ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København 22. april 1690. Access. 8. Egenh. R∅dt laksegl. Torfæi påtegning »A° 90 al 23 (!). April, bekommit 22. Junii«; hertil føjet med Ásg. Jonsons hånd »Vm Vexel upa 40 Rdl.«
Skal 4de påskedag rejse til Ribe, hvorfra han vænter at komme tilbage inden en måneds forløb. Har tidligere besvaret T.s brev af 6/3 undtagen angående Brockenhuus, om hvem nu nogle oplysninger gives. Er i øvrigt svar på T.s brev af »28. marts ell. 5. april« (sidste dato angår muligvis de indlagte »poster« om Orknøerne, som nu ikke haves). Har talt med kyndige mænd om kaperen, som alle fraråder at røre ved denne sag. Berører forskellige forretninger (utvivlsomt forberedelser til udgivelsen af Orknøernes historie); beklager Worms ligegyldighed, brevforsendelsens besværlighed, vanskelighederne ved at få udleveret det af T. begærede dokument. Giver forklaring på en del gloser fra oldlitteraturen (sandsynligvis de nedsendte »poster«): olfærr, Jötunheimar, hafit dauða, Niðaróss, gagl, hvirfingsdrykkjur, festur, at veizlu — at léni, hlýrbyrt, vöndr, málaspjót. Tilbagesender Edda m. m.; minder om sine egne anmodninger.
Velædle stedseærede hr. fautor!
Ad undanfelldum öllum Complementum sökum hastugrar reisu, sem nu á fiorda i Paskum gillda a ifir ad Ripum, af hvörri eg þo innan manadar affturkiem, læt eg hann vita, ad sidan skilldum hefe eg tvö hans tilskrif medtekid, þad firra af d. 6. Martii, hvar uppa eg ölldungis svarade þann 3. Aprilis firer utan þann Post um Brochenhus; var eg sidan hia Bentzon, svarade hann mier so um þad efne, ad hia Brochenhus være eingin hlutur ad henta, hvörke þad eina ne þad annad, hans iardagots hefur kongurinn tekid firer obetalada skatta 1 ; seiger hann, ad broderinn i Saxen hafe verid lika so ríkur og rædeligur sem þesse 2 ; eg giörde giarnan hier meira vid, ef giæte. Brochenhus er reistur eitthvad pocker i vold ud ad Tyekland, og veit einginn, hvar hann er. Annad hvad i þessu brefe var, svarade eg vitlöfftigt uppa og þottist nockud so leisa hendur mínar. Sidara hans bref var af dato 28. Martii edur 5. April, hvar uppa þetta i mesta flíter svarast verdur. Luxdorph meinast alldrei ad na afftur sinne bestilling. Moth hefur hans expeditioner,s. 36gietur hann þa nærre, hversu laust þad mune vera firer. Um Caperdonted at tala: Jörgen Thormöhlen leverade eg ecki brefid, legst þad hier innam afftur, hann hefur nog med sialfan sig, er og ferdbuenn til Noregs. Consulerade eg um þad Dont Secreterer Didrichsen 1 , een mand af braff fornutft oc retsindighed; þotte hönum þad mesta orad og oriimelighed nockud ad prætendera firir þa arrestis tilhialp, sem þar uti giörd er, ecki helldur hættulaust, þar til halfrar vonar er, ad sa franske ambassadeur mune prisinn eignast, þa hingad kiemur. Helldur Didrichsen, ad ef þetta er riett giört skiped ad arrestera, þa være þad skillda hvörs mans, og kunne eingin hlutur firer med skilldu ad prætenderast, liellst þar iöfur vill ecki hafa med skiped ad giöra, so þad eignast annadhvört fransker eda lybsker, enn sie þad oriett giört, so sem margir meina, þa sie best ad hafa sig líted i liose þar um. Enn hvad bevisleg umkostning anvendt sie uppa Caperens folk sem i prisinum voru, kunne standa til betalings. Sama er um Capitainens truselsord; svarade hann mier, ad þeir skillde hafa hallded hönum fast i Noregi, efftir hann hafdi lated soddan a