Hertz, Henrik BREV TIL: Hertz, Sylvester FRA: Hertz, Henrik (1830-02-13)

Fra H. Hertz til S. Hertz.
Kbhvn. d. 13de Febr. 1830

Kjære Broder. Dit Brev af 6te ds. var mig og os Andre her virkeligt høist kjærkommen, da vi ved Din lange, usædvanlige Taushed havde været i Urolighed for Din Skyld. Jeg seer nu til min Glæde, at Du er vel og, som det lader, ved godt Lune. Jeg har i denne Vinter flere Gange maattet holde mig inde, hvilket hos mig er noget sjeldent. Nu har min Forkjølelse slaaet sig paa Øinene og tvunget mig til i 4re Dage at holde Stuen ; men nu gaaer jeg ud igjen. Imidlertid generer det mig meget at læse og skrive, og jeg kan derfor neppe for det Første love Dig Bidrag *), hvilket gjør mig saa meget mere ondt, som jeg netop nu har ret god Tid. Men kommer jeg mig rigtigt, saa skal jeg ogsaa gribe mig an. — — —

Amors Geniestreger skal jeg sende Dig, s. 5naar jeg selv faaer den. Vil Du have et halvt humoristisk Digt til Maanedsskriftet? — Hvad synes Du om Recensionen over Erik Menved Den er grundet; men havde ikke nødig at være saa bidsk; har heller ingen klar Orden. Den er af Molbech. Har Du faaet Hauchs Babylons Taarnbygning? Det er noget Snavs. Af Vittighed, der ved slige Arbeider er saa vigtig, er her intet Spor. Hans Hamadryade behager mig heller ikke, skjøndt den har i de episke Dele enkelte Skjønheder; men dens dramatiske Dele er for det meste trivielle. Men Hauch burde have Riis paa Rumpen, saaledes som han mishandler Sprog og Versification.

Mine Øine smerte, og jeg tør ikke skrive mere. — Lev vel og lad mig snart høre fra Dig. Her lade alle Dine Venner Dig hilse.

Din hengivne Henrik Hertz.