Indhold
- NB7:1 NB7.etiket på bindets forside ...
- NB7:2 3. Journalen NB7. Optegnelse s...
- NB7:3 Som i alle Henseender saa ogsa...
- NB7:4 Fra Høiheden vil Han drage All...
- NB7:5 Den indirecte Alvor er i een F...
- NB7:6 R. Nielsen er dog en besynderl...
- NB7:7 Hvor er Virkeligheden altid sa...
- NB7:8 Absolut indirecte Meddelelse f...
- NB7:9 Men hvad jeg dog har lidt paa ...
- NB7:10 For hende kan der Intet gjøres...
- NB7:11 Hvor megen Reflexion jeg end h...
- NB7:12 Netop nu, da man taler om, at ...
- NB7:13 Nu seer jeg mig istand til at ...
- NB7:14 d. 1 Sept. Fredags-Prædiken. D...
- NB7:15 Den HerreJ.ΧstusChristushanvar...
- NB7:16 Den Fredags-Prædiken jeg holdt...
- NB7:17 Forskjellen mellem Pharisæeren...
- NB7:18 Det lader sig dog ikke negte (...
- NB7:19 Et Genie, som ikke har Bevidst...
- NB7:20 Hvor gjerne jeg end vilde gjør...
- NB7:21 Man maa see det nærved, ell.el...
- NB7:22 Det som egl.egentlig er Ulykke...
- NB7:23 Hvori··· ··· ··· ligger det Co...
- NB7:24 Lære Noget er der Ingen, der v...
- NB7:25 Indskrift paa en Grav. Dag-Pre...
- NB7:26 I Utaalmodighed kunde jeg næst...
- NB7:27 Ja, deri ligger dog egl.egentl...
- NB7:28 Paa dette Punkt er jeg standse...
- NB7:29 Naar jeg skulde tillade mig et...
- NB7:30 Saa langt er den moderne Tid, ...
- NB7:31 Saaledes behandles jeg egl.ege...
- NB7:32 Man siger nok, at det dog alti...
- NB7:33 Det Lurvede ved hele Forholdet...
- NB7:34 Man bliver Professor paa en Su...
- NB7:35 Det, som egl.egentlig Forstand...
- NB7:36 Meget anstrenget er jeg dog, m...
- NB7:37 Pantheismen er et akustisk Bed...
- NB7:38 Det Ord af Savanarola om sig s...
- NB7:39 Hvad Under, at jeg ansees for ...
- NB7:40 En sandChristensSjeldenhed. Hv...
- NB7:41 Af et Bilag (4) til »Synspunkt...
- NB7:42 Bliv først saa ulykkelig, at D...
- NB7:43 Den samme Lidenskab, der gudfr...
- NB7:44 Den eneste Χstd.Christendom ma...
- NB7:45 Endnu er jeg dog ikkelan istan...
- NB7:46 Det der ødelægger Danmark er h...
- NB7:47 Naar Kjendetegnet paa det Sand...
- NB7:48 At ingen Reflexion udtømmer Gu...
- NB7:49 Som »Troen« er en dialektisk B...
- NB7:50 Nu synes det, at jeg skal staa...
- NB7:51 Den Art af Ærbødighed, hvormed...
- NB7:52 Det er et ypperligt Motto paa ...
- NB7:53 Dersom jeg ikke personligt var...
- NB7:54 Tro er egl.egentlig det: at ho...
- NB7:55 Man siger, at Den, der skal tr...
- NB7:56 »Hvad sukker et MskMenneske ov...
- NB7:57 Det eneste ethiske Forhold til...
- NB7:58 Men dettedet er jo dog ogsaa e...
- NB7:59 Enkelthedens Guds-Forhold (at ...
- NB7:60 Det er en daarlig Ægtemand, de...
- NB7:61 Et Msk.Menneske kan bestandigt...
- NB7:62 Luc XXIV, 31. Da bleve deres Ø...
- NB7:63 At Dag-Pressen er en Form af d...
- NB7:64 Kun Taalmodighed og Tro! Kan d...
