Aakjær, Jeppe PAA MUNKEBJÆRG

PAA MUNKEBJÆRG .

Gud Fader gik sig en Morgentur.
Fra Himlen tonede Mikaels Lur.

Engene emmede, Dalene dampede,
Stæderne skinnede, Stemplerne stampede.

"Dans!" raabte Herren, og Alnaturen
dansede ud efter Mikaelsluren.

Bjørnen, forstaar sig, var tidligst paa Tæerne,
saa fulgte Hejrene, Hopperne, Træerne.

Birken trak Hoserne op over Benene,
dansed saa til , saa det stented med Stenene.

Fyrren, den chevalereske Kanalje,
greb Frøken Bøg om dens fastsnørte Talje,

102

Egen i Rykninger rettede Knæerne,
rev saa med Et ud af Bakkerne Tæerne,

drejed sin Korpus med Alvorsfjed,
jog efter Hoben med Kronen paa Sned.

Op gjennem Dalene Flokkene fejede,
nogle fór ud, mens andre blot nejede.

Bækkene durede, Bakkerne dundrede,
Engle stod oppe paa Skyer og undrede.

- - Da strakte Gud Staven hen over Byerne.
Mikaelsluren tav over Skyerne.

Der lød gjennem Rummet et myndigt: "Stands!"
og pludselig sagtned Naturen sin Dans.

End staar dog paa Munkebjærgs herlige Banke
de Træer til Pryd og til Eftertanke,

og nikker op mod den sejlende Sky
og venter, at Dansen begynder paany.

Septbr. 1899.