IVC110►δι' ⓘ ελεου ϰαι φοβου πεϱαινουσα την των τοιουτων παϑηματων ϰαϑαϱσιν. 👤Aristoteles cap. 6. ►Strid angaaende disse Ord. (👤Lessing 📖 hamburgische Dramaturgie, – Brevvexel med 👤Nicolai og 👤Moses M.). Meningen [a] er vistnok den, Tragoedien vil gjennem Medlidenhed og Frygt (Mediet – disse[s] Nødvendighed og æsthetiske Betydning) virke til disses Renselse, ved at forædle Sympathien. ►ελεος og φοβος som egoistiske Bestemmelser er Betingelsen for at faae et æsthetisk Indtryk; Virkningen er at ελεος og φοβος blive reent sympathetiske, at jeg glemmer mig selv i den æsthetiske, reent sympathetisk[e] ►ελεος ϰαι φοβος. Dette er overhovedet ►den Beroligelse som det Æsthetiske giver ikke ved Tanken om at Andre lide mere, men ved Fortabelsen i Beskuelsen af selve det ⓘ Æsthetiske, af den æsthetiske Liden.
✂
[a]
IVC117Det Æsthetiske forsoner Phantasien.