✂ Mel. Kong 👤Fredrik den Sjette ►henslumred i Fred.
✂
421
(PS)
175
(VU)
Det Gamle det gjælder nu lidt kun paa Jord,
Det Ny dog kun sjelden er bedre,
Thi blev ved det Gamle vi helst i 📌Nord,
Og mindes med Fryd vore ►Fædre.
422
(PS)
Mens Lærken er graa
Og Bølgen blaa,
Mens Bøgen er grøn, skal 📌Danmark ►staae.
✂
Men naar det Ældgamle gjenfødes paany,
►Opstander forynget af Graven,
Da er det som Dagning i Rosensky,
Som Foraar paa Mark og i Haven.
Mens Lærken er graa.
✂
Da kom ►Holger Danske med Æren igjen,
Og Havfruer dandse paa Voven,
Da ►Sommer ad By ride ►Dannemænd,
Og Fuglene ►sjunge i Skoven:
Mens Lærken er graa.
✂
3Og saadan en Dagning vi havde igaar,
Et Foraar i 📌Dannemarks Vange,
I 👤Fredrik den Sjettes halvhundred Aar,
Med Løvspring og liflige Sange.
Mens Lærken er graa.
✂
Da vaagned paa Tunge, paa Thinge, i Vang,
I Hytter og ►Høieloftssale,
Den Røst fra det Dybe, det ►Maal, den Klang,
Der laae som hensovne i Dvale.
Mens Lærken er graa.
✂
176
(VU)
Ja, Danskheden vaagned hos Konge og Folk,
Nu aldrig den meer skal hensove,
Men throne ►paa Marken som Mildheds Tolk,
Og ►Freds-Flaget ►tone paa Vove.
Mens Lærken er graa.
✂
423
(PS)
Hvor Folket har Stemme og Kongen har Magt,
Hvor Bønder i ►Raadet har Sæde,
Der Hoved og Hierte i kjærlig Pagt
Skal ►enes og ►klares, og kvæde:
Mens Lærken er graa.
✂
See, det var det Gamle og det er det Ny
►Paa Marken den ►faure og jævne,
Saa frit vi bekiende: med Sang i Sky,
Som ►Fædrene stiled, vi ►stævne.
Mens Lærken er graa.
✂
4Vi sige det høit og vi synge det frit:
I 📌Danmark det Ældste os huer.
Lad Tydskerne prøve paa Splinternyt!
De har intet Gammelt som duer.
Mens Lærken er graa.
✂
Det var paa en Maidag vor Lykke udsprang,
Som Bøgen saa yndig udspringer,
Og derfor i Mai nu vor Frydesang
Omkap med Smaafuglenes klinger:
Mens Lærken er graa
Og Bølgen blaa,
Mens Bøgen er grøn, skal 📌Danmark ►staae.
✂ Mel. ►Dankonning og Herr 👤Asbjørn Snare.
✂
424
(PS)
►Hjerter og Løver i sit Skjold
(Skoven staaer deilig og grøn)
📌Danmark har ►ført fra Hedenold
Den Sommer og den Eng saa godt kunne sammen.
✂
Hjertelighed er det Danske Guld,
Moder af det har Favnen fuld.
✂
►Guldhjerter ni for hver en Lyst
Ædel og dyb i 📌Danmarks Bryst.
✂
Kiærlighed til vort Fædreland:
Yndigheds Øe i Mildheds Strand.
✂
Kiærlighed til vort Modersmaal:
►Æblet af Guld i Sølverskaal.
✂
6Kiærlighed til vor Arvedrot:
Faderlighed for Stort og Smaat.
✂
Kiærlighed til det Liv saa frit,
Som lader Hver beholde Sit.
✂
Kiærlighed til den søde Fred,
Levende Folk kan frydes ved.
✂
Kiærlighed til det Ærens Træ,
Som giver Børn og Kvinder Læ.
✂
425
(PS)
Kiærlighed til hver Glædens Urt,
Som ei gjør Andre Livet surt.
✂
Kiærlighed til hvad ►ret er smukt,
Ægte som Guld og ►Gjemmefrugt.
✂
Kiærlighed til den klare Dag,
Fuglene see med Velbehag.
✂
►Løverne tre er Lykkens Tegn,
Tregange stor i Hjertets Egn.
✂
►Fredegod og Kong 👤Valdemar,
Det var et ægte Løvepar.
✂
7Nu er den tredje Løve-Stund,
Lykken hun smiler til 📌Øresund.
✂
►Fredegods Søn af Mødre ni,
►Folkeraad! staae nu 📌Danmark bi!
✂
►Stød du som ►Heimdal i din ►Lur!
Staae du for ►Gladhjem som en Mur!
✂
►Lyde som Brøl fra Løvebryst
Alle de ►ni Guldhjerters Røst!
✂
►Høre det nu hvert Folk paa Jord,
Hvad der i 📌Danmarks Hjerte boer!
✂
Skingrende Lyd fra ►Himmelbjerg
Gjøre til Steen hver ►Trold og ►Dværg!
✂
Kiærligheds Sol i Lysets ►Old
(Skoven staaer deilig og grøn)
426
(PS)
►Kaste nu Glands paa 📌Danmarks Skjold!
Den Sommer og den Eng saa godt kunne sammen.
✂ N. F. S. Grundtvig.