↩
Med stille Grubien vanker -
Da er min Sjæl lysvaagen,
Da sværme mine Tanker.
Det smukke Virvar maaler,
Som det Uendelige
Omkring min Pande straaler.
Mysterier bevandret
Jeg har Dit Væsen hos mig,
Frigjordt, men ei forandret.
Paa Dine Skulderblade,
Og Dine Lokker slynges
Udødelige, glade.
Som Dantes Beatrice,
Og vil mig Himlens Engle
Og Saligheden vise.
104
Og, som han troer, opliver -
Og naar jeg Selskabskredsen,
Som man har sagt, henriver -
Fordulgt tilbagestrømmer -
Det saakaldt Virkelige,
Det troer jeg, at jeg drømmer.
Det hyller sig i Taager -
Da er det, Sjælen blunder
Og Legemet kun vaager.
NAAR JEG I EENRUM FÆRDES
I
Naar jeg i Eenrum færdes,Med stille Grubien vanker -
Da er min Sjæl lysvaagen,
Da sværme mine Tanker.
II
Fordobblet min BevidsthedDet smukke Virvar maaler,
Som det Uendelige
Omkring min Pande straaler.
III
I Skjønheds underfuldeMysterier bevandret
Jeg har Dit Væsen hos mig,
Frigjordt, men ei forandret.
IV
Let flagrer PsychevingenPaa Dine Skulderblade,
Og Dine Lokker slynges
Udødelige, glade.
V
Du tager mig ved HaandenSom Dantes Beatrice,
Og vil mig Himlens Engle
Og Saligheden vise.
104
VI
Kun naar en Ven mig møderOg, som han troer, opliver -
Og naar jeg Selskabskredsen,
Som man har sagt, henriver -
VII
Saa er det som om LivetFordulgt tilbagestrømmer -
Det saakaldt Virkelige,
Det troer jeg, at jeg drømmer.
VIII
Det vexler og forsvinder,Det hyller sig i Taager -
Da er det, Sjælen blunder
Og Legemet kun vaager.