Kierkegaard, Søren Journalen NB29 : 1854

NB29:24

#

Criminal-Historien


Christendommen er ikke blot ikke til, nei, den er saaledes ikke til, at Det, vi paa hvert evige eneste Punkt advarer mod som det Afskyelige, det Ugudelige – Det, just Det er det nye Testamentes Christendom. Aha! Dette er snildt og betryggende nok, men tillige ogsaa meget criminelt. I Sandhed ere der end Tusinder som tankeløst deeltage i dette, og Mange Mange, som bona fide gjøre det: der maa ogsaa baade have været og være nogle egentlige Gavtyve med, thi ellers kunde dette ikke være afstedkommet ei heller gaaet saaledes hen.

Sagen er ganske simpelt. Det det nye Testamente forstaaer ved Χstd. er Kjød og Blod, det naturlige Msk. saa rædsomt imod, ja ham paa Liv og Død imod, ja der er Intet, som er ham saaledes imod; og der er Intet, som det naturlige Msk. krymper sig saaledes ved som just ved Det det nye Testamente kalder Χstd. Det maa man lade Gud, da efter hans Mening det at elske Gud er at hade Verden, saa udtrykker ogsaa Χstd. i det nye Testamente dette ganske nøiagtigt, med en guddommelig Nøiagtighed.

Nu at bære sig saaledes ad, at være dog saaledes redelig (hvilket er mit Forslag) at vedgaae hvad Χstd. er – og at i den Forstand er man ikke Christen: det vil man ikke. Msket, selv det dummeste, er en meget klog Skabning, i Retning af Alt hvad der hedder Kjød og Blod; Msket har i denne Henseende et uhyre fiint Instinkt. Og dette Instinkt har lært ham: det forslaaer ikke at gjøre det paa den Maade, Du skal see, summa summarum bliver, at Du bliver Χsten, naar Du endog blot er saa redelig mod Χstd.

Saa maae vi da altsaa bedre sikkres. Dette naaes derved, naar vi Msk. opfinde Noget, som convenerer os, Noget som vi saa ved alle mulige Kunster faaer belagt med Skriftsteder – og dette kalde vi Χstd. Men for fuldkommen Sikkerheds Skyld, saa faae vi det nye Testamentes Χstd. vendt saaledes, at Det advarer vi mod som det Ugudeligste og Afskyeligste af Alt.

Dette er Tilfældet paa hvert evige eneste Punkt i den officielle Χstd. Det kan udføres paa ethvert Punkt, her blot eet, [som] berører hvad der fra en anden Side er omtalt i denne Journal i Stykket foran dette Stykke. Det at vove efter den Maalestok som det nye Testamente forstaaer ved at vove, hvis det skal være Alvor med at bede om den Hellig-Aand, det convenerer sandelig ikke os Msker. »Saa kunde vi jo tilstaae det«. Nei, det er sandeligen ikke nok, det forslaaer ikke, betrygger ikke tilstrækkeligt mod det at blive Christen. Ergo vender vi Forholdet om: det at skaane os selv, at nyde Livet er den sande Christendom at vove efter den Maalestok er – – – er at friste Gud. See, nu ere vi sikkre, fuldkommen sikkre, skulde jeg formaste mig til at friste Gud – ih Gud bevare mig.

O, af alle Criminalhistorier frygteligste!