sier heira, enn Caution ad begera af prisinum for ut, adur enn nockud er adgiört, meinte hann ecke liete sig giöra. Þetta er nu hid kortasta ad beretta til baka; er helldur mitt rad aungvan hlut vid þetta ad hræra, hellst þar hitt er undan fared med þa brotnu last; geingur hier og svar rikte af, ad þar mune ei öll kurl til grafar koma af þvi skipe; sínest mier þa betra ad lata bída so enn kannskie selia sig i hættu og fortræd, ef eitthvad uppa koma kinne, og fa lited eda eckert. Nordurá er ecki selld, eg skrifa um þad til Iislands, meinast alldrei ad utganga, enn eg þore ei ringara ad selia enn min instrux inne helldur. Hvad mikinn papier parf, hef eg nu ei stunder ad utreikna; vexel uppa 40 Rixdle mun vera nærre sanne med þeim eg til forna liefe. Moth talade eg ecki sialfur vid, er hann ofstor til þess, allt hvad lidur, enn eg ofíftell; eg meina po hönum befalle pad ei illa. Hia Worm hef eg vered 100 sinnum um bokina, og er hann ei tiltekinn hana ad skoda; ecki er hann reidur, enn ölldungis hirdulaus, og þad velldur, ad hann ei skrifar; þarf Monsr. og ei stort sig þar firer ad bekymra, þar Luxdorph er affallinn. Sliker hafa nu nog med ad Conservera sig sialfa. Helldur mun eg lata blíva ad skrifa hönum tils. 37enn Jacob Söfrensen edur Bentzon þar um ad anmoda; þad veit einginn, nema sa þad reiner, hvad upvartning madur skal þar hafa; er þad vel uppa Monsr. vegna bæde hia þeim, Worm og hvörium ödrum, enn giöre eg þad firer adra nockurn tima hier effter, þa giöre eg sem enn geck. Enn ei vil eg firer peninga þeir afftur friette þetta, þo mig ei stort þar ad ríde, alleinasta eg læt hann vita, hvörninn þad hanger saman. Lika so offt hefe eg stagad vid Söfren Vestersen um documented; svarar hann mier alltid hinu sama, hann skule þar um utforska; nær kiemst eg hönum ecke. Þad er ecki þad einasta document, sem soleidis er um höndur failed, enn nockud þar um med process til tals ad hafa, er ganske om sonst, þad hafa adrer forsögt, og lender vid sama, enn være Copie til af Contractinne, kinne stande til betrunar. Aulfær mun vera Capable til drecka um mál med een karl, sem halldid var firer mikid manndomssticke i gamal daga, vide Noregs k[onun]ga sögur am Halldor Snorrason, sem Haralldr kongr alasade firer þad hann dricke lödurmannlega. Um Jötunheima kann eg ei i þetta sinn til ad svara, þar þad nafn ei finnst nema i lígesögum, so sem af Sturlaugi Starfs., Gaunguhr., Bosa, Þorst. Vik. s. og ödrum þvilikum; enn hafid dauda, so sem þad i þeirre töblu eg umgat, er mare Tartaricum, sem grensar Nordan ad Nova Zembla edur þeim landz ortum. Johannis Martini historia Norvegica 1 , sem eg hafdi, er fra mier burtkomin; kunni eg hana upp ad spyria, skal hun sendast; i firra var hier eirn, sem villde selia eina firir 1 Rixdal; kann eg fa fat upp a hann, mun eg hana kaupa, þo dír sie; hun er ellers ecki ad fa. Nidaros er bigdur effter Olafs sögu Tryggvasonar 996, effter Snorra 997. Gagl mun vera giæsarunge (vær köllum amlodalegar kvensvipter gagl, er þad gaas uppa Dönsku) helldur enn einhvör skogarfugl, þo segir Völuspa »gol um hönum i gaglvidi«, enn hvad koma giæser vid skog, þad mun þo so vera, þvi hann 2 segir og grís firir gamallt svin. Hvirfings drickiur voru so, ad bordin voru tekinn i burtu, satu menn so a golfinu i halminum a riettum beinum i hvirfing (o: i hring) og drucku, vide Norex k[onun]ga sögur um Haralld og Einar Þambarskelvir, þa hann drap Griotgard. Festur sínest ad vera Caution, þadan er ad festa konungs dom a mali, festas. 