Indhold
- TIL MARIE MIN TROLOVEDE
-
TIL MINE KIÆRE BØRN
-
RØNNEBÆKSHOLM I
-
RØNNEBÆKSHOLM II
-
AA-FRUEN
-
OPREJSNINGEN
- FRU MARIES BAUTASTEEN VED RØNNEBÆKSHOLM
- DEN DANSKE SAG
- VALGDAGEN I KJERTEMINDE
- DEN 3DIE JUNI 1855
- HØISKOLESANGEN
-
KIRKE-SPEJL
- DANSK RAVNE-GALDER
- FRU ASTA GRUNDTVIG
- MELLEM-LEDDENE
- LIVS-FYRSTEN OG MORDEREN
-
TRØSTEBREV TIL DANMARK
-
BUDSTIKKE I HØINORDEN
- FRA VENNEMØDERNE
- RIGSDAGSTALER 1866
- GRUNDTVIGS SIDSTE DIGT
Alle forekomster
↩ Ved den saakaldte Hartkornets Udjævning, som Fru Marie kaldte uretfærdig, skiøndt jeg ikke deri kunde give hende Ret, da havde hun den storartede Plan, som dog kvaldes i Fødselen, at alle Godseiere i Sælland og paa Smaa-Øerne skulde skiænket den saakaldte »Godtgiørelse« til en Dansk Høiskoles Oprettelse, og den eneste Klemme hun satte paa de Bønder, som stod dem selv i Lyset, var, at for hvert Aar, de 34 skiød Lykken fra sig, skulde de, naar de omsider gik i dem selv, bøde 100 Rdl. til en saadan Dansk Oplysnings-Anstalt, og endelig havde Fru Marie ikke blot en Finger i det med Æresgaven til Høiskolen, da jeg fyldte de Halvfjerds, men hun vilde selv hjulpet til at reise den med begge Hænder, og havde sikkert ei ladt dem synke, saalænge hun selv maatte raade.