- NB7:65 Al denne Tale om Christed.Chri...
- NB7:66 Der hvor den mskligemenneskeli...
- NB7:67 Mynster siger i »Betragtninger...
- NB7:68 See dette er Christendom. Chri...
- NB7:69 Hvo har overhovedet sagt at Sa...
- NB7:70 Det Msk.Menneskene elske er de...
- NB7:71 Kjærlige Gud! Du har ladet os ...
- NB7:72 Ja vist er der, mskligmenneske...
- NB7:73 Dette er Forholdet. En Synder ...
- NB7:74 En »Frelser« er jo dog ikke bl...
- NB7:75 Den her omtalte Anfegtelse er ...
- NB7:76 Saa var der endda lidt Mening ...
- NB7:77 De sentimentale Præster (som i...
- NB7:78 Joh: XVI, 10 den Hellig-Aand s...
- NB7:79 Det er curieust, at jeg idag i...
- NB7:80 Verdsligt forstaaet arbeider m...
- NB7:81 O, det er dog en Trøst, en Lin...
- NB7:82 Derd er, som jeg andetsteds ha...
- NB7:83 Dersom man betænktebetænker hv...
- NB7:84 Raad, Veiledning finder jeg da...
- NB7:85 Blot jeg dog kunne opleve at t...
- NB7:86 Sorgen efter VerdenGud er selv...
- NB7:87 Man siger: en gylden Nøgle luk...
- NB7:88 Christus selv siger: Den, som ...
- NB7:89 Da det engang er givet i Χsthe...
- NB7:90 Det ligger En dog, og mskligt,...
- NB7:91 Og her stikker det dog, den yd...
- NB7:92 Man kan bedrøve Aanden ved at ...
- NB7:93 Det er en farlig Sag at ankomm...
- NB7:94 Hvad jeg saa ofte for Spøg har...
- NB7:95 Der er en Form af Religieusite...
- NB7:96 Joh: XIV, 27: jeg giver ikke s...
- NB7:97 Der er i een Forstand nogetnaa...
- NB7:98 Ganske sandt, det vil være umu...
- NB7:99 Hvor dog Nogen virkelig kan fa...
- NB7:100 Sagen er den, at egl.egentlig ...
- NB7:101 Reformationen afskaffede Klost...
- NB7:102 DetDer er og bliver den eneste...
- NB7:103 At en Mand handler i den Tanke...
- NB7:104 Den nøiagtige, den tydelige, d...
- NB7:105 Hvad MskeneMenneskene ansee fo...
- NB7:106 Saaledes forholder det Msklige...
- NB7:107 Det Sted Joh: XXI, 1-10 er mær...
- NB7:108 Det er et ypperligt Ord af Ant...
- NB7:109 Og saaledes ødsles jeg paa Dan...
- NB7:110 Dog hvad der end skal skee, og...
- NB7:111 Saaledes er det gaaet Socrates...
- NB7:112 Antonin, der som Stoiker natur...
- NB7:113 Hvilken Trøst og Salighed dog,...
- NB7:114 Jeg havde tænkt paa, da jeg so...
Alle forekomster
Forøvrigt kan denne Sygelighed i den Enkeltes Guds-Forhold stundom ogsaa være en Anfægtelse, og saa følger da ingenlunde, at man skal give efter for den og søge Socialiteten, men stride mod og bringe Kjerligheden til Gud ret til at brænde. En 70 saadan Anfægtelse kommer af, at den til Grund for ethvert sandt Guds-Forhold liggende dybe Følelse af uendelig Uværdighed bliver En overmægtig, ikke forklarer sig tila Glæde over Gud, men tynger paa En, saa man et Øieblik bliver som angest og bange for Idealiteten og for sig selv – og for Gud, saa det er En, som er han saa uendelig Ophøiet, at man ⓘ sletslet] , foran er slettet slet ikke turde tænke paa ham, som maatte han blive leed og kjed af at høre paa Ens Vrøvl, og væmmes ved Ens Synder.
✂ a desto større