3
✂ Mel. Kong Fredrik den Sjette henslumred i Fred.
✂
►Det Gamle det giælder nu lidt kun paa Jord,
Det Ny dog kun sjelden er bedre,
Thi blev ved det Gamle vi helst i Nord,
Og mindes med Fryd vore Fædre.
Mens Lærken er graa
Og Bølgen blaa,
Mens Bøgen er grøn, skal Danmark staae.
✂
Men naar det Ældgamle gienfødes paany,
Opstander forynget af Graven,
Da er det som Dagning i Rosensky,
Som Foraar paa Mark og i Haven.
Mens Lærken er graa.
✂
Da kom Holger Danske med Æren igien,
Og Havfruer dandse paa Voven,
Da Sommer ad By ride Dannemænd,
Og Fuglene sjunge i Skoven:
Mens Lærken er graa.
✂
Og saadan en Dagning vi havde igaar,
Et Foraar i Dannemarks Vange,
I Fredrik den Sjettes halvhundred Aar,
Med Løvspring og liflige Sange.
Mens Lærken er graa.
✂
4Da vaagned paa Tunge, paa Thinge, i Vang,
I Hytter og Høieloftssale,
Den Røst fra det Dybe, det Maal, den Klang,
Der laae som hensovne i Dvale.
Mens Lærken er graa.
✂
Ja, Danskheden vaagned hos Konge og Folk,
Nu aldrig den meer skal hensove,
Men throne paa Marken som Mildheds Tolk,
Og Freds-Flaget tone paa Vove.
Mens Lærken er graa.
✂
Hvor Folket har Stemme og Kongen har Magt,
Hvor Bønder i Raadet har Sæde,
Der Hoved og Hierte i kiærlig Pagt
Skal enes og klares, og kvæde:
Mens Lærken er graa.
✂
See, det var det Gamle og det er det Ny
Paa Marken den faure og jævne,
Saa frit vi bekiende: med Sang i Sky,
Som Fædrene stiled, vi stævne.
Mens Lærken er graa.
✂
Vi sige det høit og vi synge det frit:
I Danmark det Ældste os huer.
Lad Frankerne prøve paa Splinternyt!
De har intet Gammelt som duer.
Mens Lærken er graa.
✂
5Det var paa en Maidag vor Lykke udsprang,
Som Bøgen saa yndig udspringer,
Og derfor i Mai nu vor Frydesang
Omkap med Smaafuglenes klinger:
Mens Lærken er graa
Og Bølgen blaa,
Mens Bøgen er grøn, skal Danmark staae.