Kierkegaard, Søren Journalen NB29 : 1854

NB29:33

#

Den Enkelte. Numerus. Guds Souverainitet.


Ingen vil være den Enkelte, Enhver gyser tilbage for den Anstrengelse.

Dog ikke blot derfor vil Ingen være den Enkelte, men ogsaa af Frygt for Omverdenens Misundelse og Modstand. Saasnart det blot er 10 Forenede saa er det et Abstraktum; og mod et Abstraktum retter Misundelsen sig ikke. »Tallet« gjør os alle lige. Ti forenede Navne er i Grunden at værke anonymt, og det Anonyme hidser ikke Misundelsen.

Men Gud er ogsaa en Souverain, og naar han vil udtrykke sin Souverainitet vil han netop ydmyge den msklige Souverainitet – derfor vil han kun bruge en Enkelt.

At være en saadan Enkelt er saa i een Forstand selvfølgeligt den eminenteste Udmærkelse for et Msk; men da den er »Udmærkelse« i den høieste Sphære, hvor Alt er paradox, er den ogsaa kjendelig paa det Negative, det saaledes at være den Udmærkede er: at offres.