Jens Pedersens moralske Beskrivelse over Kiøbenhavn, tilligemed et Synge-Stykke til hans Kone.
Kiøbenhavn, 1771. Trykt hos L. N. Svare.
2
3
✂ Go Nabouer! Kiøbenhavn er og bliver Kivenhavn; den- ne Beskrivelse kune vær gaat naak til Ihr, mæ haa vild Skulemesteren seye? Og Rasmis Torkildsen; haa vild Hand vel seye?
✂ Iæ ven naak a han vild bramme nouet aamet, men jæ vil mæn Saen itte vær dein, der ska giør ham Taard, sien ha allerree har ænlavt søy et stovrt Navn aa Røyte i Varen mæ Pæjen i Næven.
✂ Jæ vey møyet val, a Folk vil seye, a en Græv staaer beyre i en Bunes Haand, æn
4✂ 4
✂ en Pæen; mæ saaen Slaer seyer ingen aen, end dam, der ka itte fordrave, a den stakels Bune vey nouet aa ka nouet; mæ de var kuns i gamel Dave, a Bunen var it Fæ, nau vee ha aasse haa en Pæen douer ti.
✂ Nou er jæ kaamet i mæ aa skriv. Mæ- ne Nabouer læser nou mæ Glæe menne Tan- ker om de Saver, jæ hadde faar, da jæ korde forbi Hirshaalm, se der faar skriver jæ nou igien.
✂ - I har, menne goe Nabouer, længe savt aa laer Ihr forlye mæ, a I vild vie menne Tanker om Kiøbenhavn.
✂ I Dav ska jæ da for nøe Ihr mæ dam. Hær ær de da.
✂ Nou har jæ tit vaaren i Kivenhavn mæ aller saa jæen saaen som i disse Dave aa Tier.
5✂ 5
✂ Hæja! Horen seer u! jæ mærger naak, a hor meere ma pynter aaen mæ Listerne aa Gaen aa præite Gaare, jo ugueliere bliveren i sine Jærnier.
✂ Hær av seer I naak, menne Nabouer, a ja vil itte jøre Ihr æn Beskrivels om Sta- vens Bøgni, mæ aam de Liv aa Levne, ma før i Staven.
✂ Dætte ær naauet forsmæle. Stasin aa Pravtin i Kivenhavn ær nauet uerli aa ræt siælsum.
✂ Iæ saaen stovr Frone for leen Dav, da ja hulde mæ men Vovn ve Væster Pord.
✂ Gu forlave mæy! jæ tæinte men Saen, a de var en Ællefroue. Jæ sig mit Staal aa menne Steene aap; aa jæ slov Jid de bæste jæ kue.
6✂ 6 Jæ har hør, a disse Ælle-Folk ær nout skrægele Folk; Skulemeysterin seyer men Saen, a de vil hure mæ alle dam, der møer dam.
✂ De ær dov møyle uguele.
✂ Aa haa kaet hielpe, at Kivenhavn mæ Tien ku blive ful a Ællejomfrouer; de vil see kiøn u, aa de var nouet snøg.
✂ Espen haen har fortælt men nouet uerli aa ræt forskrækkele. I dæn Egn, hor han boer, er dær ingen Loytemand, mæ der er saa manne Ællejomfruer og Ællemænd, og Ælle- frouer.
✂ De gaaer, aa svantser Heele Naten, og ha- le Dave, aa vil saa jerne leye mæ dam, der møer dam.
✂ Ha kaam en Nat kiørende, aa tæjnte paa innen Tæjn, men holedan giket Ham?
7✂ 7
✂ Der mødte ham en stovr Froue, med æn fæl stor Top øven i Hoet; hu tov fat paa ham, va ha maatte men Saen holde for, æen han vil eller ey.
✂ Om et Aars Ti kom ha den samme Vey, aa saa saae han æn heel Flaak Ællejomfruer dantse for ham.
✂ Der kom en fram a dam, aa sae til ham: Pavpa! nou ska du danse med vos.
✂ Espen haen blev he om Øred, aa turde ikke seye dam ney; men ha blev bra bange, da ha saae, at ha paa et Aars Tie var bleven Faer ti saa manne, saa manne Bøen Ha var saa banne, a Ellen, hans Kune sku faae aa vie, at ha laae i mæ æn Ælle-Kune.
✂ De var mæn Saen aasse farle, mæ sien kørte ha aller dan Vey meer; aa de var mæn Saen Ræt.
