Kierkegaard, Søren Journalen NB21 : 1850

NB21:92

#

Et Forslag i Retning af Prædikeforedragets Forbedring.

[a] Et Forslag i Retning af Prædike-Foredragets Forbedring.


Man har knebet saa meget som muligt paa at faae Guds Ord egl. at høre. Man læser et lille Afsnit op – men Prædikenen forlader det næsten ganske.

Mit Forslag er da.

1) Der skal sørges for, at hele det N. T. (undtagen maaskee Aabenbaringen) læses høit op i ethvert Kirke-Aar.

2) Der skal oplæses Prædikener af Kirkens rettroende Lærere fra de forskjellige Tider.

Og dette skal ikke gjøres saaledes, at man maaskee foranstalter et Udvalg (hvor man saa udelader hvad man ikke ønsker) men saaledes, at naar det er den Søndag, paa hvilken der skal oplæses istedetfor prædikes, saa skal man tage den der svarer til Dagens Evangelium eller Epistel i Forhold til om det er Høimesse eller Aftensang. Ei heller maa Menigheden forud vide, hvilken Dag Præsten ikke skal prædike men oplæse.

Controll maa der til paa alle mulige Maader. Enhver Redelig maa tilstaae, at selv den Redeligste i ganske kort Tid behager sig i sin Methode, naar han ikke tvinges til at komme under ganske andre Belysninger.

Lad 👤Martensen skulle læse en af 👤Luthers Prædikener høit, end sige da en, hvor 👤Luther taler om Speculationen – saa behøver Ingen at skrive mod 👤Martensen.

Og naturligviis saa skal Præsten, naar han har oplæst Prædikenen, ikke have Lov til at føie et Ord til. Formodentlig vilde man da især gjøre Paastand derpaa, og under Skin af, at man da maatte sikkre, at den oplæste Prædiken blev ret forstaaet. Nei, tak, vi kjender nok Theologerne[s] Omsorg for at sikkre den rette Forstaaelse. En Prædiken, som 👤Luther har holdt for en Menighed, kan godt forstaaes. Og Præsten skal ikke have Lov til at føie et Ord til.