↩
Saa bad iløn en Hedning from,
Og stirred mod det Høie,
Med Svar i Hast Guds Engel kom,
Stod klarlig ham for Øie:
Cornelius!
din Bøn er hørt,
Din Armod har den Rige rørt,
Stormægtig Han, som Du saa smaat,
Giør efter Evne altid godt.
Det er saa tungt at tvivle!