Dætte Brøv tæ men kære Las Nilsen fraa Mætte Jensdotter […]

Men kære Las!

Jey mu la Dæ vie min Allrekiereste Las, ad tøsen Bente vil nu være vos tru aa staa vos bi. Du ska inte frøyte for Smiden som slar Øvet yd pu Fokl, halte Peer har foret paa ad Faen maatte regire han, om dæ er en smulle sant i va de sier. Pælse Skeinnet har iey foet, aa hurnene, aa vor Faer æ saa banne ad han lar sey kyvse av vor kat. aa su maae deuv vie las. ad frans Kuperals Marne som iey tiende i Gaare mæ tæ Deynens vel fuvare Sænne kleierne aa Fyllen i vor Muers bæste Sæn i sen Kiste. aa halte Pers Kune ve ta mu Osten og srmøret. mæ Pæene som der ligker i vor Faer keiste ska iey sien seye dæ, saadanne de skal Prangeres yd naa deuv nu kmommer i Pals paa Søynda. mæ nu mu deuv int la dæ mærke mæ nouen tin, aa saa mu deuv tru a vy ska køre i Rin med vaa Faers Pænne a han ska inte grine aæd. Men neuv va de angaar om dæ deuv vid nok sel, su ska iey alri sveye dæ. Nils Jens Ole ha villed fri tæ mæ, men iey gier hen Faen, saa kan deuv vie las vaa iey elster dey. Jey ha sadt tæ benta a hæ er in Nisse i Gaaren, aa hun har igien sadtet tæ Faer, aa Far ha spurt mæ ad um da æ sæen, aa jey ha suret po mæn sæl a han gaar mellem Kørne- i Stolden liesom in Varule, aa bue Far aa Muer aa Børene aa Drennene truer dæ æ saant Naa deuv nu kmomer Las i Gaare su maa deuv osse seye a deuv har sit en. Men nouen dae etter Las, so æed føst dæ gæller om deuv ka spove som Nisse. ti vaa Far æ en Tosse aa vaar Muer æ ed Stakkel, naa hun bare hør taale

2

om Spoveri, ræer hen som Droren ca etter hæe in i Steuen saa dæ ær innen Sauv aa gøre va man vil før Døsse Alendelie Mæesker ja vaed i den ganle Per Nissens tid, Dæ va in aen Sauv ha va inte gu

aa fiselere, hen hade tint i Køvstæen aa væed unner lan Gragonerne,

aa han hade riti taæd Nissen i Skægket aa spurt va han va for in Kaal. Deuv maa tru Las dæ va innen fite Per Nissen, Faen mutte ha ageret Nisse i hens tid du kæer røde Rasmus som han tint ham, hen ha biet

sæ faa in Ulytte paa, ad hen ha sit Nissen Sprangelire etter hen, aa

ad den ganle Per Nielsen ha diskereret mæen, aa den laange Else har

siet ditte Dævelsskav brinne ouer 2 skper Pænne pu in gaang tæ Far,

aasaa sa Far a hun mutte Gøre lit Reverens av Dævelongen, aa vær

Jyvle Avten sætte en Potte Grø tæ ham i Stolden, mæ Smrø i. Han hade Hurn aa, sa Else aa va saa suvt som bare Faen, dæfor ha iey sørred for ad fu dætte surte Pælse Skin som deuv vid Las. aa

hurnene, aa saa mu iey seye dæ ad vore unge Fokl æed innen Sau aa narre, aa den Gaamle hen ligker ve Sennen aa repeterer dou snaart

dæ ha den klone Kune sat som sier tæ livaret. Mein Bente æ reiti æd feis støkge tøs saa lille en æ. iey ha aasse lout hæn ad naar Vi sur henaen Las ad hu ska tine Vos, aasaa ska hu ha men sases bul mæ de røe Kramærmer, aa de særke Spænne deuv ga mæ saa de deuv ve nok sel, deuv mu tru dæ æ faen te tøs saa lille en æ. Neuv ha jey sat dey

besked um alle tin, la mo neuv sie deuv æ Kaal faa den hat, aa skaver dæ i alle de Faens linelser du ka. Du mu væse som en Goes aa

3

Gaale som en Haane, aa gø som en Hund aa brøle som en Tyr aa

Næve som en Kaat, aa Bente ska sie tæ Far aa Muer ad dæ æ Nissen aa iey har sauvt hæn ad hun imellem ska skrie aa ta a stæ som hu var gal einten hun sier dey eller ey, aa paa di Mader ka iey tru

æed innen Sanv aa kyvse Stakelrne in i Kamret, Vor Muer tør saa

inte komme i Stæerset, saa mu deuv Las breuve denne Næver paa

louterne mens iey breuver mænne i Madkamret, aa æenlig saa ska iey

sie dæ vor de vil da gaa saa vil Faer aa Muer tru at Nissen taer lisaa fort som ha har giedet, aa saa ve de søye om ad komme a Gaaren aa deus Las aa den Mette saa Gaaren etter dem, aa saa ska vi live som ed par Fokl aa holle Jyvl aa goe Daue, mæ neuv mu du osse være

mey tru dæd sier iæ dey Las aa iey ska som en ælig Pie staa dey bi i al Nød aa fare ti iey har mien kællighed faa dey, aa la mæ neuv sie deus æ ællig. Deuv har iu osse tint unner Malisen aa di Kale som

ha væt i Kri æ inte aa spøve mæ de vi iey, Skuleholleren har en Gaang villed spøve mæ mey mein iey gauv ham in Øretæve saa han stud paa sen haals, iey tænte paa mæn Las, men sien har Kaalen væed saa smidet som en Ol aa har lovt mæ om han kunne tinne mæ i nuet saa ville han mæ plaskeer, aa han maa deuv tru ska inte røve vos. Far

nu vel Las, la mæ nu si deuv kommer paa Søynda, iey ska møde dey i Gyden aa køsse dey lie saa tit deuv ve haed.

Mætte Ines dotter.

Aarret 7147, Taar Maane

4

Dette Brev er funden i Gaarden hvor det spøgede paa Landet i Nærheden ved Kiøbenhavn.

------------- Dætte Brøv

men lære Las Rilsen

fraa Mætte Jensdotter

sæes mæ Maren Kuperals aa livreres i Larses eyen Haan.