8✂ 8
✂ Saadarre Ællefrouer saa ma aller før Kivstaden; mæ nou er der nok a dam alle Stæier.
✂ I maae itte blive vree, menne Nabouer, fordi jeg fortæller Ihr denne Hisiaare.
✂ Saadan jør alle lærte Folk; de springer fraa et til et aet; herfor sku, Jens Pedersen itte jøre de samme? Jov mæ giør ha saa.
✂ Mæ nou maae jey til Kivenhan igiin, og beskriven paa en movrals Maae, som Sule- meisteren kaller et.
✂ Kivenhavn er et farle Spille-Værk; GlasHullerne aa Spille-Værket er Porrene.
✂ Hva der nou vil sie skøye Raleteter, han ka ku komme til Kivenhavn,
✂ Denne vaar den første Beskrivels aa Ki- venhavn, aa denne har jæ jørt i Skulemeyster- rens Staue, aa ha sae, at den var skrekkele lært.
9✂ 9 Nou kommer dey den; den truer jeg alle vil siye er endnou bæjre ho de allers vil seye
✂ Saen.
✂ Kivenhavn er en Bov, der fyller i sey al, ho in feer, saa in nou ær saa ryk, a hun ær sarre aa sprække.
✂ Aa a al ho hun æjer, er der erre hun bli- ver tykkere ætter, æn Forfænneliheer aa alle gale Moer.
✂ Vi ka vie mæ vos siel, holledan hun ha- ret: Nar vi æjer Ærte, aa saa blyver vi tykke som Kivenhavn.
✂ Nou kommer men treye Beskryvels:
✂ Kivenhavn ær in Musefælle, hor ma fav- te kan fanne De ensulle Muus, der komer fraa Laer.
10✂ 10 De farle Rom i dene Musefælle, er Lav- se-Gaen, Divens-Gaen, Nællike-Gajen aa manne fleer.
✂ De vaar i disse fule Rom, a den stakkels Grejes miste sit gue Faar.
✂ Ma seer alsaa, aa her fannes anre Dyr i disse Musefælle, æn Muus, aa de lirlie Kalte forsmaaer hverken dæ ine eller dæ ae; dæ vee iæ naak.
✂ Nou kommer mæn bæste Beskrivels over Kivenhavn.
✂ Der maae I høvse rætele paa, mænne Nabouer.
✂ Kivenhavn ær in stor Kae, som der ska bra møyle ti aa mæle.
✂ Istæen for Smør brouer ma de Fattes Taavrer, istæen for Fløe brover ma fem Finze aa et Græv; aa de gaaer lirsaa glaet, som
11✂ 11 Fløe, istæen for Syrup aa Haanni brøver ma Hureri, aa de ær dær innen Mael paa, istæen for Varn brøver Le Kaese,
✂ Rou ær der norre sture Kale, som skæjer faar; ve vær Stykke, ma stær a deje Kae, slouer ma i sey it a Ænkers Hyvse aa den Farlyses Aer. Ja mey jør ma saa ja.
✂ Jæ trouer, a jæ har skriven saa gaat disse Beskryvelser, a jæ faaer in stur Pænne, som di Sture kaller Mæjdaille for mi Umave.
✂ Ja faaer jæ dan, aa saa trouer jæ, a alle mænne Nabouer vil ære mey, som han bæste Maen i Saavnat.
✂ Jæ vee min Saen itte hæller, hor jæ ær bliven saa læer.
✂ Nou maae jæ ti aa bramme nouet om menne Gavver ti aa jøre Vieser.
12✂ 12
✂ Jæ hovser inu, a da Jærtrud Kristen Haens hadde Brølles, jord jæ en Viese,. dan jæ inou hyrer tit, nar di gaavr u aa malge.
✂ Jæ har lær møyle a in Bov, som kal- æs di tou hunre Kæmbe-Vieser, især danne dyrebaar Viese: Her pejer ha beyler a lien Ristin, dæd ær saa faner ain Sami- rin, aa vi ou være allerærjæriste men mæ Græse di gruur. Aa danne søe Salme: Junger Jakob tiæner i Rojens Gaar, Jakob ha tiæner i Rojens Gaar, da laaker ha Rojens Daater, de Vænnemaar, aa dænne deyle trøstelie San: Hær pejer aa has Vænne-Viv, dan Ælskov pil i mi Ænne, de snaget saa mannen skæmsom Ur, aller jærest men! jæ ka Oey aller forglemme.
