↩
Max Jürgel i en Broderflok
slaar ud med baade Arm og Stok:
Nu hævnes vi i Fællig!
Jeg husker nok den Aftenstund,
han læste Texten mig, den Hund,
han vil nok være hellig!
Og Hansel han er Præsten gram,
fordi han er for verdslig ham, -
saa Grunden er forskjellig.