Claussen, Sophus TUSMØRKET . . .

TUSMØRKET . . .

Tusmørket sniger sig ind i mit Rige,
Solen blir hedere nu.
Høsten er rød, nu maa Sommeren vige,
Luften bliver sødere, blaa og ru.

Det er smukt, en rødgylden Alle
benad Tusmørkets Tid,
mens September endnu staar frisk
med de grønlige Veje.
Hvorfor taber jeg idelig alt,
hvad jeg helst burde eje.
Det er smukt, en rødgylden Alle
henad Tusmørkets Tid.