Kierkegaard, Søren »Den ethiske og den ethisk-religieuse Meddelelses Dialektik« : 1847

P364:365:12


I Henseende til [det] Ethiske kan nu det ene Msk. ikke have Myndighed i Forhold til det andet, fordi, ethisk, Gud er Læremest[er]en, og ethvert Msk. en Lærling. Naar En vilde sige til Mskene: I skulle gjøre det Ethiske, da er det som hørte man i samme Øieblik Gud sige til denne vigtige Mand: Sludder, min Ven, det er Dig som skal gjøre det.

I Henseende til det Ethiske kan Færdighed hell. ikke constituere Læremesteren. I en msklig Kunst kan nemlig et Msk. blive saaledes færdig, at det er værd at tale om, men ethisk forholder ethvert Msk. sig til Gud, der er Læremesteren, som Lærling, og har altid Opgave for sin egen Udvikling.

Naar der nu desuagtet skal være i Henseende til [det] Ethiske tale om en Underviisning deri som i en Kunst, saa maa Meddelelsens Dialektik faae eet Udtræk mere, og saa er igjen Alt i sin Orden.


Den indirecte Meddelelse


Dobbelt Reflexionen


Det Maieutiske.

[b] 👤Socrates sagde han kunde ikke føde, men blot være Gjordemoder. Det er, det Ethiske har ethvert Msk., og Den der er født kan man ikke føde igjen (her ligger det Christelige: Gjenfødelsen – som ikke er Forholdet mell. Msk. og Msk. men mell. Gud og Msk, ny Skabning).