Kierkegaard, Søren Journalen EE : 1839-09-11

EE:183


Det er ligesom et Motto paa hele Jødedommen, naar vi læse: Gud gjorde en Befæstning til at skilne mell. Himlen og Jordens Vande, det var ikke blot en Adskillelse (og allerede dette var charateristisk for deres Monotheisme), men den var befæstet, en Fæstning der aldrig lod sig storme.

[a] Jeg er god at betroe Hemmeligheder; thi jeg glemmer dem ligesaa hurtigt som jeg hører dem.



[b] Haabet er det chr: Livs Pleiemoder.



[c] I mit Forhold til mine Omgivelser her hjemme kan jeg nu sige som 👤Jacob: jeg saae 👤Labans Ansigt og see det var ikke mod mig som igaar ell. iforgaars.



[d] Hvad denne ærede Forfatter skriver er i Almdl. saa keitet, at man kan give ham den Lov med Rette, at den høiere Haand ikke veed hvad den venstre gjør. –

d. 11 Sept: 39.