✂ Mel. Kong 👤Fredrik den Sjette ►henslumred i Fred.
✂
421
(PS)
175
(VU)
Det Gamle det gjælder nu lidt kun paa Jord,
Det Ny dog kun sjelden er bedre,
Thi blev ved det Gamle vi helst i 📌Nord,
Og mindes med Fryd vore ►Fædre.
422
(PS)
Mens Lærken er graa
Og Bølgen blaa,
Mens Bøgen er grøn, skal 📌Danmark ►staae.
✂
Men naar det Ældgamle gjenfødes paany,
►Opstander forynget af Graven,
Da er det som Dagning i Rosensky,
Som Foraar paa Mark og i Haven.
Mens Lærken er graa.
✂
Da kom ►Holger Danske med Æren igjen,
Og Havfruer dandse paa Voven,
Da ►Sommer ad By ride ►Dannemænd,
Og Fuglene ►sjunge i Skoven:
Mens Lærken er graa.
✂
3Og saadan en Dagning vi havde igaar,
Et Foraar i 📌Dannemarks Vange,
I 👤Fredrik den Sjettes halvhundred Aar,
Med Løvspring og liflige Sange.
Mens Lærken er graa.
✂
Da vaagned paa Tunge, paa Thinge, i Vang,
I Hytter og ►Høieloftssale,
Den Røst fra det Dybe, det ►Maal, den Klang,
Der laae som hensovne i Dvale.
Mens Lærken er graa.
✂
176
(VU)
Ja, Danskheden vaagned hos Konge og Folk,
Nu aldrig den meer skal hensove,
Men throne ►paa Marken som Mildheds Tolk,
Og ►Freds-Flaget ►tone paa Vove.
Mens Lærken er graa.
✂
423
(PS)
Hvor Folket har Stemme og Kongen har Magt,
Hvor Bønder i ►Raadet har Sæde,
Der Hoved og Hierte i kjærlig Pagt
Skal ►enes og ►klares, og kvæde:
Mens Lærken er graa.
✂
See, det var det Gamle og det er det Ny
►Paa Marken den ►faure og jævne,
Saa frit vi bekiende: med Sang i Sky,
Som ►Fædrene stiled, vi ►stævne.
Mens Lærken er graa.
✂
4Vi sige det høit og vi synge det frit:
I 📌Danmark det Ældste os huer.
Lad Tydskerne prøve paa Splinternyt!
De har intet Gammelt som duer.
Mens Lærken er graa.
✂
Det var paa en Maidag vor Lykke udsprang,
Som Bøgen saa yndig udspringer,
Og derfor i Mai nu vor Frydesang
Omkap med Smaafuglenes klinger:
Mens Lærken er graa
Og Bølgen blaa,
Mens Bøgen er grøn, skal 📌Danmark ►staae.