Kierkegaard, Søren Journalen NB : 1847

NB:202

#

Det som vor Tid behøver er Pathos (ligesom Skørbug behøver Grønt); men sandeligen ikke kan Arbeidet med en artesisk Brøndboren være mere kunstigt end hele min dialektiske Beregning af det Comiske og Lidenskaber og det Pathetiske for om muligt at skaffe en velgjørende pathetisk Luftning tilveie. Tidens Ulykke er Forstand og Reflexion. Ingen umidd. Begeistret vil mere kunne hjælpe os, thi ham æder Tidens Reflexion. See derfor maatte der et Msk. til, der kunde reflektere alle Reflexionerne renonce; et Forstands Msk, der netop i Forstandigheden og Hjertesløsheden og Spottens og Vittighedens Incognito skjulte en Begeistring af første Qvalitet. For i vor Tid at forfægte Ægteskabet maa man kunne fortrylle Tidens udsvævende Lyst ved en Forførers Dagbog, og saaledes over Alt. –