Aarestrup, Emil Pater Hugo (DK)

Pater Hugo

Pater Hugo jeg er bange!
Ud af Klostrets mørke Gange
Lad os lede vore Fjed;
Hvis et Gjenfærd i sit Lagen
Mødte os paa dette Sted? -
»Det gjør Ingenting til Sagen,
Donna Rosa, følg kun med!«

Hvor den sorte Gang sig hvælver!
Ikke mindste Lys - jeg skjælver!
Nu fordobler Mulmet sig -
Ak, det tog mig under Hagen,
Jeg maa holde mig til dig -
»Ganske rigtig, det er Sagen,
Donna Rosa, stol paa mig.«

Pater Hugo! Jeg kan føle -
Ak, lad os dog ikke nøle!
Himmel, hvilken Rædselstund!
Har jeg nogentid seet Magen -
46 O, nu kysser det min Mund! -
»Kors dig, det er Hovedsagen,
Donna Rosa, kors dig kun.«

Pater Hugo, viid, det klemmer
Og det trykker - jeg fornemmer -
Ak, igjen et Kys - et nyt -
O, det er saa klart som Dagen,
At det Sted vil blive rødt! -
»Barn, hvad gjør et Kys til Sagen,
Naar det blot er langt og sødt?«

»Du har lært ved denne Vandring,
Hvilken lykkelig Forandring
Spøgelsernes Væsen tog;
Hvor i fordums Tider Dragen
Gift ud af sin Strube jog,
Der, det ligger klart for Dagen,
Kun et Kys den Slemme tog.«

»Du vil aldrig være bange
Mere for i Klostrets Gange
Ind at vove dine Fjed;
Du vil aldrig løfte Klagen,
At det er et Rædselsted -
Naar - det er mit Raad i Sagen -
Pater Hugo følger med.«