellienu, kann þad eigi ad uprettast vid Hans Villumss[on], ef madur ser sig rett firir. Speculerit sialfir, vildut þer tala vid hann (jeg veits. 164hann agerar sokina i Kiöbenhafn) og bidia hann schrifa mer til; latid, sem jeg viti eigi neitt um hann, so kann hann segia mer sinar prætensioner, en echi eru þær neitt verdar, jeg hefi fundit document noch firir mer, enn jeg kann haffa gagn aff honum.
11*
3. Latid mig vita, hvor þad gich med Caspel [?] i Trundheim.
4. Hvad obersecreteren seger um þad jeg schrifade honum thil og bad hann svara med ydur. 5. Ef þer hafid synt honum þar jeg vil lata færa hans nafn inn, og ef hann svarade öngu þar thil.
6. Jeg har schriffvet thil Monsr. Jacob Lerche om aviserne och mine breffver fri, som dog iclie er videre end oss i mellom, kandschee en eller tou gang thil Vinding och canceli raad Mouth, de latinsche aviser maa fölge med, loffver 8 rdr. om aaret.
7. Nicætam keiptu þer firir mig og var vel, er kostuligur scriptor, enn effter Haraldz hardrada tid; Zonoram ma jeg haffa, hann schrifar um hans tid.