Alle forekomster
↩
Han fatted ej i lange Aar
dens glade Toneflagren,
fordi han Sommer, Høst og Vaar
stod krummet over Agren.
Nu vaagner han for første Gang,
der før var stum og stille;
han nynner med, hans Røst faar Klang
ved Lærkens glade Trille.