✂ Mæt Søye-Støgge
✂ ti
✂ mi Kune:
✂ uler dan Meledunt:
✂ Saamiren føyer dan lystele Stær Pole-
13✂ 13 Gi Faen ta Klaakerens Daater, dæn laje Mær Polemeje.
✂ i Væs
✂ Go Kune! go Kisten! nou føyer di Man
✂ Firumgeye;
✂ De jør han, de jord han saa mannen en gan.
✂ i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 2 Væs
✂ Aa hør leyle Kisten, aa hør hælledann
✂ Firumgeye.
✂ Nu føyer, nou rimer jæ, nou gaaer it an i Kivenhavn, i Kivenhavn
✂ 3 Væs.
✂ Saa ræiste jæ landeis til Danemarks Land
✂ Firumgeye,
✂ Dær mødte mæi en saa fauer in Mand i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 4 Væs.
✂ Han talde ti mæj: Jæns Pejersen! høer!
✂ Firumgeye,
✂ Hor liver lil Kisten, aa sey haa hun jør i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 5 Væs.
✂ Jæ frøytet, aa svarte i den fine Mand:
✂ Firumgeye,
14✂ 14 Men Kisten hu liver saadan som hu kan. i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 6 Væs.
✂ Sen vidre haa Kisten hu jør som hu kan
✂ Firumgeye,
✂ Aa vi haa du seyer ti mæy her paa stand i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 7 Væs.
✂ Lil Kisten hu spier, hu heyler i Gaar
✂ Ferumgeye.
✂ Aa nar jæ kommer him saa taer hu en Taar i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 8 Væs.
✂ Men Jæns! du ska blive den jæveste Mand:
✂ Firumgeye,
✂ Den Viisdom ska spøres ti Lands aa ti Vands i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 9 Væs.
✂ Aa tak, I go Ridder! for Gaverne fin,
✂ Firumgeye,
✂ Jæ dæte ska printe i Hud aa i Sin
✂ i Kivenhavn, i Kivenhavn
15✂ 15 10 Væs.
✂ Naar andre ska høste aa pløye aa faae
✂ Firumgeye,
✂ Ska du rie prud paa din gangere graa i Kivenhavn, i Kivenhavn. 11 Væs.
✂ Go Ridder! holledan vil da Kisten bli til,
✂ Firumgeye,
✂ Hun blir nog storabte for saadan er Spil i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 12 Væs.
✂ En Froue din Kune, din Kisten da blir,
✂ Firumgeye,
✂ Go Maaren Frou Pejersen, alle de sier i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 13 Væs.
✂ Aa Deyle! aa deyle! go Ridder! jæ truer
✂ Firumgeye
✂ Jæ, Hær jæns Pejersen bliver ret stur i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 14 Væs.
✂ De Lærde ska vie aa tale om dey
✂ Firumgeye.
✂ Aa dætte ska blie saa lystle en Rey
✂ i Kivenhavn, i Kivenhavn
16✂ 16 15 Væs.
✂ Aa hør du! go Kisten vor Løgge saa p?ud,
✂ Firumgeye
✂ Jæ lærdere blik æn vor Smed aa vor Knud, i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ 16 Væs
✂ Aa hør I go Nabouer alle aa vær,
✂ Firumgeye
✂ Holledan a Jens Pejersen kører sin Færd,
✂ i Kivenhavn, i Kivenhavn
✂ 17 Væs.
✂ Haa tænger i alle, haa tænker i qvær,
✂ Firumgeye,
✂ Haa tænger Jens Pejersens Stue aa Mær, i Kivenhavn, i Kivenhavn. 18 Væs.
✂ Heida! Alle Kisten! nou glæ dey mæ mey,
✂ Firumgeye,
✂ Her biøvr en Glæe mæ mey aa mæ dey
✂ i Kivenhavn, i Kivenhavn.
✂ Haa sæyer I val nou, mænne Nabouer, øm dæte mæt Søye Støgge, aa haa sæyer Kisten? Nou jæ har hør sæye i Kivenhavn, a dær ær en naarsk Jye, som di kallar Tulliin; ham ruser de saa møyle, faar hans Vieser, mæ nou hæræter vil di val itte jøre saa moyle a dam, naar di har lært denne mæn ægte aa gue Viese uenad.
✂ Jæns Pæjersen,
✂ der snar blyvr æn lær Macn: