Laurits Christian Nielsen, 1871-1930 Uddrag fra BREV TIL: Hegel, Frederik Vilhelm FRA: Bjørnson, Bjørnstjerne (1882-12-10/1882-12-23)

Og ved du nu, hvad jeg har besluttet? Intet mere eller mindre æn at bli her i to år. Jeg er fullstændig tryg i mig sælv, at det skal lykkes, d. v. s. at det stof, jeg nu har på vævestolen, vil ikke alene betale det, men lade os engang komme hjæm igæn i glæde. Jo længer jeg her holder på med det ene, som jeg så længe har levet i, jo større blir det, jo pikantere også; ti her i Paris er al kunst tunget ud mod det dramatiske, så at alle tanker tilspidses dramatisk. Der har du også hoved-grunnen til, at her vil jeg blive. . . . . Ikke sant, du vil hjælpe mig til at bli digter igæn? Du skal se, jeg er vokset! Nummer to af mine skuespil er noget allerhelvedes noget, som .... ja, intet »som«, du skal få se! Og så en fortælling, som jeg fortalte Jonas Lie her om dagen, og han blev rent glad i den. Med ham går jeg også og drøvtygger mine dramatiske arbejder; jeg trænger at få udvikle, storme, klage, spørge, le, og Jonas er så full af fantasi og erfaring.s. 121Drachmann skulde også ha været her. Når vi nu får inrætte os, blir her ikke dyrere æn hjæmme; men i denne måned er det tre ganger så dyrt.