Grundtvig, N. F. S. Phenix-Fuglen. Et Angelsachsisk Kvad förstegang udgivet med Indledning, Fordanskning og Efterklang

VI.

Þær þa lic-homan
leahtra clæne,
gangað glæd-mode,
gæstas hweorfað
in ban-fatu,
þonne bryne stigeð
heah to heofonum;
hat bið monegum,
egeslic æled,
þonne anra gehwylc
soð-fæst gesynnig
sawel midlice*1044 see 1166.
from mold-grafum
seceð Meotudes dom,
forht a-færed,
fyr bið on-tihte,
æled un-cyste.
þær þa eadgan beoð,
æfter wræc-hwile,
weorcum bifongen,
agnum dædum,
þæt þa æðelan sind
wyrtu wynsume,
mid þam se wilda fugel
his sylfes nest
biseteð utan,
39þæt hit færinga
fyre byrneð,
for-sweleð under sunnan,
and he sylfa mid,
and þonne æfter lige
lif eft on-fehð
ed-niwinga.
swa bið anra gehwylc
flæsce bifongen
(fira-cynnes)
ænlic and ed-geong,
se þe his agnum her
willum gewyrceð,
þæt him wuldor-cyning
meahtig æt þam mæðle
milde geweorðeð.
þonne hleoðriað
halge gæstas,
sawla soð-fæste,
song ahebbað
clæne and gecorene,
hergað cyninges þrym,
stefn æfter stefne,
stigað to wuldre,
wlitige gewyrtad*1083 maa “gewyrtad” svare til det Tydske “gewürzte.”
mid hyra wel-dædum,
beoð þonne amerede*1085 see 1264.
monna gæstas,
beorhte abywde*1087 er “abywde” ubekiendt.
þurh bryne-fyres.
ne wene þær ænig
ælda-cynnes,
þæt ic lyge-wordum
leoð somnige,
write woð-cræfte!
gehyrað witedom
40Jobes gieddinga
þurh gæstes blæd!
breostum on-bryrded,
beald reordade,
wuldre geweorðad,
he þæt word gecwæð:
ic þæt ne forhycge
heortan-geðoncum,
þæt ic in minum neste
neo-bed*1104 er “neo-bed” ubekiendt. ceose,
hæle hram werig*1105 maaske “hream-werig”,
gewite hean þonan
on longne sið,
lame bitolden,
geomor gu-dæda*1109 geo-dæda.,
in greotes fæðm,
and þonne æfter deaðe
þurh Dryhtnes gife,
swa se fugel Fenix,
feorh ed-niwe,
æfter æriste
agan mote
dreamas mid Dryhten*1117 Dryhtne.,
þær seo deore scolu
leofne lofiað.
ic þæs lifes ne mæg
æfre to ealdre
ende gebidan,
leohtes and lissa;
þeah min lic scyle
on mold-ærne
molsnad weorðan,
wyrmum to willan,
swa þeah weoruda God
æfter swylt-hwile,
sawle alyseð,
40and in wuldor aweceð,
me þæs wen næfre
for-birsteð*1133 for-bersteð. in breostum,
þæt ic in brego engla
forð-weardne gefean
fæste hæbbe.
þus frod guma,
on fyrn-dagum,
gieddade gleaw-mod,
(Godes spel-boda)
ymb his æriste
in ece lif,
þæt we þy geornor
on-gietan meahten
tir-fæst tacen,
þæt se torhta fugel
þurh bryne beacnað,
bana-lafe,
ascan and yslan,
ealle gesomnað
æfter lig-bryne,
lædeð siððan
fugel on fotum
to Frean geardum,
sunnan togeanes,
þær him siððan forð
wuniað wintra fela,
wæstmum geniwad,
ealles ed-geong.
þær ænig ne mæg
in þam leod-scipe
læððum hwopan*1162 hwepan ͻ: wepan.,
swa nu æfter deaðe
þurh Dryhtnes miht
somod siðiað
sawla midlice*1166 see 1044.,
41fægre gefrætwed,
fugle gelicast,
in ead-welan,
æðelum stencum,
þær seo soð-fæste
sunne lihteð,
wlitig ofer weorudum,
in wuldres byrig.