Grundtvig, N. F. S. Langt høiere Bjerge saa vide paa Jord



3

Mel. Vort Norden er ikke en isdækket Ørk.

1

Langt høiere Bjerge saa vide paa Jord
Man har, end hvor Bjerg kun er Bakke;
Men gjerne med Slette og Grøn-Høi i 📌Nord
Vi Dannemænd tage til Takke;
Vi er ikke skabte til Høihed og Blæst,
Ved Jorden at blive, det tjener os bedst!

2

Langt kjønnere Egne, vil gjerne vi troe,
Kan Fremmede udenlands finde,
Men Dansken har hjemme, hvor Bøgene gro
Ved Strand med den favre Kjær-Minde,
Og deiligst vi finde, ved Vugge og Grav,
Den blommede Mark i det bølgende Hav!

3

4Langt større Bedrifter, for Ære og Sold,
Maaskee saae Udlænding man øve,
Omsonst dog ei Dannemænd førde i Skjold,
Med Hjerterne, Løve ved Løve;
Lad Ørne kun rives om Jorderigs Bold!
Vi bytte ei Banner, vi skifte ei Skjold!

4

Langt klogere Folk er der sagtens om Land,
End her, mellem Belte og Sunde,
Til Huus-Behov dog vi har Vid og Forstand,
Vi vil os til Guder ei grunde,
Og brænder kun Hjertet for Sandhed og Ret,
Skal Tiden nok vise: vi tænkde ei slet!

5

Langt høiere, ædlere, finere Sprog
Skal findes paa Fremmedes Tunge,
Om Høihed og Deilighed Dannemænd dog
Med Sandhed kan tale og sjunge;
Og træffer vort Modersmaal ei paa et Haar,
Det smelter dog mere, end Fremmedes slaaer!

6

5Langt Mere af Malmen: saa hvid og saa rød,
Fik Andre i Bjerg, og i Bytte,
Hos Danske dog findes det daglige Brød
Ei mindre i Fattig-Mands Hytte,
Og da har i Rigdom vi drevet det vidt,
Naar Faa har for Meget og Færre for Lidt.

7

Langt ædlere Konger med Landsfader-Navn
Maaskee kan engang man opdage,
Men Ætten i 📌Leire og i 📌Kjøbenhavn
Dog spørger endnu om sin Mage;
Thi prise vi Stammen af Skjold og af Dan!
Gid immer den blomstre i Fædrenes Land!

8

Langt høiere Ros over herskende Drot
Man hørde fra Fremmedes Tunger;
Men Spørgsmaal: om altid det meendes saa godt,
Som her, naar hver Dannemand sjunger!
Vor 👤Fredrik! Han vorde som Duen saa hvid!
Hans Alder høiloves som Fredegods Tid!

Grundtvig.