38mal sitt þeim eda hinum, ɔ: stille Caution at hann skal effterkomme den eller dens dom, so hefur Erlingur giört, sett i pant gods edur vopn, ad Asbiörn skillde hallda konungs dom, alleinasta hann mætte bihallda lífi og limum. Suma ad veizlo enn suma ad leni, skil eg ei vel; veizla mun vera so sem benaading, þar madur tekur inn kongsins intrader frí og gielldur eckirt effter, enn len, þar madur gielldr vist qvantum effter, enn þetta skal eg sidar giör skoda. Hlyrbirþt skip er þad Hlyru hefur; þad ord hlyru er ei til a latinu, eru tvær þrihirndar, þo aflangar fialer, sem ganga af bordstoknum og a skack uppa stefned; er mikid brukanlegt a batum i Þrandheimi og a Nordmære, og kallast þar lyre. Vöndr er baculus, segl stafad med vende er þad, sem hefur mislita rönd eda aflangt strik, til marks, alika og nu kross i Dönskum flöium. Malaspiot veit eg ei glögt hvad er, kannskie mal sieu mark a spiotinu; i Vigaglums sögu stendur, ad blód var a malunum, effter þad hann hafde drepid Sigmund. Slesvik hvad sie, skal eg sidar effterleita, i þessari önn hefi eg aungvar stundir. Skallda hvad heite pag. 55, skrifar hann i sinum memorial. Eg skil ei, hvar þad a heima, giet þvi ei þar uppa svarad. Nu þikest eg hafa leist hendur mínar i þetta sinn. Þessu blade filger til baka Edda, sem eg brukad hefe, og þacka firer laned, item þad líted hans vegna i þessarre naumu tid utskrifad hefe, hier eru aungvir Islendskir, enn sialfur hef eg ei godar stunder. Undrar mig, hvar Orkneyingasaga, Biarnar Hitdæla kappa og visan, sem um bad ur Noregs konunga tale, blifva af; hier koma hvörn dag skip fra Noregi, og Andres Hegelund er kominn, med hvörium eg þessa vænt hefdi, enn sie eckert; þad mun þo koma sidan. Ef Asgeir hefdi stunder, beidde eg hann ga ad i þætte af Þorleifi Jarlaskald i Olafs sögu, hvört Þorleifur heiter Jarlaskalld eda Jarlsskalld, og þad vidar i þættinum enn i einum stad; einkum þar Sveirn kongur giefur hönum nafned; item i Norsku Chroniku Snorra Sturlusonar (impressum p. 348), þar so stendur i þeim Iislenska »Son Jons sterka var Erlendr Himalldi, fadir þeirra Eysteins Erkibiskups oc brædra hans. Haralldr k[onun]gr gafUlfi stallara lends mans rett oc XII marka veizlu oc um fram halft fylld i Þrandheimi. Sva segir Steinn Herdisarson i Ulfs flocki«. I þad exemplared, sem her er, vantar visuna, sem hier citerast; villdi giarnan hana fa, ef finna er i ödru hvöriu exemplarinu af Snorra Noregs- konungasögum, þvi gamla defecti, edur Flateyarboc, hvar um egs. 39bid Asgeir gaumgiæfelega effterskignast i öllum exemplörunum. Hvad i Orkneiinga sögu setiast skal, skal eg allt fullkomlega forrietta, adur enn þrikt verdur. Nu strax talade eg vid Capitain Tonnesen; segir hann, hier sie bisna romur um þad, sem af prísenum skule tekid vera, og mest orda astungid um Monsr. og Knut Andressön; þiker hönum olíklegt þad firir utan skada afgange, og helldur best þa í hliode til frids ad stilla, sem þar i eru nockurs otta verder, hvad mig amedal annars tilhvetur ecki neitt vid þetta dont a hræra. Enda nu hier med, oskande hönum med Dydædle kieriste allrar guds blessunar.
Kiöbenhafn tredie paaskedag 1690.
Vostre treshumble serviteur
Arne Magnussen.
Velædle oc Velbiurdig Thormod Torfvesen Kongl. Majest. Historiographo dette tienstligst a Stangeland.