Kierkegaard, Søren Uddrag fra Polemik mod Heiberg

Da jeg selv har udgivet en lille Bog, i hvilken Troen paa Gjentagelsen statueres, saa maatte jeg jo, ja saa maatte jeg være stjernegal, om jeg ikke med Glæde modtog et betydningsfuldt Beviis, naar dette tilbydes paa en for mig smigrende Maade. Thi skulde ikke endog en mindre Troende vindes for Troen paa Gjentagelsen ved at see, hvorledes hvad en obscur Person i en underordnet Sphære har sagt i en tarvelig, ja næsten fattig paaklædt Bog, vandt ved at gjentages af den navnkundige Prof: 👤Heiberg i en særdeles elegant og nitid Nytaarsgave, hvor det ophævedes i den høieste Sphære; thi Stjernehimlen er jo dog det Høieste, derom ere Alle enige, kun 👤Arv og 👤Jesper Ridefoged antage, at Crystalhimlen er endnu høiere. Og hvorledes skulde jeg ikke føle mig smigret ved at see mine ringe Tanker funkle som Stjerner paa Professorens Himmel! Ja jeg tilstaaer det, da jeg saae mine Tanker trykte med disse nydelige Bogstaver i den hele fornemme Omgivelse med Fryndser og Falderblade, da vovede jeg ikke strax at løfte Øiet op til dem, jeg kunde ei heller strax gjenkjende dem; og da jeg havde gjenkjendt dem, blev jeg rørt, som fattige Forældre blive det, naar de gjensee deres Børn, der ved at have artet sig vel eller ved Lykken ere blevne til noget Stort i Verden; men jeg blev ogsaa tvivlsom, som fattige Forældre blive det, om de tør tillade sig den gamle Fortrolighed mod Børnene.